TRUDE HELEN HOLE

Flåttlege får ikke redde liv

Flåttlege Rolf Luneng ble mandag fratatt autorisasjonen til å drive som selvstendig lege med umiddelbar virkning. Luneng har i følge Dagbladet nå klaget til Statens helsetilsyn og bedt om en utsettelse av vedtaket – av hensyn til sine fortvilte pasienter.

-Jeg har bedt om utsettelse slik at hensynet til pasientene kan avsluttes på en human og respektfull måte overfor de syke dette angår, opplyser Luneng til Dagbladet. Han legger til at «mange er i sjokk og vantro og veldig fortvilt over den akutte situasjonen som har oppstått.

Eventyreren Lars Monsen og en rekke andre pasienter som er rammet av den flått-overførbare infeksjonssykdommen borreliose, har lovprist doktor Luneng og Norsk Borreliose Senter for behandling som har gitt dem et bedre liv. Men etter en advarsel i fjor, basert på en bekymringsmelding fra Haukeland universitetssykehus, har Statens helsetilsyn nå slått hardt til mot Luneng for overdreven bruk av antibiotika og flere andre brudd på autorisasjonsreglene for norske leger, sitat Dagbladet.

Vel, alle vet at overdreven antibiotika ikke er bra – men hva når en hestekur på antibiotika løfter mennesker ut av et sant helvete og inn i samfunn og arbeidsliv igjen – er det da riktig å frata flåtteksperten autorisasjon – fordi han har skjønt dette?

Min venninne Hege Kristin Sunde er tidligere pasient av Luneng, og rammet av infeksjonssykdommen. Her kan dere lese hennes sterke ord om hvordan en slik infeksjon fører livet ditt inn i et smertehelvete. Hege Kristin Sunde er i dag frisk, takket være Luneng. Hun skriver følgende:

-Det er veldig trist å se at han som reddet livet mitt mister autorisasjonen nettopp pga det. 6 mnd på antibiotika er vi alle enige om er altfor lenge, men hva gjør man når det er eneste kjente mulighet for å bli frisk? Å til tider ikke kunne huske navnene på barna sine, å måtte bruke «arbeidsdagen» på å sove for å klare 2 våkne timer med barna føles som et uverdig liv. Det føles som å være levende død. Skammen ved å være hjemme fordi man er syk er uutholdelig. Lyder føltes som kniver i ørene. Smakssansene forsvant, synet varierte fra dag til dag, tannverk så kraftig at de misstenkte betennelse i rotfyllinger, mistet følelsen i deler av ansiktet og deler av foten. Tørrhet i øynene og munnen, uling i ørene som når radioen er stilt inn mellom to kanaler, konstant kvalme, svimmelhet, utydelig tale, problemer med å svelge, nakkesmerter.

Smertene i kroppen var som elektriske støt overført via kniver inn i kroppen. Dette forflyttet seg rundt hvor som helst i kroppen. Søvnløse netter pga smerter selv med sterke smertestillende. Muskelrykninger flere steder i kroppen. Sterke hodepinesmerter ved tinningen. Store hukommelses- og konsentrasjonsproblemer. Møtte opp til legen på feil dag, kjørte i retning Oslo når jeg egentlig skulle til Drammen. Så ille var det at Dina på 8 år alltid sjekket bussruter o.l. fordi hun ikke stolte på meg. Det første jeg alltid så etter når vi kom i et rom eller i en butikk var en stol. Betennelse under tåballen, betennelse i akillessenen, smerter i knærene, hoftene, magen, skuldrene, nakken…

Stiv kropp som jeg måtte «gå i gang» hver gang jeg hadde vært i ro. Veldig ofte feberfølelse, konstant «støl» i kroppen som to dager etter en hard treningsøkt. Når barna kom borti huden på leggene mine skrek jeg i smerter. Det var smertefult og tungt å puste. Det føltes anstrengede å snakke. Jeg var til mange undersøkelser i det offentlige helsevesenet uten at de fant noe. Leverprøvene var som hos en alkoholmissbruker, og jeg ble sendt på ul av lever. Nevrolog tok MR av hodet og spinalpunksjon. Jeg har tatt ct av tarm. Vært til utredning på revmatologisk avdeling, osv. Ingen har funnet noen som helst avvik  Lykken var den dagen jeg gikk til fastlegen og fortalte om samtlige symptomer. Jeg spurte om han trodde jeg hadde kreft, han svarte med at han trodde jeg hadde ME, og tok mange blodprøver. Den slo ut på borrelia, en sykdom jeg bare hadde sett overskrifter om i tabloidene.

4 uker på antibiotika via fastlegen – like syk (føltes sykere)  3 mnd på antibiotika – tilbake i jobb (leveren var frisk) 6 mnd på antibiotika – Luneng sa jeg var frisk, men jeg trodde ikke på ham. 2 mnd etter avsluttet behandling trener jeg 3 dager i uken og jobber 100 %. I dag er det nesten 1 år og 3 mnd siden jeg avsluttet antibiotikabehandlingen, og jeg er friskere enn de fleste. Kroppen har brukt tid på å bygge seg opp igjen, og selvsagt var det en ekstrem påkjenning for kroppen med opp til 3 ulike antibiotikatyper samtidig. Likevel følte jeg meg i bedre form når jeg gikk på helveteskuren enn hva jeg følte meg før jeg begynte.

Den dagen jeg møtte Luneng begynte livet på nytt. Han undersøkte meg nøye og ville høre alle detaljer i sykehistorien min. Han trodde han kunne hjelpe meg, men lovet ingen ting. Han var opptatt av at jeg skulle ta i mot de undersøkelsene det offentlige helsevesenet tilbydde meg. Aller helst skulle han ønske at det offentlige tok ansvaret for borreliainfeksjonen. Han hadde havnet med et ansvar i en situasjon han ikke ønsket – fordi den offentlige spesialhelsetjenesten ikke anerkjente kronisk borreliose som en tilstand. Luneng har vært på konferanser og har et bredt kontaktnettverk med ledende eksperter på borrelia. Han besitter den nyeste kunnskap om flåttborne sykdommer. Dette bestrider de selvutnevnte ekspertene i Norge.  Jeg forsvarer på ingen måte utstrakt bruk av antibiotika, og mener det bare må benyttes når det er helt nødvendig. 80 % av all antibiotikabruk i USA brukes i dyreindustrien. Det er stor risiko for utvikling av multiresistente bakterier. Ved kronisk borreliose er det flere case som peker i retning av at antibiotika er helt nødvendig for å drepe denne bakterien. Dette gjelder også andre flåttborne sykdommer som bartonella og babesia. Å ta i fra en stor gruppe syke mennesker den eneste behandlingen av kronisk borreliose er direkte uetisk og uansvarlig.

Jeg håper virkelig at myndighetene gjør helomvending og inngår et samarbeid med Luneng i stedet for å støte han bort. Han besitter kunnskap om flåttbårne sykdommer i Norge som ingen andre kan måles mot. Sitat slutt.

Luneng reddet altså livet til Hege, med flere – han fører dem ut av smertehelvete og tilbake til livet. Så hva mener dere, er det da riktig av Helsetilsynet å frata legen autorisasjon til å redde liv – fordi han gjør det som trengs? Er regler viktigere enn liv?

Trude Helén Hole New Spirit Communication

Brosjyrebilde

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: