Jeg elsker julen, men utstår den ikke…

Vel, det er ikke så komplisert som det kan virke, det er nesten som et kjærlighetsforhold eller en forelskelse. Vondt og godt på en og samme tid. Ønsker du det gode, får du ta dritten med på kjøpet.

Jul er forestillinger om noe som ikke alltid oppfylles.

Og sannelig gjelder dette i høyeste grad julefeiringen. Alt maset, køene, maten som skal handles inn og mengdene. Julepapir som revner bare du kaster et blikk på det, teip som ikke teiper, og metervis med fargede bånd som ikke krøller seg. Alt som tar masse tid og krefter, og skal rives i fillebiter i løpet av sekunder og kastes, og som sammen med resten av emballasjen skal fortsette å forurense vår verden også etter dens død.

Og alle de håpløse gavene mange av oss føler oss forpliktet til. Håpløst! Ja, jeg vet. Jeg kan virke utakknemlig nå, men det er jeg virkelig ikke. Jeg liker å kjøpe gaver og gi utenom «dagene» når folk forventer det som minst og det hele året. Og selv er jeg ikke bortskjemt når det gjelder gaver og blir veldig takknemlig om jeg i det hele tatt får noe. Men altså…

Jule-duk? 

Det jeg forsøker å si er at Gud hjelpe meg… beklager Gud, du vet jeg ikke tror på deg selv om jeg var på Jule-Guds-Tjeneste for første gang i mitt liv i går og at det også blir min siste, at jeg bare bruker deg og navnet ditt fordi det er så fint – så mange håpløse gaver det strøs om der ute. For ikke å snakke om leker som går i stykker før de er pakket opp. Slik var det ikke før. Nei tenk!


Og hva er det med alt dette godteriklisset? Om du absolutt  kjøpe noe, ikke kjøp godterikliss. Godterikliss vil vi ikke ha, det er skadelig og usunt, og kan forårsake uheldig, skadelig aktivitetsnivå i hjemmet! Tenk før du handler, er det noe som heter og er bokstavelig ment i denne sammenheng, altså.

Det ligger nemlig alltid spiseting under juletreet. Nesten alle får det, som om vi ikke har handlet nok selv. Så når sjokoladene pakkes opp, og julekaffen og nøttene ingen liker og alt ligger der i en haug, så tenker jeg at Gud hjelpe meg – jeg trenger virkelig hjelp. Men så tenker jeg deretter ettersom jeg alltid er optimistisk, at flott, julen varer jo helt til påsken, så da løser det seg selv om holdbarhetsdatoene holder og jeg får gjester innen den tid.

Det har seg nemlig slik at vi overspiser oss ikke i dette julehuset, vi har det forholdsvis normalt bortsett fra alt juleklisset til trollungene. Og juleklisset kan jeg naturligvis ikke inndra og kaste i bosset* på godt bergensk når de lykkelige, aktive trollungene i et lite, hurtig øyeblikk ikke ser det. For på julaften skal en jo liksom være snill og ikke være en slem godterityv. Julen tilhører dessuten barna, ikke strenge mammaer.

Så tenk før du handler godterier… og kaffe. På godt bergensk kaffi fint innpakket altså. Hvorfor får jeg ikke diamanter? 

Se? Kaffi fra Friele, og all den unødvendige, miljøskadelige emballasjen.

Skjerpings Friele!! 

Jeg vil ha røkelse, gull, glitter og glam, var det ikke det de fikk? De tre i stallen? Eller ga? Nevnte jeg at jeg elsker hester og er mye i stallen? Jeg vil ha gull, ikke kaffi. For med fare for å virke utakknemlig – igjen, jeg trenger virkelig ikke kaffi og det må det være lov å si. Jeg har massevis av spesialkaffe som jeg har investert tid og penger i selv. Jeg trenger diamanter.

Eller safirer.

Et lite stalltips der, altså. Men ikke nok med det, jeg må jo innom flere håpløse gaver for de finnes. Hvor genialt er det egentlig å kjøpe julepynt, juleduker og julegardiner for deretter å gi dette i gave på selveste julekvelden?

Kvelden da det hele tar slutt og vi begynner å bli vår-kåte…

Just saying!

Finnes det et antiklimaks, så er det virkelig når maten er fortært, gavene er delt ut og åpnet, og alt det hærskens papiret skal bort og vekk, og du tenker at heldigvis er det ett helt år til neste gang – og der sitter du med juleduker og annet julestæsj som passer meget fint hos bestemor som ganske sikkert heller ikke vil ha det, og som du derfor må pakke vekk sammen med alt det andre skrotet du heller ikke trenger, men som du allikevel har hengt opp fordi det befinner seg et minne tilknyttet objektet. Et minne du ikke lenger husker, men kan erindre er der et sted langt inne i hukommelsen. Og kanskje kommer det minnet frem til neste jul… Alternativt går de nye julegardinene rett til Frelsersarmeen i romjulen sammen med kaffien. Og det er da jeg spør, har julen gått av hengslene?

Vi vil ikke ha julepynt til jul! Vi vil ikke ha julepynt!!!

Vi vil ha diamanter. 


Se så fint den skinner?? Og så stor, da gitt!

Kjøpepress. Ja, det er der. I år var jeg tidlig ute og handlet gaver til venner og familie, men fordi jeg dro til slummen i Kopli i begynnelsen av desember, tok jeg med meg alle gavene og delte dem ut der i stedet. Og deretter tok jeg litt feil av tiden. Det hender. Jeg trodde julaften var nå kommende lørdag, men den var altså i går, og da jeg skjønte dette, altså forrige lørdag – så fikk jeg med den oppvåkningen litt dårlig tid ettersom alt måtte gjøres den samme lørdagen på en time. Eldstegutten min fikk tre pakker med underbukser. Det var bare en feilkobling fra min side, skitt happens. Men enkelte ganger har en ikke tid til å tenke før en handler som jeg har anmodet en del over her. Og da blir det fort kaffi og undikker. Ser dere? Julen er selvmotsigelsens tid.

En kan vel si at julen kom som kjærringa… øh, kan ikke fortsettelsen.

Vel, neste år skal jeg begynne enda tidligere, ta det rolig og handle gjennomtenkt både til de i Kopli og de her hjemme, og rett og slett droppe en del gaver. Det er ikke verdens undergang å kutte ned, det er en befrielse. Eller vi donerer alt til de som trenger det mer enn oss. Det vet jeg barna vil sette pris på.

Tid – den største gaven en kan få. Forpliktende gaver kan altså føre til mange håpløse gaver som ikke betyr noe for den som gir eller får. Jeg erfarer forøvrig at gavene som betyr mest uansett, er tiden din. Eller penger for noen, så de selv kan kjøpe noe de virkelig har lyst på eller trenger, når de faktisk trenger det.

Tid er det mest verdifulle vi har. Og det bør vi bli litt mer bevisst på.


Jeg og trollene er i skogen og henter tre. Josefine sager og Johannes frakter.

Guttene mine gir meg kort når jeg har bursdag, kort som betyr noe for meg og som viser hva som betyr noe for dem. På kortet på kjøleskapet fra Johannes 8 år, står det; Mamma, jeg er glad i deg, jeg liker når du leser for meg og spiller med meg. Jeg liker når du danser og tuller med oss. Jeg liker når du leker og sloss med meg, jeg vil du skal leke mer med oss.

Og dette vet vi jo alle som en, at er det noe ungene våre trenger og vil ha – så er det tid med oss.

Julen, en fordums forestilling? Og det er da jeg tenker på julen igjen. Årets desidert, største kommersielle dag hvor vi velter oss rundt i ting og tang, og mat og drikke, hvor forspillet for mange er pengebruk og stress, og narchspillet er kvalme. Men selvsagt er julen for mange også glede og gjenforening, gode forventinger om det som en gang var – om minner og forestillinger. Kanskje fra da vi selv var små.

Men så ble det kanskje ikke slik i år heller – som forestillingen lovet?

Jeg tror at fordi vi spiser godt hele året, og fordi vi har det vi trenger og kjøper det vi vil når vi vil – så har julen mistet litt av glansen. Det religiøse budskapet er vannet ut, det travle og kommersielle har tatt over og stadig flere sitter alene.

Jeg elsker julen, men utstår den ikke. Så det er helt klart ting med julen jeg ikke liker, selv om vi har en relativt rolig og avbalansert jul her i huset. Det er også helt klart ting ved julen som jeg simpelthen elsker, og det er fordums minner jeg vet vil forbli nettopp det og lyset i øynene til trollene mine.

Men det aller beste med hele julen er den ekstra tiden vi får til late morgener og sene frokoster, julemusikk, samvær, lek og latter. Pinnekjøtt-duft som møter oss i døren etter en lang utedag. Roen som senker seg når ungene sovner som de pleier, i stuen foran peisen som knitrer og spraker, foran flammene som danser en stille vals og juletreet som glitrer som helligdommen selv – som en liten livsløgn som aldri vil bli avslørt.

Tiden er det beste med hele julen og den største gaven du kan gi, så bruk den vel resten av året 🙂

Ho, ho, hooooooooo, fortsatt god jul dere!

*Boss = søppel

—–

Ps, vil du bli med meg på vintur til Portugal og Italia, kan du sjekke det ut her. Med dette ønsker jeg dere alle en riktig fin dag. Følg drømmen din – for den kan bli så mye mer enn bare en drøm, og spre kjærlighet og glede hvor enn du ferdes. 🙂

Mvh. Trude Helén Hole

MIN FORFATTERSIDE 

GRATIS vinkompendium og vinkurs finner du her.

Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.

Mine bøker – Min TV kanal – Bilder – Vinkurs– Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.

Trude Helén Hole!-kopi

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s