Jeg viser til mitt forrige innlegg der jeg mener Gunnar Tjomlid via sin blogg bagatelliserer overgrep og voldtekt av barn. Hvorfor jeg mener dette står greit forklart der, men kort oppsummert og for å klargjøre standpunktene ettersom jeg ser debatten tar litt av, og jeg vil påpeke at det i hans bloggposter kommer klart og tydelig frem at han er motstander av industrien – men samtidig foreslår han å avkriminalisere siste ledd, hvilket altså er hva jeg reagerer på.
Å avkriminalisere siste ledd og fremme disse som offer for offentlig heksejakt, er urimelig og totalt skivebom. Vårt engasjement bør være å hindre barn i å bli utsatt for dette – og da må vi fjerne siste ledd ved å forbud og harde straffer. Der er vi altså uenig.
Jeg har hentet ut de spesifikke sitatene som gjort i forrige bloggpost nettopp fordi disse i sum viser hvordan Tjomlid gjennom en rekke innlegg bagatelliserer overgrep mot barn i et forsøk på å ufarliggjøre “konseptet” han kaller “barneporno”, og her kommer de igjen kort oppsummert.
1. Tjomlid har skrevet en rekke innlegg der han kritiserer lovverket i henhold til lovforbud mot å besitte barnepornografisk materiell, og forsvarer pedofiles rett til å besitte bilder av overgrep mot barn, fordi han mener dette er de pedofiles rett i ytringsfrihetens- og rettferdighetens navn.
Jeg derimot, syntes at å se og besitte barnepornografiske filmer og bilder, ikke er en menneskerett og har ingen ting med rettferdighet og ytringsfrihet å gjøre – og bør være straffbart – nettopp av den innlysende grunn at ingen barn er med frivillig i pornofilm. Vi vet at disse barna utsettes for mishandling og blir nedverdiget på det groveste, og enkelte dør for at de pedofile skal få tilfredsstilt sine lyster.
2. Tjomlid og jeg er også uenige om begreper. Tjomlid kaller dette “barneporno” og “konsepter”, og jeg reagerer på at Tjomlid i det hele tatt kan ordlegge seg som følgende: “en fem år gammel jente som knulles av en voksen mann.”
I mine øyne snakker vi ikke om “porno”, “konsepter” og “knull” mellom en voksen og en femåring. Vi snakker om barn og babyer og ubeskrivelige voldtekter og overgrep satt i system.
3. Videre misliker jeg Tjomlid bagatellisering av omfanget på skader på barn som har vært utsatt, samt antall ofre. I en slik alvorlig sak som dette syntes jeg det er graverende å undergrave de statistikker som foreligger. Statistikkene er bygget på de funn som er gjort – og vi vet at det selvsagt store mørketall.
Ytringsfrihet 1. Når det er sagt, Tjomlid er i sin fulle rett når han mener og skriver at det bør være lovlig å besitte bilder med overgrep mot barn. Vi har ytringsfrihet her i landet – men vi har også et lovverk som er der av en grunn. Produksjon av bilder og filmer med overgrep mot barn er forbudt ved lov av innlysende årsaker – og med dette skal selvsagt også besittelse av overgrepsbilder være straffbart. Det er nemlig ganske naturlig. Er det ikke?
Lov å produsere overgrepsbilder? Jeg noterer meg at de få som forsvarer Tjomlid skriker meget høyt, stadig refererer til dårlig kildebruk og kaller alle som går ut med tilsvarende som jeg gjorde i går, for mobbere og en del av en svertekampanje.
Å bruke denne type argumentasjon er lite saklig og er å fjerne seg fra sakens kjerne som er om voldtekt av barn skal være lov eller ikke. Det er nemlig det vi i prinsippet snakker om. For om det skal være lov å se og besitte denne type film og bilder slik Tjomlid mener, så bør det vel i anstendighetens navn også være lov å produsere det. Eller hur?
Ytringsfrihet 2. I likhet med Tjomlid, har jeg rett til å få ytre meg om hva jeg vil, også i saker som dette! Og det må være lov å ytre mot-meninger i sak på bakgrunn av argumenter som legges frem, uten å bli tatt til inntekt for en svertekampanje. Om Tjomlids få følgere kunne være saklig på tematikk og argumenter – så hadde denne debatten vært langt mer konstruktiv.
Når det gjelder sitatbruk, så er samtlige sitater altså hentet direkte fra Tjomlids blogger, skrevet i anførselstegn og med uthevet skrift, og med linker til bloggposten. Jeg regner med at Tjomlid er mann nok til å stå for det han mener og skriver, og med det bør tåle uenigheter. Det gjør jeg. Og til dere som hevder at kildebruken er dårlig – det er jo bare å klikke dere inn på linkene som er oppgitt og sjekke selv – om dere gidder!
Jeg har hentet ut de spesifikke sitatene som gjort, nettopp fordi disse i sum viser hvordan Tjomlid gjennom en rekke innlegg bagatelliserer overgrep mot barn i et forsøk på å ufarliggjøre “konseptet” han kaller “barneporno”, og ved bruk av setninger som – “en fem år gammel jente blir knullet av en voksen mann” – som om dette er helt naturlig og dagligdags, slik at pedofile kan få se på sine uhyrlige bilder i fred og ro i trygg avstand til loven.
Så skrik gjerne opp om dårlig kildebruk om dere ikke har annet å komme med – kilden er Gunnar Tjomlid. Hva han mener står klart og tydelig å lese via en rekke innlegg.
Fakta er at de som besitter barneporno skaper markedet. Å forsøke å avkriminalisere siste ledd i industrien, som Tjomlid forsøker på, er derfor bare tragisk!
Beskytte barn – ikke voldta dem. Når det er sagt, hovedpoenget her er at det bør være et mål at flest mulig barn i fremtiden skal slippe å være offer for voksnes skitne fantasier. Barn bør få vokse opp i visshet og i trygghet om at de voksne er der for å ta vare på dem og beskytte dem – ikke nedverdige dem, voldta dem, filme og ta bilder av det fordi noen i den andre enden liker å se på det og må få lov til det, i ytringsfrihetens- og rettferdighetens navn. Det henger nemlig ikke på greip!
Trude Helén Hole
Ps. Jeg gjør oppmerksom på at det ikke er Nettavisen – men bloggerne som er ansvarlig for innholdet de publiserer. Ytringsfrihet er fri flyt av meninger og argumenter. Også kontroversielle. Men kontroversielle ytringer må tåle å bli i motsagt.
0 comments on “Om sitatbruk, ytringsfrihet og overgep mot barn”