Har du noen gang lurt på om universet gir deg grønt eller rødt lys? Når universet sender deg små signaler – så lytt. Det kan være små signaler i henhold til jobb, området du bor i, huset ditt, hvordan du kjører bil, hvordan du oppfører deg i forhold til saker eller mennesker og familien din – eller det kan være små signaler som kommer i henhold til et forhold du er i. #Magefølelse
Eksempelvis var jeg i et forhold jeg med sikkerhet visste ville ha en levetid på to år. Punktum. Det ble to fantastisk flotte år med en flott mann. Problemet var at vi holdt sammen i nesten tre år. Vi hadde altså ti måneder på overtid og det var ikke bra i det hele tatt. Det siste året var med en mann jeg hverken kjente igjen eller likte, og muligens følte han det slik han også.
Vi kom inn i hverandres liv på et tidspunkt vi begge var åpen for det, men skulle altså etter to år gå i hver vår retning – det var forutbestemt. Wining, dining and smiling, er hyggelig – men jeg må ha mer substans. Like barn leker best, sies det – og det er helt riktig. Selv om vi hadde mange sammenfallende interesser, var vi for ulike både på kompetanse, livserfaring, egenskaper og ikke minst mål i livet, og vi var på hver vår planet rent mentalt.
Men selv om jeg visste med sikkerhet at vår tidsramme var to år, prøvde jeg alt jeg kunne for å overse det gitte faktum og overtyre skjebnen. Jeg ville vi skulle ha mer enn to år, kanskje et helt liv, fordi jeg innimellom så små glimt av en mann og fremtid der vi også mentalt ble mer forent.
Jeg tviholdt derfor på lyspunktene, og overså det store mørket som stadig kom krypende tettere og mørkere.
De små lysglimtene forble nettopp det, og forskjellene og det store mørket vokste. De små tegnene ble tydeligere og tydeligere, og ble til irriterende og såre momenter i forholdet. Men selv ikke da ville jeg lytte til bevisstheten min. Tvert om – jeg strakk det lenger den andre veien. Vi ble samboere til tross for at jeg visste det var dødfødt. Men jeg gjorde det for å i det minste ha forsøkt godt nok, for å trosse min egen bevissthet og signalene fra universet. Det er en ulempe jeg har.
Som samboere kom tegnene ikke bare oftere, men hardere. Jeg opplevde selv det jeg hadde fortrengt i nesten tre år til tross for at adferden og de lumske egenskapene var godt synlig fra starten av. Det endte i en eksplosjon, også hos oss. Det burde vært unngått.
En potensiell ny start er en umulighet nå – fordi jeg ikke lyttet. De små lysglimtene jeg så om en felles fremtid, kunne kanskje blitt en realitet om vi begge hadde gått hver til vårt med et smil i hjertet og fått utviklet oss på hver vår kant. Kanskje ville vi funnet tilbake til hverandre med mer livserfaring i ryggsekken og to klokere hoder på skuldrene, og de små lysglimtene jeg så ville blitt en realitet. Hvem vet?
Jeg skulle ønske at jeg hadde sluppet taket etter to år. Da ville jeg tenkt tilbake på gode minner med et smil i hjertet. Nå vet jeg dessverre bedre. Selv i dag, over et år etter bruddet, kommer det mørke, forurensede etterdønninger fra hans mørke dyp. Han sender dem ut med jevne mellomrom i den tro at det vil bedre hans egen situasjon.
Men det eneste som kan lege et såret hjerte eller ego, er å innse sannheten. Også den som er smertefull. Det er først ved å ta ansvar for egne handlinger at en kan ta lærdom av egne feil – hvilket er et viktig steg for å komme videre og vokse som menneske. Men enkelte ser ikke ut til å ville utvikle seg. De stenger alt av, inkludert sin egen vekst.
Alle går vi gjennom faser i livet – men integritet bør vi ha hele veien. Husk at når du lytter til en venninne eller en venn som har gjennomgått et brudd, at en pannekake alltid har to siden selv om du bare ser den ene. Spør derfor din venn eller venninne når de klager over eksen – om hvorfor eksen reagerte som han eller hun gjorde. Først når du ser begge sider kan du stille opp for din venn.
Å pisse “den såre part” opp etter ryggen når han klager sin arme nød, holder ham kun lunken der og da. Det hjelper ham ikke å vokse som menneske.
Et forhold, et brudd og tiden etterpå, er alle faser på godt og vondt. Men ærlighet og integritet bør være en rød tråd gjennom hele livet. Om et forhold har hatt noen som helst verdi, bør en oppføre seg med verdighet, også når det er over.
Vi hadde grønt lys for kun to år. Med tre år så jeg ting jeg gjerne skulle vært foruten. De små signalene som etterhvert ble store, røde varsellys, overså jeg glatt mens de stod og blinket. Dette resulterte i et stygt brudd med påfølgende stygge handlinger en bare kan bevitne fra sidelinjen og fortsatt undre seg over. For det tar visst ingen ende.
Den mannen jeg tilbragte to fine år med, eksisterer ikke lenger. Tilbake finnes kun mørke etterdønninger med forurenset hav som fortsatt kommer selv et år etter bruddet. Sist for kun et par uker siden.
Det er trist at noe så fint kunne ende så stygt. Jeg skulle ønsket jeg satt igjen med gode minner om varme sommerdager, latter og glede. Kanskje ville dette vært resultatet om jeg lyttet til min egen bevissthet og gikk etter vår tilmålte tid sammen – for min underbevissthet er sterkt koblet til universet og universet tar aldri feil.
I’ve learnt my lesson – once again the hard way.
Ha en strålende dag, alle sammen – lytt til ditt indre og følg drømmen din – for den kan bli så mye mer, og spre kjærlighet og glede hvor enn du ferdes. 🙂
Har du noen gang lurt på om universet gir deg grønt eller rødt lys? Når universet sender deg små signaler – så lytt. Det kan være små signaler i henhold til jobb, området du bor i, huset ditt, hvordan du kjører bil, hvordan du oppfører deg i forhold til saker eller mennesker og familien din – eller det kan være små signaler som kommer i henhold til et forhold du er i. #Magefølelse
Eksempelvis var jeg i et forhold jeg med sikkerhet visste ville ha en levetid på to år. Punktum. Det ble to fantastisk flotte år med en flott mann. Problemet var at vi holdt sammen i nesten tre år. Vi hadde altså ti måneder på overtid og det var ikke bra i det hele tatt. Det siste året var med en mann jeg hverken kjente igjen eller likte, og muligens følte han det slik han også.
Vi kom inn i hverandres liv på et tidspunkt vi begge var åpen for det, men skulle altså etter to år gå i hver vår retning – det var forutbestemt. Wining, dining and smiling, er hyggelig – men jeg må ha mer substans. Like barn leker best, sies det – og det er helt riktig. Selv om vi hadde mange sammenfallende interesser, var vi for ulike både på kompetanse, livserfaring, egenskaper og ikke minst mål i livet, og vi var på hver vår planet rent mentalt.
Men selv om jeg visste med sikkerhet at vår tidsramme var to år, prøvde jeg alt jeg kunne for å overse det gitte faktum og overtyre skjebnen. Jeg ville vi skulle ha mer enn to år, kanskje et helt liv, fordi jeg innimellom så små glimt av en mann og fremtid der vi også mentalt ble mer forent.
Jeg tviholdt derfor på lyspunktene, og overså det store mørket som stadig kom krypende tettere og mørkere.
De små lysglimtene forble nettopp det, og forskjellene og det store mørket vokste. De små tegnene ble tydeligere og tydeligere, og ble til irriterende og såre momenter i forholdet. Men selv ikke da ville jeg lytte til bevisstheten min. Tvert om – jeg strakk det lenger den andre veien. Vi ble samboere til tross for at jeg visste det var dødfødt. Men jeg gjorde det for å i det minste ha forsøkt godt nok, for å trosse min egen bevissthet og signalene fra universet. Det er en ulempe jeg har.
Som samboere kom tegnene ikke bare oftere, men hardere. Jeg opplevde selv det jeg hadde fortrengt i nesten tre år til tross for at adferden og de lumske egenskapene var godt synlig fra starten av. Det endte i en eksplosjon, også hos oss. Det burde vært unngått.
En potensiell ny start er en umulighet nå – fordi jeg ikke lyttet. De små lysglimtene jeg så om en felles fremtid, kunne kanskje blitt en realitet om vi begge hadde gått hver til vårt med et smil i hjertet og fått utviklet oss på hver vår kant. Kanskje ville vi funnet tilbake til hverandre med mer livserfaring i ryggsekken og to klokere hoder på skuldrene, og de små lysglimtene jeg så ville blitt en realitet. Hvem vet?
Jeg skulle ønske at jeg hadde sluppet taket etter to år. Da ville jeg tenkt tilbake på gode minner med et smil i hjertet. Nå vet jeg dessverre bedre. Selv i dag, over et år etter bruddet, kommer det mørke, forurensede etterdønninger fra hans mørke dyp. Han sender dem ut med jevne mellomrom i den tro at det vil bedre hans egen situasjon.
Men det eneste som kan lege et såret hjerte eller ego, er å innse sannheten. Også den som er smertefull. Det er først ved å ta ansvar for egne handlinger at en kan ta lærdom av egne feil – hvilket er et viktig steg for å komme videre og vokse som menneske. Men enkelte ser ikke ut til å ville utvikle seg. De stenger alt av, inkludert sin egen vekst.
Alle går vi gjennom faser i livet – men integritet bør vi ha hele veien. Husk at når du lytter til en venninne eller en venn som har gjennomgått et brudd, at en pannekake alltid har to siden selv om du bare ser den ene. Spør derfor din venn eller venninne når de klager over eksen – om hvorfor eksen reagerte som han eller hun gjorde. Først når du ser begge sider kan du stille opp for din venn.
Å pisse “den såre part” opp etter ryggen når han klager sin arme nød, holder ham kun lunken der og da. Det hjelper ham ikke å vokse som menneske.
Et forhold, et brudd og tiden etterpå, er alle faser på godt og vondt. Men ærlighet og integritet bør være en rød tråd gjennom hele livet. Om et forhold har hatt noen som helst verdi, bør en oppføre seg med verdighet, også når det er over.
Vi hadde grønt lys for kun to år. Med tre år så jeg ting jeg gjerne skulle vært foruten. De små signalene som etterhvert ble store, røde varsellys, overså jeg glatt mens de stod og blinket. Dette resulterte i et stygt brudd med påfølgende stygge handlinger en bare kan bevitne fra sidelinjen og fortsatt undre seg over. For det tar visst ingen ende.
Den mannen jeg tilbragte to fine år med, eksisterer ikke lenger. Tilbake finnes kun mørke etterdønninger med forurenset hav som fortsatt kommer selv et år etter bruddet. Sist for kun et par uker siden.
Det er trist at noe så fint kunne ende så stygt. Jeg skulle ønsket jeg satt igjen med gode minner om varme sommerdager, latter og glede. Kanskje ville dette vært resultatet om jeg lyttet til min egen bevissthet og gikk etter vår tilmålte tid sammen – for min underbevissthet er sterkt koblet til universet og universet tar aldri feil.
I’ve learnt my lesson – once again the hard way.
Ha en strålende dag, alle sammen – lytt til ditt indre og følg drømmen din – for den kan bli så mye mer, og spre kjærlighet og glede hvor enn du ferdes. 🙂
Mvh. Trude Helén Hole
MIN FORFATTERSIDE
Mine online vinkurs og vinkompendium finner du her.
Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.
Mine bøker – Min TV kanal – Bilder – Vinkurs – Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.
Share this: