Dette er hva jeg fant i Tobago!
Hei alle sammen! Håper alt står bra til med dere alle. Ser at folk har tatt frem skiene, og det gleder meg – for jeg er virkelig glad i vinteren. Nettopp derfor setter jeg snuten hjemover ganske snart. Men jeg tror jeg kommer til å savne Tobago så snart jeg lander – for det er rart med det – jeg føler det samme nå som for 100 år siden; Tobago sniker seg inn i hjertet.
Det er noe med stemningen, lydene, luktene – naturen snakker selvsagt for seg selv, og ikke minst menneskene og musikken som gjør Tobago til en meget spesiell øy. Her har jeg kost meg Big Time, jobbet og trent litt på morgenen, ja – er oppe i femtiden – og forsøkt å senke skuldrene.
Og jeg har tenkt mye, spesielt når solen går ned og farger himmelen rød og gul. Jeg har tenkt både små og store tanker. Hva jeg har tenkt, husker jeg ikke. Men det var sikker noen smarte tanker.
Smarte nok til at jeg i hvert fall har konkludert med én ting. Og det er at livet er for kort til å ikke ha kjærlighet i livet. Jeg er jo omgitt av frodig kjærlighet her på øyen – og overalt hvor jeg ser, er det par. Og så er det meg, da. Hun som vandrer rundt og gliser stort, eller som trekker seg inn i universet. Inn i solnedgangen og bare er tilstede. Bare er.
Å få være i fred med egne tanker, de en ikke husker etter fem minutter – er en gave. Det er så utrolig herlig. I dag var himmelen like vakker som i går og dagen før det. Jeg har badet og danset i regnet, og nytt solen under skyggefulle palmetrær. Mine barbeinte ben har løpt i hvit sand, fordi det er noe de elsker å gjøre. Og deretter kommer den myke, herlige natten og svøper meg inn i svart fløyel.
Akkurat nå som jeg skriver dette, er det kveld, jeg har badet i mørket og sitter nå på terrassen og skriver til dere, mens reggea-musikk og sirissene fyller min sjel med glede.
Tobago er altså i mitt hjerte. Jeg har lært noe her, og det er om kjærlighet – ikke bare til naturen, universet og livet – men til og fra et annet menneske. Jeg har alltid foretrukket å være for meg selv – for jeg er veldig ulik min romanfigur Lotte-Marie, men tenker som så, at om en har noen å dele livet og opplevelsene med – blir gleden dobbelt så stor.
For tenk å kunne vandre hånd i hånd på disse strendene med en du elsker, mens solen maler kvelden velkommen med kjærlighetens farger….
Ta vare på kjærligheten – dere som har den. Vi andre får åpne opp våre hjerter og se hva som skjer. Who Knows?
Hei alle sammen! Håper alt står bra til med dere alle. Ser at folk har tatt frem skiene, og det gleder meg – for jeg er virkelig glad i vinteren. Nettopp derfor setter jeg snuten hjemover ganske snart. Men jeg tror jeg kommer til å savne Tobago så snart jeg lander – for det er rart med det – jeg føler det samme nå som for 100 år siden; Tobago sniker seg inn i hjertet.
Det er noe med stemningen, lydene, luktene – naturen snakker selvsagt for seg selv, og ikke minst menneskene og musikken som gjør Tobago til en meget spesiell øy. Her har jeg kost meg Big Time, jobbet og trent litt på morgenen, ja – er oppe i femtiden – og forsøkt å senke skuldrene.
Og jeg har tenkt mye, spesielt når solen går ned og farger himmelen rød og gul. Jeg har tenkt både små og store tanker. Hva jeg har tenkt, husker jeg ikke. Men det var sikker noen smarte tanker.
Smarte nok til at jeg i hvert fall har konkludert med én ting. Og det er at livet er for kort til å ikke ha kjærlighet i livet. Jeg er jo omgitt av frodig kjærlighet her på øyen – og overalt hvor jeg ser, er det par. Og så er det meg, da. Hun som vandrer rundt og gliser stort, eller som trekker seg inn i universet. Inn i solnedgangen og bare er tilstede. Bare er.
Å få være i fred med egne tanker, de en ikke husker etter fem minutter – er en gave. Det er så utrolig herlig. I dag var himmelen like vakker som i går og dagen før det. Jeg har badet og danset i regnet, og nytt solen under skyggefulle palmetrær. Mine barbeinte ben har løpt i hvit sand, fordi det er noe de elsker å gjøre. Og deretter kommer den myke, herlige natten og svøper meg inn i svart fløyel.
Akkurat nå som jeg skriver dette, er det kveld, jeg har badet i mørket og sitter nå på terrassen og skriver til dere, mens reggea-musikk og sirissene fyller min sjel med glede.
Tobago er altså i mitt hjerte. Jeg har lært noe her, og det er om kjærlighet – ikke bare til naturen, universet og livet – men til og fra et annet menneske. Jeg har alltid foretrukket å være for meg selv – for jeg er veldig ulik min romanfigur Lotte-Marie, men tenker som så, at om en har noen å dele livet og opplevelsene med – blir gleden dobbelt så stor.
For tenk å kunne vandre hånd i hånd på disse strendene med en du elsker, mens solen maler kvelden velkommen med kjærlighetens farger….
Vurderer du å dra, så sjekk ut fly på Condor Airlines. Mer om Tobago og andre reisetips finner du her!
Ønsker alle en riktig fin dag! Spre kjærlighet og glede, så blir verden et bedre sted å være for oss alle!
Flere reisetips finner dere her.
……….
Mvh. Trude Helén Hole
MIN FORFATTERSIDE
GRATIS vinkompendium og vinkurs finner du her.
Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.
Mine bøker – Min TV kanal – Bilder – Vinkurs– Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.
Share this: