Det er ikke slik at kvinner er dårligere på matematikk enn menn. Og det er ikke slik at det i moderne tid har innfunnet seg en aldri så liten matematisk revolusjon tilknyttet feminismen. Hvis du tror det, kjenner du nok ikke til Hypatia av Aleksandria som måtte dø for sin kjærlighet til matematikk og filosofi.
Hypatia (ca. 370-415 e. kr), kjent matematiker, filosof og astronom.
Hypatia av Alexandria levde cirka 370 til 415 e.kr, og var en populær egyptisk kvinnelig filosof, matematiker og astronom. Hun var lærer av den platonske skolen og bidro mye til det intellektuelle fellesskapet i byen. Hypatia var også leder av byens berømte og storslåtte bibliotek. Det var nemlig i byen Aleksandria noen hundre år e. kr at et av verdens beste og største biblioteker befant seg, og nåtidens biblioteker ville nok vært grønn av misunnelse.
Men å være en stor tenker kunne den gang som i dag – virke truende på en del, og Hypatia ble advart, for Kyrillos, patriarken av Aleksandria ville rense byen for “vranglære og hedninger”.
Året er 415 e.kr, og en vårdag på vei hjem blir hun overfalt av en fanatisk mobb. Hun blir halt ut av vognen sin og slept inn i kirken Cæsarion. Her hakkes hun til døde med potteskår og taksteinsfliser, og kjøttet blir revet av kroppen i tråd med kirkens straff for hekseri. Deretter blir hun slept gjennom byen, før mobben brenner antikkens viktigste kvinnelige tenker på bålet.
Hypatias forferdelige død har blitt stående som et minnesmerke over intoleranse, kvinnediskriminering og forfølgelse av annerledes troende.
Antikken ga rom for filosofi, matematikere og opplyst livsanskuelse, og på mange måter kan vi si at et tidskille inntraff i 415. Patriarkens drap av Hypatias innledet kirkes kvelertak på vitenskap og opplysning – for som kjent kom deretter middelalderen, hvor kirken for alvor fikk sitt feste for sitt intolerante syn og sin livsanskuelse, og ikke minst sin vitenskapsfiendtlige holdning.
I dag tenker jeg på Hypatia og på andre kvinner som henne, og feller en liten tåre for deres tragiske skjebner. Men jeg tenker også med glede på Hypatia, på hvordan hun levde sitt liv – på hva hun fikk utrettet og hva hun lærte sin samtid og oss andre i ettertid, den gang hun levde. Jeg ser frem mot en verden der mennesker kan få være seg selv fullt og helt, der mennesker kan følge sine drømmer og leve ut sine interesser uten å møte mørke ødeleggende krefter.
Vi trenger flere som deg, Hypatia!
Med dette ønsker jeg dere alle en riktig fin aften! Følg drømmen din – for den kan bli så mye mer enn bare en drøm, og spre kjærlighet og glede hvor enn du ferdes. 🙂
Det er ikke slik at kvinner er dårligere på matematikk enn menn. Og det er ikke slik at det i moderne tid har innfunnet seg en aldri så liten matematisk revolusjon tilknyttet feminismen. Hvis du tror det, kjenner du nok ikke til Hypatia av Aleksandria som måtte dø for sin kjærlighet til matematikk og filosofi.
Hypatia (ca. 370-415 e. kr), kjent matematiker, filosof og astronom.
Hypatia av Alexandria levde cirka 370 til 415 e.kr, og var en populær egyptisk kvinnelig filosof, matematiker og astronom. Hun var lærer av den platonske skolen og bidro mye til det intellektuelle fellesskapet i byen. Hypatia var også leder av byens berømte og storslåtte bibliotek. Det var nemlig i byen Aleksandria noen hundre år e. kr at et av verdens beste og største biblioteker befant seg, og nåtidens biblioteker ville nok vært grønn av misunnelse.
Men å være en stor tenker kunne den gang som i dag – virke truende på en del, og Hypatia ble advart, for Kyrillos, patriarken av Aleksandria ville rense byen for “vranglære og hedninger”.
Året er 415 e.kr, og en vårdag på vei hjem blir hun overfalt av en fanatisk mobb. Hun blir halt ut av vognen sin og slept inn i kirken Cæsarion. Her hakkes hun til døde med potteskår og taksteinsfliser, og kjøttet blir revet av kroppen i tråd med kirkens straff for hekseri. Deretter blir hun slept gjennom byen, før mobben brenner antikkens viktigste kvinnelige tenker på bålet.
Hypatias forferdelige død har blitt stående som et minnesmerke over intoleranse, kvinnediskriminering og forfølgelse av annerledes troende.
Antikken ga rom for filosofi, matematikere og opplyst livsanskuelse, og på mange måter kan vi si at et tidskille inntraff i 415. Patriarkens drap av Hypatias innledet kirkes kvelertak på vitenskap og opplysning – for som kjent kom deretter middelalderen, hvor kirken for alvor fikk sitt feste for sitt intolerante syn og sin livsanskuelse, og ikke minst sin vitenskapsfiendtlige holdning.
I dag tenker jeg på Hypatia og på andre kvinner som henne, og feller en liten tåre for deres tragiske skjebner. Men jeg tenker også med glede på Hypatia, på hvordan hun levde sitt liv – på hva hun fikk utrettet og hva hun lærte sin samtid og oss andre i ettertid, den gang hun levde. Jeg ser frem mot en verden der mennesker kan få være seg selv fullt og helt, der mennesker kan følge sine drømmer og leve ut sine interesser uten å møte mørke ødeleggende krefter.
Vi trenger flere som deg, Hypatia!
Med dette ønsker jeg dere alle en riktig fin aften! Følg drømmen din – for den kan bli så mye mer enn bare en drøm, og spre kjærlighet og glede hvor enn du ferdes. 🙂
Mvh. Trude Helén Hole
MIN FORFATTERSIDE
Mine online vinkurs og vinkompendium finner du her.
Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.
Mine bøker – Min TV kanal – Bilder – Vinkurs– Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.
Share this: