Helt siden jeg fikk mobiltelefon og e-postadresse på 90-tallet, har jeg latt meg frustrere over folk som mangler det jeg vil omtale som «digital intelligens». Nær 20 år etter ser jeg at mange, privat som profesjonelt, fortsatt sliter med å forstå hvordan deres digitale fremtreden påvirker både egne relasjoner og omdømme.
De som bruker uforholdsmessig lang tid på å svare på e-post og SMS, de som ikke skjønner hvordan feil bruk av tegnsetting kan endre meningsinnholdet for mottakeren, de som tror at «OK» holder til alt, og aller verst: De som ikke svarer i det hele tatt. I SMS og e-postens spede barndom var det forståelig at det ennå ikke hadde rukket å befeste seg kjøreregler for slikt. I dag er det derimot liten unnskyldning, etter nærmere 20 år med disse tjenestene.
For eksempel er det å ikke å svare på en SMS i realiteten er det samme som at noen som står ansikt til ansikt med deg ikke svarer på spørsmålet du akkurat stilte, men derimot ignorerer deg fullstendig.
Kjøreregler og normal folkeskikk. Det er i flere analyser og undersøkelser beskrevet generelle kjøreregler for bruk av digital kommunikasjon i profesjonell sammenheng. Da ser en helt bort fra typiske irritasjonsmomenter fra den mer private sfæren som for høy frekvens på selfies og statusoppdateringer, selvskryt m.m.
Kjørereglene kan være nyttig for den som vil unngå å forsure sine profesjonelle relasjoner, og heller trå riktig i de man har eller ønsker å bygge. Om jeg skulle sammenfattet noen av de mest sentrale kjørereglene med mine egne opplevelser og forventninger gjennom 20 år i kommunikasjonsfaget, ville dette vært «Topp fem fy-listen»:
1. Å bruke for lang tid på å svare på tekstmeldinger og e-post, eventuelt ikke svare i det hele tatt: Forventninger til svartid varierer relativt mye, blant annet knyttet til forholdet mellom avsender og mottaker, situasjon, tid på døgnet m.v. Men generelt sett forventer man i hverdagen å få svar på SMS innen en time eller to, og på e-post i løpet av arbeidsdagen.
Det som er helt uakseptabelt, er å unnlate å svare i sin helhet. Nettsiden Gawker omtaler det å ikke svare på tekstmeldinger som en av de ni «SMS-dødssynder». Lar du være å svare på en direkte melding, og det ikke finnes noen åpenbar grunn til dette, kan det lett oppfattes som at du vil gi avsender en beskjed; «Jeg ønsker å gi deg et inntrykk av at du ikke er viktig for meg eller at jeg ikke liker deg».
2. Ukritisk bruk av store bokstaver og tegn. SKJØNNER DU!!? Nok sagt.
3. Kronisk kortfattethet. Nordmenn blir ofte oppfattet som direkte, noe mange synes er bra, fordi det kan indikere effektivitet. Men det kan også gi mottakeren en helt annen opplevelse. En kollega av meg i reklamebransjen sendte nylig en hyggelig e-post til en underleverandør, hvor han sa at de ønsket å leie dem inn på et stort kundeoppdrag, ettersom underleverandøren hadde kompetanse på andre områder enn de selv hadde. Svaret tilbake kom etter nærmere to dager: «Greit!». Kort – men godt?
4. Kulturfellen: Vi trenger ikke gå lenger enn til Sverige, England, Tyskland eller Frankrike, for å finne et annet kutyme for digital kommunikasjon. SMS i jobbsammenheng er for eksempel i mange land ansett som svært uformelt, og kan i verste fall anses som upassende i et profesjonelt forhold.
5. Rett-på-sak: Dette er lillebroren til kronisk kortfattethet, og fetteren til kulturfellen. Særlig relevant for de som jobber med mennesker i andre land, eller for den saks skyld mennesker i Norge med en annen kulturell bakgrunn. I Norge er vi vant til å gå rett på sak: «Hei, vi trenger å få tilsendt en kopi av kontrakten vi har med dere, da det er…» kan i andre kulturer bli sett på som uhøflig. Bruker du derimot litt mer tid på å hilse først, har du gardert deg mot misforståelser: «Hei, håper alt står bra til med deg. Har helgen vært fin? Vi har blitt kontaktet av vår juridiske sjef som trenger en kopi av kontrakten vi har med dere….».
I 2016 kan din evne til å bygge relasjoner med andre ord like mye være et produkt av hvor digitalt intelligent du er, som hvordan du møter og samhandler med andre ansikt til ansikt. Paal Espen Hambre.
………
En god tekst dette altså, for dere som trenger å oppgradere den digitale intelligensen, dette gjelder selvsagt ikke meg. Og husk spesielt på punkt 1. Å ikke svare i det hele tatt er totalt uakseptabelt. Det eneste du oppnår ved å ikke svare mail og sms, er å miste respekt. For dette handler også om normal folkeskikk. Å være uhøflig stenger bare dører, og det er ikke spesielt smart, hverken i den private sfære eller i jobbsammenheng.
Digital kommunikasjon forteller altså mye om hvem du er og kan med andre ord gjøre deg interessant og attraktiv, eller total uinteressant for omverdenen. Keep that in mind:-)
Ønsker med dette alle en riktig så fin mandag:-)
Trude Helén Hole
Mangler du digital intelligens i 2015, er du ute å kjøre. Her er de fem tingene som er på «fy-listen». Teksten er skrevet av Paal Espen Hambre er spesialrådgiver i Gambit Hill+Knowlton Strategies og hentet fra E24.
De som bruker uforholdsmessig lang tid på å svare på e-post og SMS, de som ikke skjønner hvordan feil bruk av tegnsetting kan endre meningsinnholdet for mottakeren, de som tror at «OK» holder til alt, og aller verst: De som ikke svarer i det hele tatt. I SMS og e-postens spede barndom var det forståelig at det ennå ikke hadde rukket å befeste seg kjøreregler for slikt. I dag er det derimot liten unnskyldning, etter nærmere 20 år med disse tjenestene.
For eksempel er det å ikke å svare på en SMS i realiteten er det samme som at noen som står ansikt til ansikt med deg ikke svarer på spørsmålet du akkurat stilte, men derimot ignorerer deg fullstendig.
Kjøreregler og normal folkeskikk. Det er i flere analyser og undersøkelser beskrevet generelle kjøreregler for bruk av digital kommunikasjon i profesjonell sammenheng. Da ser en helt bort fra typiske irritasjonsmomenter fra den mer private sfæren som for høy frekvens på selfies og statusoppdateringer, selvskryt m.m.
Kjørereglene kan være nyttig for den som vil unngå å forsure sine profesjonelle relasjoner, og heller trå riktig i de man har eller ønsker å bygge. Om jeg skulle sammenfattet noen av de mest sentrale kjørereglene med mine egne opplevelser og forventninger gjennom 20 år i kommunikasjonsfaget, ville dette vært «Topp fem fy-listen»:
1. Å bruke for lang tid på å svare på tekstmeldinger og e-post, eventuelt ikke svare i det hele tatt: Forventninger til svartid varierer relativt mye, blant annet knyttet til forholdet mellom avsender og mottaker, situasjon, tid på døgnet m.v. Men generelt sett forventer man i hverdagen å få svar på SMS innen en time eller to, og på e-post i løpet av arbeidsdagen.
Det som er helt uakseptabelt, er å unnlate å svare i sin helhet. Nettsiden Gawker omtaler det å ikke svare på tekstmeldinger som en av de ni «SMS-dødssynder». Lar du være å svare på en direkte melding, og det ikke finnes noen åpenbar grunn til dette, kan det lett oppfattes som at du vil gi avsender en beskjed; «Jeg ønsker å gi deg et inntrykk av at du ikke er viktig for meg eller at jeg ikke liker deg».
2. Ukritisk bruk av store bokstaver og tegn. SKJØNNER DU!!? Nok sagt.
3. Kronisk kortfattethet. Nordmenn blir ofte oppfattet som direkte, noe mange synes er bra, fordi det kan indikere effektivitet. Men det kan også gi mottakeren en helt annen opplevelse. En kollega av meg i reklamebransjen sendte nylig en hyggelig e-post til en underleverandør, hvor han sa at de ønsket å leie dem inn på et stort kundeoppdrag, ettersom underleverandøren hadde kompetanse på andre områder enn de selv hadde. Svaret tilbake kom etter nærmere to dager: «Greit!». Kort – men godt?
4. Kulturfellen: Vi trenger ikke gå lenger enn til Sverige, England, Tyskland eller Frankrike, for å finne et annet kutyme for digital kommunikasjon. SMS i jobbsammenheng er for eksempel i mange land ansett som svært uformelt, og kan i verste fall anses som upassende i et profesjonelt forhold.
5. Rett-på-sak: Dette er lillebroren til kronisk kortfattethet, og fetteren til kulturfellen. Særlig relevant for de som jobber med mennesker i andre land, eller for den saks skyld mennesker i Norge med en annen kulturell bakgrunn. I Norge er vi vant til å gå rett på sak: «Hei, vi trenger å få tilsendt en kopi av kontrakten vi har med dere, da det er…» kan i andre kulturer bli sett på som uhøflig. Bruker du derimot litt mer tid på å hilse først, har du gardert deg mot misforståelser: «Hei, håper alt står bra til med deg. Har helgen vært fin? Vi har blitt kontaktet av vår juridiske sjef som trenger en kopi av kontrakten vi har med dere….».
I 2016 kan din evne til å bygge relasjoner med andre ord like mye være et produkt av hvor digitalt intelligent du er, som hvordan du møter og samhandler med andre ansikt til ansikt. Paal Espen Hambre.
………
En god tekst dette altså, for dere som trenger å oppgradere den digitale intelligensen, dette gjelder selvsagt ikke meg. Og husk spesielt på punkt 1. Å ikke svare i det hele tatt er totalt uakseptabelt. Det eneste du oppnår ved å ikke svare mail og sms, er å miste respekt. For dette handler også om normal folkeskikk. Å være uhøflig stenger bare dører, og det er ikke spesielt smart, hverken i den private sfære eller i jobbsammenheng.
Digital kommunikasjon forteller altså mye om hvem du er og kan med andre ord gjøre deg interessant og attraktiv, eller total uinteressant for omverdenen. Keep that in mind:-)
Ønsker med dette alle en riktig så fin mandag:-)
Trude Helén Hole
Share this: