«Middag alene. Før ville jeg skammet meg. Nå sender jeg ut bilde på Facebook. Vi mennesker er vandrende beta-versjoner, og sosiale medier hjelper oss til å vise det». Skriver Kathrine Aspaas i Aftenposten. Les hele artikkelen her.
“Det er en måned siden jeg sendte denne meldingen, med et bilde av en tallerken, et glass vin og peisen i bakgrunnen. Aldri har jeg opplevd maken til respons! Meldingene haglet inn. Mange fra andre som satt og spiste middag alene. Noen var glad på mine vegne – for at jeg ikke lenger skammet meg, mens andre syntes det var noe tull at jeg skammet meg i det hele tatt:
«Hvis jeg skulle skammet meg hver gang jeg spiser middag alene, ville det stått dårlig til», skrev Tor.
«Å spise alene har vel ingenting med skam å gjøre», skrev Trude.
Julespøkelsene. Men for meg hadde et ensomt måltid definitivt med skam å gjøre. Å leve alene – spise de fleste måltidene alene, forsterket den smertefulle følelsen av ikke å fortjene kjærlighet og tilhørighet. Ikke høre hjemme hos menneskene. Å ikke få til livet.” Skriver Aspaas. Les den sterke artkkelen her.
Ensom og skamfull. Ja, det er jeg som er Trude og som er sitert over her. Jeg føler skam om jeg stjeler fra naboen og det hender (avisen), men ikke når jeg spiser alene – og det hender særdeles ofte. Og jeg skrev: Å spise alene har vel ingenting med skam å gjøre, fordi jeg ikke dykket dypere ned i materien.
Kathrine Aspaas setter nemlig ord på noe veldig viktig her. For ensomhet kan være forbundet med skamfølelse. Og det er mange som føler det slik, føler seg skamfull over å være alene, å ikke bli elsket. Føler seg liten og mislykket, uten tilhørighet. Vi er jo sosiale dyr, er vi ikke?
Skam, rus og alkohol. Skam er en sterk og ubehagelig følelse av å ha vist andre eller blitt oppmerksom på en nedverdigende side av seg selv. Vi føler oss avslørt som mislykket og udugelig – eller et umoralsk individ. Skam er nært knyttet til selvfølelse og får en til å føle seg liten. Skam gjør det vanskelig å opptre konstruktivt og kan disponere for aggresjon rettet mot en selv eller tilfeldige andre.
Og her er veien til alkohol og rus desverre kort, spesielt i høytider som den vi nå går inn i.
Skam er kjent fra alle kulturer og brukes i blant som et nokså uheldig virkemiddel i oppdragelsen, og dette virkemiddelet brukes igjen av barn som er oppvokst med det, og resultatet er at skam følger oss som en evig arv, en runddans – og det er trist. Men du kan kvitte deg med det.
Skam og skyld. Skam bør ikke forveksles med skyldfølelse, for skyld er knyttet til handlinger som når jeg stjeler naboens avis, og opptrer når man har gjort noe galt eller dumt. Skam er derimot knyttet til individet og opptrer når man føler at en selv er dum. Jeg føler meg også dum når jeg stjeler naboens avis, ergo skamfull og skyldig til det motsatte er bevist, hvilket ikke lar seg gjøre. Skjønner?
Tilbake til Aspaas kommentar – å ikke føle seg elsket. Selv har jeg aldri følt meg elsket og har alltid vært alene med unntak av ti år. Det siste er selvvalgt og jeg trives godt med det valget. Jeg nyter å være singel, og velger å dyrke det som er bra med det.
Men jeg vet allikevel meget godt hva Aspaas skriver om – for jeg har kjent på det selv innimellom, når den samme ensomheten, den jeg dyrker, digger og forsvarer med nebb og klør – kveler meg sakte og sikkert, hakker meg opp i fillebiter, rister meg brutalt og forteller meg hvor ubrukelig jeg er som ikke sitter med andre mennesker rundt meg akkurat der og da. At alle andre har noen rundt seg – bare ikke meg.
Og det er fordi jeg er liten og dum, og ikke minst ubetydelig.
Ja, det er akkurat som beskrevet jeg kan føle det innimellom. Jeg tror det er en arv – det var slik jeg vokste opp, det er godt innlært. Jeg tror det er derfor jeg flørtet med døden som dere kan lese om her.
Men å føle seg liten og dum, og med det skamfull som Aspaas beskriver – er ikke forbeholdt noen få av oss, det er forbeholdt de fleste.
Tilstedeværelse. Det handler ikke om hvordan du har det – men hvordan du tar det. I denne verden der vi blir pådyttet alt vi vil ha og ikke ha, ja, les gjerne min artikkel om å få pådyttet rosabloggere ufrivillig inn i stuen, så jeg tenker at jeg er skrudd sammen slik at jeg ikke kan fungere uten mine store lommer der jeg kan få være helt alene med mine egne tanker. Tenne stearinlys over det hele, fyre opp i peisen og lage meg en forhåpentligvis spiselig middag, hente meg et glass vin og sitte der og bare nyte ro, stillhet og fred.
Og jeg elsker det.
Ofte når fredagene kommer og jeg i utgangspunktet har tenkt meg ut for å være sosial, velger jeg ofte det omvendte – den deilige ensomheten. Det er nemlig i slike stunder jeg føler meg som verdens mest betydelige menneske – fordi jeg er fullt og helt i meg selv.
Tankens kraft og handling. Og det er akkurat dette jeg pendler tankene mine over på når jeg kjenner de små komme sigende. Tankens kraft – det handler om å ta kontroll over tankene og se det positive.
En må heller ikke undervurdere handling – du har nemlig selv et ansvar for å endre situasjonen om den føles feil. Ta opp mobllen og inviter nabo eller en bekjent på en liten tur eller en kopp kaffe.
Å få et nei er ikke farlig, og kanskje får du et ja.
Ta initiativ. Så hva med å lage en turgruppe eller søndagsmiddagsgruppe med FB venner? Er du ensom med negativt fortegn – må en nemlig ta initiativ til endringer selv. På FB er det en gruppe som heter Fri og Sosial. Ta en titt, bli inspirert, meld deg inn eller lag en ny.
Å være liten – er stort. Så kjære Katrine, takk for at du setter søkelys på et veldig viktig område – du gir stemme til mange. Men vi må selv velge å endre mønsteret om vi ønsker endringer rundt egen livssituasjon, enten ved å se på ensomheten med nye øyne, eller bygge seg et sosialt liv – dette kommer nemlig ikke av seg selv.
Så tåler du litt rufsemat med potensielle bivirkninger, så kom hit i julestria, så stikker vi ut i skogen og griller, pjaller øl og titter på stjernene og det store, vakre universet. Og da vil du oppdage det du allerede vet, at det å være liten og alene i den store og masete verden vi lever i – faktisk er et gigantisk og deilig luftehull, en fri flytsone – du blir fullt og helt i deg selv – og det er en gave.
Å være alene kan være forløsende. Nirvana, need say no more – love to love it:-)
For coaching og samtaler, se min hjemmeside New Spirit.
Og ps før politiet kommer, jeg leverer selvsagt alltid avisen tilbake pent brettet, nesten litt sånn rett fra renseriet og ferdiglest, og det tror jeg naboen setter pris på, så slipper han å lese den selv. God jul, dere.
Trude Helén Hole på en adventssøndag.
0 comments on “Ensom og skamfull”