Den andre saken dreide seg om å redde hennes arbeidsplass og livsverk, Villmarksleiren i Sørum kommune. Det er denne saken hun bloggen om. Du finner innlegget under, og mange andre på hennes blogg. Her skriver hun om sitt møte med norsk rett, norske advokater og praksisen som råder – en praksis du tror kun er mulig i Lucky Luke. For her stripper retten bort alle dine bevis bort uten saklig grunn og advokater som ikke gjør jobben du betaler dem for, flår deg for siste rest av det du måtte ha – og hva står du igjen med da, for å kjempe din sak? Her er teksten og et lite innblikk i det uforståelige, skrevet av Dammann:
17. august 2015 (mandag) begynte den fire dager lange hovedforhandlingen. Adv. Østberg hadde engasjert adv. Voie Danielsen og stevnet meg for retten. Jeg hadde ikke penger til advokat og måtte være selvprosederende. Jeg har ungdomskolen og hjelpepleierskole.
3. august (mandag) var frist for innlevering av sluttinnlegg. Jeg sender inn dette.
4. august Stedfortredende dommer ringer meg og forteller at hun er blitt oppringt av adv. Voie Danielsen som ønsket lenger tid på å sende inn sluttinnlegget. Hun sier at hun har gitt adv. Voie Danielsen frist til:
7. august (fredag), og at jeg kan få det samme.
10. august (mandag), fikk jeg et prosesskriv fra adv. Voie Danielsen om at de begjærte alle mine bevis avskåret.
13. august (torsdag) kl:09:05 sender jeg en mail til retten, som jeg har fått hjelp til å skrive, der jeg motsetter meg avskjæringene av mine bevis. Begrunnelsen til adv. Voie Danielsen var helt feil.
13. august kl:15:43 sender retten meg en mail med en kjennelse hvor de avskjærer 26 av mine 33 dokumentbevis.
14 august (fredag) kl:18:50 kommer Enrique og åpner mailen med avskjæringene fra retten. Først da får jeg vite om avskjæringene. Da er det for sent å anke avgjørelsen. Det er heller ikke mulig å kontakte retten.
I domspremissene kommenterte ikke retten min motparts grunner til å avskjære, og heller ikke min tilbakevisning av disse, eller mine andre argumenter. I stedet ga retten to andre grunner:
- Retten viste til at rettssaken var delt, slik at noen av temaene i saken ville bli behandlet i en senere runde, og at bevisførselen for første runde måtte «tilpasses dette».
- Dernest viste retten til en paragraf om at retten kan avskjære bevise som «ikke styrker avgjørelsesgrunnlaget vesentlig».
Alle disse begrunnelsene, både motpartens begrunnelser i begjæringen, og rettens begrunnelser i kjennelsen, var direkte tøvete.
Hva betyr disse ordene? Hva innebærer det at «bevisførselen må tilpasses dette» (hvor «dette» var delingen av saken i to deler)? Hva betyr det at bevis ikke «styrker avgjørelsesgrunnlaget vesentlig»?
I mitt prosesskriv hadde jeg angitt hvilke feil og mangler jeg anførte ved adv. Østbergs arbeid, og under hver anførsel hadde jeg da regnet opp hvilke bevis jeg ønsket å føre. Ingen bevis var overflødige, hvert bevis skulle underbygge ulike sider av saken. For eksempel, da jeg anførte at det utgjorde et avtalebrudd at adv. Østberg ikke hadde fremmet mitt krav om erstatning for tapt arbeidsfortjeneste, måtte jeg underbygge at det skulle ligge innenfor adv. Østbergs oppdrag å fremme dette kravet. Jeg måtte da underbygge at adv. Østberg hadde fått vite om dette kravet, at han hadde fått vite om de ulike faktiske forhold som gjorde at dette kravet var prosedabelt, at han hadde tilgjengelig tilstrekkelige beviser til at kravet kunne føre frem.
Det er da sterkt kritikkverdig at retten ikke går konkret inn på ett eneste av bevisene. Retten begrunner ikke for noen av bevisene hvorfor de ikke «passet» til første del av saken, og heller ikke hvorfor de ikke «styrket avgjørelsesgrunnlaget».
17. august. Men under hovedforhandlingen første dag, viste det seg at retten hadde skrevet feil i kjennelsen. I premissene hadde dommeren ikke ment å avskjære bare 26 bevis, men 31 bevis. Da motparten påpekte dette, skrev dommeren en ny kjennelse under hovedforhandlingen første dag. Da var det bare tre dokumentbevis igjen, foruten noen vitner.
Jeg hadde forberedt mitt innledningsforedrag med disse dokumentbevisene. Retten hadde nå satt meg i en helt umulig og uvirkelig situasjon. Mer kan du lese her.
…….
Det er for meg uvirkelig å lese dette – for hva skal vi med en rettspraksis der du ikke får ført bevis fordi motpart og dommer avskjærer dem uten begrunnelse, og det også når du står der og skal prosedere din sak? Denne saken er desverre ikke unik – i sosiale medier spres stadig flere liknende saker der folk føler seg totalt overkjørt og maktesløs i møte med norsk rettspraksis.
Og Advokatfirmaet Østberg AS som ikke gjør jobben de er betalt for å gjøre, men derimot jobber hardt for å flå sine klienter og sågar tar betalt for å lese sin egen oppsigelse, er det bare å styre unna. Vel, det er bare å krysse fingrene for at en ikke kommer opp i norsk rettssystem – for det er tydeligvis en gedigen farse!
Trude Helén Hole
I dag publiserer jeg et innlegg skrevet av Turid Heidi Dammann. Hun har hatt to saker som har gått parallelt for retten de siste årene. Den ene for å redde hjemmet hennes. Boligen hun kjøpte viste seg å være full av skjulte feil og mangler. Les om Kameraderi og urederlighet hos Protektor. I tingretten hadde hun advokat, men i lagmannsretten måtte hun prosedere selv i fire dager fordi hennes dårlige advokat ødela saken for henne. Kapital har skrevet tre artikler om den saken, bl. a. «Knockout som selvprossederende».
Den andre saken dreide seg om å redde hennes arbeidsplass og livsverk, Villmarksleiren i Sørum kommune. Det er denne saken hun bloggen om. Du finner innlegget under, og mange andre på hennes blogg. Her skriver hun om sitt møte med norsk rett, norske advokater og praksisen som råder – en praksis du tror kun er mulig i Lucky Luke. For her stripper retten bort alle dine bevis bort uten saklig grunn og advokater som ikke gjør jobben du betaler dem for, flår deg for siste rest av det du måtte ha – og hva står du igjen med da, for å kjempe din sak? Her er teksten og et lite innblikk i det uforståelige, skrevet av Dammann:
Rettssak uten bevis?
17. august 2015 (mandag) begynte den fire dager lange hovedforhandlingen. Adv. Østberg hadde engasjert adv. Voie Danielsen og stevnet meg for retten. Jeg hadde ikke penger til advokat og måtte være selvprosederende. Jeg har ungdomskolen og hjelpepleierskole.
3. august (mandag) var frist for innlevering av sluttinnlegg. Jeg sender inn dette.
4. august Stedfortredende dommer ringer meg og forteller at hun er blitt oppringt av adv. Voie Danielsen som ønsket lenger tid på å sende inn sluttinnlegget. Hun sier at hun har gitt adv. Voie Danielsen frist til:
7. august (fredag), og at jeg kan få det samme.
10. august (mandag), fikk jeg et prosesskriv fra adv. Voie Danielsen om at de begjærte alle mine bevis avskåret.
13. august (torsdag) kl:09:05 sender jeg en mail til retten, som jeg har fått hjelp til å skrive, der jeg motsetter meg avskjæringene av mine bevis. Begrunnelsen til adv. Voie Danielsen var helt feil.
13. august kl:15:43 sender retten meg en mail med en kjennelse hvor de avskjærer 26 av mine 33 dokumentbevis.
14 august (fredag) kl:18:50 kommer Enrique og åpner mailen med avskjæringene fra retten. Først da får jeg vite om avskjæringene. Da er det for sent å anke avgjørelsen. Det er heller ikke mulig å kontakte retten.
I domspremissene kommenterte ikke retten min motparts grunner til å avskjære, og heller ikke min tilbakevisning av disse, eller mine andre argumenter. I stedet ga retten to andre grunner:
Alle disse begrunnelsene, både motpartens begrunnelser i begjæringen, og rettens begrunnelser i kjennelsen, var direkte tøvete.
Hva betyr disse ordene? Hva innebærer det at «bevisførselen må tilpasses dette» (hvor «dette» var delingen av saken i to deler)? Hva betyr det at bevis ikke «styrker avgjørelsesgrunnlaget vesentlig»?
I mitt prosesskriv hadde jeg angitt hvilke feil og mangler jeg anførte ved adv. Østbergs arbeid, og under hver anførsel hadde jeg da regnet opp hvilke bevis jeg ønsket å føre. Ingen bevis var overflødige, hvert bevis skulle underbygge ulike sider av saken. For eksempel, da jeg anførte at det utgjorde et avtalebrudd at adv. Østberg ikke hadde fremmet mitt krav om erstatning for tapt arbeidsfortjeneste, måtte jeg underbygge at det skulle ligge innenfor adv. Østbergs oppdrag å fremme dette kravet. Jeg måtte da underbygge at adv. Østberg hadde fått vite om dette kravet, at han hadde fått vite om de ulike faktiske forhold som gjorde at dette kravet var prosedabelt, at han hadde tilgjengelig tilstrekkelige beviser til at kravet kunne føre frem.
Det er da sterkt kritikkverdig at retten ikke går konkret inn på ett eneste av bevisene. Retten begrunner ikke for noen av bevisene hvorfor de ikke «passet» til første del av saken, og heller ikke hvorfor de ikke «styrket avgjørelsesgrunnlaget».
17. august. Men under hovedforhandlingen første dag, viste det seg at retten hadde skrevet feil i kjennelsen. I premissene hadde dommeren ikke ment å avskjære bare 26 bevis, men 31 bevis. Da motparten påpekte dette, skrev dommeren en ny kjennelse under hovedforhandlingen første dag. Da var det bare tre dokumentbevis igjen, foruten noen vitner.
Jeg hadde forberedt mitt innledningsforedrag med disse dokumentbevisene. Retten hadde nå satt meg i en helt umulig og uvirkelig situasjon. Mer kan du lese her.
…….
Det er for meg uvirkelig å lese dette – for hva skal vi med en rettspraksis der du ikke får ført bevis fordi motpart og dommer avskjærer dem uten begrunnelse, og det også når du står der og skal prosedere din sak? Denne saken er desverre ikke unik – i sosiale medier spres stadig flere liknende saker der folk føler seg totalt overkjørt og maktesløs i møte med norsk rettspraksis.
Og Advokatfirmaet Østberg AS som ikke gjør jobben de er betalt for å gjøre, men derimot jobber hardt for å flå sine klienter og sågar tar betalt for å lese sin egen oppsigelse, er det bare å styre unna. Vel, det er bare å krysse fingrene for at en ikke kommer opp i norsk rettssystem – for det er tydeligvis en gedigen farse!
Trude Helén Hole
Share this: