Uvitende bloggere og stupide foreldre

Uvitende bloggere forpester tilværelsen min – and I hate it – for de kommer ubedt inn i hjemmet mitt sammen med nyhetene. Stupide foreldre derimot, som lar seg rive med i kjøpekarusellen rundt merkevareklær – bryr meg ikke. De er bare dumme, men de plager meg altså ikke, for de kommer ikke inn i stuen min ubedt. Til nå – for i dag kan jeg altså lese i nyhetene om bloggeren Rannveig Heitmann som skriver at kun merkeklær er godt nok for bæsjeklumpen sin.

Tidligere alenemamma med dårlig råd, som en gang handlet på HM og Cubus, har nå etter sigende fått seg kjæreste og kjøper kun dyre merkeklær til sin små. Og alle andre mammaer som ikke har råd er misunnelig. Jepp, dette er virkelig en kanonsak som fortjener flere overskrifter i media. Les saken på Nettavisen hvis du gidder, hvis ikke, kan du for eksempel lese min om å sette regjeringen i bur. Den er virkelig artig.

Så hva kan en si om dette? Bloggverdenen er kommet for å bli. Men Gud hjelpe meg så mange dumme bloggere. Vel, det har alltid eksistert dumme mennesker – men nå er de usedvanlig synlige – ikke minst fordi de i tillegg til å blottlegge sin dårskap via bloggene, får mediaoppslag på det. Og da dukker de opp som paddehatter i min egen stue uten at jeg har bedt om det – det er litt slik at jeg føler tilværelsen min blir forpestet.

Det er ikke slik at jeg klikker meg inn og fråtser meg i all dårskapen, men bilder og dumme bloggheadinger er 50% av nyhetsbildet i dag. Det er fordummende, selv om du IKKE klikker deg inn…

Egen lukket rosaavdeling. Hvorfor kan ikke media gi mer rom til unge, sunne bloggere med normalt bondevett? Eller bloggere med livserfaring og kunnskap, bloggere som faktisk er opplysende – ikke fordummende. Ja, jeg har skrevet en del om dette før. Medias grafsing i ingenting. La nå dumme bloggere blogge i vei om sitt, men trenger de få mediaoppmerksomhet rundt sin egen begrensning?

Nettavisen har fått opp en del gode meningsbærende blogger i det siste – JA til flere slike. De rosa, fordummende bloggene vil jeg gjerne slippe å ha trykket opp i nesen hver gang jeg skal lese nyheter. De bør få sitt eget, lukkede fora: Rosa, for oss som liker rosa og svever på en sky. Så kan de som liker rosa klikke seg inn dit – i rosaverdenen der alt er rosa, og vi andre slippe å forholde oss til dem.

Jepp, I know, det er en veldig god idé. Har mange slike, jeg.

Bæsjeklumper. Bare for å ta et eksempel hva som er viktig og ikke, hva som frontes i media og ikke – min artikkel om Oljefondet som du kan lese her. Den er jo dritbra! Jeg gjentar – dritbra!! Men Oljefondet med sine blodpenger er liksom ikke like spennende da, som merkeklær til mange tusen på 4 mnd gamle bæsjeklumper, eller hur?

For å bruke et kraftig bergensutrykk: Helledussen, eg spyr!

Vel, bloggeren jeg skriver om har jeg aldri hørt om før, for jeg følger liksom ikke helt med i rosaverdenen, men hun er en rosablogger – og hun kom inn i stuen min uten å være bedt inn. Rannveig Heitmann heter hun. Heitmann skriver at merkeklær er det beste for barna, at dette handler om kjærlighet og omsorg – og hun mener at folk som kritiserer henne bør utvise respekt for hennes valg. Vel, det er fort gjort å sitte i glasshus og kaste stein – å kalle mammaer som ikke har råd til merkeklær misunnelig – er i mine øyne både respektløst og dumt.

Tidenes selvmotsigelse. «Jeg kjøper for eksempel aldri ulltøy på Hennes og Mauritz eller andre billigkjeder, for å si det sånn! Og det er rett og slett fordi jeg vil mine barn det beste, og at jeg har mulighet til å kjøpe de dyre klær», skriver Heitmann på bloggen sin, og poserer med datteren på armen iført Hello Kitty fra HM…. Tralalaaa…

-Oj, oj, fant ikke noe merkeklær i rosa, så da måtte jeg på HM allikevel, sett slikt??

Sauer bruker merkeklær. Vel, jeg kan opplyse om at merkeklær ikke er best – av den enkle grunn at de fleste merkeklær produseres og selges ut i fra et oppbygget image, ikke produktegenskaper – en rekke undersøkelser den senere tid underbygger nettopp dette. Dyre solbriller er ikke bedre enn rimeligere, og slik er det også med klær.

Folk kjøper seg altså et image. La meg korrigere, dumme folk – sauer – kjøper seg et image fordi de ikke har et i tråd av å være seg selv.

Og nei, jeg er ikke misunnelig, men jeg betaler ganske enkelt ikke i dyre dommer for å gå rundt som en levende reklameplakat. Jeg er min egen merkevare i tråd av å være meg. Så for å sitere meg selv, noe jeg er ganske flink til:

We are who we are – no labels needed.

Stupide foreldre. Og dette har jeg også prentet inn i mine barn. Verdien de har gjenspeiles ikke i klærne de bruker – så enkelt er det bare. Foreldre som ikke klarer å formidle dette til sine barn bør ta en runde med seg selv og finne ut om de er sau, et flokkdyr som løper rundt med alle andre og breker og bruker mye unødvendige penger på tull – eller voksne som bruker sunn fornuft og setter grenser.

Ekte omsorg handler nemlig om å gi barna egenverdi, ikke kjøpe dem ytre staffasje. Les min artikkel skrevet om Egenverdi og grensesetting som eget skolefag. Jeg bruker derfor mine penger på utstyr og klær etter egenskaper, ikke design eller merke. Og det setter mine barn pris på!

Varme klær – ikke merkeklær. Når det gjelder spesifikke produkter som for eksempel vinterklær som faktisk er ganske viktig og skal ha en funksjon – nettopp å holde kulda ute, så er mitt enkle råd derfor å styre unna merkeklær fordi disse produktene ikke har gjennomgått samme produkttesting som f.eks produkter som er produsert etter bruksegenskaper – og ikke image.

Så argumentet om at dette handler om omsorg er fullstendig misforstått. Jeg tviler på om Heitmanns barn holder varmen i et image – but you go girl!

Trude Helén Hole, innrømmer det, misunnelig – veldig misunnelig – alltid misunnelig faktisk. Hele tiden! Har ikke tid til annet, jeg!

Ps. I morgo eller overmorgo skal jeg skrive om personlig merkevarebygging. Coaching and so, tilbyr jeg via New Spirit.