Som mange av dere vet, så har jeg skrevet flere artikler om min kjære Mustafa Hasan. Mustafa er 16 år, og jeg har kjent ham i ti år – Mustafa kom til Norge som seks år gammel gutt sammen med sin mor og sine søsken. Han har gått i klasse med min sønn i 10 år, og de har spilt fotball sammen siden de var barn. I fjor ga jeg ut diktsamlingen hans.
Mustafa har fått ødelagt sin ungdomstid og mistet sin familie – det har norske myndigheter sørget for. Han har bodd alene i et år i påvente av utkastelse. Nå er han i tillegg dømt til å betale saksomkostninger på over 106.555.- Her er et innlegg Mustafa skrev på Facebook for to dager siden. Mitt hjerte gråter for Mustafa! Les!
Hei!
For noen dager siden hadde jeg et møte med verge, barnevernet og skolen. Der fikk jeg vite at forespørselen om å slippe å betale gjelden på over 120 tusen som jeg og min bror har fått, fikk avslag.
Dette er noe som jeg går rundt og tenker på hele tiden, og det har blitt alt for tungt.
Man kan tro at denne meldingen er skrevet for å be om hjelp, men det er den ikke. Jeg vill ikke be om hjelp, jeg vil be om en forandring.
Jeg har fått en straff jeg ikke fortjener. Norge skal være et fritt land for å bo i.
Jeg har bodd i dette landet i over 10 år, og med det blir jeg nå straffet for å komme.
Jeg hadde ikke noe valg, jeg var en 6 år gammel gutt som ble med sine brødre og alenemor, med en drøm om et bedre liv.
Denne drømmen har nå blitt revet i filler akkurat som hele familien min og meg. Dette var ikke det livet jeg hadde sett for meg at jeg skulle leve.
Jeg forventet ikke å miste hele min familie og bli værende alene i Norge. Jeg ba ikke om at politiet skulle skremme sjelen ut av meg mens jeg sov om natten. Jeg ville ikke se min bror bli fengsla eller at min mor måtte gå med fotlenke bare fordi de løy i håp om en bedre framtid for over ti år siden, men alt dette skjedde.
Derfor spør folk hvordan jeg ikke knekker sammen og faller i fra hverandre akkurat som alt annet i livet mitt.
De sier at de aldri hadde klart å forestille seg det, eller i det hele tatt klart å overleve en dag med det livet jeg lever.
Men grunner for at jeg fortsatt står som jeg står – er at jeg har et håp.
Jeg har et håp om at en forandring skal skje.
Dette er galt – ingen 16 åring burde gå rundt å bære på den usikkerheten og tvangen om å forlate alle og alt han elsker på samme måte som jeg gjør.
Ingen burde føle noe som dette.
Mustafa Hasan.
…….
I tre år har Mustafa levd med utkastelses-spøkelset hengende over seg. Norske myndigheter har ødelagt familien og fire unge liv, politiet har terrorisert familien ved å komme midt på natten ved flere anledninger – fullt bevæpnet. Mor og lillesøster flyktet til Tyskland rundt juletider i fjor, og brødrene er kastet ut. Mustafa har det siste året bodd alene i Norge med utkastelsesordre hengende over seg – og nå har han i tillegg blitt dømt til å betale over 106.555.- i saksomkostninger. Han er et barn!
Videoen er fra støttekonserten i Vardåsen kirke 2016. Mustafa Hasan spiller piano.
Hva har skjedd med Norge? Vedtaket om utkastelse av Mustafa og familien hans strider mot FNs barnekonvensjon om barns beste og et generelt humanitært syn på at barn skal beskyttes og ha egne rettigheter som individ – og er i tillegg et klart brudd på vår egen 5 årsregel.
I tillegg til å bryte menneskerettigheter og eget lovverk, og kaste barn som har bodd i Norge i over ti år ut av landet – dømmer altså Norge et barn til å bære sine egne saksomkostninger. Det hele er totalt ubegripelig. Dette er uvirkelig. Jeg har ikke ord!
Om du vil hjelpe Mustafa, kan du kjøpe hans såre diktsamling som jeg publiserte i fjor. Du kan også hjelpe vår innsamlingsaksjon ved å klikke deg inn på vår side på Bidra.no. Her kan du også bruke VIPPS. Tusen takk!
Som mange av dere vet, så har jeg skrevet flere artikler om min kjære Mustafa Hasan. Mustafa er 16 år, og jeg har kjent ham i ti år – Mustafa kom til Norge som seks år gammel gutt sammen med sin mor og sine søsken. Han har gått i klasse med min sønn i 10 år, og de har spilt fotball sammen siden de var barn. I fjor ga jeg ut diktsamlingen hans.
Mustafa har fått ødelagt sin ungdomstid og mistet sin familie – det har norske myndigheter sørget for. Han har bodd alene i et år i påvente av utkastelse. Nå er han i tillegg dømt til å betale saksomkostninger på over 106.555.- Her er et innlegg Mustafa skrev på Facebook for to dager siden. Mitt hjerte gråter for Mustafa! Les!
Hei!
For noen dager siden hadde jeg et møte med verge, barnevernet og skolen. Der fikk jeg vite at forespørselen om å slippe å betale gjelden på over 120 tusen som jeg og min bror har fått, fikk avslag.
Dette er noe som jeg går rundt og tenker på hele tiden, og det har blitt alt for tungt.
Man kan tro at denne meldingen er skrevet for å be om hjelp, men det er den ikke.
Jeg vill ikke be om hjelp, jeg vil be om en forandring.
Jeg har fått en straff jeg ikke fortjener.
Norge skal være et fritt land for å bo i.
Jeg har bodd i dette landet i over 10 år, og med det blir jeg nå straffet for å komme.
Jeg hadde ikke noe valg, jeg var en 6 år gammel gutt som ble med sine brødre og alenemor, med en drøm om et bedre liv.
Denne drømmen har nå blitt revet i filler akkurat som hele familien min og meg.
Dette var ikke det livet jeg hadde sett for meg at jeg skulle leve.
Jeg forventet ikke å miste hele min familie og bli værende alene i Norge.
Jeg ba ikke om at politiet skulle skremme sjelen ut av meg mens jeg sov om natten. Jeg ville ikke se min bror bli fengsla eller at min mor måtte gå med fotlenke bare fordi de løy i håp om en bedre framtid for over ti år siden, men alt dette skjedde.
Derfor spør folk hvordan jeg ikke knekker sammen og faller i fra hverandre akkurat som alt annet i livet mitt.
De sier at de aldri hadde klart å forestille seg det, eller i det hele tatt klart å overleve en dag med det livet jeg lever.
Men grunner for at jeg fortsatt står som jeg står – er at jeg har et håp.
Jeg har et håp om at en forandring skal skje.
Dette er galt – ingen 16 åring burde gå rundt å bære på den usikkerheten og tvangen om å forlate alle og alt han elsker på samme måte som jeg gjør.
Ingen burde føle noe som dette.
Mustafa Hasan.
…….
I tre år har Mustafa levd med utkastelses-spøkelset hengende over seg. Norske myndigheter har ødelagt familien og fire unge liv, politiet har terrorisert familien ved å komme midt på natten ved flere anledninger – fullt bevæpnet. Mor og lillesøster flyktet til Tyskland rundt juletider i fjor, og brødrene er kastet ut. Mustafa har det siste året bodd alene i Norge med utkastelsesordre hengende over seg – og nå har han i tillegg blitt dømt til å betale over 106.555.- i saksomkostninger. Han er et barn!
Videoen er fra støttekonserten i Vardåsen kirke 2016. Mustafa Hasan spiller piano.
Hva har skjedd med Norge? Vedtaket om utkastelse av Mustafa og familien hans strider mot FNs barnekonvensjon om barns beste og et generelt humanitært syn på at barn skal beskyttes og ha egne rettigheter som individ – og er i tillegg et klart brudd på vår egen 5 årsregel.
I tillegg til å bryte menneskerettigheter og eget lovverk, og kaste barn som har bodd i Norge i over ti år ut av landet – dømmer altså Norge et barn til å bære sine egne saksomkostninger. Det hele er totalt ubegripelig. Dette er uvirkelig. Jeg har ikke ord!
Flere innlegg om Mustafa finner dere her, og i Budstikka.
Om du vil hjelpe Mustafa, kan du kjøpe hans såre diktsamling som jeg publiserte i fjor. Du kan også hjelpe vår innsamlingsaksjon ved å klikke deg inn på vår side på Bidra.no. Her kan du også bruke VIPPS. Tusen takk!
Del gjerne.
Mvh. Trude Helén Hole
MIN FORFATTERSIDE
Mine online vinkurs og vinkompendium finner du her.
Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.
Mine bøker – Min TV kanal – Bilder – Vinkurs– Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.
Share this: