Ja, så er vi der igjen, med voldsbølge herjende i Oslos gater – og det er da jeg må skrike ut nok en gang: når er det på tide å slutte med den naive snillismen?!!
Fantomet har virkelig skjønt poenget, god mot de gode, og ond mot de onde. Og i dette ligger det mye fornuft! Jeg har skrevet en del om nordmenns naive holdning til kriminalitet før, eller rettelse; ikke nordmenn, innvandrere, asysøkere og alle som på en eller annen måte oppholder seg i Norge, for alle ønsker vi oss et trygt sted å bo – trygghet er et av våre primærbehov – så jeg korrigerer dette til “myndighetenes” naive holdning.
Tafatte og feige politikere. For å kalle en spade for en spade; staten har sviktet i en av sine viktigste oppgaver som er trygghet, en oppgave som egentlig burde være enkel å løse av den enkle årsak at vi har gode økonomiske forutsetninger for å ha et trygt samfunn. Vi har råd til å sørge for tilfredsstillende bemanning, og vi har nok murbygninger til å fjerne røkkelet fra gatene våre, dvs sende pakket til våre tomme anstalter andre steder i landet.
Å slippe pakket fri, fordi det er fullt på “hotellene” i Oslo og Akershus, er uakseptabelt! Dette er, i tillegg til å være en fullstendig idiotisk praksis, særdeles respektløst overfor de som rammes av vold. I voldssaker står det kun på politisk vilje og mot, og evne til straks-tiltak. Vi må faktisk gå til krig mot kriminalitet!
Hva er et godt strakstiltak?? Opprydningen i New York er et eksempel til etterfølgelse. Strakstiltak er forøvrig et ord jeg liker, men som desverre ikke er å finne i norsk stat og kommune. I november 2011 var derimot “strakstiltak” et ord det gikk inflasjon i. Den gang var det forunderlig å observere hvilke tiltak Oslo kommune ønsket å iverksette for å gå volden i møte. Vel, når både kommune og stat har sovet i timen, så er vilje til å iverksette tiltak selvsagt velkomment, men å ta tilbake Oslos gater ved å la vektere, parkeringsvakter og andre kommuneansatte leke politi, samtidig som 150 nyutdannede politifolk ikke fikk jobb i politiet, virket den gang for meg som noe desperat og lite gjennomtenkt. Og hvor er vi nå, to år etter?
Lekepoliti mot hardbarkede kriminelle. 150 politifolk gikk altså og ventet på jobb i politiet i 2011, mens stat og kommune satte inn parkeringsvakter for å trygge våre gater. Denne strategien ga ikke meg noe videre trygghet, spesielt ikke ettersom Lars Ove Beichmann i Trafikketaten forklarte i nyhetene at Trafikkbetjentene kun skulle være øyne og ører, og ikke gripe inn om noe hender. I mine øyne var dette tiltaket derfor helt verdiløst. Samtidig ble jeg også forundret over at premisset om “å ikke gripe inn” i det hele tatt ble lagt til grunn da Trafikketatens menn og kvinner skulle få leke politi.
For skal vi virkelig ikke gripe inn? Er ikke dette en fallitterklæring på vegne av menneskeheten? Skal vi ikke gripe inn når noen blir slått ned? Når noen blir spyttet på? Når noen blir ranet? Når noen blir mobbet? Skal vi bare stå og se på? Selvsagt skal en ivareta sikkerhet, og sunn fornuft bør og skal brukes, men at kommune og stat inntar en slik feig og passiv holdning er for meg en gåte og meget trist, for hvilket signal gir ikke dette til resten av befolkningen?
Å ikke gripe inn når et medmenneske trenger hjelp, er rett og slett en hårreisende beslutning og uttalelse fra en statsansatt og et medmenneske. Jeg griper alltid inn. Det er slik jeg er skrudd sammen, og det er slik jeg oppfostrer mine barn. Stå opp mot urett og vold! Selvsagt risikerer du en skramme selv, men den skrammen du får ved å ikke gjøre noe, er ikke en risiko – den er et faktum.
Våre politikere og enkelte kommuneansatte er altså med slike passive holdninger etter min mening feige – men er vi et feigt folk? Hvis ikke hver enkelt av oss gjør noe, viser mot og korrektiver når urett skjer, har vi allerede tapt.
Min oppfordringer er derfor: vær et medmenneske med mot og ryggrad. Grip inn når du ser et overtramp mot et annet menneske. Skrik høyt i det minste når du ser faenskapen – enten på gaten, eller mobbing på nett – skrik ut etter hjelp, skrik ut at det ikke er ok – og gjør med det denne verden til et bedre sted å være.
Tilbake til økonomi. Faktum er at staten Norge har milliarder på bok. Men dette vil ikke regjeringen bruke pdd. Ikke en gang når det går på liv og helse løs, og sikkerheten vår skvises som en råtten tomat i skitne hender. Det er et ordtak som sier at det går an å spare seg til fant, og imens svekkes sikkerhet, trygghet og miljø for statens befolkning dag for dag, og spesielt i Oslo.
Arne Johannessen i Politiets fellesforbund er den eneste som har kommet med fornuftige forslag til kronkrete strakstiltak, nemlig å ansette flere politifolk, lytte til statistikkene, droppe naiviteten som går på helsen løs og få bort dritten fra gatene våre, og ikke minst ta i bruk våre tomme anstalter rundt om i landet. Det er på høy tid at regjeringen begynner å lytte til Johannessen og nå åpner pengesekken. Den blå regjeringen har nå mulighet til å vise at de har ryggrad til å gjennomføre den politikk de har snakket om i årevis. Nå er det nok prat – nå er det tid for handling!
Her finner dere forresten en artikkel jeg skrev for Aftenposten i 2007 om tilsvarende – om en mann som ble slått ned foran øyne på politiet, og gjerningsmannen som slapp varetekt. Slik kan vi ikke ha det! Hva skal til for å bli kjeltring?
Trude Helén Hole www.newspirit.no
0 comments on “Kardemommebyen Oslo og feige politikere”