News

Usolidarisk av Norsk Forfattersentrum

I dag kom jeg over en god artikkel skrevet av Marta Breen (journalist, forfatter og styreleder i Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening) med tittelen «Åpent brev til mine forfatterkollegaer«. Og som forfatter og tekstprodusent selv, kjenner jeg meg igjen hvert eneste punktum.

Folk tror at vi forfattere kan arbeide gratis. Jeg skriver både romaner og dokumentarer på bestilling, og jeg holder kurs og foredrag om mangt og meget, og ja, jeg vil gjerne ha betalt for arbeidet jeg utfører og oppgavene jeg løser. Ikke alle har forståelse for dette. For å ta et eksempel; i fjor i anledning en dokumentar jeg skrev, fikk jeg følgende servert rett i fleisen i et selskap, av en god venn av meg: -Hole er verdens dyreste forfatter, skrek han ut, dog med ett smil om munnen – men han mente hvert eneste ord.

Utbruddet bunnet altså i honoraret jeg mottok for dokumentaren jeg skrev, et tema som overhodet ikke hadde noe i den type diskusjonen å gjøre. Hva folk tjener er et privat anliggende! Men dette slengte han ut fordi han kjente til prosessen og vi snakket om bøker. Vel, jeg bruker Forfatterforeningens standardkontrakt som tar utgangspunkt i en helt normal årslønn, ikke mer og ikke mindre. Dette gjør meg fint lite til verdens dyreste forfatter!

Denne episoden er i likhet med hva Breen skildrer under – en rimelig normal reaksjon, og jeg er rimelig lei av å fortelle folk at vi som jobber frilans må ta betalt for tjenestene våre som alle andre – for mente han kanskje at jeg skulle gjort jobben gratis? Fem måneder – hvem skal da betale regningene mine? Tror folk at det å skrive bøker, forberede kurs og foredrag er gjort i en fei? Skal vi frilansforfattere leve på luft og kaldt vann og kjærlighet?

Vi frilansforfattere arbeider med tekster, men vi er ikke romanfigurer av den grunn. En slik forestilling om gratisarbeid, er ikke bare urimelig – den er dum. Tid er penger.

Norsk Forfattersentrum er usolidarisk. Videre syntes jeg det er forunderlig at Norsk Forfattersentrum utestenger skaprosaforfattere. Her er et utdrag fra foreningens årsmelding for 2013: «Norsk Forfattersentrums virke er viktig og nødvendig. Norsk Forfattersentrum ble dannet med to hovedmål for øyet: Flest mulig forfattere ut til et størst mulig publikum, og rettferdig lønn for det arbeidet forfatteren gjorde. Forfatteres levekår trygges med gode, klare rammer og oversiktlige honorarsatser. Norsk Forfattersentrum er med på å bidra til at forfattere har råd til å skrive, og at lesere får møte god og mangefasettert litteratur.»

Og så skal medlemmene (de skjønnlitterære forfatterne) i Forfattersentrum utestenge sakprosaforfattere? Hvor er logikken i det? Om jeg skal komme med et logisk spark under beltestedet – jo flere medlemmer som skal dele den statlige støtten foreningen lever av – jo mindre blir det per hode. Hvor solidariske er det – og dette kommer altså fra en gruppe mennesker som vet hvor vanskelig det er å få det til å gå rundt som forfatter.

Vel, her er et utdrag fra Marte Breens blogg, Åpent brev til mine forfatterkollegaer, som hun skrev på bakgrunn av nevnte avslag, og som kan leses i sin helhet her.

Lørdag kveld for to uker siden skålte jeg i champagne. Jeg befant meg på en journalistkonferanse i Tønsberg, da jeg plutselig fikk tekstmelding fra en forfatterkollega som deltok på årsmøtet i Norsk Forfattersentrum: Forslaget om å slippe inn sakprosaforfattere i foreningen hadde gått gjennom. Endelig! Det var et stort øyeblikk for meg som frilansforfatter.

Bare noen dager senere kom kontrabeskjeden: Motstanderne av forslaget om å inkludere sakprosa ba om at saken blir tatt opp til uravstemning. I den forbindelse har jeg lyst til å skrive noen ord om dette spørsmålet sett fra en sakprosaforfatters side.

Denne uka har jeg fått fire forespørsler om å holde foredrag, delta i paneldebatt og sceneintervjuer, uka før fikk jeg tre slike henvendelser. Det er selvsagt lite som er hyggeligere for en forfatter enn å bli spurt om å lese høyt eller å snakke om prosjektet sitt for et publikum.

Det som derimot er mindre hyggelig er at svært mange av dem som ønsker å booke meg til ulike arrangementer ikke tilbyr honorar. Jeg er fulltids frilansforfatter med fire bøker bak meg, og dersom jeg skulle ha stilt opp på bare halvparten av alt det folk ønsker at jeg skal gjøre gratis, ville jeg ha gått konkurs i løpet av få uker.

I de fleste tilfellene blir ikke honorarspørsmålet nevnt overhodet i den første kontakten fra arrangøren, det er som regel jeg som selv må bringe temaet på banen. Hvorpå jeg ofte får respons som dette: -Nei, dessverre, her forutsetter vi at alle stiller opp på idealistisk basis.

Det ender ofte med at jeg sitter igjen med en sår følelse. Jeg vet godt at de samme menneskene aldri ville ha kontaktet en advokat og bedt henne om å dele litt av sin innsikt gratis. Ingen ville ha spurt en rørlegger om å jobbe gratis. Men som sakprosaforfatter forventes det at du når som helst kan sette deg ned og foreberede et foredrag, for deretter å reise til en annen by å framføre dette – uten en krone i betaling.

Det er utvilsomt vanskelig å leve som frilans skribent og forfatter, også når det gjelder det rent praktiske. Mye tid går med på å sende ut og purre på småbeløpsfakturaer til en rekke mer og mindre profesjonelle arrangører, samt forhandling om dekning av reise og overnatting. For noen uker siden fikk jeg beskjed om at dersom jeg overnattet på sofaen til arrangøren i stedet for å bo på hotell, kunne jeg få den innsparte tusenlappen som honorar.

Og det er ikke bare blant landets mange arrangører at betalingsviljen er lav, jeg opplever til stadighet at aviser og nettsteder ber meg om å levere gratis tekster og kronikker….

Jeg støtter Marta Breen fullt ut. Så budskapet er; vi frilansforfattere skal ha betalt for arbeidet vi utfører uten at det heves øyenbryn – og når det er sagt, så tar jeg det som en selvfølge at Norsk Forfattersentrum som lever av statlige midler, snur i saken og slipper alle forfattere som ønsker det, til som medlemmer – noe annet er faktisk uhørt.

……

Om denne bloggen; bloggens eier heter Trude Helén Hole. Hole er kjent som Norges mest hardtslående blogger ifølge Nettavisen og Norges beste jenteforfatter ifølge Dagsavisen. I tillegg er hun Norges kuleste sommelier, sies det. Hennes bøker og vinkurs finner du her og mer om hennes forfatterskap finner du her.

Spre kjærlighet og glede, så blir verden et bedre sted å være for oss alle! 

Til Holes forfatterside og tilbakemeldinger fra media

Gratis vinkompendium og digitale vinkurs – klikk her

Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.

My Books – You Tube – Modeling – Vinkurs– Referenses – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.

You will find my English company site right here and click here for my English Author site. For translation of this text – then click to the right.

0 kommentarer på “Usolidarisk av Norsk Forfattersentrum

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: