“Språklig komikk fra Sanna Sarromaa”, skriver Egil Bakka, professor emeritus i et rimelig arrogant og tåpelig motsvar til Sanna Sarromaa. Sistnevnte er forfatter i likhet med meg, og mener i likhet med meg at det norske skriftspråk har gått seg vill i alternativer. “Det norske språket er en vits. Jeg har ikke vært borti et land der mennesker skriver sitt eget morsmål så dårlig som i Norge, og det er Språkrådets skyld”, skriver hun. Og som forfatter, journalist og tidligere lærervikar i norsk, samfunnsfag og historie er jeg er enig.
Bildet er tatt av Al Seeger fra Pixabay
Sarromma skriver videre; “Alle disse sidestilte og tillatte formene gjør slett ikke elevene til bedre skribenter. At for eksempel «åssen» og «viss» (i betydningen «hvis») og «barna» og «barnene», «atferd» og «adferd», «hverken» og «verken» er lov på bokmål, og for eksempel «ålmen» og «allmenn» på nynorsk, gjør ikke skrivingen lettere og heller ikke penere! Også de fremste fagpersonene, norsklærerne er forvirret, og må hele tiden sjekke hva som er tillatt. Språket blir inkonsekvent og rotete, ogSpråkrådet preges av unnfallenhet; skriver mange nok folk ting feil, blir formen leksikalisert.”
For å si det enkelt, det norske språk både utvannes og kompliseres. Selv jeg som lever av å skrive, har blitt stadig mer inkonsekvent i skriftspråket mitt, fordi alt er tillatt. Tidligere kunne jeg i enkelte tvilstilfeller slå opp enkelte ord og begreper, men vårt skriftspråk er nå så utvannet at jeg har sluttet med det – jeg blir nesten mer forvirret av å slå opp ordene.
Når jeg i tillegg stadig vekk observerer at voksne folk på min alder ikke klarer å skrive egne navn med stor bokstav, eller bruke punktum og komma – så tenker jeg at dette er et resultat av systematisk slapp håndtering av det norsk skriftspråk. Ja visst – språk er gøy, og dialekter og mangfold er særdeles berikende. Men det enkle er ofte det beste, og skriftspråket bør være tydelig og ensrettet for alle. Hvorfor ikke opprettholde det?
Det er mulig slik Egil Bakka hardnakket hevder i sitt innlegg, at Språkrådet faktisk har et språkpolitisk syn, men denne eller dette er i så fall fullstendig skrivebom eller skivebom. Å pusle med enkeltord og tillate dem skriftlig etter hvert som talebruken øker, er i beste fall en lite klartenkt språkpolitisk beslutning – for til slutt vil vi ende ut i et språkpolitisk anarki. Er dette ønskelig?
Så la oss ta for oss Bakkas bisarre motangrep, der han beskriver Sarromaa som komisk, kunnskapsløs og krakilsk; “Sanna Sarromaa spyr edder og galle over norsk språkpraksis i VG 7. mars. For en gammel nordmann som meg, står hun fram som komisk og kunnskapsløs. Hun ser komisk ut når hun som et krakilsk lemen i skriker mot et tungt sakkyndig, demokratisk norsk organ. Sarromaa ser kunnskapsløs ut fordi hun ikke synes å vite noe om bakgrunnen til hvorfor vi har det slik. Nå hadde denne tendensiøse innledningen ikke vært nødvendig, men den demonstrer hva som skjer om man svarer Sarromaa med samme mynt. Jeg skal legge den tonen til side i det følgende. Språklig praksis har en lang historie basert på klassejustis og strenge sosiale hierarkier. Den europeiske overklassen utviklet sin egne kulturer og sine egne språk for å skille seg fra undersåttene sine. I Norge har vi gjort opprør mot dette, og i dag er det å snakke sin dialekt en selvfølgelig rett her i landet. Sarromaa kommer med en mange sprikende synspunkter. Det er uklart om argumentasjonen er autoritær; vi må ha disiplin og orden her, estetisk; det er penest slik, pedagogisk: det er lettere for elever og lærere, eller hviler på en mening om at det finnes et riktig språk som ikke bør forandres. Hun bruker alle disse stort sett utdaterte argumentene til å kritisere det demokratisk baserte grunnsynet om at vi i Norge ønsker et talenært skriftspråk for alle.”
Vel, nå skal jeg unnlate å kommentere Bakkas skrivefeil, men fakta er at Sarromaas “utdaterte argumenter” er høyst reelle, saklige og meget gode. Når en “gammel nordmann” som i tillegg titulerer seg som professor emeritus – velger å beskrive sin motpart i en viktig norsk språkdebatt som et “komisk, kunnskapsløs, krakilsk lemen” – så står dette til stryk!
Egil Bakka velger altså å bruke nedlatende hersketeknikk i mangel av argumenter, hvilket er et tragisk skue – og jeg tror neppe denne beskrivelsen hadde funnet sted om innlegget fra Sarromaa hadde kommet fra en mann. Det er i det hele tatt underlig at VG har publisert dette våset, i det minste burde Bakka bli bedt om å levere en tekst som var mindre trakasserende og mer saklig. Om Bakkas innlegg virkelig representerer et “tungt sakkyndig, demokratisk norsk organ” mao Språkrådet, bør det umiddelbart byttes ut – for det er ikke akseptabelt å svare et saklig og godt begrunnet innlegg i språkdebatten på nevnte måte.
“Språklig komikk fra Sanna Sarromaa” er altså Egil Bakka´s nedlatende overskrift. Men det som virkelig er komisk – eller tragikomisk – er at Bakka og Språkrådet ikke ser konsekvensene av sitt språkpolitiske syn, for det eneste argumentet Bakka faktisk kommer med foruten ufine karakteristikker – er at “vi i Norge ønsker et talenært skriftspråk for alle”. Bakka snakker tydeligvis på vegne av alle nordmenn, hvilket er nok et eksempel på utdatert hersketeknikk i mangel på annet.
Vel, om “vi nordmenn” virkelig skal følge Språkrådets språkpolitiske syn inn i fremtiden, skriver vi alle kebabnorsk eller arabisk om ikke så alt for lenge. Å opprettholde et entydig norsk skriftspråk som er enkelt for alle å forholde seg til, og ikke minst for å ta vare på norsk historie og kultur – er ikke så viktig i følge Språkrådet. Det måtte visstnok eller visst nok en kvinne fra Finland til for å se det.
Med dette ønsker jeg dere alle en riktig fin og herlig dag. Husk å bruke tiden på det som er viktig – og det er ikke ting, men familie og venner og deg selv! 🙂 Følg drømmen din – for den kan bli så mye mer enn bare en drøm, og spre kjærlighet og glede hvor enn du ferdes – og kom deg ut i naturen mens vi fortsatt har den.
“Språklig komikk fra Sanna Sarromaa”, skriver Egil Bakka, professor emeritus i et rimelig arrogant og tåpelig motsvar til Sanna Sarromaa. Sistnevnte er forfatter i likhet med meg, og mener i likhet med meg at det norske skriftspråk har gått seg vill i alternativer. “Det norske språket er en vits. Jeg har ikke vært borti et land der mennesker skriver sitt eget morsmål så dårlig som i Norge, og det er Språkrådets skyld”, skriver hun. Og som forfatter, journalist og tidligere lærervikar i norsk, samfunnsfag og historie er jeg er enig.
Sarromma skriver videre; “Alle disse sidestilte og tillatte formene gjør slett ikke elevene til bedre skribenter. At for eksempel «åssen» og «viss» (i betydningen «hvis») og «barna» og «barnene», «atferd» og «adferd», «hverken» og «verken» er lov på bokmål, og for eksempel «ålmen» og «allmenn» på nynorsk, gjør ikke skrivingen lettere og heller ikke penere! Også de fremste fagpersonene, norsklærerne er forvirret, og må hele tiden sjekke hva som er tillatt. Språket blir inkonsekvent og rotete, og Språkrådet preges av unnfallenhet; skriver mange nok folk ting feil, blir formen leksikalisert.”
For å si det enkelt, det norske språk både utvannes og kompliseres. Selv jeg som lever av å skrive, har blitt stadig mer inkonsekvent i skriftspråket mitt, fordi alt er tillatt. Tidligere kunne jeg i enkelte tvilstilfeller slå opp enkelte ord og begreper, men vårt skriftspråk er nå så utvannet at jeg har sluttet med det – jeg blir nesten mer forvirret av å slå opp ordene.
Når jeg i tillegg stadig vekk observerer at voksne folk på min alder ikke klarer å skrive egne navn med stor bokstav, eller bruke punktum og komma – så tenker jeg at dette er et resultat av systematisk slapp håndtering av det norsk skriftspråk. Ja visst – språk er gøy, og dialekter og mangfold er særdeles berikende. Men det enkle er ofte det beste, og skriftspråket bør være tydelig og ensrettet for alle. Hvorfor ikke opprettholde det?
Det er mulig slik Egil Bakka hardnakket hevder i sitt innlegg, at Språkrådet faktisk har et språkpolitisk syn, men denne eller dette er i så fall fullstendig skrivebom eller skivebom. Å pusle med enkeltord og tillate dem skriftlig etter hvert som talebruken øker, er i beste fall en lite klartenkt språkpolitisk beslutning – for til slutt vil vi ende ut i et språkpolitisk anarki. Er dette ønskelig?
Så la oss ta for oss Bakkas bisarre motangrep, der han beskriver Sarromaa som komisk, kunnskapsløs og krakilsk; “Sanna Sarromaa spyr edder og galle over norsk språkpraksis i VG 7. mars. For en gammel nordmann som meg, står hun fram som komisk og kunnskapsløs. Hun ser komisk ut når hun som et krakilsk lemen i skriker mot et tungt sakkyndig, demokratisk norsk organ. Sarromaa ser kunnskapsløs ut fordi hun ikke synes å vite noe om bakgrunnen til hvorfor vi har det slik. Nå hadde denne tendensiøse innledningen ikke vært nødvendig, men den demonstrer hva som skjer om man svarer Sarromaa med samme mynt. Jeg skal legge den tonen til side i det følgende. Språklig praksis har en lang historie basert på klassejustis og strenge sosiale hierarkier. Den europeiske overklassen utviklet sin egne kulturer og sine egne språk for å skille seg fra undersåttene sine. I Norge har vi gjort opprør mot dette, og i dag er det å snakke sin dialekt en selvfølgelig rett her i landet. Sarromaa kommer med en mange sprikende synspunkter. Det er uklart om argumentasjonen er autoritær; vi må ha disiplin og orden her, estetisk; det er penest slik, pedagogisk: det er lettere for elever og lærere, eller hviler på en mening om at det finnes et riktig språk som ikke bør forandres. Hun bruker alle disse stort sett utdaterte argumentene til å kritisere det demokratisk baserte grunnsynet om at vi i Norge ønsker et talenært skriftspråk for alle.”
Vel, nå skal jeg unnlate å kommentere Bakkas skrivefeil, men fakta er at Sarromaas “utdaterte argumenter” er høyst reelle, saklige og meget gode. Når en “gammel nordmann” som i tillegg titulerer seg som professor emeritus – velger å beskrive sin motpart i en viktig norsk språkdebatt som et “komisk, kunnskapsløs, krakilsk lemen” – så står dette til stryk!
Egil Bakka velger altså å bruke nedlatende hersketeknikk i mangel av argumenter, hvilket er et tragisk skue – og jeg tror neppe denne beskrivelsen hadde funnet sted om innlegget fra Sarromaa hadde kommet fra en mann. Det er i det hele tatt underlig at VG har publisert dette våset, i det minste burde Bakka bli bedt om å levere en tekst som var mindre trakasserende og mer saklig. Om Bakkas innlegg virkelig representerer et “tungt sakkyndig, demokratisk norsk organ” mao Språkrådet, bør det umiddelbart byttes ut – for det er ikke akseptabelt å svare et saklig og godt begrunnet innlegg i språkdebatten på nevnte måte.
“Språklig komikk fra Sanna Sarromaa” er altså Egil Bakka´s nedlatende overskrift. Men det som virkelig er komisk – eller tragikomisk – er at Bakka og Språkrådet ikke ser konsekvensene av sitt språkpolitiske syn, for det eneste argumentet Bakka faktisk kommer med foruten ufine karakteristikker – er at “vi i Norge ønsker et talenært skriftspråk for alle”. Bakka snakker tydeligvis på vegne av alle nordmenn, hvilket er nok et eksempel på utdatert hersketeknikk i mangel på annet.
Vel, om “vi nordmenn” virkelig skal følge Språkrådets språkpolitiske syn inn i fremtiden, skriver vi alle kebabnorsk eller arabisk om ikke så alt for lenge. Å opprettholde et entydig norsk skriftspråk som er enkelt for alle å forholde seg til, og ikke minst for å ta vare på norsk historie og kultur – er ikke så viktig i følge Språkrådet. Det måtte visstnok eller visst nok en kvinne fra Finland til for å se det.
Del gjerne.
…….
Sanna Sarromaa: – Det norske språket er en vits
Språklig komikk fra Sanna Sarroma, av Egil Bakka
Les også Norge vanstyres og bør endres fra et representativt demokrati til et direkte demokrati
Flere liknende saker finner du her under Aktuelt.
……
Med dette ønsker jeg dere alle en riktig fin og herlig dag. Husk å bruke tiden på det som er viktig – og det er ikke ting, men familie og venner og deg selv! 🙂 Følg drømmen din – for den kan bli så mye mer enn bare en drøm, og spre kjærlighet og glede hvor enn du ferdes – og kom deg ut i naturen mens vi fortsatt har den.
Mvh. Trude Helén Hole
MIN FORFATTERSIDE
Mine online vinkurs og vinkompendium finner du her.
Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.
Mine bøker – Min TV kanal – Bilder – Vinkurs– Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.
Share this: