Bør overvektige gå mindre? Jørgen Foss gjør overvektige til latter

Jeg børster støv av denne artikkelen skrevet en gang for noen år siden – for det er ikke mindre relevant i dag – fedme og inaktivitet er vår største helsetrussel og den øker, desverre!

Bør sykelige overvektige få tilgang til handikapplasser for å spare noen meters gange? Jørgen Foss, lederen av Landsforeningen for overvektige ønsker i følge TV2 at det skal åpnes opp for at overvektige bør få handikappplass i større grad enn hva som allerede praktiseres. Men er tilretteleggelse for mindre bevegelse for mennesker som trenger det motsatte – et skritt i riktig retning, bokstavelig talt?

Skjermbilde 2016-03-10 kl. 11.58.17

Jeg er av den oppfatning at vi selv er ansvarlig for egen helse. Vi bør gjøre det vi kan for å forebygge dårlig helse, samt gjøre vårt for å forbedre den om den er dårlig. Overvekt, og spesielt sykelig overvekt som rundt 100 000 hevdes å ha i Norge, er et kompleks, sammensatt og et vanskelig område å vandres i. Men når det er sagt er jeg altså overbevist om vi mennesker er utstyrt med én styringsnøkkel, nemlig det vi har mellom ørene.

Vi vét det når vi begynner å bli overvektig – og vi vet hva vi må gjøre med det!

Å ta ansvar for eget liv. Sunn fornuft og vilje til å ta ansvar for eget liv er etter min mening sterkt undervurdert i dagens samfunn. Så i dag henter jeg opp noen ord jeg skrev i 2012 med tittelen Kunsten i å bortforklare i forbindelse med at Jørgen Foss den gang gikk ut i Dagbladet og kritiserte myndighetenes kostholdsråd, fordi en del utsagn fra Foss i dette intervjuet står sterkt i motsetning med hans ønske om handikapp plasser til overvektige som Foss ytrer til TV2 over her.

Dagbladets intervju med tittelen Kunsten å Fly, starter med en liten følelsesmessig appell til leserne – og den går slik:

-Hvor mye skal en feit, liten gutt tåle? De eldre gutta gjemte seg langs skoleveien, spente bein på ham, spyttet, kastet ting på ham. «Jørgen, du er et fettmonster». De slengte sekken hans i dusjen, låste ham inne på do. År etter år, som om det var slik det skulle være, naturens gang…

Vel, nå er det ikke slik at det bare er feite, små gutter som opplever mobbing, det kan ramme hvem som helst og det vil jeg tro – er like vondt for alle!

Intervjuet fortsetter slik: Etter at Jørgen Foss kritiserte myndighetenes kostholdsråd, fikk han pepper fra blant annet Kari Jaquesson som mente han måtte slutte å skylde på andre for et matmisbruk han selv var skyld i. Ti dette svarte Foss følgende:

-Jeg ville snakke sak, så da er det trist med personangrep på meg. Alle rollemodeller, Kari også, burde tenke gjennom hva de sier. Når hun mener det er greit å si at jeg gjemmer meg bak et lass av fett, da tar barn etter henne, sier Jørgen til Dagbladet.

-Vi må se på overvektige som en ressurs i samfunnet. De er på alle arbeidsplasser, på bussene. Det er en million overvektige i landet, hundre tusen av dem er sykelig overvektige.

-Det høres ut som et samfunnsproblem? Konkluderer Dagbladets journalist.

-Jo, men vi må tolerere at noen mennesker ønsker å være store. Noen ønsker å veie 150 kilo, andre 80. Det er en myte at store folk er late og syke, at de ligger på sofaen og drikker cola og spiser potetgull. Det viktige er at helsa er god og at samfunnet legger til rette for det, svarer Jørgen. Selv har han blitt så stor at han trodde hjertet ikke ville orke å slå mer, og journalisten spør hvorfor han ikke har slanket seg.

-Ja, hadde jeg oppskriften på hvordan jeg kunne blitt mindre tidligere, ville jeg gjort det. Det er mer komplisert enn som så. Selv om jeg er den første til å anerkjenne at jeg burde spist annerledes. Jeg har ikke levd på salat, altså, men allikevel mener jeg at om jeg hadde spist mye sunnere, ville jeg uansett ikke vært en atlet. Jeg kommer fra en familie av overvektige, uten at det betyr at jeg skylder på gener, svarer Jørgen.

-Men hvorfor må jeg forsvare meg selv? Jeg har aldri vært en monsterspiser. Jeg er Jørgen, jeg har alltid vært feit og stolt, selv om det har kostet mye. Jeg har fått utdelt den kroppen jeg har, fortsetter Jørgen til Dagbladet. Foss mener det mangler tilbud til overvektige og når det gjelder psykologhjelp sier han følgende:

-Jeg vet ikke. Jeg fikk aldri et slikt tilbud i barndommen. Men jeg tror uansett det må mer til enn noen som sier «gå mer, spis mindre».

-Har du en spiseforstyrrelse? Spør journalisten igjen.

-Jeg vet ikke. Jeg kunne spist annerledes, men allikevel… Jeg har spist en hel Grandiosa, jeg også, men det er det vel mange gutter som har gjort? Som sagt, hadde jeg visst oppskriften så, svarer altså Jørgen som ikke har syklet siden han var 11 år – og da på en gul DBS…

…..

Ansvarsfraskrivelse. Disse svarene er veldig typisk for mennesker som ikke evner å innse realiteter og ta ansvar, og jeg blir rett og slett litt oppgitt over denne type ansvarsfraskrivelse fra en som skal fremstå som leder og være talerør for en gruppe mennesker. Å være så defensiv og skylde på manglende kunnskap er lite troverdig og fører absolutt ingen steder. At Foss skal ha det til at fedme er et resultat av å ikke vite og ikke ha «oppskriften» på et sunnere liv, er derfor å sette alle menneskene han representerer i gapestokken – og det er rett og slett et pinlig skue.

De fleste barna i gaten der jeg vokste opp på 70 tallet, visste hva som gjorde oss feite! Dette er ikke vitenskap unnet kun noen få opplyste, det er sunn fornuft – og sunn fornuft er allemannseie. Om du velger å bruke det eller ikke, er en annen sak.

Det er ganske enkelt: putter du mer inn i kroppen enn du tar ut i bevegelse, så legger du på deg. Å late som en ikke vet dette er lite formåltjenelig, spesielt for en som skal fremstå som leder for overvektige. Å ikke gidde derimot, ei heller bry seg – er selvsagt noe helt annet.

Livstilssykdommer er heller ikke noe som kommer over natten, de fleste ser hvilken vei det går og hvem som til syvende og sist er ansvarlig, og vet hva som bør gjøres – men noen trenger en katalysator for å få til endringer. Landsforeningen for overvektige bør derfor være en katalysator for mennesker som trenger hjelp til å få gjort noe med sin overvekt. For å få til dette, trenger Landsforeningen en sterk, konstruktiv og tydelig leder, og her svikter Foss totalt.

Kunsten å bortforklare. Hele intervjuet Kunsten å fly, som jeg har omdøpt til kunsten å bortforklare, vitner altså om en leder uten selvinnsikt, handlekraft og visjoner, og lite tyder på at dette har endret seg. Hvis Foss ikke vet hva som skal gjøre ham slankere og i bedre form bør han muligens overlate ledervervet til en som vet og som har ambisjoner om å få noe gjort – og ikke minst bruker anledningen i media til å fremme forebyggende løsninger og konkrete tiltak i helsepositiv retning – og ikke som Foss gjør, fremme løsninger som skal gjøre det lettere for fete mennesker å ikke bevege seg – med andre ord forbli fet.

Og ønsker vi virkelig å være sykelig feit? Foss sier i intervjuet at vi må akseptere at enkelte «ønsker å veie 150 kilo». Vel, å fremme dette som en generell sannhet, blir bare for dumt. Ingen ønsker å veie 150 kilo, være overvektig og syk! En leder bør holde seg for god til å oppkonstruere sannheter – å forsøke å bagatellisere fedme, og samtidig stadig peke utover når det gjelder å rette skyld og årsaker – er å gjøre folk med fedmeproblemer en stor bjørnetjeneste.

Du gjør oss til latter, Jørgen Foss, er Heidi Rosander Lund overskrift i Dagbladet 20. mars 2014. I innlegget skriver hun: Mangelen på respekt overfor denne menneskegruppen, som jeg også tilhører, er forferdelig. Men det hjelper lite at vi sitter og syntes synd på oss selv, og lederen av Landsforeningen for overvektige, Jørgen Foss, gjør ikke situasjonen bedre. Foss’ uttalelser legger et nytt grunnlag for stigmatisering av overvektige. Han klager over sin situasjon som overvektig og mener vi må spesialbehandles. Vi er ikke særlig mye annerledes enn resten av befolkningen, vi har bare noen ekstra kilo å bære med oss. Hvis du tror problemet er at vi må gå 15 meter for å komme inn inngangsdøren på kjøpesenteret tar du fullstendig feil. Hvis du, Jørgen Foss, ønsker å gi overvektige mer frihet, så må du stoppe med å fordumme oss, skriver Lund. Artikkelen kan leses her.

Vel, Lund gjør det Foss ikke klarerå kalle en spade en spade. Foss ønsker altså flere handikap-parkeringer i umiddelbar nærhet til alle innganger. Igjen, alle vet at om du spiser mye og ikke beveger deg, blir du overvektig og kanskje syk. Alle som sliter med vekten som meg selv etter min første fødsel, bør derfor velge aktivitet; å gå til butikken, ta trappene, gå en liten morgen eller kveldstur og selvsagt være bevisst på hva en putter i munnen.

Foss sier dette ikke er så enkelt – men han tar feil. Dette er sunn fornuft – og sunn fornuft er enkel!

Det minste de overvektige trenger, er altså en leder som ytterligere stigmatiserer og stakkarsliggjør dem. Av de ytterst få konkrete tiltakene Foss har kommet med i sin karriere som leder for overvektige, er nok handikapp parkering derfor et av de dårligste. Bevegelse bidrar til økt helse – også de små hverdagslige som å gå til og fra dørene! Hele intervjuet kan du lese her: Kunsten å fly.

Del gjerne:-)

Trenger du inspirasjon til å komme i gang med et bedre liv – sjekk ut FEMIRUN!

Les også Hvorfor løpe når du kan gå, og Sukker, vår nye folkefiende.

Andre relaterte artikler finner du her under Trening, bevisshet og selvutvikling.

Trude Helén Hole

Vil du følge denne bloggen, trykk på Skjermbilde 2016-03-20 kl. 20.47.18 knappen til høyre. Følg meg gjerne også på Facebook. Ønsker med dette alle en riktig så fin og aktiv dag:-)

 

Reklamer