Det er jo en stund siden vi var på denne turen, men den er så fin at jeg tenkte jeg måtte publisere den her også. Før i tiden gjorde nemlig vi jentene en del sprell, sydenturer var ikke helt det vi var på jakt etter, men det var derimot aktiviteter og opplevelser – og det er jo denne type reiser som blir husket, ikke sant? Og denne turen var selvsagt intet unntak! Foto; for det meste meg.
I følget var sju svært forskjellige jenter og aldersmessig strakte vi oss fra 35 til 61 år, hvilket er litt rart ettersom jeg bare er 32. Anyway, denne artikkelen stod på trykk i diverse magasiner inklusive Kamille og Friluftsliv som jeg skrev en del for før. Manuset er altså på trykk i magasiner jeg har liggende hjemme, men jeg finner ikke teksten på harddisken, så det får vel holde med bildene og en litt enkel tekst denne gangen, tenker jeg. Bilder sier forøvrig mer enn ord. 🙂
Her er vi i Flåm og gjør oss klar. Kun én av oss hadde padlet før, så en del energi gikk med til å gruble over hva som kunne skje på turen. Kunne ikke båten gå rundt? Veltet ikke slike båter veldig lett, egentlig? Var det noen som kunne eskimorulle? Hva var egentlig en eskimorulle? Ville vi bli våte, selv om det ikke regnet? Alle spørsmålene forble ubesvart, for det er ikke poeng i å gruble over tull. Vi satte deretter av gårde og padlet og padlet, utover og utover i den vakre fjorden – mens lykken spredte seg i hver tomme av kroppen! For vet dere? Jeg er hekta på padling!
Tid for lunsj. Vi gjorde strandhugg på den eneste mulige plassen på vei utover mot Stigen, for fjorden med de stupbratte fjellsidene er ikke akkurat innbydende fra sjøen i så måte. Det er faktisk bortimot umulig å finne steder å legge til. Etter lunsjen måtte vi forøvrig padle hardt på, for vinden økte plutselig og rimelig sterkt, så det ble en tøff og våt padleøkt til vi omsider kom frem til den bratte stien oppover mot Stigen. Men det er rart med det, når en overvinner naturkreftene, så blir turen bare enda kulere! 😉
Ann og jeg fant oss en stri elv som vi selvsagt måtte teste ut. Og like før vinden kom og lagde trøbbel for oss det siste stykket, var det svært hyggelig med alle våre sjokoladestopper der ute på fjorden. Og så var vi omsider fremme, rimelig slitne, men lykkelig. Men det var ikke akkurat store plassen for kajakkene på land, så vi bant dem fast ettersom vi skulle gå den bratte stien opp mot Stigen – for der skulle vi selvsagt også overnatte.
Er det ikke helt fantastisk? Fjellgården Stigen ligger i overkant av 300 høydemeter over havet, og tar vanligvis en time å gå fra havflaten og opp, men ikke for Ann, Tone og meg selvsagt – for vi har alltid vært supersprek, så vi løper alltid. Vel oppe ble vi først møtt av hunden Brage, deretter av Dee fra USA. Den kjekke guiden vår på padleturen het Dave og var fra New Zealand – er det ikke ironisk? 🙂
Vel, Dee forelsket seg i Stigen, eller Stegen som noen velger å kalle dette magiske stedet, for noen år siden og ble værende. Alt han lager av mat, og det var virkelig fantastiske retter – er produsert på gården. Idyllen kan egentlig ikke beskrives med ord. Les mer her.
At en to dagers padletur i vill og vakker natur med overnatting på en av de få spektakulære fjellheimene vi har, der ingen skulle tru at nokon kunne bu, skulle bli en av de desidert beste jente-weekendene noensinne, var det nesten ingen av oss som ville tru – men det ble det. Derfor, om du ikke har planlagt sommerferien ennå, trenger du ikke dra langt om du vil ha en fantastisk opplevelsesrik ferie. Just saying! 🙂
To enjoy or not enjoy, that´s the question.
Ha en strålende dag, alle sammen – følg drømmen din, og spre kjærlighet og glede hvor enn du ferdes. 🙂
Det er jo en stund siden vi var på denne turen, men den er så fin at jeg tenkte jeg måtte publisere den her også. Før i tiden gjorde nemlig vi jentene en del sprell, sydenturer var ikke helt det vi var på jakt etter, men det var derimot aktiviteter og opplevelser – og det er jo denne type reiser som blir husket, ikke sant? Og denne turen var selvsagt intet unntak! Foto; for det meste meg.
I følget var sju svært forskjellige jenter og aldersmessig strakte vi oss fra 35 til 61 år, hvilket er litt rart ettersom jeg bare er 32. Anyway, denne artikkelen stod på trykk i diverse magasiner inklusive Kamille og Friluftsliv som jeg skrev en del for før. Manuset er altså på trykk i magasiner jeg har liggende hjemme, men jeg finner ikke teksten på harddisken, så det får vel holde med bildene og en litt enkel tekst denne gangen, tenker jeg. Bilder sier forøvrig mer enn ord. 🙂
Her er vi i Flåm og gjør oss klar. Kun én av oss hadde padlet før, så en del energi gikk med til å gruble over hva som kunne skje på turen. Kunne ikke båten gå rundt? Veltet ikke slike båter veldig lett, egentlig? Var det noen som kunne eskimorulle? Hva var egentlig en eskimorulle? Ville vi bli våte, selv om det ikke regnet? Alle spørsmålene forble ubesvart, for det er ikke poeng i å gruble over tull. Vi satte deretter av gårde og padlet og padlet, utover og utover i den vakre fjorden – mens lykken spredte seg i hver tomme av kroppen! For vet dere? Jeg er hekta på padling!
Tid for lunsj. Vi gjorde strandhugg på den eneste mulige plassen på vei utover mot Stigen, for fjorden med de stupbratte fjellsidene er ikke akkurat innbydende fra sjøen i så måte. Det er faktisk bortimot umulig å finne steder å legge til. Etter lunsjen måtte vi forøvrig padle hardt på, for vinden økte plutselig og rimelig sterkt, så det ble en tøff og våt padleøkt til vi omsider kom frem til den bratte stien oppover mot Stigen. Men det er rart med det, når en overvinner naturkreftene, så blir turen bare enda kulere! 😉
Ann og jeg fant oss en stri elv som vi selvsagt måtte teste ut. Og like før vinden kom og lagde trøbbel for oss det siste stykket, var det svært hyggelig med alle våre sjokoladestopper der ute på fjorden. Og så var vi omsider fremme, rimelig slitne, men lykkelig. Men det var ikke akkurat store plassen for kajakkene på land, så vi bant dem fast ettersom vi skulle gå den bratte stien opp mot Stigen – for der skulle vi selvsagt også overnatte.
Er det ikke helt fantastisk? Fjellgården Stigen ligger i overkant av 300 høydemeter over havet, og tar vanligvis en time å gå fra havflaten og opp, men ikke for Ann, Tone og meg selvsagt – for vi har alltid vært supersprek, så vi løper alltid. Vel oppe ble vi først møtt av hunden Brage, deretter av Dee fra USA. Den kjekke guiden vår på padleturen het Dave og var fra New Zealand – er det ikke ironisk? 🙂
Vel, Dee forelsket seg i Stigen, eller Stegen som noen velger å kalle dette magiske stedet, for noen år siden og ble værende. Alt han lager av mat, og det var virkelig fantastiske retter – er produsert på gården. Idyllen kan egentlig ikke beskrives med ord. Les mer her.
At en to dagers padletur i vill og vakker natur med overnatting på en av de få spektakulære fjellheimene vi har, der ingen skulle tru at nokon kunne bu, skulle bli en av de desidert beste jente-weekendene noensinne, var det nesten ingen av oss som ville tru – men det ble det. Derfor, om du ikke har planlagt sommerferien ennå, trenger du ikke dra langt om du vil ha en fantastisk opplevelsesrik ferie. Just saying! 🙂
To enjoy or not enjoy, that´s the question.
Ha en strålende dag, alle sammen – følg drømmen din, og spre kjærlighet og glede hvor enn du ferdes. 🙂
Mvh. Trude Helén Hole
MIN FORFATTERSIDE
Mine online vinkurs og vinkompendium finner du her.
Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.
Mine bøker – Min TV kanal – Bilder – Vinkurs – Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.
Share this: