-Det eneste jeg vil, er å være en god mor, sier Christina Andersen til Budstikka.
-Jeg er vanvittig utkjørt, men kjærligheten til barna gjør at jeg aldri mister kreftene. Christina Andersen fra Asker er alenemor til Christoffer (14) og funksjonshemmede Charlotte (17), som ble født med Downs syndrom. Barnas far døde i en motorsykkelulykke i 2010. Nylig gjennomgikk datteren en omfattende operasjon ved kirurgisk klinikk på Drammen sykehus etter å ha fått en sjelden og svært smertefull betennelsessykdom. Etter utskrivning ble datteren tatt ut av skolen i minst to måneder grunnet økt pleiebehov.
Christina Andersen som jobber 50% og får 50% omsorgslønn, har søkt Asker kommune om økt omsorgslønn for å kunne være hjemme med datteren, men har fått blankt avslag.
-Det eneste jeg ønsker er å være hjemme med Charlotte i denne situasjonen, sier en fortvilet Andersen til Budstikka. Men kommunen står fast på at Andersen ikke trenger økt omsorgslønn i de to månedene hun har søkt om.
-En veldig krevende sak, sier Anne Cathrine Garder, virksomhetsleder for Vedtakskontoret i Asker kommune. Garder mener de har strukket seg langt og sier de har presentert flere tilbud som moren ikke vil benytte seg av.
-Avlastning i institusjon utenfor hjemmet hadde vært en mulighet, men det ønsker ikke mor. Da tar vi hensyn til det, sier Garder.
Avlastning i institusjon er tilbudet altså, og det er da jeg må spørre følgende: hva koster det rent økonomisk å sende Charlotte på institusjon? Og hva er de menneskelige kostnadene? Er ut og inn, og frem og tilbake i en institusjon for en som har gjenngått en omfattende operasjon, ok, syntes vi? Er dette tilbudet bedre enn å være hjemme med sine nærmeste? Sin mor og sin bror? Charlotte har ingen far. Og ikke minst: ville Garder selv valgt institusjon fremfor å være hjemme med sitt barn i en slik situasjon?
Jeg bare spør.
-Etter vår oppfatning har vi gitt mor og datter et forsvarlig tilbud i den gitte perioden det er søkt om, sier Garder som har gått med på å øke hjelp til hjemmet med stusselige 20 timer per måned. Vel, det er 24 timer i et døgn, jeg bare nevner det.
Økonomi. Tilbudet som altså er gitt, er avlastning på institusjon og 20 timer ekstra i måneden. Hva blir regnestykket om summen på disse to fabelaktige tilbudene trekkes fra den økte omsorgslønnen mor har søkt om? Hvor mye snakker vi om da? Det kan ikke være snakk om mye penger og det kan være verdt å minne Garder om at det ikke er hennes private lommebok pengene skal hentes fra. Her bør selvsagt alltid menneskelige hensyn veie tyngst, men nei.
Asker kommune viser seg fra en særdeles dårlig side i denne saken. Sunn fornuft og normalt skjønn er totalt fraværende. Det samme er medmenneskelighet. Om vi nå ser bort i fra småpengene som Asker kommune ikke er villige til å bekoste for familien Andersen i en situasjon der de trenger hjelp – hvor er det menneskelige aspektet? Hvor er omtanken, verdien som ligger i å hjelpe dem som trenger det? Verdier vi forsøker å lære våre barn – finnes det ikke i stat og kommune?
Det er i tilfeller som dette at vi forventer at stat og kommune stiller opp for oss – vi betaler da tross alt skatt. Men ofte er det i tilfeller som dette at stat og kommune viser sitt sanne jeg. Denne saken er bare trist og skammelig. Å vise raushet for mennesker i vanskelige situasjoner bør være en del av den kommunale virksomhet og strategi. Jeg håper at Asker kommune bruker sunn fornuft og tar ansvar, og ikke minst viser medmenneskelighet. Ja, jeg forventer ikke mindre enn en helomvendig i saken og det fort. Bud 8: Det er ingen skam å snu – tvert om.
Hele saken kan du lese her i Budstikka.
Trude Helén Hole, Asker
0 comments on “Lite fornuft og menneskelighet i Asker kommune”