Å pisse i motvind og aldri gi opp

Jepp, det gjør jeg stort sett hele tiden – pisser i motvind. For det er liksom ikke det at det går på skinner for slike som meg, sånne som har lyst å skape sin egen arbeidsplass, skape en levelig tilværelse ut av talentene en besitter. Å bli motarbeidet av eksempelvis staten har jeg skrevet om her, Staten flår deg.

  
Min siste roman kan forøvrig bestilles her bokbestilling.hole@gmail.com til halv pris, grunnet noen trykkefeil… grrrrrr.

Små mennesker som ikke unner deg suksess. Vil du starte for deg selv, skape noe eget eller gå andre veier, må du regne med å måtte rydde vei selv, tåle at det finnes hindere, forsere disse og gå videre. Og ikke minst må du tåle at enkelte mennesker ikke unner deg suksess. Jeg regner med at en del kommentarer på dette innlegget vil gjenspeile akkurat dette. Janteloven sitter nemlig dypt i Norge, og sosiale medier gjør det lett for folk å slenge usaklige kommentarer. Det er bare slik det er, og slik smålighet må du ganske enkelt heve deg over, eller slå hardt tilbake på. I en oppbyggingsfase skal du ta vare på de som støtter deg og de som gir deg konstruktive tilbakemeldinger. De som bare kommer med negativitet og tapper deg for energi – nedprioriterer du, eller kvitter deg med.

Min drøm var å kunne leve av å skrive. Mitt forfattervirke begynte i 1995. Men det var i tenårene at tanken om å kunne leve av å skrive slo rot, det hendte nemlig på videregående da jeg leverte 13 sider blanke ark på norsk tentamen. Overskriften Alt eller ingenting var selvsagt på første side, og på siste side kunne følgende leses helt nederst på siden: Denne stilen må leses mellom linjene, og deretter fulgte navnet mitt i meget fin skrift.

Jeg strøk.

Nevnte jeg at jeg mente det 13 siders verket var veldig kreativt, tilnærmet genialt og at det var sol den dagen? I Bergen? Nei? Jeg syntes fortsatt den dag i dag at å stryke fordi jeg var rimelig genial, var en rimelig tøff opplevelse å få i så ung alder. Det har seg nemlig slik at du føler deg fort som en kvise på samfunnets rumpe med slike tilbakemeldinger, og vi kan vel slå fast at jeg følte det som litt motgang, i hvert fall ikke medgang. But anyway, har det stoppet meg fra å skrive? Nope!

Jeg ga ikke opp ? fordi det å gi opp ganske enkelt og greit ikke er et alternativ for meg. Noen av oss er født krigere, andre ikke. Jeg kan ikke annet enn å krige for det jeg mener er rett og for det jeg tror på, og jeg tror på meg selv. Og det må være lov, selv i jantelandet Norge – så jeg hoppet ut i det for noen år siden. Målet var å kunne drive for meg selv med det jeg kan, og skrive på fulltid.

New Spirit. De siste to, tre årene har jeg derfor drevet New Spirit, New Spirit er hovedsaklig et skriveverksted, og jeg skriver romaner, dokumentarer, samt alt av tekster for bedrifter og private, i tillegg til PR-rådgivning, foto og coaching. Og nå begynner det endelig å ta seg opp. Min roman The Story som altså er min 5 roman, er nettopp ferdig, og min dokumentar som jeg har skrevet på oppdrag for SAS, ligger i skrivende stund i trykken og godgjør seg før den kommer ut i medio oktober.

I løpet av oktober begynner jeg en ny dokumentar om Norges brudd på menneskerettigheter ? dette også på oppdrag, samt en ny, litt dyster roman om 7 triste menneskeskjebner.

Min siste dokumentar om SAS kommer ut medio oktober.

I have a dream. I slutten av august holdt jeg på bakgrunn av mitt forfattervirke forøvrig tale: I have a Dream under årets Protestfestival i Kristiansand sammen med blant annet Per Fugelli, Gunnar Stålsett, Espen Pirelli Benestad, Stephen M. Kaumba og Hallgrim Berg, og var på TV2 hin dagen for å snakke om relasjoner mann/kvinne som jeg skriver en del om. Så ja, nå begynner det endelig å løsne, og det nettopp fordi jeg aldri ga opp, men i stedet dyrket muligheten til å skrive helt siden den dagen jeg strøk på tentamen på videregående.

 
Årets Protesfestival i Kristiansand.

Det har vært en lang vei å gå – i motvind. Om det har vært enkelt? Vel, for å si det slik, å skrive romaner samtidig som en må sørge for inntektsbringende arbeid ? er det samme som å arbeide dobbelt. Minst. Det koster både vilje, energi og ikke minst utholdenhet. Og ja, jeg tror jeg kan slenge på en liten smule galskap også. Nødvendig galskap.

Og dette går selvsagt på bekostning av noe. Sosialt liv kan nevnes. Og forhold og kjærester er ord jeg må slå opp. Men jeg kunne ikke gjort noe annerledes – fordi det var dette jeg ville – dette er mitt liv. Og nå løsner det altså. Så poenget med dette innlegget er at vil du noe, og har du tro på at du kan gjennomføre det ? så gå for det. Just do it!

Bare husk at det koster blod, svette og tårer. Men det er en investering, for jo mer blod, svette og tårer du feller ? jo bedre smaker det når det omsider løsner. Her er et knippe mennesker vi kjenner til som er beskrivende for det jeg ønsker å formidle, dette til inspirasjon:

• Albert Einstein: Kunne ikke snakke før han var nesten 4 år og hans lærer sa at ” han ville aldri utgjøre mye”.
• Michael Jordan: Etter at han ble kuttet ut fra basketball laget sitt på videregående, gikk han hjem og lukket seg inne på rommet sitt og gråt.
• Walt Disney: Ble sparket fra en avis for at han “manglet fantasi” og “hadde ingen originale ideer”.
• Steve Jobs: Som 30 åring ble han “helt knust og deprimert” etter at han ble uberettiget fjernet fra bedriften han startet.
• Oprah Winfrey: Ble degradert fra stillingen som en nyhetsanker fordi hun “passet ikke for tv”.
• The Beatles: Ble avist av platestudioet Decca Recording, som sa “vi liker ikke stilen deres – og de har ingen fremtid i show business”.

One commitment only – be true to yourself! Så ha tro på det du gjør og den du er. Du er unik og vet selv hva du er god for. Det handler om å ikke å miste motivasjon og drivkraft selv om vi opplever negative tilbakemeldinger og motgang. Det gjorde ikke disse personene og det gjør jaggu ikke jeg heller.

Motgang er nemlig kommet for å bli, håndterer du ikke den, vil du aldri lykkes. Og slik er det bare.

Lykke til og god helg:-)