SAS Julefly på vingene for 27 gang

SAS JULEFLY GJENNOM 27 ÅR EN BOK & EN HISTORIE OM Å HJELPE

Jeg har skrevet boken om SAS Julefly, som er en hjelpeaksjon drevet av mennesker i SAS på frivillig basis gjennom 27 år. Hjelpen har gått til Polen, Latvia og de siste elleve årene til Tallinn i Estland. Mennesker i alle aldre har mottatt hjelp, men hovedfokuset er barn – hjemløse og foreldreløse barn. Slumbarna. Det er ingen kommersielle krefter inne i bildet. Få mennesker kjenner til det faktum at SAS Julefly i dag kan beskrives som et av Norges mest suksessrike bistandsprosjekter målt i frivillighet, utholdenhet, effektivitet og ikke minst i resultatoppnåelse.

Hjelpeprosjektet har stort sett vært kjent for de involverte i SAS som gjør en fantastisk innsats – samt menneskene som hjelpes. Dette forteller litt om kjernen i prosjektet:  SAS Julefly er drevet av et oppriktig ønske om å hjelpe – og av kjærlighet – ikke omdømme. SAS har vært gjennom både oppturer og nedskjæringer. Men å kutte ut SAS Julefly har aldri vært et tema. Å hjelpe kan ikke måles i penger og omdømme. Det måles i kjærlighet og raushet. Menneskene som hvert år bidrar i SAS Julefly med organisering av tonnevis av nødhjelp og selv reiser ned og møter mottakerne, samt ledelsen som hvert år velger å sende et fly, har kjærlighet og raushet som drivkraft – og med det redder de titusenvis av liv.

Juleflyet desember 2013. I helgen som var, dro tidligere flykaptein i SAS og primus motor i SAS Julefly, Karsten Midtun og teamet hans ned for å utføre den ellevte hjelpeaksjonen til Tallinn. Juleflyet med hjelpearbeidere og sponsorer, og tilhørende trailere med tonnevis av utstyr, mat og klær har funnet sin destinasjon og misjon i Tallinn, etter fem år til Polen og elleve til Riga, for behovet for hjelp i Kopli og områdene rundt er dessverre økende.

Andre aktører har forsvunnet eller trukket seg ut. Dette rammer selvsagt først de svakeste. Selvmordsraten er sterkt økende. Den store og økende arbeidsledigheten i Estland gjør at familier som tidligere bodde i vanlige leiligheter i Tallinn ikke klarer forpliktelsene sine. De finner veien til slummen Kopli hvor de flytter inn i falleferdige og halvveis nedbrente hus uten strøm og vann. Veien til alkohol, narkotika vold og misbruk er kort. Og tilsvarende gjør fortsatt barn som ikke har andre steder å gjøre av seg. Noen barn driver bare gatelangs, med foreldre som er ødelagt av narkotika og alkohol, eller døde. Skjebnen til mange av disse barna var allerede beseglet før de ble født. Kopli er i dag et av Europas verste slumområde, og det er her SAS Julefly dets flyvende engler kommer inn i bildet. De gjør noe og det nytter – de skaper en bedre hverdag og de redder liv.

Jeg og min sønn Johannes på elleve var med årets Julefly til Tallinn, og gjensynsgleden med de familiene jeg traff i mai, var både trist og gledelig. Fredag kveld var vi på barnehjemmet Peeteli, og jeg fikk treffe igjen min kjære Marina Tarassova som ble funnet i Kopli som 13 åring. Da hadde hun drevet gatelangs noen år, og bodde i slummen sammen med fem andre barn. Jeg intervjuet henne i forbindelse med nevnte bok i mai 2013, og hun fortalte meg at hennes store drøm var å bli fotograf. Stor var derfor gleden da jeg kunne overrekke henne et splitter nytt best i test Nikon kamera – selvsagt i uåpnet emballasje (husk, hun var en av slumbarna før hun kom til Peeteli, slumbarna er ikke vant til gaver og enda mindre vant til nye gaver), ved hjelp av spleiselag bestående av Inge Eidem og Tor Ivar Viken via Facebook, og meg. Og aldri har jeg sett noen bli så beveget noen gang.

Marina, meg og lille Ivana, eller frk. Smiley om du vil:-)

Lørdag formiddag dro vi til Kopli og leverte ut gaver, klær og utstyr, og hadde suppekjøkken. Deretter var det besøk hos familier og sykehjem, før turen bar videre til Salme, der det ble arrangert Juletrefest for vanskeligstilte familier, spesielt alenemødre og barn. Og selvsagt ble det delt ut gaver og Juleflyets familiepakker som er alt hva en familie trenger for å klare seg i noen måneder. Og ingen Juletrefest uten underholdning selvsagt:-) God og mette ble alle sammen. Kvelden ble tilbragt på Hotel Visu, med middag og taler, med alle involverte fra Norge og Tallinn, samt en del av de største barnehjemsbarna. En uforglemmelig weekend for både meg og Johannes, og vi gleder oss allerede til neste Julefly – dog, vi skal tilbake allerede i mai, for å besøke de vi har spinnet varige vennskapsbånd med, eller familiebånd om du vil.

Slummen Kopli består for stor del av delvis nedbrente hus og statsløse russere – de bor i tidligere arbeiderbrakker fra Sovjet-tiden. De fleste er statsløse uten russisk eller estisk pass. De faller også utenom alle sosiale hjelpetiltak. I Kopli finnes ingen gatenavn. Ambulanser kjører aldri inn i dette området, ei heller politiet. Det bor idag omlag 200 sjeler i denne slummen – ti minutter unna det moderne Tallinn. Området preges av kriminalitet og massivt rusmisbruk. Det kan være greit å notere seg først som sist at dette ikke endrer seg.

Folk i Kopli er fanget i ingenmannsland.

I en tid som ikke er – som har stoppet opp.

Mennesker som ikke eksisterer – som er statsløse.

Mennesker hvis hjerte banker og slår. 

Små og store. Unge og gamle. 

De er der i Kopli – den dag i dag.

Fanget i et tidløst ingenmannsland.

Det kommer ingen vår til Kopli – i Kopli er det bare slutt.

Omsorg, mat, klær og utdanning. På barnehjemmet i Peeteli-kirken får ungene som stort sett kommer fra Kopli og områdene rundt, mat og klær. Og de sikres utdanning, men det stilles krav til dem, forteller Mati Sinisaar som driver barnehjemmet. -De må gå på skole, og de som eventuelt ruser seg må bli rusfrie. Mellom 15 og 20 barn bor fast i kirken, men så mange som 200 kan besøke dagsenteret. Der får de en dusj, varme klær, mat og ikke minst omsorg. Slik har det vært i 11 år og det vil fortsette – takket være blant annet juleflyet og deres innsats for å skaffe klær og mat til senteret, forteller Mati Sinisaar.

Kongens Fortjenestmedalje x 2. Boken SAS Julefly, en bok om å hjelpe, kom ut oktober 2013 og er en dokumentasjon på Norges mest suksessrike bistandsprosjekter målt i frivillighet, utholdenhet, effektivitet og ikke minst i resultatoppnåelse.  Boken er skrevet med undertegnedes penn, og er skrevet med ydmykhet og kjærlighet. Jeg søkte også med bakgrunn i boken om Kongens Fortjenestmedalje for to av drivkreftene bak prosjektet, nemlig Karstein Midtun og Tamara Egelund, og fikk dette innviglet. Mer om dette kan du lese her.

Bokens tekst får deg til å trekke på smilebåndet, men også til å kjenne tårene presse på, fordi tekst, sterke bilder og dikt berører og vekker følelser. Det er uunngåelig, for det er slik Juleflyets historie nettopp er – sorg, glede, latter og tårer.

En far og hans barn. Mine tårer faller og faller. Det finnes ingen ord. Kun tårer.

Fra boken; russisk henrettelser og massegraver – historier hvis blod fortsatt renner.

Juleflyet ble velsignet av pave Johannes Paul II.

Juleflyets far Karstein Midtun med Lech Walesa som var involvert i Juleflyets tid i Polen. Juleflyet fikk med dette en dramatisk og begivenhetsrik fødsel.

Den flyvende engel – Tamara Z. Egelund til venstre unnslapp russernes massehenrettelser i hennes hjemby i 1944, og drev Juleflyet i elleve år til Riga. Her er hun avbildet med Latvias president Vaira Vika-Freiberga i anledning mottakelse av Tre stjerners orden – en utmerkelse tilsvarende Kongens tjenestmedalje – for sitt langvarige hjelpearbeid med SAS Julefly.

I boken er vi innom andre verdenskrig, den kalde krigen og russernes klamme hånd, brutaliteter, massegraver og henrettelser, historier som folk den dag i dag bærer på sine skuldre – historier som menneskene i Juleflyet med sin varme og store raushet, bidrar til å gjøre lettere for den enkelte å bære, ikke bare ved å gi livsviktig nødhjelp – men rett og slett ved å spre kjærlighet, varme og glede – fordi det nytter.  Det finnes engler her på vår jord – en del av dem arbeider i SAS.

Glede og trygghet. SAS kommunikasjonsdirektør Knut Morten Johansen med et av barnhjemsbarna som har fått en bamse og en rose. Du kan bidra ved å kjøpe boken. Boken er fornuftig, interessant, underholdende og lærerik lesning for alle med hode og hjerte på rett plass, og kan bestilles her på SAS Julefly, på mail til sas@juleflyet.com, eller som ebok her. Inntektene går uavkortet til Peeteli barnehjem og menneskene som er avbildet over her.

Anmeldelse av boken: “Dette er ingen tradisjonell flybok. Den er noe uendelig mye mer, og beskriver hvordan det har vært mulig for en gruppe ildsjeler og sponsorer å hjelpe en stor mengde vanskeligstilte mennesker i flere ulike land i snart en mannsalder. Boken er ført i pennen av Trude Helén Hole og er blitt på omkring 200 sider, godt illustrert. Hole har en lettbent skrivestil som gjør at en lever seg inn fortellingen, i oppturer og nedturer, sjokk, fortvilelse og glede i møte med mennesker med tilknytning til disse hjelpeaksjonene, både på mottakersiden og blant dem som på ulikt vis er med og organiserer dem. Dette er blitt en bok det er vel verd å lese. Anbefales på det varmeste”. Ole Bjørn Sælensminde, Norsk Luftsfartshistorisk magasin.

Aftenpostens intervju med Dagens kalenderhelt i Aftenposten forrige fredag, Karsten Midtun alias “Captain Fantastic” kan du lese her: Dagens kalenderhelt – sjefen for Juleflyet.

Da jeg skrev denne dokumentaren, søkte jeg også om Kongens Fortjenstmedalje for både Tamara Z. Egelund og Karstein Midtun – og fikk innvilget begge. Les mer om det her.