Dette hjertesukket fra Preben Dimmen dukket opp i Facebook-feeden min i dag. Innlegget er ikke bare særdeles velskrevet, det beskriver også min skuffelse meget godt, og av den grunn får den plass på bloggen, og det med velsignelse av innleggets forfatter. Tilsvarende innlegg finner dere forøvrig her. Vel lest!
“På sett og vis var det Høyre som forlot meg til slutt. Ikke jeg som forlot Høyre. Partiet har forsømt sine borgerlige røtter, latt politisk korrekthet dominere, beveget seg alt for langt til venstre og misset sjansen til å etablere seg som Norges politiske bauta for fremtiden. Som følge av den kultur- og pengeblinde innvandrings-, flyktninge- og integreringspolitikken, ukritiske EU- og FN-lydigheten, urbane arrogansen, utenrikspolitiske prostitusjonen, neglisjeringen av volds- og voldtektsepidemiene i gatene våre, utradering av det nasjonale næringsgrunnlaget vårt og stadig tydeligere deltagelse i den sosialistiske klimapsykosen – har Høyre skjøvet bort et verdifullt velgersegment: Nemlig deres mer nasjonalprioriterende fløy, innvandringskritiske fløy og konservative fløy. Og det vil merkes.
Jeg ønsker å forsvare den nye Regjeringen mot karakteristikker som “grå” og “kjedelig”. Det er den ikke. Den nye Regjeringen er i realiteten rødgrønn med lyseblå rammer, og er ikke kjedelig, men tvert imot farlig.
Den nye trioen (Venstre, Høyre og KRF) med Fremskrittspartiets glitrende fravær, representerer enda et kvantesteg for Høyre og de “borgerlige” vekk fra nøktern næringslivspolitikk og stabilt konservativt tankesett. Det er starten på en ny borgerlig orden. Den er spesielt farlig for landets aller viktigste inntektskilde, petroleumsindustrien, som med sine relaterte næringer utgjør i underkant av halvparten av ALLE verdier som skapes.
Venstre og KRF er petroleumsfiender, og Høyres “nye vin” tar partiet godt på vei i den retningen. Olje- og energidepartementet, investorer og petroleumsnæringen skal få smake på den, nå som Tina Bru er olje- og energiminister. Oslo Høyre vedtok helt nylig å verne Lofoten, Vesterålen og Senja. De lider riktig nok av en egen type forvirrelse, men undertegnede har håndhilst på mange nok Høyre-hender og sittet med verv og god nok oversikt over Høyres og Unge Høyres utvikling, til at det ikke hersker noen tvil om at klimasaken langt på vei er DEN mest presserende av alle saker i mitt gamle parti. Det er et håpløst faktum og er direkte farlig for hele nasjonens stabilitet.
Det snakkes om den “grønne omstillingen” som noe positivt. Det er den aldeles ikke. Den er en omstilling til et fattigere Norge. Og det er vel knapt nok noen som kan fortelle meg hva i granskauen det “grønne skiftet” skal innebære. Hittil virker det som at svaret er flere skatter, avgifter, statlige inngrep, “internasjonalt utjevnende” kabler som gir dyrere strømpriser og vederstyggelige turbiner som raserer norsk natur. Og la oss ikke glemme alle oljearbeiderne som skal bli kunskritikere, baristaer, lyntogkonduktører og fleinsoppinspektører.
Det “grønne skiftet” og den “grønne omstillingen” kommer til å bli katastrofal for vanlige folk her til lands. Hvordan skal vi klare oss med stadig økende utgifter, samtidig som at nesten halvparten av våre årlige produserte verdier forsvinner?
Det er ikke lenge til 2035, heller ikke til 2050. Det er like mange år mellom 2020 og 2050, som mellom 2020 og 1990. Den nye vinen må nok helles ut om Høyre skal vinne tilbake tilliten som et stabilt næringslivsparti. Og partnerne KRF og Venstre er useriøse aktører i viktige spørsmål som disse. Dessverre farges Høyre av sine til enhver tid nærmeste venner. Det er et kameleonpragmatisk partis kanskje aller største svakhet.
Selv om Norge bare forårsaker en promille av verdens utslipp, skal vi – helt frivillig, det er bokstavelig talt ingen krav – sette igang en politisk kontrollert riving av landets viktigste industri.
Dette samtidig som at man fornekter de økonomiske konsekvensene av de siste tiårs og den fortsatt skjødesløse innvandringspolitikk (som allerede preger statsbudsjettene våre i nevneverdig grad). Og jeg regner ikke med at den kostbare jakten etter en plass i FNs Sikkerhetsråd vil opphøre. Den krever jo bare at vi bruker mange millioner kroner fra bistandsbudsjettet for å kjøpe oss stemmer i småstater rundt omkring.
Og så må vi selvfølgelig selge sjelen vår mens vi ber på kne om støtte fra noen av verdens verste diktaturer. Men det overlever vi. For øvrig vil den statlige bistandsmodellen leve godt nå som KRF er i Regjering uten FRP. Da kan vi overføre enda mer penger fra fattige mennesker i rike land, til rike mennesker i fattige land.”
Med dette ønsker jeg dere alle en riktig fin og herlig dag. Husk å bruke tiden på det som er viktig – og det er ikke ting, men familie og venner og deg selv! 🙂 Følg drømmen din – for den kan bli så mye mer enn bare en drøm, og spre kjærlighet og glede hvor enn du ferdes – og kom deg ut i naturen mens vi fortsatt har den.
Dette hjertesukket fra Preben Dimmen dukket opp i Facebook-feeden min i dag. Innlegget er ikke bare særdeles velskrevet, det beskriver også min skuffelse meget godt, og av den grunn får den plass på bloggen, og det med velsignelse av innleggets forfatter. Tilsvarende innlegg finner dere forøvrig her. Vel lest!
“På sett og vis var det Høyre som forlot meg til slutt. Ikke jeg som forlot Høyre. Partiet har forsømt sine borgerlige røtter, latt politisk korrekthet dominere, beveget seg alt for langt til venstre og misset sjansen til å etablere seg som Norges politiske bauta for fremtiden. Som følge av den kultur- og pengeblinde innvandrings-, flyktninge- og integreringspolitikken, ukritiske EU- og FN-lydigheten, urbane arrogansen, utenrikspolitiske prostitusjonen, neglisjeringen av volds- og voldtektsepidemiene i gatene våre, utradering av det nasjonale næringsgrunnlaget vårt og stadig tydeligere deltagelse i den sosialistiske klimapsykosen – har Høyre skjøvet bort et verdifullt velgersegment: Nemlig deres mer nasjonalprioriterende fløy, innvandringskritiske fløy og konservative fløy. Og det vil merkes.
Jeg ønsker å forsvare den nye Regjeringen mot karakteristikker som “grå” og “kjedelig”. Det er den ikke. Den nye Regjeringen er i realiteten rødgrønn med lyseblå rammer, og er ikke kjedelig, men tvert imot farlig.
Den nye trioen (Venstre, Høyre og KRF) med Fremskrittspartiets glitrende fravær, representerer enda et kvantesteg for Høyre og de “borgerlige” vekk fra nøktern næringslivspolitikk og stabilt konservativt tankesett. Det er starten på en ny borgerlig orden. Den er spesielt farlig for landets aller viktigste inntektskilde, petroleumsindustrien, som med sine relaterte næringer utgjør i underkant av halvparten av ALLE verdier som skapes.
Venstre og KRF er petroleumsfiender, og Høyres “nye vin” tar partiet godt på vei i den retningen. Olje- og energidepartementet, investorer og petroleumsnæringen skal få smake på den, nå som Tina Bru er olje- og energiminister. Oslo Høyre vedtok helt nylig å verne Lofoten, Vesterålen og Senja. De lider riktig nok av en egen type forvirrelse, men undertegnede har håndhilst på mange nok Høyre-hender og sittet med verv og god nok oversikt over Høyres og Unge Høyres utvikling, til at det ikke hersker noen tvil om at klimasaken langt på vei er DEN mest presserende av alle saker i mitt gamle parti. Det er et håpløst faktum og er direkte farlig for hele nasjonens stabilitet.
Det snakkes om den “grønne omstillingen” som noe positivt. Det er den aldeles ikke. Den er en omstilling til et fattigere Norge. Og det er vel knapt nok noen som kan fortelle meg hva i granskauen det “grønne skiftet” skal innebære. Hittil virker det som at svaret er flere skatter, avgifter, statlige inngrep, “internasjonalt utjevnende” kabler som gir dyrere strømpriser og vederstyggelige turbiner som raserer norsk natur. Og la oss ikke glemme alle oljearbeiderne som skal bli kunskritikere, baristaer, lyntogkonduktører og fleinsoppinspektører.
Det “grønne skiftet” og den “grønne omstillingen” kommer til å bli katastrofal for vanlige folk her til lands. Hvordan skal vi klare oss med stadig økende utgifter, samtidig som at nesten halvparten av våre årlige produserte verdier forsvinner?
Det er ikke lenge til 2035, heller ikke til 2050. Det er like mange år mellom 2020 og 2050, som mellom 2020 og 1990. Den nye vinen må nok helles ut om Høyre skal vinne tilbake tilliten som et stabilt næringslivsparti. Og partnerne KRF og Venstre er useriøse aktører i viktige spørsmål som disse. Dessverre farges Høyre av sine til enhver tid nærmeste venner. Det er et kameleonpragmatisk partis kanskje aller største svakhet.
Selv om Norge bare forårsaker en promille av verdens utslipp, skal vi – helt frivillig, det er bokstavelig talt ingen krav – sette igang en politisk kontrollert riving av landets viktigste industri.
Dette samtidig som at man fornekter de økonomiske konsekvensene av de siste tiårs og den fortsatt skjødesløse innvandringspolitikk (som allerede preger statsbudsjettene våre i nevneverdig grad). Og jeg regner ikke med at den kostbare jakten etter en plass i FNs Sikkerhetsråd vil opphøre. Den krever jo bare at vi bruker mange millioner kroner fra bistandsbudsjettet for å kjøpe oss stemmer i småstater rundt omkring.
Og så må vi selvfølgelig selge sjelen vår mens vi ber på kne om støtte fra noen av verdens verste diktaturer. Men det overlever vi. For øvrig vil den statlige bistandsmodellen leve godt nå som KRF er i Regjering uten FRP. Da kan vi overføre enda mer penger fra fattige mennesker i rike land, til rike mennesker i fattige land.”
Del gjerne.
…….
Flere liknende saker finner du her under Aktuelt.
……
Med dette ønsker jeg dere alle en riktig fin og herlig dag. Husk å bruke tiden på det som er viktig – og det er ikke ting, men familie og venner og deg selv! 🙂 Følg drømmen din – for den kan bli så mye mer enn bare en drøm, og spre kjærlighet og glede hvor enn du ferdes – og kom deg ut i naturen mens vi fortsatt har den.
Mvh. Trude Helén Hole
MIN FORFATTERSIDE
Mine online vinkurs og vinkompendium finner du her.
Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.
Mine bøker – Min TV kanal – Bilder – Vinkurs– Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.
Share this: