Nei, nei og atter nei til OL.

Nå om dagen har jeg ferie og har derfor hostet opp igjen denne nå som debatten har blusset opp igjen. SV-politiker og medlem av Oslo bystyre, Ivar Johansen, har en ålright blogg, og på denne kom jeg over følgende innlegg om OL – et innlegg jeg er hjertens enig i. Så her kommer den i sin helhet, med link til Johansens side her.

I Oslo bystyre har vi fra SVs side stemt nei til at Oslo skal søke om vinter-OL i 2022, og jeg mener det er klokt at folk stemmer nei ved folkeavstemningen ut fra særlig 3 grunner:

1. Fest og gøy er topp, og store idrettsarrangementer er topp. Men OL har blitt en kostnadskarusell som det bør tas et oppgjør med. Som et av verdens rikeste land bør Norge si fra om at OL har blitt for dyrt.

2. Byutviklingen i Oslo skal ta utgangspunkt i de behov byens befolkning har og ikke IOC sine krav.

3. Dette handler om solidaritet, og det handler om hvordan vi skal forvalte fellesskapets penger. Flertallet i Oslo bystyre sier de ikke har råd til å ha de kommunale badene åpne hele året, gi barn tilstrekkelig svømmeundervisning, eller å holde Valle Hovin lenger med is noen uker til i året. Men å sende inn OL søknad til mer enn 130 millioner, det har de råd til!

Det er best å bruke offentlige ressurser på en måte som sikrer at de viktigste oppgavene blir løst først, i stedet for at et OL skal diktere prioriteringene.

1. SV vil at breddeidretten i Oslo skal få nye anlegg, men behovet for breddeidrett må styre hvilke prosjekter som prioriteres.

2. Vi trenger tusenvis av flere boliger i Oslo, men utbyggingen av boliger skal skje utifra en samlet byutviklingsprioriteringer, og ikke med utgangspunkt i IOC sine krav.

3. Vi trenger en ny t-banetunnel i Oslo og økt kapasitet på kollektivtrafikken, og ikke endringer som primært handler om å sikre økt kapasitet på strekk til og fra idrettsanleggene for de få ukene leken varer.

Oslo er en by i sterk vekst. I løpet av de neste ti årene blir vi trolig 120-150 000 nye innbyggere i byen. Det er behov for en offensiv byutvikling i byen, men den utviklingen skal og bør skje ut fra befolkningens behov og ikke ut fra IOCs krav.

1. Kravene fra IOC er på over 7000 sider. Mange av kravene er ikke offentlige. Kravene blir stadig strengere og mer kostnadskrevende. Stadig nye krav fra IOC når det gjelder anlegg, gjennomføring og sikkerhet øker kostnadene så mye at det bør stilles spørsmålstegn ved om ikke denne utviklingen truer hele den olympiske ide.

2. Det er et begrenset antall nye idrettsanlegg som kommer. Under 3 milliarder av de totale kostnadene går til nye anlegg. På tross av at vinterlekene legger opp til å bruke mange eksisterende anlegg, så vil de likevel kreve oppgraderinger. Anleggene fra ski-VM i 2011 og Lillehammer-OL vil ikke være regna som gode nok.

3. OL-historien er full av spektakulære budsjettsprekker. Vinter-OL i Sochi i Russland, som avholdes i februar neste år, startet med et budsjett på 60 milliarder kroner, mens de nyeste tallene viser at den totale kostnaden vil lande på 320 milliarder, altså mer enn en femdobling. Hellas har en stor OL-gjeld som gjør at vanlige folk får kuttet sine inntekter og velferdstjenester. I Brasil er det mange som synes det er feil å bruke enorme beløp på OL, når millioner av mennesker ikke har tilgang på kloakktjenester.

4. OL-motstandere blir møtt med at Norge av alle land burde ta seg råd til å arrangere OL. SV mener tvert imot at Norge står i en unik posisjon til å tråkke på bremsene. Det burde ha en enorm symbolverdi om verdens rikeste land sier at OL har blitt for dyrt og IOC er nødt til å legge om arrangementet.

5. Om det er statlige penger eller penger fra kommunens budsjetter er ikke avgjørende, for det handler uansett om fellesskapets penger som kunne vært brukt på velferd eller andre viktige oppgaver.

Fakta. Oslo kommune holder folkeavstemming om hvorvidt Oslo skal søke om Olympiske leker og Paralympics i 2022. Avstemmingen foregår i forbindelse med høstens Stortingsvalg. Beregnet kostnad for gjennomføring av OL er ca. 24 milliarder, fordelt mellom staten, kommunen og idretten. Kommunen har formelt søkt om statsgaranti for 33 milliarder kroner.

Oslo kommune har allerede vedtatt å bruke 140 millioner kroner bare på å skrive OL-søknaden. Hva mener partiene? F, A, H, V, KrF er for.  SV, R og MDG (og for øvrig SP, men de sitter ikke i bystyret) er mot.

Ski VM – 2011, anlegget og arrangementet, kostet Oslo kommune over 1,8 mrd. kroner. Hva kan du få for et Oslo OL? Spørsmålet er om vi ønsker å bruke 24 milliarder kroner av offentlige midler på to uker med fest.

SV sier nei, for dette er penger vi i stedet kunne ha brukt på: 38 095 flere årsverk i skolen 248 231 flere barnehageplasser 212 899 nye lærlingeplasser 196 721 nye studieplasser 1 930 346 flere liggedøgn ved norske sykehus 17 790 nye sykehjemsplasser (bygging og drift) 26 666 flere årsverk i politiet 114 285 til 184 615 km motorvei.

Tallene er hentet fra finansminister Sigbjørn Johnsen svar til stortingsrepresentant Marianne Martinsen. Hele innlegget til Johansen leser du her. Klare ord for penga dette altså. Så hva vil vi?

Jeg er ikke i tvil. 130 millioner bare for å skrive en søknad er idioti! Jeg er derfor hjertens enig med Johansen og SV. OL har blitt for dyrt og gagner for lite, noen må si fra. OL styres av et latterlig dyrt pampevelde og 130 mill bare på søknad er hinsides all fornuft. Norge bør bruke den prislappen de har satt på OL til samme formål, men over hele landet, uten OL, samt helse- og bilkøer.

Gjør de dette, eller på punktene som skissert over, skal jeg stemme ja neste gang. Folkeavstemming forøvrig kun i Oslo, når OL er et nasjonalt anliggende, var nok heller ikke noe genistrek. Vi sa nei til Tromsø, og det er ingen grunn til å si ja til Oslo, dette ser de fleste.

Forøvrig så kan ikke idretten stille seg bak brudd på menneskerettigheter – det strider i mot idrettens grunnleggende verdier. Gerhard Heibergs uttalelser ang saken er derfor nok en grunn til å si nei til OL. Mer om dette kan du lese her.