Har du levd før?

Selv har jeg min bestemte mening om dette. Jeg har en tendens til å se ting, ting som skjer fremover i tid – om mennesker som skal dø, hendelser, og mennesker jeg skal møte. Og jeg tror ikke disse møtene er tilfeldig – jeg tror dette er møter med mennesker jeg har kjent tidligere. Og enkelte, men svært få av disse møtene er mennesker jeg en gang har elsket i et annet liv og muligens skal elske igjen i dette. Og det jeg ser – det hender – og derfor er dette min sannhet. Så hva andre måtte mene om dette, bryr jeg meg fint lite om.

Jeg har derfor en klar formening om at dette ikke er første gangen jeg er her på jorden. Jeg bruker ofte å si gamle sjeler og nye sjeler om mennesker jeg treffer. Selv er jeg en gammel sjel i en veldig, veldig ung, ja faktisk kun 32 år gammel kropp. Ja, det er helt fabelaktig.

Og hvordan er det med deg – har du lurt på om du har levd før? Vel, sønnen min som nå er 14, satt som to åring foran fjernsynet en gang og lekte, mens en engelsk film rullet over skjermen, og like før den svarte, dystre hestevognen i filmen rundet et hjørne, sa han følgende: -mamma, der har jeg vært. Og så beskrev han gaten og parken og skulpturen, like før hestevognen i filmen rundet hjørnet og alt det gutten min beskrev kom til syne. Deretter fortsatte han med noen relativt avanserte setninger på engelsk, før han helt uten videre gikk tilbake til lekene sine på gulvet. Og jeg gjentar, han var to år.

Vel kunne han stå oppreist uten hjelp da han var 8 måneder, gikk før han var ni måneder og kunne telle og snakke milevis før sine jevngamle, men dog, engelsk hadde ikke jeg lært ham, annet enn å telle opp til twenty. Og ikke gikk han i barnehage heller. Skjønner?

Vel, folk kan mene og tro på det de vil. Jeg tror eksempelvis ikke på Gud. Jeg tror på energier og universelle krefter. Og jeg kan ikke la vær å tro på det jeg ser som siden blir sant, og det jeg opplever. Det er min verden. Og noen av de jeg møter i dette liv – har jeg altså møtt før i et annet. Og med dette overlater jeg ordet til Kari Flaata Halling som står for resten av teksten.

Du har kanskje opplevd at barnet ditt snakker med en usynlig venn eller forteller om møte med engler og åndevesener? Vi avfeier det gjerne med små barns fantasier. Men hva hvis barnet ditt sier: «Husker du den gang jeg var gammel mann og hadde skjegg?» Eller forteller om en mamma eller pappa fra en annen tid og et annet sted. Over hele verden snakker barn spontant om tidligere liv. Ved University of Virginia i USA har de undersøkt nærmere 3000 slike tilfeller. Fra barna begynner å snakke, forteller de om folk og begivenheter fra fortiden.

I hinduistiske og buddhistiske land som Burma, India og Sri Lanka aksepterer folk reinkarnasjon som et fenomen, og små barn blir tatt på alvor når de begynner å fortelle om tidligere liv. I vår vestlige kultur blir slike historier som oftest avfeiet med at barnet fantaserer. Det lærer seg raskt å tie med sin historie, for så å glemme den.

De fleste barna begynner å prate om sine tidligere liv i to til fireårsalderen og fortsetter til de er fem til åtte år, uavhengig av om foreldrene prøver å stoppe dem eller ikke. De har kjennskap til steder der de har levd før de ble gjenfødt på jorden, og de har et spekter av evner som langt overskrider grensene for våre fem fysiske sanser. Men gradvis venner barna seg til de jordiske omgivelsene og tilpasser seg de begrensninger som følger med livet i en menneskekropp. Naturen har innrettet oss slik at vi ikke skal gå rundt å huske våre tidligere liv. Vi skal leve vårt liv her på jorden og skape våre egne erfaringer.

Shanti Devi. Boka om Shanti Devi er skrevet av svenske Sture Lönnerstrand. Shanti forsto ikke hva hun gjorde i en barnekropp når hun følte at hun egentlig var gift med Kedarnath og bodde i den indiske byen Mathura, eller Muttra, som hun og folk flest kalte byen. Hennes navn var da Lugdi Devi Chaubey. Lugdi Devi ble født i Mathura 18. januar 1902. 25. september 1925 fikk hun en sønn, og noen dager senere døde hun i barselseng. Drøyt ett år senere, 11. desember 1926, ble hun angivelig gjenfødt i Dehli og fikk navnet Shanti Devi.

Da Shanti Devi var ni år kom Mahatma Ghandi hjem til dem og sa at hun måtte få reise til Mathura, og slik ble det. Sture Lönnerstrand som har forfattet boken, har hatt mange samtaler med Shanti Devi og har snakket med familiemedlemmer og slektninger fra hennes to liv. Han har også intervjuet personer som har innsikt i Shanti Devis liv og med medlemmer av undersøkelseskommisjonen, nedsatt etter initiativ fra Mahatma Gandhi.

Ian Stevenson. Reinkarnasjon er ikke lenger bare teori. Det finnes håndfaste beviser på dets eksistens. Det finnes også mye seriøs forskning på feltet. Psykiater og forsker Ian Stevenson (1918-2007) har blitt kalt Reinkarnasjonsforskernes far. Han var tilknyttet University of Virginia, og i nærmere 40 år reiste han verden rundt fra Midtøsten og Asia til småbyer i USA, for å undersøke og dokumentere 3000 tilfeller av barn og tidligere liv.


Dette arbeidet var lenge ukjent før det ble lagt frem for den amerikanske, prisbelønte journalisten Tom Shroder. Han har fulgt Stevenson i hans feltarbeid og vært med inn i livene til barn og familier som er berørt av dette fenomenet. Shroder var tidligere skeptiker, men da han fikk konkrete bevis som ikke kunne bortforklares, ble han overbevist.

Med bakgrunn i Stevensons «research» kom to bøker, som begge ble bestselgere. Tom Shroder utga i 1999 boka Old Souls: The Scientific Evidence for Past Lives, eller Gamle sjeler, barn som husker tidligere liv, som den het på norsk. I 2005 kom Jim B. Tuckers bok: Life Before Life – A Scientific Investigation of Children´s Memories of Previous Lives. Stevenson har også selv skrevet mange bøker om reinkarnasjon, deriblant bøker om barn som husker tidligere liv.

Fødselsmerker og misdannelser. Ifølge Stevenson blir opptil 40 % av barna i India som erindrer tidligere liv hysjet ned av foreldrene. Det skaper ofte problemer både for foreldrene og barnet dersom barnet husker at det i sitt tidligere liv tilhørte en lavere eller høyere kaste. Ofte har moren til barnet hatt en varseldrøm før barnets fødsel om hvem som ville komme. I 51 % av tilfellene av barn som erindrer sitt tidligere liv, var denne inkarnasjonen knyttet til et voldelig eller dramatisk dødsfall.

I tillegg til at detaljene fra barnas fortellinger har latt seg kontrollere, har Stevenson som vitenskapsmann også lagt vekt på tilfeller hvor barn har fødselsmerker eller misdannelser som stemmer overens med skadene de ble påført da de døde i sitt forrige liv, skader som senere har latt seg verifisere. Dermed fikk man noe håndfast og biologisk å forholde seg til, noe som gjorde vitenskapelig dokumentasjon enklere. I mange tilfeller var fødselsmerkene fra forrige inkarnasjon relatert til slangebitt, kuttsår fra kniv eller øks, eller operasjonssår. I 35 % av tilfellene utviklet barna fobier etter å ha husket den traumatiske dødsårsaken. Det kunne være fobier knyttet til ild, vann eller slanger.

I noen kulturer merker man lik for at personen skal kunne gjenkjennes i sin neste inkarnasjon.

Barna av i går. Jenny Cockell var aldri i tvil. Allerede som barn mente hun å ha levd tidligere og at hun var Mary Sutton som døde på et sykehus i Dublin en oktoberdag i 1932. Sorgen Jenny følte knyttet seg til barneflokken Mary etterlot seg da hun døde.


Jenny Cockell var bare en jentunge da drømmene begynte å komme til henne. Natt etter natt opplevde hun Marys død. Hun kunne våkne av at hun hadde sterke smerter i brystet og ikke fikk puste. I årevis drømte hun den samme drømmen.

I 1980 fikk Jenny den første bekreftelsen på at drømmene ikke var et fantasiprodukt. Hun fikk tak i et kart over Malahide-området, landsbyen der hun mente Mary bodde, og sammenlignet det med et kart hun hadde tegnet som åtteåring. Tegningen var forbløffende lik det virkelige kartet. Jenny sendte brev til de hun trodde kunne hjelpe henne og sto frem i Dublin Press. Utrolig nok kom det flere svar, blant annet fra en mann som husket familien Sutton i Swords Rod i Malahide. Han husket Mary og hennes mann John og kunne fortelle at Mary døde ung, og at seks av de syv barna ble sendt til forskjellige barnehjem. Bare eldstegutten Sonny ble boende hos faren.

Historien om at Jenny Cockell til slutt greide å gjenforene de fem gjenlevende søsknene, hennes barn «av i går», gikk som en farsott verden over. Historien ble også filmatisert.

Gutten som har levd før. TVNorge viste for en tid tilbake en oppsiktsvekkende britisk dokumentar: Gutten som har levd før. Seks år gamle Cameron Macaulay snakket stadig om sin tidligere familie, og han likte å tegne bilder av huset han bodde i. Mamma Norma fikk frysninger på ryggen, for Cameron snakket om en mamma som var hans «gamle mor», og på det stedet han stadig fortalte om, hadde familien aldri vært.

Foto TVNorge.

Den bemerkelsesverdige dokumentaren forteller om Cameron, som sammen med familien drar til øya Barra for å bli konfrontert med sitt tidligere liv.

– Helt siden Cameron begynte å snakke, har han fortalt historier om sin barndom på Barra, om sine tidligere foreldre, hvordan faren døde og om søsknene. Han fortalte også om et langstrakt, hvitt hus i en bukt og at han savnet å leke på stranden, forteller mamma Norma.

– Til å begynne med oppfattet vi historiene hans som livlig fantasi. Men Cameron begynte etter hvert å utvikle sorg over å være borte fra familien sin på Barra. Det var vondt. Han var utrøstelig. Til slutt måtte vi reise dit med ham for å se hva vi kunne finne. Det var en forbausende opplevelse, forteller den 42 år gamle kvinnen.

Filmatisert. Det var Camerons førskolelærer som opplyste Norma om at et filmselskap var på jakt etter personer som mente de hadde levd før. Familien Macaulay hadde store motforestillinger, men Norma tillot likevel filmselskapet å ta dem med til øya på kysten av Skottland.

Med på turen var barnepsykolog Dr. Jim Tucker fra Universitetet i Virginia. Han har forsket i over 40 år, blant annet på barn og tidligere liv. Tucker ble vitne til Camerons umiddelbare reaksjon etter å ha landet på Cockleshell Bay: Med armene i været roper den lille pjokken: – Jeg er tilbake! Deretter snur han seg til mor og bror og spør: – Tror dere meg nå?

På vei mot inngangsdøren i et hvitt hus i en bukt, forsvinner all farge fra Camerons ansikt, og han blir veldig stille. Han går sitt tidligere liv i møte. Kan døde virkelig bli født på ny? Dr. Jim Tucker mener ja.

Neste gang du snakker med det lille barnet ditt, vær åpen og lytt etter tegn som kan relatere til tidligere liv. Ikke mistro barnet ved å si at det lyver eller fantaserer. Still gjerne spørsmål, så kanskje du får oppsiktsvekkende svar. Det er utrolig hvor detaljerte minner barnet kan ha fra tidligere liv.

Nettsider om barn som husker tidligere liv og Ian Stevensons arbeid: Child past lives og Psychiatryonline. Fikk du ikke sett dokumentaren på TVNorge, kan du se den på You Tube, søk på: The boy who has lived before.

———————

Vel, Martha tror på englefjær, noen på Gud, noen på Odin, noen på Buddha, og noen på universelle energier og menneskets kraft, slik som meg. Det er bare å velge fra øverste hylle:-) Og selv om jeg har en oppfatning om hva som er mulig og ikke, så er ikke mine eventuelle tidligere liv noe jeg dveler over i det daglige. Jeg har nemlig en leveregel – lev fullt og helt, ikke stykkevis og delt.

Godt nytt år dere, og lev som dere aldri har gjort det før:-)

For tekster, foto, foredrag, PR-rådgivning, kurs og coaching se New Spirit.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s