For å sette abortkampen litt i perspektiv: hva er et liv? Leger mot abort snakker om å verne om liv, det ufødte liv – den lille erten, cellemassen, embryoet… Hva med det livet som faktisk bærer det?
– Jeg forventet mye pepper, sier abortmotstander og lege Christina Grandalen. I debatten rundt reservasjonsretten har hun følt seg litt som David mot Goliat. Hun føler seg nemlig som advokat for de ufødte barna og vil forsvare deres rettigheter. Om noen har blitt voldtatt, så er det ingen bønn – ingen abort!
Barnløs lege og abortmotstander. Selv hører hun til dem som ikke kan få barn, i følge Side 2. Grandalen bor sammen med seks katter. Hun skulle gjerne vært adoptivmor, men har måttet nøye seg med å fjernadoptere et barn fra Burundi gjennom SOS barnebyer. Bildet av ham har fått hedersplassen på pulten hennes på Snertingdal helsesenter, der hun har vært lege siste ti år. Aner vi en viss kobling her? Grandalen er barnløs og ønsker seg barn – men det får hun ikke. Er hun i det hele tatt beregnelig i denne saken?
Det øverste bildet viser et fem uker gammelt embryo, og under er et på tolv uker og nå er det ikke lov å ta abort, ikke om du har blitt voldtatt en gang, om Grandalen får det som hun vil. Kan noen virkelig mene at dette “liv” har større rettigheter enn den som bærer det?
La oss ta en liten innføring i hva vi egentlig snakker om. Vi snakker nemlig ikke om mennesker, vi snakker om embryoer frem til uke 10. Et embryo er cellemasse med stamceller som skal bli et foster. Her kan dere se fosterets utviklingen uke for uke. Så hvem sin rett er det vi bør hensynta her, embryoet, det vil si cellemassen – eller kvinnen – det hele mennesket som har levd en stund?
Skuffende av de blå. Jeg er utrolig skuffet over de blå som tillater reservasjonsrett for leger. Å gå tilbake i tid er totalt uforståelig – jeg trodde disse partiene var for individuell frihet og fremtidsrettet, ikke antikvariske.
Kvinner i sitt livs mest vanskelige situasjon skal ikke behøve å møte slike holdninger som det Grandalen og de blå nå representerer – det er skammelig og trist. Og hvis flere leger følger reservasjonsretten, hva blir alternativet da? Strikkepinner, fall i trapper, tylle i seg brennevin og bli sparket hardt i magen, med tilhørende avhør i abortnemnder?
Vi lever i 2014. Kvinner skal ha råderett over egen kropp og egen framtid. Om det er “tortur” for Grandalen å måtte bidra til å fjerne cellemasse i mors liv, bør hun skifte jobb – for da ivaretar hun ikke pasienten sin.
Å ta abort er heller ikke noe kvinner gjør med glede. Tvert om! Det kvinner i slike situasjoner trenger er profesjonell omsorg fra fagpersoner – ikke dritt fra kvakksalvere.
Og dette får ringvirkninger. I Aftenposten kan vi i dag lese om leger som også nekter prevensjon, noe som er lovstridig, men får ingen konsekvenser. Helseminister Bernt Høye KrF mener dette ikke er et politisk ansvar. Større tafatthet skal en lete lenge etter. Jeg gremmes!
Takk til Gro Nylander som har gjort en fantastisk jobb for kvinners rettigheter. Les også Legens nei rammer de svakeste.
0 comments on “Når en celleklump settes foran mennesket, er noe fryktelig galt”