Ja, i dag tenkte jeg å skrive et litt snodig innlegg. Jeg får svært mange spørsmål om hva jeg ser etter i en mann. Dette er et spørsmål jeg selvsagt ikke gidder å svare på, men så tenkte jeg at spørsmålet fortjener svar, for det jeg ønsker, ønsker sannsynligvis de fleste andre kvinner også, ikke sant?
Og i går kveld kom jeg til å tenke på at min serieheltinne, Lotte-Marie i Norges morsomste serie, i den siste boken sitter på kafé og tenker på nettopp dette – menn. Hun lager seg da en liste over hva hun ønsker, mens hun venter på at “daten” skal komme – og daten er Matchmorderen!
Ja, er det ikke litt vittig? Hun er altså i motsetning til meg på søken etter en kjæreste, derav er hun på Match.no. Så da publiserer jeg like godt litt av dette kapittelet til dere menn som lurer på hva en kvinne ønsker i en mann. So here we go!
Det er ingen tvil – det aller viktigste at han er ærlig og til å stole på! Jeg er rimelig lei folk som er så feige at de tyr til løgner og ikke evner å ta ansvar for sine handlinger. Og så må han være stabil, en som lytter og viser omsorg. En mann som tar seg tid til å bli kjent med meg, både mentalt og fysisk, og som godtar meg slik jeg er med alle mine feil og mangler. Hvorfor skal dette være så jævlig vanskelig?
Jeg vil ha en ekte mann, en som stoler på seg selv og er trygg nok til å være seg selv fullt ut. Jeg vil ha en mann som forstår at det ikke handler om å betale en restaurantregning og en ferietur eller to, at det ikke handler om penger i det hele tatt. Jeg vil ha en mann som er tilstede i livet mitt, som støtter meg når jeg trenger det og som korrigerer meg når det er på sin plass.
Jeg vil ha en mann som er trygg på seg selv og sin egen seksualitet, og som faktisk vet hvordan en kvinnekropp fungerer – også i sengen. Som ved sin maskulinitet får frem hver eneste feminine celle i meg og som tillater meg å være sårbar. Også i sengen.
Jeg henter opp blokken min, den jeg alltid har liggende i vesken min og som jeg faktisk har begynt å bruke etter at jeg ble etterforsker – for nå skal jeg lage meg en liste over hva slags mann jeg vil ha. Jeg henter opp en kulepenn også. Det ligger 13 av dem i vesken. 13 er mitt lykketall og nesten alle er i likhet med blokken stjålet fra jobben. Lotte-Marie Ellingsens fremtidige Drømmemann skal være:
* En Mann som vet hvem han er og hva han står for, og er til å stole på.
* En Mann som vet hva han liker og hva han vil.
* En Mann som er ærlig, åpen og til å stole på.
* En Mann som er reflektert, moden og tålmodig.
* En Mann som følger opp det han sier ved handling.
* En Mann som evner å tenke langsiktig og er all inn.
* En Mann som kan diskutere rolig og saklig, og tåle at vi er uenig uten at det skal gå på respekten løs. Jeg kan ikke ha respekt for en mann som føler det nødvendig å slå i bordet og heve stemmen.
* En Mann som står stødig i seg selv, slik at han kan støtte meg om jeg skulle trenge det, og innimellom trenger jeg mye støtte.
* En Mann som ser det positive i uenighet og i ulikheter i stedet for å føle sin manndom truet fordi kvinnen (jeg) er uenig med ham. Uenighet er bra – uenighet fører til utvikling, fremskritt og utvidelse av horisonten.
* En Mann som evner å lytte og evner å formidle egne tanker, følelser og meninger.
* En Mann som sier det han mener og mener det han sier, og er til å stole på.
* En Mann som er Maskulin nok til å få min Feminine Kraft til å blomstre.
Jeg leser gjennom listen. Den er passe lang og ikke alt for kravstor. Det må jo finnes en slik mann der ute – en som er til å stole på. Ja, at han er til å stole på er nesten det viktigste. Med andre ord trenger jeg en mann som kjenner sin maskuline kraft og vet hvem han er og hva han står for, og det spiller ingen rolle om han er snekker eller jobber i bank – bare han er en mann som er trygg – for det er nemlig det kvinner vil ha.
Vi vil ha trygghet. Vi vil ikke ha menn som skal prøve å endre oss ved å fortelle oss at vi er for mye ditt eller for lite datt. Vi vil heller ikke ha menn som bruker ting vi har sagt eller gjort i en eller annen setting mot oss når det passer seg slik for ham, og med det gjør oss utrygg.
Eksen min, han jeg var sammen med i to år før Magne, gjorde nemlig dette titt og ofte, og jeg opplevde det som ufattelig irriterende og ikke minst barnslig. Han klarte aldri å holde seg til sak og måtte alltid dra inn all slags mulig uvesentlig oppgulp når vi diskuterte, muligens i mangel på fornuftige argumenter, jeg ser jo det i etterpåklokskapens lys. Ja, han var en som holdt meg nede ved å trekke inn uvesentligheter rundt meg som person i stedet for å forholde seg til sak – muligens for å få fokuset bort fra saken vi diskuterte som vanligvis var ham, og for å få meg til å tro at det var meg det var noe galt med. Han kunne til og med stå og skrike til meg så fråden stod om kjeften og slå neven hardt i bordet.
Vel, dette gjorde ham ikke til mer mann, tvert om. Det løste heller ikke problemene våre. Det forsterket dem. Han fikk meg bare til å føle meg liten en stakket stund, til å liste meg rundt på tå. Jeg ser mønsteret tydelig nå. Det var lite konstruktivt, det vitner om umodenhet. Hadde han derimot vært trygg på seg selv ville han aldri gjort noe slikt mot meg. Han ville vært løsningsorientert og bygget meg opp i stedet for å opprettholde konfliktsnivået og ubalansen ved å stadig prøve å bryte meg ned og endre meg.
En slik mann skal jeg aldri mer ha inn i livet mitt! Jeg husker jeg kom hjem en fredag etter et vinforedrag jeg holdt for Thon Hotels en vakker dag i mai. Det hadde gått fantastisk bra og tilbakemeldingene var helt suverene. Så da jeg kom hjem var jeg selvsagt i strålende humør og helt i hundre, og bablet lykkelig i vei helt til han sa følgende helt ut av det blå:
– Nå må du ikke bli for høy på deg selv! Jeg kommer aldri til å glemme den kommentaren. Når sant skal sies, så er det nettopp denne smålige kommentaren jeg husker best ved ham nå. Jeg husker nesten ikke hvordan han ser ut en gang, og det selv om det bare er åtte måneder siden vi slo opp. Dette var i en periode hvor vi hadde det rimelig travelt og tøft på jobb. Ting hadde ikke gått så bra for meg og jeg trengte en real opptur – men han unnet meg det ikke. Han unnet meg ikke å endelig kunne føle glede av å ha oppnådd noe stort noe etter å ha ligget lang tid i gjørma, i synkemyren. Han unnet meg ikke å være glad!
– Nå må du ikke bli for høy på deg selv! Jeg husker godt hvor skuffet jeg ble da han sa det. Jeg sluknet totalt og måtte gå meg en tur ut for å gråte for meg selv. Da jeg kom tilbake lot jeg som ingenting, ville ikke la en slik smålig kommentar ødelegge fredagskvelden for meg. Men fakta var at den gjorde det og mer. Jeg bestemte meg da i mitt stille sinn for å gjøre det slutt før sommeren, i det minste ta en seriøs prat og legge nye retningslinjer for forholdet vårt – men han kom meg i forkjøpet og det var i grunnen like greit.
Det eneste jeg angrer på var at jeg ikke kastet ham ut av leiligheten der og da, i det minste fortalte ham i klartekst hva jeg mente om all skrikingen han stadig oftere tydde til og ikke minst hva jeg mente om den barnslige kommentaren. En god kjæreste ville nemlig aldri sagt noe slikt, spesielt ikke når den andre har hatt en tung periode og virkelig trengte en opptur. En god kjæreste hadde sagt:
– Så utrolig hyggelig å høre, kjæresten min. Jeg er så glad på dine vegne. Dette fortjente du virkelig etter alt du har vært i gjennom. Nå må vi feire! For dette hadde jeg nemlig sagt til ham hadde det vært omvendt.
Vel, jeg vil altså ikke ha menn som bruker sin kraft til å få meg til å tvile på meg selv. Slike menn er små og smålige, og smålige mennesker vil jeg ikke ha i livet mitt. Smålighet vitner nemlig om utrygghet, og menn som er utrygge er ikke spesielt sexy. Det er som med kvinner som gjør for mye med utseendet – kvinner viser sin utrygghet ved å fikse for mye på seg selv, fordi de ikke tror de er god nok som de er, mens menn viser det i ord og handling.
Jeg vil ha en mann som aksepterer meg fullt og helt med alle mine feil og mangler, som står stødig i seg selv og er en trygg havn – en jeg kan stole på, som støtter meg og ønsker at jeg skal nå mitt potensiale, hva nå det måtte være. Verre er det ikke. For dette gjør jeg nemlig for kjæresten min, om jeg har noen. Jeg trenger en som treffer meg både i hjertet og i hodet, og i underlivet. Og kanskje en dag gjør jeg nettopp det, når jeg har blitt 83 år og skjeden har tørket ut.
Jeg klikker meg på inn på Match.no, men nei, ingenting av interesse. Så rart at Ulven ikke har svart. Han pleier jo å være rimelig kjapp på labben. Kanskje han er på sporet av oss? Kanskje han har forstått at jeg er Barry Holes hemmelige undercover agent. Jeg lurer også litt på om jeg skal bestille meg en ny kopp kaffe, men slår det fra meg. Fem kopper med kaffe får holde. Det er ikke noe vits i å sitte her lenger, da er det bedre å dra hjem og glo på tv. Klokken er tross alt fem. Burde kanskje dratt på trening, men jeg trener jo ikke, så det ville vært en unaturlig og rar ting å gjøre. Det er nok best å holde seg til normale rutiner i tilfelle jeg fortsatt blir forfulgt av gærningen. Men på den annen side så bør jeg vel begynne med det nå, trene, for ettersom jeg har blitt undercover agent gjør jeg sikkert lurt i å holde meg litt i form. Det kan jo hende at jeg en dag må løpe litt.
Ja, Lotte-Marie er jo en skikkelig skrulle. Men innimellom er hun litt reflektert, og det er nok derfor både menn og kvinner digger denne serien, for det mangler ikke på handling heller. Vel, om du vil lese boken og finne ut av hva som hender når hun møter Matchmorderen, så finner du den her.
Ønsker alle en riktig flott dag med mye kjærlighet og glede!
Ja, i dag tenkte jeg å skrive et litt snodig innlegg. Jeg får svært mange spørsmål om hva jeg ser etter i en mann. Dette er et spørsmål jeg selvsagt ikke gidder å svare på, men så tenkte jeg at spørsmålet fortjener svar, for det jeg ønsker, ønsker sannsynligvis de fleste andre kvinner også, ikke sant?
Og i går kveld kom jeg til å tenke på at min serieheltinne, Lotte-Marie i Norges morsomste serie, i den siste boken sitter på kafé og tenker på nettopp dette – menn. Hun lager seg da en liste over hva hun ønsker, mens hun venter på at “daten” skal komme – og daten er Matchmorderen!
Ja, er det ikke litt vittig? Hun er altså i motsetning til meg på søken etter en kjæreste, derav er hun på Match.no. Så da publiserer jeg like godt litt av dette kapittelet til dere menn som lurer på hva en kvinne ønsker i en mann. So here we go!
Det er ingen tvil – det aller viktigste at han er ærlig og til å stole på! Jeg er rimelig lei folk som er så feige at de tyr til løgner og ikke evner å ta ansvar for sine handlinger. Og så må han være stabil, en som lytter og viser omsorg. En mann som tar seg tid til å bli kjent med meg, både mentalt og fysisk, og som godtar meg slik jeg er med alle mine feil og mangler. Hvorfor skal dette være så jævlig vanskelig?
Jeg vil ha en ekte mann, en som stoler på seg selv og er trygg nok til å være seg selv fullt ut. Jeg vil ha en mann som forstår at det ikke handler om å betale en restaurantregning og en ferietur eller to, at det ikke handler om penger i det hele tatt. Jeg vil ha en mann som er tilstede i livet mitt, som støtter meg når jeg trenger det og som korrigerer meg når det er på sin plass.
Jeg vil ha en mann som er trygg på seg selv og sin egen seksualitet, og som faktisk vet hvordan en kvinnekropp fungerer – også i sengen. Som ved sin maskulinitet får frem hver eneste feminine celle i meg og som tillater meg å være sårbar. Også i sengen.
Jeg henter opp blokken min, den jeg alltid har liggende i vesken min og som jeg faktisk har begynt å bruke etter at jeg ble etterforsker – for nå skal jeg lage meg en liste over hva slags mann jeg vil ha. Jeg henter opp en kulepenn også. Det ligger 13 av dem i vesken. 13 er mitt lykketall og nesten alle er i likhet med blokken stjålet fra jobben. Lotte-Marie Ellingsens fremtidige Drømmemann skal være:
* En Mann som vet hvem han er og hva han står for, og er til å stole på.
* En Mann som vet hva han liker og hva han vil.
* En Mann som er ærlig, åpen og til å stole på.
* En Mann som er reflektert, moden og tålmodig.
* En Mann som følger opp det han sier ved handling.
* En Mann som evner å tenke langsiktig og er all inn.
* En Mann som kan diskutere rolig og saklig, og tåle at vi er uenig uten at det skal gå på respekten løs. Jeg kan ikke ha respekt for en mann som føler det nødvendig å slå i bordet og heve stemmen.
* En Mann som står stødig i seg selv, slik at han kan støtte meg om jeg skulle trenge det, og innimellom trenger jeg mye støtte.
* En Mann som ser det positive i uenighet og i ulikheter i stedet for å føle sin manndom truet fordi kvinnen (jeg) er uenig med ham. Uenighet er bra – uenighet fører til utvikling, fremskritt og utvidelse av horisonten.
* En Mann som evner å lytte og evner å formidle egne tanker, følelser og meninger.
* En Mann som sier det han mener og mener det han sier, og er til å stole på.
* En Mann som er Maskulin nok til å få min Feminine Kraft til å blomstre.
Jeg leser gjennom listen. Den er passe lang og ikke alt for kravstor. Det må jo finnes en slik mann der ute – en som er til å stole på. Ja, at han er til å stole på er nesten det viktigste. Med andre ord trenger jeg en mann som kjenner sin maskuline kraft og vet hvem han er og hva han står for, og det spiller ingen rolle om han er snekker eller jobber i bank – bare han er en mann som er trygg – for det er nemlig det kvinner vil ha.
Vi vil ha trygghet. Vi vil ikke ha menn som skal prøve å endre oss ved å fortelle oss at vi er for mye ditt eller for lite datt. Vi vil heller ikke ha menn som bruker ting vi har sagt eller gjort i en eller annen setting mot oss når det passer seg slik for ham, og med det gjør oss utrygg.
Eksen min, han jeg var sammen med i to år før Magne, gjorde nemlig dette titt og ofte, og jeg opplevde det som ufattelig irriterende og ikke minst barnslig. Han klarte aldri å holde seg til sak og måtte alltid dra inn all slags mulig uvesentlig oppgulp når vi diskuterte, muligens i mangel på fornuftige argumenter, jeg ser jo det i etterpåklokskapens lys. Ja, han var en som holdt meg nede ved å trekke inn uvesentligheter rundt meg som person i stedet for å forholde seg til sak – muligens for å få fokuset bort fra saken vi diskuterte som vanligvis var ham, og for å få meg til å tro at det var meg det var noe galt med. Han kunne til og med stå og skrike til meg så fråden stod om kjeften og slå neven hardt i bordet.
Vel, dette gjorde ham ikke til mer mann, tvert om. Det løste heller ikke problemene våre. Det forsterket dem. Han fikk meg bare til å føle meg liten en stakket stund, til å liste meg rundt på tå. Jeg ser mønsteret tydelig nå. Det var lite konstruktivt, det vitner om umodenhet. Hadde han derimot vært trygg på seg selv ville han aldri gjort noe slikt mot meg. Han ville vært løsningsorientert og bygget meg opp i stedet for å opprettholde konfliktsnivået og ubalansen ved å stadig prøve å bryte meg ned og endre meg.
En slik mann skal jeg aldri mer ha inn i livet mitt! Jeg husker jeg kom hjem en fredag etter et vinforedrag jeg holdt for Thon Hotels en vakker dag i mai. Det hadde gått fantastisk bra og tilbakemeldingene var helt suverene. Så da jeg kom hjem var jeg selvsagt i strålende humør og helt i hundre, og bablet lykkelig i vei helt til han sa følgende helt ut av det blå:
– Nå må du ikke bli for høy på deg selv! Jeg kommer aldri til å glemme den kommentaren. Når sant skal sies, så er det nettopp denne smålige kommentaren jeg husker best ved ham nå. Jeg husker nesten ikke hvordan han ser ut en gang, og det selv om det bare er åtte måneder siden vi slo opp. Dette var i en periode hvor vi hadde det rimelig travelt og tøft på jobb. Ting hadde ikke gått så bra for meg og jeg trengte en real opptur – men han unnet meg det ikke. Han unnet meg ikke å endelig kunne føle glede av å ha oppnådd noe stort noe etter å ha ligget lang tid i gjørma, i synkemyren. Han unnet meg ikke å være glad!
– Nå må du ikke bli for høy på deg selv! Jeg husker godt hvor skuffet jeg ble da han sa det. Jeg sluknet totalt og måtte gå meg en tur ut for å gråte for meg selv. Da jeg kom tilbake lot jeg som ingenting, ville ikke la en slik smålig kommentar ødelegge fredagskvelden for meg. Men fakta var at den gjorde det og mer. Jeg bestemte meg da i mitt stille sinn for å gjøre det slutt før sommeren, i det minste ta en seriøs prat og legge nye retningslinjer for forholdet vårt – men han kom meg i forkjøpet og det var i grunnen like greit.
Det eneste jeg angrer på var at jeg ikke kastet ham ut av leiligheten der og da, i det minste fortalte ham i klartekst hva jeg mente om all skrikingen han stadig oftere tydde til og ikke minst hva jeg mente om den barnslige kommentaren. En god kjæreste ville nemlig aldri sagt noe slikt, spesielt ikke når den andre har hatt en tung periode og virkelig trengte en opptur. En god kjæreste hadde sagt:
– Så utrolig hyggelig å høre, kjæresten min. Jeg er så glad på dine vegne. Dette fortjente du virkelig etter alt du har vært i gjennom. Nå må vi feire! For dette hadde jeg nemlig sagt til ham hadde det vært omvendt.
Vel, jeg vil altså ikke ha menn som bruker sin kraft til å få meg til å tvile på meg selv. Slike menn er små og smålige, og smålige mennesker vil jeg ikke ha i livet mitt. Smålighet vitner nemlig om utrygghet, og menn som er utrygge er ikke spesielt sexy. Det er som med kvinner som gjør for mye med utseendet – kvinner viser sin utrygghet ved å fikse for mye på seg selv, fordi de ikke tror de er god nok som de er, mens menn viser det i ord og handling.
Jeg vil ha en mann som aksepterer meg fullt og helt med alle mine feil og mangler, som står stødig i seg selv og er en trygg havn – en jeg kan stole på, som støtter meg og ønsker at jeg skal nå mitt potensiale, hva nå det måtte være. Verre er det ikke. For dette gjør jeg nemlig for kjæresten min, om jeg har noen. Jeg trenger en som treffer meg både i hjertet og i hodet, og i underlivet. Og kanskje en dag gjør jeg nettopp det, når jeg har blitt 83 år og skjeden har tørket ut.
Jeg klikker meg på inn på Match.no, men nei, ingenting av interesse. Så rart at Ulven ikke har svart. Han pleier jo å være rimelig kjapp på labben. Kanskje han er på sporet av oss? Kanskje han har forstått at jeg er Barry Holes hemmelige undercover agent. Jeg lurer også litt på om jeg skal bestille meg en ny kopp kaffe, men slår det fra meg. Fem kopper med kaffe får holde. Det er ikke noe vits i å sitte her lenger, da er det bedre å dra hjem og glo på tv. Klokken er tross alt fem. Burde kanskje dratt på trening, men jeg trener jo ikke, så det ville vært en unaturlig og rar ting å gjøre. Det er nok best å holde seg til normale rutiner i tilfelle jeg fortsatt blir forfulgt av gærningen. Men på den annen side så bør jeg vel begynne med det nå, trene, for ettersom jeg har blitt undercover agent gjør jeg sikkert lurt i å holde meg litt i form. Det kan jo hende at jeg en dag må løpe litt.
For livet, kanskje.
Les også; Mamma, jeg syntes det er på tide at du får deg en ny kjæreste.
Ja, Lotte-Marie er jo en skikkelig skrulle. Men innimellom er hun litt reflektert, og det er nok derfor både menn og kvinner digger denne serien, for det mangler ikke på handling heller. Vel, om du vil lese boken og finne ut av hva som hender når hun møter Matchmorderen, så finner du den her.
Ønsker alle en riktig flott dag med mye kjærlighet og glede!
Mvh. Trude Helén Hole
MIN FORFATTERSIDE
Del gjerne. Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.
Mine bøker – Min TV kanal – Mitt firma – Blogg – Bilder – Vinkurs – Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.
Share this: