Stormberg støtter ulv og mangfold, jeg støtter Stormberg

(Dagens Næringsliv) Å ilegge mennesker, bedrifter og organisasjoner motiver som ikke er reelle, spesielt når det er økonomi involvert, er et velkjent fenomen. Men det er ikke slik at absolutt alle handlinger nødvendigvis er økonomisk motivert, selv i næringslivet. Stormberg har ved flere anledninger vist seg å være en verdibærer av de store i et samfunn som virkelig trenger det. Dette applauderer jeg.

trude ulv

Stormberg støtter ulv og mangfold, jeg støtter Stormberg! Dere som har fulgt meg en stund, vet at jeg kjemper for ulv, natur og mangfold – les mer om ulven her. Jeg syntes derfor at det er flott at også bedrifter tar et verdivalg basert på etikk og sunn fornuft, og står for det uavhengig av konsekvenser.

I anledning ulve-debatten har Stormberg blitt stilt følgende spørsmål av Dagens Næringsliv;

– Ulvemotstandere truer med å boikotte Stormberg fordi dere samarbeider med WWF, er dere sikre på at det var et smart valg?

– Debatten er blitt litt sort–hvitt. Engasjementet vårt handler ikke om ulven isolert sett, men om at vi ønsker et dyremangfold. Sånn sett ble jeg litt overrasket over de voldsomme reaksjonene, men vi angrer ikke. Vi er opptatt av bærekraft, og har et genuint ønske om å bevare naturen, så får det heller være at noen er uenig. Det er også mange som støtter oss, og det har nok ikke kommet like tydelig frem i denne debatten, svarer Hege Nilsen Ekberg, daglig leder Stormberg.

– Stormberg er kjent for å ansette folk med hull i cv-en, og en periode tok dere et ekstra ansvar for å ansette flyktninger. Er det for å skaffe dere et godt omdømme?

– Jeg skjønner at du spør, men vi har et verdisett som handler om inkludering, bærekraft og miljø som gjennomsyrer alt vi gjør. I 20 år har vi har rekruttert mennesker som sliter med å få innpass på arbeidsmarkedet. Det gjør vi fordi vi mener det er riktig. Det er ikke kommersielt tuftet. Samtidig må det være en balanse, selv om vi ikke regner på effekten av samfunnsengasjementet vårt, svarer Ekberg.

Og dette står det respekt av. Om noen lager støy og boikotter Stormberg fordi de engasjerer seg i samfunnet og står for gode verdivalg – så tåler de nok dette godt. Og selv om Stormberg tar disse beslutningene uten kommersielle baktanker, så tror jeg at dette er noe de tjener på i det lange løp.

Sunn fornuft, raushet, omtanke, inkludering og kjærlighet, får nemlig vanligvis mer støtte enn pepper. Alt kan heller ikke måles i kroner og ører – sunne verdivalg bør derfor flere bedrifter ta seg råd til.

Jeg heier på ulven, på natur og mangfold, og ikke minst sunn fornuft – og applauderer Stormberg for å ta et sunt verdivalg! Takk!

……

Ps, vil du bli med meg på vintur til Portugal og Italia, kan du sjekke det ut her. Med dette ønsker jeg dere alle en riktig fin dag. Følg drømmen din – for den kan bli så mye mer enn bare en drøm, og spre kjærlighet og glede hvor enn du ferdes. 🙂

Mvh. Trude Helén Hole

MIN FORFATTERSIDE 

GRATIS vinkompendium og vinkurs finner du her.

Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.

Mine bøker – Min TV kanal – Bilder – Vinkurs– Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.

Time spent with good books is never wasted. (2)

Vanvittig jakt på kritisk truede ulver

Regjeringen har i dag bestemt at Slettåsflokken skal skytes. Familiegruppen lever inne i ulvesonen i Trysil i Hedmark. Det er første gang det jaktes på ulv som kun lever inne i ulvesonen i Norge.

Skjermbilde 2018-12-18 kl. 12.32.43.png

– Det er svært alvorlig at Regjeringen gir etter for dette. Ulvesonen ble laget for å gi beskyttelse til ulven. Når de går til jakt på en kritisk truet art inne i ulvesonen, blir det klart for hele verden at Norge ikke tar vare på sitt mest utrydningstruede pattedyr, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

Les også – Help save Norway´s wolves

Rovviltnemndene gikk tidligere i høst inn for å skyte tre av de seks kjente helnorske familiegruppene som er dokumentert ved siste offisielle registrering. Nemndenes vedtak sier at inntil 17 ulver i de tre familiegruppene i Hobøl, Mangen og Slettås inne i ulvesonen skal kunne skytes. Naturvernforbundet har påklagd dette vedtaket. I dag kom avgjørelsen fra Klima- og miljødepartementet, som sa ga grønt lys til jakt på Slettåsflokken. Det blir imidlertid ikke jakt på familiegruppene i Hobøl og Mangen.

Naturvernforbundet er mot all jakt inne i ulvesonen vinteren 2019 av flere grunner.

– Myndighetene har allerede har vedtatt å skyte 26 ulv på utsiden av ulvesonen i vinter, og det er flere ulver enn det som faktisk finnes utenfor ulvesonen. Det betyr at ulven i praksis er avfredet utenfor ulvesonen, en uakseptabel praksis som er i strid med Stortingets vedtak og det er i strid med fredningen av ulven som er en kritisk truet art i Norge, sier Arnodd Håpnes, fagleder i Naturvernforbundet. Les hele artikkelen her.

Til orientering, illustrasjonen under viser fordeling blant rovdyr som tar sau.

Ulv

Den største trusselen er altså ikke ulven – men feige politikere. Til tross for fakta og fordelingen over, mener fortsatt dumme bønder og uvitende ulve-motstandere at ulven er en stor trussel mot sau, men ulven kommer altså langt ned på listen over rovdyr som tar sauer. Vi vet også at flest sau dør av andre grunner enn rovdyr. I 2016 ble det eksempelvis estimerte et tap på 104 500 sau og lam, av totalt 2,094 000 sau. Av de 104 500 sauene er ca 67 000 tapt av andre grunner enn rovdyr. Å rope; – Ulv, ulv – bør være forbeholdt eventyr! Punktum!

Del gjerne.

MIN FORFATTERSIDE 

Mine online vinkurs og vinkompendium finner du her.

Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.

Mine bøker – Min TV kanal – Bilder – Vinkurs– Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.

Lit-kopi

Kunstner Mia Habib får 11,2 millioner skattekroner i statsstøtte for å gni seg rundt på gulvet

I dag kom jeg over denne; kunstner Mia Habib får 11,2 millioner skattekroner i statsstøtte fordelt over de neste fire årene. Her et utdrag fra en av forestillingene som imponerte juryen.

«Sløseriombudsmannen«, en ganske kul person på FB, skriver følgende; Det dere ser i videoen er en videreføring av hennes forrige forestilling «a couple dance» som også handlet om å gni seg mot gulvet, toppløs (link 1).

Senere stod hun også bak forestillingen «a song to…» (link 2) som handlet om å gni seg mot gulvet, men denne gangen helt naken. Året etter kom hennes banebrytende forestilling «Gjallarhorn» (link 3) som handlet om å gni seg mot gulvet… denne gangen MED klær, men nå inkludert skriking.

Link til tildelingen her.

1: https://www.youtube.com/watch?v=nhtGASgNc8w
2: https://www.miahabib.com/?portfolio=a-song-to-3
3: https://www.miahabib.com/?portfolio=gjallarhorn

……………………..

«Mia Habib is an Oslo-based dancer, performer and choreographer working at the intersection of performance, exhibitions, publications, lectures, teaching, mentoring and curating always guided by a choreographic logic,» i følge hjemmesiden hennes.

Det må skilles tydelig mellom hennes kunstneriske virksomhet og hennes virke som innleid i diverse kulturelle og kunstneriske emsemble. Jeg går ut i fra at disse midlene går til henne som kunstner.

For meg blir dette da et vanvittig sløseri. Når det å ta en melon over hodet eller gni seg rundt på gulvet betraktes som kunst fra Habib og tydeligvis også Kulturrådet – så endres ikke saken om hun har med seg 1 eller 100 lydteknikere i «showene» sine. Det er fortsatt uforståelig for meg at 11,2 millioner av våre skattepenger skal gå til denne type meningsløs kunst, uten at jeg med det skal definere hva som er god kunst og ikke.

For meg er dette er et hån mot absolutt alle andre som kunne trengt de 11,2 millionene; eldre, barn, syke og vanskeligstilte!

Skjermbilde 2018-11-07 kl. 16.35.43

Jeg er ganske enkelt forundret!

Les også Dritt får 37 millioner i statstøtte, mens eldre ikke får gå på do!

Del gjerne.

 

Mvh. Trude Helén Hole

MIN FORFATTERSIDE 

Mine online vinkurs og vinkompendium finner du her.

Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.

Mine bøker – Min TV kanal – Bilder – Vinkurs– Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.

Time spent with good books is never wasted. (1)

Mother nature knows what she is doing if we leave her alone. La ulven leve!

Det finnes svært mange sauer her i verden, og noen av dem går på to bein. Jeg derimot, er en ulv som går mine egne veier og ulver vet dere, skal en ikke undervurdere. Fra delvis spøk til alvor, ulven er et fantastisk dyr som er viktigere enn hva enkelte synes å mene, en del norske bønder inkludert. De bør ta en titt på denne videoen.



Litt om norsk ulveforvaltning, eller mangel på dette. Kun ti prosent av erstatningskravene for tap av sau, rettes mot rovdyr – resten er sykdom, brudd eller forgiftning etc. Med andre ord så dør 90% av sauene på beite av andre grunner enn rovdyr, men dette er tydeligvis ingenting å bry seg med, vi hører kun at det skrikes opp om rovdyrene fra «fortvilte» bønder – er ikke det forunderlig? 

Så hvorfor sitter vi igjen med et ensidig bilde om at ulven er den store stygge, er det altså fordi bøndene roper ulv, ulv hver gang anledningen byr seg? Fordi media jobber med amputert venstrehånd og liker det blodig?  

– Problemet er at media og alle andre tar for gitt at rovvilt er den faktiske dødsårsak bak de erstattede sauene, eller enda verre: At rovvilt står bak alle tapene som saueeierne melder inn, sier Yngve Kvebæk i Foreningen våre rovdyr. Han trekker frem et eksempel hvor det sto i avisa at jerven hadde tatt 908 sau i tre kommuner i Nordland. I virkeligheten dreide det seg om 908 sauer som bøndene hadde søkt om erstatning for. Deretter vurderte Fylkesmannen søknadene og ga erstatning for 661 sau. SNO dokumenterte bare 34 av disse som jervedrept. 

-Det finnes en forskrift som tilsier at man kan erstatte husdyr og tamrein på denne måten uten dokumentasjon. Det er et uttrykk for en usedvanlig og sjelden raushet fra offentlige myndigheters side, sier Kvebæk.

I Norge er ulven regnet som kritisk truet, allikevel ble nesten 25% drept i fjor. I Norge viser statistikken for sau at det blir sluppet rundt to millioner dyr på beite hvert år, rundt 130 000 av disse går tapt. Det blir gitt rovdyrerstatning for rundt 30 000 sau hvert år som tilsvarer 1,5 prosent av alle sauene som blir sluppet ut på beite. Tilsvarende ble det dokumentert skutt eller drept over dobbelt så mange ulver i 2013 som i 2012, dvs 17 ulv av en bestand på rundt 80 ulver ble drept, hvorav ca 50 av disse er streifdyr i grenseområdene Norge/Sverige. Dette tilsvarer nesten 25% av ulvebestanden som er kritisk truet, og i følge Dagbladet ble det i år på toppen av det hele skutt to bjørn og ytterligere to ulver før årets beitesesong grunnet av potensiell skade de kunne forårsake.

Kan vi være bekjent med denne type forvaltning av truede dyrearter? Dette er Norge i et nøtteskall.

– Det skal bli interessant å se effekten av rovdyrtapene bøndene henviser til, når det har vært så mange fellinger, sier biolog og politiker i Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson. Og slik tenker jeg også. Om 25% av ulvene ble drept i fjor, bør vel rovdyrtapet på sau reduseres betraktelig, det skal bli interessant å se, ettersom ulven blir ansett som den store, stygge ulven i forholdt til sauedrap hvilket er feil – det er på tide vi får fakta på bordet.

Tapsfordelingen på de forskjellige rovdyrene er slik (2008 tall):

  • Bjørn: 688 dokumentert 
  • Gaupe: 601 dokumentert 
  • Jerv: 461 dokumentert 
  • Kongeørn: 128 dokumentert 
  • Ulv: 89 dokumentert 

Så hvorfor roper ingen ørn, ørn? Vel, fakta er at 90% av sauene dør eller blir borte av andre årsaker enn rovdyr – dette burde vekke atskillig større oppmerksomhet enn de 10% som naturlig nok forsvinner i rovdyrmagene, hvor ulven statistisk ligger på siste plass. Så mitt forslag er at vi lar ulv være ulv og lar den være i fred, så får sau være sau. Det har seg nemlig slik at det finnes ingen bedre forvaltere av moder jord, enn dyrene og naturen selv, mens vi mennesker i all vår dårskap og grådighet ødelegger den. Her er nok en gang filmen om ulven i Yellowstone National Park, så kan dere se hvordan det ene påvirker det andre.

Trude Helén Hole på en onsdag… trodde det var tirsdag, gitt. Skjønner ikke hvor tirsdag ble av. Lurer på om jeg kan søke om erstatning. 

New Spirit Communication. Mine ebøker finner du her på eReadz. 

Mother nature knows what she is doing if we leave her alone. La ulven leve!

Det finnes svært mange sauer her i verden, og noen av dem går på to bein.

Ulv

Jeg derimot – er en ulv som går mine egne veier og ulver vet dere, skal en ikke undervurdere. Fra delvis spøk til alvor, ulven er et fantastisk dyr som er viktigere enn hva enkelte synes å mene, en del norske bønder inkludert. De bør ta en titt på denne videoen.

Litt om norsk ulveforvaltning, eller mangel på dette. Kun ti prosent av erstatningskravene for tap av sau, rettes mot rovdyr – resten er sykdom, brudd eller forgiftning etc. Med andre ord dør 90% av sauene på beite av andre grunner enn rovdyr.

Det vi midlertid får høre via media, er hvordan «fortvilte» bønder spyr ut eder og galle, og ønsker rovdyrene dit pepperen gror, hvor nå det måtte være.

At ulven er utpekt som den store stygge er fordi bøndene roper ulv, ulv hver gang anledningen byr seg, og media jobber med amputert venstrehånd og liker det opportunistisk og blodig. For dette er faktorer som selger.

– Problemet er at media og alle andre tar for gitt at rovvilt er den faktiske dødsårsak bak de erstattede sauene, eller enda verre: At rovvilt står bak alle tapene som saueeierne melder inn, sier Yngve Kvebæk i Foreningen våre rovdyr.

Han trekker frem et eksempel hvor det sto i avisa at jerven hadde tatt 908 sau i tre kommuner i Nordland. I virkeligheten dreide det seg om 908 sauer bøndene hadde søkt om erstatning for. Deretter vurderte Fylkesmannen søknadene og ga erstatning for 661 sau. SNO dokumenterte at kun 34 av disse som jervedrept.

At media ikke gjør jobben sin – er urovekkende.

-Det finnes en forskrift som tilsier at man kan erstatte husdyr og tamrein på denne måten uten dokumentasjon. Det er et uttrykk for en usedvanlig og sjelden raushet fra offentlige myndigheters side, sier Kvebæk.

I Norge er ulven regnet som kritisk truet, allikevel ble nesten 25% drept i fjor. I Norge viser statistikken for sau at det blir sluppet rundt to millioner dyr på beite hvert år, rundt 130 000 av disse går tapt. Det blir gitt rovdyrerstatning for rundt 30 000 sau hvert år som tilsvarer 1,5 prosent av alle sauene som blir sluppet ut på beite.

Tilsvarende ble det dokumentert skutt eller drept over dobbelt så mange ulver i 2013 som i 2012, dvs 17 ulv av en bestand på rundt 80 ulver ble drept, hvorav ca 50 av disse er streifdyr i grenseområdene Norge/Sverige.

Dette tilsvarer nesten 25% av ulvebestanden som er kritisk truet, og i følge Dagbladet ble det på toppen av det hele skutt to bjørn og ytterligere to ulver før årets beitesesong grunnet av potensiell skade de kunne forårsake.

Kan vi være bekjent med denne type useriøs forvaltning av truede dyrearter?

Dette er Norge i et nøtteskall. Vi (politikerne) lukker øynene, stikker hodet i sanden og krysser fingrene. Og slik mister de i hvert fall min respekt. Det hele er patetisk.

-Det skal bli interessant å se effekten av rovdyrtapene bøndene henviser til, når det har vært så mange fellinger, sier biolog og politiker i Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson.

Og slik tenker jeg også. Om 25% av ulvene ble drept i 2013, bør vel rovdyrtapet på sau reduseres tilsvarende, det skal bli interessant å se – det er på tide vi får fakta på bordet.

Tapsfordelingen på de forskjellige rovdyrene er slik (2008 tall):

  • Bjørn: 688 dokumentert
  • Gaupe: 601 dokumentert
  • Jerv: 461 dokumentert
  • Kongeørn: 128 dokumentert
  • Ulv: 89 dokumentert

Så hvorfor roper ingen ørn, ørn? Vel, at 90% av sauene dør eller blir borte av andre årsaker enn rovdyr og ørn – er selvsagt ikke spesielt spennende å skrive hjem om, er det vel? Men dette burde vekke atskillig større oppmerksomhet enn de 10% som naturlig nok forsvinner i rovdyrmagene, hvor ulven statistisk ligger på siste plass – for media har tross alt et ansvar når det gjelder å forholde seg til fakta.

Så mitt forslag er at vi lar ulv være ulv og lar den være i fred, så får sau være sau. Det har seg nemlig slik at det finnes ingen bedre forvaltere av moder jord, enn dyrene og naturen selv – mens vi mennesker, derimot, i all vår dårskap og grådighet ødelegger den.

Her er nok en gang filmen om ulven i Yellowstone National Park, så kan dere se hvordan det ene påvirker det andre.

Trude Helén Hole på en onsdag… trodde det var tirsdag, gitt. Skjønner ikke hvor tirsdag ble av. Lurer på om jeg kan søke om erstatning?

New Spirit Communication.

Mine ebøker finner du her på eReadz. 

Fremhevet

Dritt får 37 millioner i statstøtte, mens eldre ikke får gå på do!

Kunsteren Vegard Vinge kaster avføring på publikum, tisser på scenen og spruter maling ut av rumpa. Den norske kunstneren Vegard Vinge er kjent for å være ekstrem, og har nå har fått tre millioner i året i offentlig støtte. Tidligere har han kastet avføring på publikum og urinert på scenen under teaterforestillinger. Det har vekket skarpe reaksjoner i sosiale medier  etter at et klipp fra en av hans forestillinger har dukket opp.

Skjermbilde 2020-01-05 kl. 11.01.30

Det er Geir Isaksen som skriver dette‎ på sin Facebookside. Isaksen er en av de mange som reagerer sterkt på støtten som mange oppfatter som et direkte hån mot seriøse kunstnere og kulturinteresserte, meg selv inkludert.

Du kan se videoen øverst i saken. I videoen spruter kunsteren maling ut av rumpa, og bruker deretter en lang malingskost han styrer ved hjelp av anus for å smøre malingen utover lerretet. At dette støttes med flere millioner av staten vekker oppsikt også i internasjonale medier, og sier dessverre en hel del on nisselandet Norge.

Får 37 millioner i kunststøtte fra staten. Sammen med samboeren driver Vinge stiftelsen Vinge/Müller, som i en periode på 12 år har fått tildelt 37 millioner kroner i støtte fra Kulturrådet, drøyt tre millioner kroner i året. Pengene har gått til å dekke både lønn og kostnader ved produksjon. Ifølge den siste tildelingen fra Kulturrådet oktober 2018 ble det gitt 3,4 millioner kroner i året for årene 2019, 2020, 2021 og 2022. Vinge/Müller produserer blant annet lange teaterforestillinger, og klippet i denne saken er hentet fra en 12 timers lang teaterforestilling fremført i Berlin.

I følge Nettavisen mener Kulturrådet at dette er vel anvendt bruk av kulturmidler. «Vinge/Müller har storslagne planer i Norge i løpet av de neste fire årene i tillegg til samarbeid med svært prestisjefylte scener i Europa. Dette er et skarpt og ekspressivt kunsterskap med et særegent uttrykk og stor gjennomslagskraft», skrev Kulturrådet.

Kulturrådet mener det er urettferdig å bedømme en kunster ut fra en kort snutt. – Et tjue sekunders videoklipp fra en tolvårig bevilgning gir naturligvis ikke et fullt bilde av hva tilskuddet har blitt benyttet til, sier seniorrådgiver Thomas Hansen i Kulturrådet. Hansen forstår derimot at folk reagerer på denne bruken av skattepenger.

– Det er ikke vanskelig å forstå at denne typen virkemidler kan skape reaksjoner, men det å skape reaksjoner kan jo også være noe av formålet med en oppsetning, sier Hansen til Nettavisen.

Det er bare å gratulere! At denne type «kunst» får 37 millioner av staten er fortsatt vanskelig å forstå. Å «skape reaksjoner» er nemlig ikke spesielt vanskelig, og bør etter min mening ikke være et avgjørende kriterium ved utdeling av midler. Den virkelige store «kunsten» i denne saken – er at Vinge faktisk får en scene å drite på og at han får millioner til å gjøre nettopp det.

Det er bare å gratulere, så får vi heller drite i alt det andre vi kunne brukt 37 millioner på, eksempelvis pusse opp en del av våre gamle, deprimerende sykehus med oppløftende farger og skikkelig kunst på veggene – eller kanskje ansette flere pleiere i eldreomsorgen, slik at de får dusjet og gått på toalettet litt oftere. Bare en tanke, altså! Men skitt au, det driter vi i!

Les også Statsstøttet rumpemaling latterliggjøres i utlandet: – Galskap!

Kunstner Mia Habib får 11,2 millioner skattekroner i statsstøtte for å gni seg rundt på gulvet

Vil du kjøpe mine bøker – klikk her.

……..

Shortly about me/this blog – I am a author, journalist, sommelier, model and traveller that have experienced a lot of beautiful places all over our amazing world. With that, I have been writing articles for several magazines. You will find some of them right here.

Please join this blog if you like, by clicking the FOLLOW icon on the right. Do you wan´t to add me up at YouTubeInstagramLinkedinTwitter or Facebook, or buy my books or wine courses – please do so.

Trude Helén Hole, author and publisher

New Spirit Communication

If you want to cooperate – then contact me here.

Thank you! Have a beautiful day with a lot of love and laughter, and please do remember; live by love and joy – then the world becomes a better place for all of us. 🙂

Time spent with good books is never wasted. (2)

Lotte-Marie goes Down Under – kapittel 1, uredigert

Bøkene om Lotte-Marie er Norges morsomste i følge media og lesere, og leses av både menn og kvinner. Lotte-Marie er en splittet person. Lotte er vill, nådeløs, frekk og hemningsløs, mens Marie er den pertentlige og korrekte forretningskvinnen, hun som jobber i vinbransjen og er superselgeren med den gode nesen, og som verner om både tittel og viner med nebb og klør. Lotte-Marie er Norges humoristiske og feministiske svar på Varg Veum og Harry Hole.

I bok nummer fire forlater hun det trauste livet i Norge og setter kursen mot Australia, mot hester, ødemark, edderkopper og slanger, skyteepisoder og grillet kenguru – og ikke minst cowboyer med stor C! Og selvsagt blir det også sex og romantikk, og litt dop og drap i denne boken også. Under er en liten smaksprøve på kapittel 1, uredigert. Vel lest!

LMDU 1

KAPITTEL 1

Det er lørdag ettermiddag. Prideparaden har nettopp gått sin seiersgang gjennom Oslos gater og fortsatt er det et hav av folk hvor enn jeg snur meg. Jeg forventet egentlig å måtte forlate Lorry med uforrettet sak, nemlig å finne et ledig bord for to – men her er det heller glissent. Ganske overraskende, syntes jeg. Folk forstår nok ikke hvor deilig det er å sitte i den svært så hyggelige og avkjølende, grønne lungen midt i byens beste område, og godt er det. Det er som om Lorry er en egen sone, et eget bedagelige univers eller et fristende fristed – vel og merke for slike som meg og Lady og Landstrykeren. Med sine rødrutete, romantiske plast-duker over skakke bord og humpete brostein, får jeg alltid en følelse av å tre inn i den spesielle Lorry-verdenen, eller at jeg regelrett trer inn i et annet land – en annen by i en annen tid kanskje. Muligens Paris? For 50 år siden? Jeg vet ikke. Lorry lar seg ikke så lett beskrive. Med den store, fargerike og rimelig små-harry plastikk-giraffen stående i giv akt like ved inngangen eller kanskje det er utgangen, jeg vet ikke det heller – jeg kommer vanligvis inn bakveien og stikker vanligvis ut samme vei, det er simpelthen en vane jeg har – så er Lorry rett og slett et sammensurium av energier. Og nettopp det faktum kan jeg like, for det er i bunn og grunn jeg også.

Anyway, folk ser ikke ut til å forstå at dette er Oslo´s navle, og med navlelo og det hele. Etter min mening er Lorry det mest sjarmerende og til dels det mest klassiske utestedet i Tigerstaden, og det med en internasjonal og historisk touch – her går eksempelvis de flinke servitørene fortsatt i ærbødige sorte og hvite servitør-antrekk ala francé. Skjønner? Jepp, Lorry er til tross for sin utpregede Down to Earth-style, rimelig elegant til å være norsk! Så derfor lurer jeg litt på følgende; – skjønner ikke folk at Lorry er best? Simply The Best! At det er her, og kun her – at det er ok at serveringen er litt treg i blant, eller ganske ofte egentlig. At det her, og kun her – at det finnes folk i alle farger og fasonger, fra alle yrkesgrupper og i alle aldre – og ikke minst slike som meg, Lotte-Marie fra det karrige nord! Produktsjefen som tok hele Oslo med storm før hun erobret Hollywood. Hun som enkelte beskriver som vill, nådeløs, frekk og hemningsløs, og en smule pervers. Hun som for andre fremstår som den pertentlige og korrekte forretningskvinnen som jobber i vinbransjen og er superselgeren med den gode nesen, og som verner om både tittel og viner med nebb og klør. Jepp, det er meg.

«Slike som meg» er forøvrig relativt udefinerbare. Det var nettopp det han sa til meg, fyren jeg møtte i baren sist gang jeg var her.
– Du é pinadø udefinerbar! Ja, han var fra Bergen. Jeg har det med å treffe bergensere og de treffer som regel også noe i meg. Neste gang jeg skal ha sex om ikke så alt for lenge, vil jeg gjerne at det skal være med en bergenser. De er så utadvendte, så uhøytidelige og avbalanserte, så morsomme og utrolig kule, og det uten å være tilgjort. Ja, jeg innbiller meg at de er litt «out-going og morsom» i sengen også. Litt sånn;
– Åh du og du, gikk den ikke litt feil nå? Men det kan selvsagt hende at jeg tar feil – det hender at jeg gjør nettopp det. Tar feil av ting. Det har blitt meg fortalt. Jeg merker det liksom ikke selv, og det er vel kanskje en av de få feilene jeg har. Ingenting å skryte av!

Vel, det var for cirka en måned siden at jeg møtte bergenseren her på Lorry, for jeg passer på å ikke gå her for ofte – og det til tross for at Lorry er mitt stamsted. Jeg vil nemlig nødig ende ut som Barry Hole på det stedet han vanker på og som heter Schrøders. For selv om han påstår at han «bare sitter der» på sin faste plass med halvliteren foran seg, som han forøvrig påstår han ikke drikker av, og bare glor livstrøtt ut i lufta og med det ikke gjør så mye av seg – så har han blitt en del av inventaret. En del av Schrøders.
Jeg vil ikke bli en del av Lorry!
Der går grensen.
Det meste av inventaret på Lorry er over hundre år!

Schrøders restaurant eller hva det nå er, ble forøvrig født i Torggata 14, men flyttet til Waldemar Thranes gate i 1956. Så det er ingen tvil om at Schrøders i likhet med Lorry har en historie å by på, men Lorry har behersket tidens tann noe bedre, mener nå jeg. Ja, Lorry har kanskje brukt tidens tann til egen fordel i motsetning til Schrøders som bare er…
Brunt?
Det var Oslo arbeidersamfunn som bygget i Torggata 14 i 1878, i kvartalet der Folkets hus befinner seg med utsikt til nåværende Arbeidersamfunnets plass. Det var en dame ved navn Elise Pettersen som startet kafédrift i bygget i 1912, for den gang var det ofte kvinner som drev med slike ting. Men selv om kaféen var et viktig møtested for arbeiderne og de nyinnflyttede som brukte kaféen daglig, gikk driften rimelig dårlig. Arbeiderne hadde muligens ikke så god råd og pengene gikk nok til andre ting som epler, mel, ullsokker og skotøy. Men i 1925 ble lokalene rehabilitert og driftsformen lagt om. Hans Schrøder og Ringnes bryggeri skrev avtale med arbeidersamfunnet, og i 1926 så Schrøders restaurant dagens lys i det selvsamme bygget, men da med ølservering! Nevnte faktum er muligens uinteressant for ganske mange, men alt dette vet jeg fordi jeg er genuint opptatt av historie og gamle bygninger, spesielt de som har rommet liv og røre, og ikke minst bevegelse over tid. Jeg liker både fine, plettfrie historier, de jeg vet rommer mye dritt under den glansfulle overflaten – og de stinkende, bedritne historiene som ikke legger skjul på noe som helst fordi de er så tilgriset at alt bobler over og synes på overflaten. Hus er levende historier og jeg simpelthen elsker gamle hus og bygninger. Tenk om hus kunne snakke! Jeg er forøvrig preget av historiens tann selv, til tross for at jeg bare er 32 år – og har gjennom årene erfart at jeg liker litt stil og klasse, selv om andre sikkert ikke tror det – jeg er jo tross alt nordfra. Vi skal liksom like fisk og pule i fjæra. De mener så, de som ikke kjenner noen nordfra. Når jeg eksempelvis forteller folk at jeg var jomfru til jeg fylte 24 år, tror folk jeg kødder.
De har helt rett.
Jeg var 23.

Vel, Schrøders er en sliten ølhule, nesten som et gamlehjem hvor gamle mennesker holder liv i noe som for lengst er passé, som menneskene der. De har nådd trinnet før trinnet og står og vipper mot det å være og ikke være.
Det er ikke noe mer på neste trinn.
Ingenting!

Men Barry Hole vanker der, og med ham blir det jo litt liv på Schrøders. Barry Hole er tross alt Norges superhelt nummer én. Skjønt, det er nok bare når han er på jobb og løper fra kuler og krutt at det blir liv i leiren. Når han sitter der og glor ut i luften helt for seg selv innerst i den nedslitte restauranten, så blir det vel med det, helt til han går hjem. Ja, jeg kjenner Hole meget godt. Han har sett meg nesten naken opp til flere ganger, og vi har klint heftig, men ikke tatt den helt ut. Dog, jeg har sovet trygt og godt i hans armer og det er mer intimt enn sex. Og vi har delt fortrolige historier med hverandre. Hole har blant annet fortalt meg at i tiden før han nøyde seg med kun å stirre på ølglasset, så hadde han den leie vanen å drikke for mye, og hans uslukkelige tørst på den brune dritten fikk fatale konsekvenser for både ham og andre, og ja, vi snakker om døden. Men dette var før i tiden. Han er en annen mann i dag. Hole er ikke lenger en alkoholiker, men en avholdsmann hvilket er bra. Dog, det kan sannelig diskuteres, for han drikker jo med meg. Vi drikker god vin sammen. Vel, Hole har forøvrig fortalt at ikke bare alkoholen, men også det tøffe yrket har preget både ham og det lille privatlivet han har utenfor jobb. Barry Hole er etterforsker eller detektiv. Jeg vet ikke helt hva han titulerer seg som, men han fanger mordere og det gjør jeg også.
– Når en vier sitt liv til jobben må andre ting vike…
Jupp, det var nettopp dette han så glupt poengterte for meg sist gang vi møttes. En skulle nesten tro at han var filosof. Barry Hole som ruver over 190 centimeter på strømpelesten, har altså levd et meget hardt liv med mange dramatiske hendelser som alle har satt sine tydelige spor. Jeg tenker nå, her jeg sitter og tenker tilbake, at Hole er en myk tøffing.
– Det har vært mange søvnløse netter helt alene, fortalte han meg ganske så inngående sist jeg var sammen med ham.
– Ingen kvinne. Ingen barn. Ingen hund. Det eneste jeg har, er en sjef og et par typer jeg fortsatt kaller kompiser selv om det går år mellom hver gang de ringer, eller jeg ringer dem. Jepp, Holes beskrivelse var rimelig melankolsk. Vi var altså her på Lorry, og Hole sa det med et trett smil om munnen akkurat idet kelneren kom med en ny flaske rosévin til oss. Jeg angret i det samme kelneren kom at vi i det hele tatt hadde bestilt en ny. Første gangen vi delte en flaske vin, eller rettere sagt to, eller tre – jeg husker sannelig ikke – jeg sovnet jo i armene hans – var da vi bodde på The Thief, eller rettere sagt jeg bodde på The Thief. Hole kom for å passe på meg. Ja, jeg var nemlig litt i farta etter å ha drukket vin en halv dag og hadde booket meg en luksus-suite til den nette sum av kr 27.000.- natta. I know! Slike fine overraskelser kommer gjerne når en minst venter det, som eksempelvis når en får regningen. Men Hole betalte vinflaskene vi drakk opp. Dette var natten før vi fakket Matchmorderen eller Melkemannen, Vampyrgutten, Ulvemannen og Konglemannen. Kjært barn har mange navn, sies det, og det gikk litt i surr for oss. Men Hole og jeg, og Varg Lærum fra Bergen – vi tok ham, vi! Og nettopp dét gjorde vi på Lorry med eller uten s. Lorry´s. Jepp, det var nettopp her det skjedde og det bare for et par måneder siden – og det var jeg som var hjernen bak det hele. Det var nemlig jeg som foreslo å lokke den klin gærne morderen i fellen ved å lokka ham med på en date – med meg! Den ekle, perverse morderen som dro hjem til nakne kvinner og pulte dem hardt bakfra før han drepte dem – var med andre ord «daten» min den kvelden. Ja, jeg husker fortsatt dialogene våre på Match.no;
– Ja vel, skrev han til meg; – vil du at jeg skal stikke den inn i deg nå? Du kan stille deg på alle fire like innenfor døren din. La døren stå ulåst, så kommer jeg og tar deg hardt bakfra. Du skal være helt naken og du får ikke snu deg rundt og se på meg! Jeg trodde nesten ikke det jeg leste og måtte ta meg en stor slurk vin, for ja, jeg drakk selvsagt vin – jeg driver jo med vinimport. Vin er hverdagslig for meg. Jepp, jeg er litt kontinental i stilen for å si det slik, og jeg husker godt hvordan jeg lot den simple vinen leke rundt i munnen min, mens jeg smattet på ordene hans. Jeg tenkte at Konglefyren ikke var riktig vel eller bevart – og dette tenkte jeg altså før jeg visste at han var en sprø morder. Jeg husker også at det som faktisk forundret meg mest ved det hele, var at kjærligheten var totalt fraværende på Match.no. Jeg trodde nemlig at Match.no handlet om å finne romantikk og kjærlighet – den eneste rette. Men den gang ei – det skulle pules til døden skilte en av, eller hvordan de nå sier det. Dog, jeg må vel også innrømme at perversitetene trigget nysgjerrigheten min, og det i den grad at jeg måtte spørre om han køddet eller ei. En vet jo aldri. Han køddet ikke.
– Ja. Dette er ikke noe problem, svarte han da, – kvinner tenner på dette. Det er spenningen! De vil underkaste seg en vilt fremmed mann. Meg! Jeg drar hjem til dem, tar dem hardt bakfra og spruter inn i dem, og deretter går jeg. Så, hva sier du?
Jeg deletet ham med det samme. Deretter logget jeg inn på Ulven, en annen fyr på Match.no for å lese hva han hadde svart siden sist, og der stod følgende;
– Kan du være med på noe slikt, eller blir dette for rått for deg? Tipper du er litt for snill pike til dette – saken er den at min greie er at jeg tenner maks på å gå rett på sak. Vi kan gjerne prate lenge her inne, men jeg får utrolig kick av å pule en ukjent kvinne med en gang, uten noen form for vorspiel eller innledende tilnærming. Da er vi ekte urmann og urkvinne, og følger lystene helt ut. Slik jeg ser det møtes vi, jeg tar frem pikken, du suger meg først, og så puler jeg deg etterpå, lenge til det har gått for deg mange ganger…
Jeg måtte lese det han skrev flere ganger mens vinen surklet rundt i munnen min, og tenkte deretter mitt, for Ulvemannen var akkurat som Konglemannen! De ville begge pule fremmede kvinner, og dette la de ikke en gang skjul på. Så jeg måtte le høyt av det hele. Det var så platt! På Match.no skulle det pules! Punktum! Mens jeg, derimot, som lette etter ekte kjærlighet; den eviglange, dype og inderlige kjærligheten – stod på stedet hvil og blomstret med frimerkesamlingen min. Jepp, det var nettopp slik jeg følte det.
– Ikke et eneste ord til hverandre, skrev Ulvemannen, – du setter deg ned foran meg uten et eneste ord, åpner munnen og begynner å suge. Og så puler jeg deg lenge etterpå. Si fra om du vil. Men vet du hva, nå må jeg logge av.
Jepp, jeg lo like høyt av melding nummer to, og deretter deletet jeg Ulvemannen også. Men latteren stilnet fort da Barry Hole dagen etter stod på døren min og sa de jaktet på en morder på Match.no, og at morderen sannsynligvis var fyren jeg utleverte mine seksuelle perverse lyster til. Ja, faen heller, jeg skrev jo et og annet jeg også! Jeg ville selvsagt ikke være like kjedelig som vanlige normale mennesker er i sengen. Jeg ville liksom fremstå litt kul, litt sånn frivol, på en måte. Skjønt, jeg er ikke helt sikker på hva det ordet betyr. Latteren stilnet altså fort da jeg fikk høre at jeg flørtet og utleverte perverse lyster jeg ikke har med en kynisk og brutal morder som likte å sprute inn i ofrene sine bakfra før han kvelte dem sakte med en pute. Og for å sette kronen på verket bet ham dem i halsen – derav navnet Vampyrgutten eller Matchmorderen, Melkemannen, Ulvemannen og Konglemannen. Igjen, kjært barn har mange navn.
Men jeg fakket ham, jeg!

Eller det vil si, vi! Jeg og partnerne mine Hole og Varg Lærum, detektiven fra Bergen. Ja, han var ganske sexy han også. Vi tre ble nemlig et rimelig kult team som fakket morderen takket være meg. Moi! Og dette skjedde altså her på Lorry, på stamstedet mitt – og planen, den var min! Det var også akkurat her at jeg var på date med Hole noen uker senere, mest fordi han maste slik. Jeg hadde nemlig etter episoden med Matchmorderen mistet lysten på alle med ut-over-tiss og funnet roen i meg selv. Jeg ville ikke ha menn i livet mitt, hverken i hodet, i hjertet eller i underlivet mitt. Jeg var en manne-fri sone! Men jeg takket ja til å gå på date med Barry Hole fordi jeg likte ham veldig godt og hadde bitte litt lyst på sex. Den store kjærligheten ønsket jeg ikke, kanskje mest fordi jeg hadde mistet troen på den. Men det hadde ikke Hole. Han fortalte meg at han hadde en storesøster som han elsket over alt på jord. Og så var det Ranveig og Ole. Ranveig er den mørke skjønnheten jeg antar er hans livs store kjærlighet, og sønnen hennes Ole ble liksom barnet han selv aldri fikk. Jepp! Menn som tar til seg andres barn… vel, det er ingenting som overgår det. Historien oser av romantikk, og ikke nok med det – det var Hole som først falt for Ranveig og ikke omvendt.
– Svarte olabukser, digre Dr. Martens-støvler og en grønn parkas på en litt for tynn kropp skriker jo ikke akkurat klasse, lo Hole høyt den gangen på Lorry, før han ble alvorlig og innesluttet igjen. Blikket hans forsvant liksom litt innover der han satt og snurret på vinglasset akkurat slik jeg hadde lært ham det.
– Men hun så tydeligvis noe i meg, sa han deretter litt mutt, som om han ikke skjønte hva i himmelens navn det kunne være, og akkurat idet han sa akkurat det, lurte jeg på det samme.
– Når det er sagt, hun så kanskje ikke hvordan jeg egentlig er, for da hadde hun antageligvis stukket med halen mellom beina. Eller kanskje vi alle er like syke i hodene våre? Kanskje er det folk vi møter som avgjør hva vi viser frem. Hva tror du? Hole stilte det usedvanlig upassende og filosofiske spørsmålet etter at vi hadde tømt den andre flasken med rosévin fra Syd-Frankrike. Jeg skjønte ikke en gang hva han pratet om. Jeg ville bare se om møtet med Hole ville frembringe muligheter for litt sex. Ikke filosofere over filosofiske antagelser. Men det skjønte tydeligvis ikke Hole. Han gnålte i vei om drap, om etterforskning og antagelser som er nettopp det, kun antagelser – og litt om Kong Alkohol og ikke minst Ranveig! Vel, er det noe som er en sikker «turn off», så er det når den du dater bare prater pjatt om det miserable livet sitt og ekser de tydeligvis ikke har kommet over! Ikke det, politietterforskeren Hole er jo tøff, jeg innrømmer det. Han er en sånn passe egenrådig og macho fyr som liksom ikke har tid til kvinner, et faktum som på mystisk vis virker svært tiltrekkende for de fleste kvinner. Men dette var altså før Ranveig kom inn i livet hans. Med henne innså han at det var lov å ha et liv i tillegg til å løpe etter mordere. Jepp, det hadde med andre ord tatt ham omtrent et halvt liv å komme frem til denne glupe konklusjonen, hvilket minnet meg på at jeg burde prøve det selv – få meg et liv utenfor jobben.
– Jobber en lenge nok lærer en seg å se de små nyansene i ethvert mord. Detaljene som skiller det ene fra det andre og gjør det unikt, forklarte Hole halvveis ned i den tredje flasken. Og først da skjønte jeg hva han pratet om, for det er akkurat slik jeg selv tenker om vin! Jepp! Hole og jeg har nok en del ting tilfelles når det gjelder jobb og slikt, men han er ingen mann for meg. Han er for mye preget av fortiden og er med det litt firkantet. Han har sine rutiner, sine faste rammer laget av stål, og utenfor der trives han ikke om han da ikke løper etter en gærning – for hvis så er tilfelle finnes det visstnok ingen grenser, da satser han både liv og lemmer. Han blir en ulv. En jeger! Når det gjelder privatlivet og spesielt kjærlighet, fikk jeg inntrykk av – så feiger han ut. Blir en kylling. Det var i hvert fall dette inntrykket jeg fikk av ham. Unntaket er Ranveig som han bablet om nesten hele kvelden. Jepp, jeg tror jeg vet mer om henne enn jeg vet om meg selv. Men jeg vet ikke hva fremtiden vil bringe for de to turtelduene. Jeg sa bare at det kan være lurt å ta en skikkelig «time out» og finne seg selv igjen, før en begynner å date nye, eller ta en skikkelig alvorsprat med henne og rydde opp i skuffen før den eventuelt lukkes for godt. Da blir det lettere å gå videre, sa jeg, uten å vite så mye om hva jeg snakket om.
– Men hvordan vet du at du er klar til å elske igjen? Spurte han da. Dette visste jeg selvsagt heller ikke svaret på. Så jeg svarte uten å vite for mye om det, at det kan være hardt å komme seg etter et brudd, men at det en dag ikke føles like hardt lenger. Og da er en sikkert rimelig klar. For meg tok det eksempelvis 34 minutter å komme over eksen, det vil si en rimelig svidd Grandiosa, og det av opplagte grunner. Han var en fjomp! Kjærlighetssorg er altså rimelig fremmed for meg, men jeg har jo trøstet en del andre opp gjennom årene, så jeg vet da litt om det okke som, og så kan jeg kunsten å improvisere.
– Du har fått deg en psykisk og følelsesmessig knekk, svarte jeg så profesjonelt og høytidelig som jeg bare klarte med en aldri så liten promille innabords. 1,27 muligens. Jeg tenkte at han kanskje ville syntes svaret var litt sexy ettersom det hørtes veldig klokt ut, og at han med det ville få de dystre tankene sine over på noe annet enn Rannveig – nemlig meg! Det gjorde han ikke. Han bare stirret forventningsfullt på meg, som om jeg skulle løse alle hans verdensproblemer, spesielt de som innebar eksen. Så da måtte jeg jo fortsette.
– Å komme seg gjennom kjærlighetssorg hører med til det å leve og å elske – og når du først gjør det, står du sterkere enn noensinne. Og én dag vil du være i stand til å åpne hjertet ditt fullt og helt igjen for en ny kvinne! Jeg avsluttet den meget sensuelt fremførte replikken med å sniffe litt på vinen, først med det venstre neseboret og deretter med det høyre. Ja, jeg lot nesen danse lenge og forførende over glasset før jeg inntok en stor slurk rosé som jeg muntert lot leke rundt i munnen, selvsagt med påfølgende lyder. Deretter lot jeg vinen rulle nedover svelget og tenkte kanskje Hole ville ta hintet. Han gjorde ikke det.
– Men hvordan vet du at du er klar? Spurte Hole på ny ettersom han egentlig ikke fikk svar på spørsmålet sitt. Jeg måtte på det tidspunktet faktisk innrømme også for ham at jeg aldri har opplevd kjærlighetssorg, men for å underbygge min profesjonalitet på området – poengterte jeg at jeg, som sant er, har trøstet mang en venn og venninne, så jeg vet hvilke psykiske og fysiske reaksjoner som kan forekomme. Jeg vet eksempelvis at det er viktig å innse at de fysiske reaksjonene vi kjenner etter et brudd ikke er noe vi bare «innbiller» oss. Vi kan nemlig ikke lure følelsene våre – de er ekte. Og følelser påvirker både kropp og psyke – så om vi kjenner vi smerte, kvalme, uro og ubehag i kroppen etter et brudd, er dette sannsynligvis høyst reelt og ikke bare noe vi innbiller oss. Og nettopp dette fortalte jeg ham med stor innlevelse, nesten så jeg begynte å tro på det selv. For selv om jeg egentlig ikke hadde så veldig lyst å være hobbypsykolog for Hole, følte jeg at jeg måtte være det. Barry Hole hadde et umettelig behov for å snakke ut om den forsmådde kjærligheten og jeg lot meg bli ventilen hans ettersom jeg på det tidspunktet hadde konkludert med at det sannsynligvis ikke ville bli noe sex den kvelden. Jeg tenkte det var ok å kunne bidra med noe i det minste, så jeg ville gi ham den tiden han trengte, vel og merke til den tredje flasken var tom. Ja, jeg innså etter alt det kjedelige pratet om Ranveig at jeg ikke lenger ville ha sex med ham, og det selv om han var ganske sexy og muligens et godt knull. Jeg vil nemlig ikke være noens trøste-dukke. Dessuten virket det ikke som om han hadde annet i tankene enn Ranveig, og det kan jeg jo for så vidt forstå, for tapet av et menneske som har vært en stor del av ditt liv kan føles uoverkommelig. De blir til et tomt hull i tiden din som du må fylle med noe annet.
Jeg rensket halsen for gørr som kom ut av det blå, sikkert av kjedsomhet – og satte mine moderlige øyne i ham for muligens femte gang den kvelden.
– Hør her, Hole! Det er viktig å ikke se på følelsene som river i deg som en fiende, men heller som en del av deg. Og går du litt inn i det og føler litt på det å være alene, så kan det være at du finner ut at du liker å være for deg selv, at det ikke er så skummelt – at det faktisk er helt ok! Jeg sa det med lidelse i stemmen, mens jeg glodde uvilkårlig rundt meg for å se om det var noen andre spennende menn i sikte. Idet jeg lot øynene skue utover Lorry´s koselige uteplass og videre mot inngangen, eller utgangen ved Giraffen, kom Dennis Storhøi gående inn sammen med to andre kjekke karer. Han oppdaget meg rimelig fort og lot øynene hvile på meg med et godt flir om munnen, litt sånn kjekkas-aktig uten å være for påtrengende kjekkas. Jeg lot blikket hvile stille og lett innbydende på ham, mens Hole hvilte øynene halvveis filosofisk i det halvfulle eller halvtomme vinglasset.
– Det er ikke det at jeg ikke er alene, sa Hole ganske mutt i stemmen. Det var bare så vidt jeg hørte ham, kanskje fordi jeg ikke ville høre på ham lenger. Dennis Storhøi viste frem sine perfekte perlehvite tenner og sendte meg et skøyeraktig blikk som jeg raskt responderte på med et like artig blikk tilbake. Et litt sånn; – halla, é det noe fart i trompeten? For jeg skulle så gjerne vært i orkesteret hans, i stedet for å spille annenfiolin i Barry Holes begredelige, ensomme univers. Selv har jeg alltid digget å være alene. Det er så utrolig effektivt og befriende å være for seg selv. Handlekraft, vilje, drømmer og mål kan nemlig fort forsvinne i et forhold fordi en lener seg for mye på konformiteten som oppstår når en er to. Been there, done that! Så jeg trives altså godt som singel og trives egentlig best sammen med likesinnede single mennesker. Men å sitte en hel kveld ute på byen og høre på andre single menneskers lire fra seg sine ensomme lidelser? Urk!
Livet som singel, men også i et forhold kan fort bli litt kjedelig. Når det er sagt, kjærlighet er ubeskrivelig vakkert. Alle ønsker vi å ha noen å elske og bli elsket. Det gjelder selvsagt også meg. Men vi må ikke la frykt for å være alene resultere i at vi er med noen utelukkende for å ikke være alene – det er å svikte seg selv og den andre. Å føle seg ensom i et forhold er nemlig betraktelig verre enn å være alene. Vi lever bare én gang! Om vi skal være i et forhold bør det derfor være bra på alle plan, og dette bør en være seg bevisst. De små varselsignalene en får underveis i et forhold, bør en absolutt lytte til. Det gjorde ikke jeg når det gjaldt eksen min. Jeg overså dem glatt, så bare det jeg ville se, og overhørte de små og nedlatende kommentarene han serverte for å holde meg nede og seg selv oppe. Jeg overså de små, barnslige krumspringene der jeg tenkte; – alvorlig talt, da mann. Hvor gammel er du, egentlig? 13 år? Jeg overså alle de gangene han snakket nedsettende om familien sin, om kollegaene og vennene sine. Overså alle gangene han skyldte på alle andre for sin egen utilstrekkelighet. Jeg overså alt sammen fordi jeg ikke ville se – men underbevisstheten visste! Og en dag kom vissheten til overflaten med en slik kraft at den nesten slo meg overende. Men like fullt som det kan ta tid å komme over et brudd, tar det tid å gå ut av et forhold. Ja, det tok meg et år fra første gangen jeg tenkte at dette forholdet ikke lenger er levedyktig, til han gjorde det slutt. Jepp, han kom meg i forkjøpet, den jævelen – og det selv om jeg hadde hatt et helt år på meg til å gjøre det slutt! Jeg husker jeg gikk inn i et stort vakum som altså varte i hele 34 minutter til pizzaen tryglet om nåde i stekeovnen. Deretter var alt bra igjen og jeg var i storform. Og et par dager etter bruddet med eksen møtte jeg Magne. Magne begynte på det tidspunktet som salgssjef i vinfirmaet hvor jeg altså er produktsjef, og en het romanse som varte i nesten tre uker oppsto mellom oss og vinene våre. Jepp, det ble ikke noe annet enn nettopp det, en het romanse. En sommerflørt. Deretter dro jeg til California og ble værende hos Dick Settington i noen måneder. Dick er en verdenskjent vinprodusent som jeg møtte på samme tidspunkt som Magne, og som jeg innledet et rimelig seriøst forhold med etter den korte «flingen» med Magne. Ja, det stod til og med om oss i VG. Det var slik Magne fikk vite om det, hvilket var litt ugreit ettersom han trodde vi var sammen på ordentlig. Vi var ikke det per min definisjon, og det er selvsagt den jeg forholder meg til. Det var også slik sjefen min Leif fikk vite om forholdet mitt med Dick, samt venninnene mine og familien min nordpå. Bestemor holdt på å dåne. Hun trodde jeg var blitt verdensberømt. Litt sånn som Kardashians eller hva de nå heter. Vel, etter mitt rimelige seriøse forhold med Dick i California har jeg holdt meg langt unna menn, og det var først fem måneder etter den kjølige hjemkomsten til Norge at jeg omsider begynte å bli klar for nye impulser, også vedrørende mannfolk. Ja, jeg valgte å være alene de fem månedene fordi jeg mener det ikke er sunt å surre rundt og hoppe fra det ene forholdet til det andre uten å evaluere og finne tilbake til seg selv. Ekte lykke kommer nemlig innenfra når en står stødig på egne bein og er ikke noe andre kan gi deg sånn uten videre. Jepp, det var nettopp dette jeg forsøkte å formidle Barry Hole den kvelden på Lorry.

– Men når vet en at en virkelig er klar for å treffe nye mennesker, altså kvinner, spurte Hole for tredje gang den kvelden, og det var da jeg kjente det rykke til i blindtarmen, så jeg flyttet blikket lett irritert fra en flørtende Storhøi og plantet dem rimelig mer irritert tilbake på Hole. Han trodde tydeligvis at jeg var sexolog, og det er jo forståelig etter den fiffige leksjonen jeg ga både ham og Varg Lærum den gangen vi fakket Matchmorderen og feiret med litt bobler på Lorry, eller det vil si – jeg feiret – for jeg hadde tenkt å bli litt full og ruset på livet ettersom jeg fortsatt var i live og ikke ble drept av den begredelige sexpervoen. Og det var nettopp da, i et snev av lykkerus og totalt utmattelse at jeg fortalte dem et og annet om romantikk, kvinner og sex; om Match.no, om lyster, perversiteter og sadomasochisme. Jeg fortalte dem at det å gi fra seg kontrollen i sengen for en kvinne kan være et kjærkomment pustehull i en hektisk hverdag full av krav, logistikk og ansvar. Jeg sa at jeg innimellom ønsket å være med noen som kunne ta kommandoen – spesielt i sengen – slik at jeg kunne slippe å tenke og ta ansvar, og bare nyte! Og ja, til og med kanskje bli håndtert litt hardt om settingen var riktig, at det sikkert var derfor jeg ble litt fascinert av ordene morderen serverte og de ville lystene og stemningen som rådet på Match.no. Sex! Rå sex! Underkastelse! Men hverken Hole eller Lærum skjønte bæret. De bare stirret på meg med åpen munn. Jeg tror de siklet litt også – så jeg måtte drikke alle boblene selv, for de så ikke ut til å være i stand til noe som helst. Så etter den leksjonen der, forstår jeg jo godt at Hole tror jeg kan et og annet om sex og samliv. Men jeg kan ikke det. Det er mye jeg ikke kan. Jeg bare later som, og det funker som regel.

Hole stirret forventningsfullt på meg for femte gang den kvelden, mens han rullet det nesten tomme vinglasset akkurat slik jeg lærte ham det på The Thief kvelden før vi fakket Matchmorderen. Den kvelden hadde jeg faktisk veldig lyst på sex fordi jeg dagen etter skulle på date med en sadomorder som hadde drept flere kvinner etter å ha hatt rå sex med dem. Oppdraget var jo ikke helt ufarlig – han kunne jo ha drept meg også om Hole og Lærum klønet det til. Vi skulle denne kvelden nemlig lokke ham i fellen og jeg var lokkeduen! Et par uker senere på det samme stedet ventet altså Hole at jeg nok en gang skulle bidra med noe. Jeg lot blikket vike opp i luften en anelse til høyre for å finne på noe glupt å si. Det er en vane jeg har – blikket mitt flyter automatisk opp til høyre når jeg føler jeg må si noe smart noe – for spesielt smart er jeg ikke.
– Tja, hvordan vet en at en er klar? Ja, si det, svarte jeg, mens jeg dro litt på det for å fremstå noe filosofisk. Jeg tenkte at han kanskje ville bli litt opphisset av mitt filosofiske ego, og flytte fokuset fra Ranveig og det havarerte samlivet med henne over på meg. Han gjorde ikke det.
– Du tenker nok ikke så mye på Ranveig og lengter ikke tilbake til henne. Tvert om, sa jeg en smule psykedelisk og ettertenksomt. Men jeg gjorde ikke det – jeg tenkte ikke i det hele tatt.
– Du synes kanskje det er deilig å være alene og leter ikke etter noen som kan fylle tomrommet etter henne. Du synes det er hyggelig å gå ut og treffe nye mennesker, slike som meg – og du bærer med deg gode energier der du ferdes. Ikke mørke og dystre, selvmedlidende, trege og kjipe energier… Skjønner?
Hole svarte med å stirre tomt på meg, noe som fikk meg til å undres om han i det hele tatt hørte etter. Men han spurte, og da skulle han jaggu få svar, tenkte jeg. Så da fortsatte jeg like godt ettersom kysten var klar og han ikke sa et kvekk. Jeg er tross alt fra Nord-Norge. Vi venter ikke på at solen skal skinne, for å si det slik. Vi kan dø før det skjer – vi skinner selv. Hole derimot, så rimelig død ut der han satt og stirret tomt ut i luften etter svar, eller rettere sagt på meg, som følte meg litt som luft der jeg satt like foran ham. Jeg kremtet høyt, ikke fordi jeg trengte det – men for å vekke ham litt, for nå ville jeg gjerne avslutte denne terapitimen. Jeg noterte i sideblikket at Dennis Storhøi fulgte med oss med blikket. Det gjorde meg litt yr, så jeg skiftet gir og fortsatte.
– Du ser fortid og tidligere forhold klart og tydelig og innser at det faktisk var bra at du og Ranveig gikk hver deres vei. Du har kanskje lært noe som jeg håper du tar med deg inn i ditt nye liv. Du føler deg følelsesmessig stabil, du fylles av håp og er villig til å gi nye mennesker en sjanse! Meg for eksempel. Du har jobbet aktivt med deg selv for å bli bedre og mer hel på alle plan. Du føler deg ydmyk, spent og mottakelig for det livet nå har å tilby deg, og ikke minst – du føler deg tryggere på deg selv og vet du vil være tydeligere i ditt neste forhold når du har funnet tilbake til deg selv og blitt litt klokere. Du vet hvem du er og hva du vil – også når det gjelder forhold. Du føler kanskje at livet smiler til deg og du smiler tilbake. Kjenner du igjen noe av dette, har du sannsynligvis åpnet opp for å møte ny kjærlighet og glede. Så lett og så ukomplisert er det faktisk, svarte jeg nokså kryptisk og litt stolt, for det hørtes nesten ut som om jeg visste hva jeg snakket om. Jeg gjorde ikke det.
– Sånn, har du fått svar på spørsmålet ditt nå, tror du, spurte jeg ganske lattermildt, mens jeg veivet etter servitøren fordi jeg ville hjem. Å date gubber som ikke har kommet over eksen og som bare prater om dem på godt og vondt, er så turn off at de skrur av lyset for andre potensielle mannfolk der ute også. Til og med Dennis Storhøi. Jeg betalte halve regningen og gikk.

Lotte-Marie goes Down Under kommer altså ut i desember. Ønsker du å lese de tre første bøkene, så finner du dem her.

…….

To do or not to do, that´s the question!!

Da er det vel bare å ønske en riktig fin dag. Spre kjærlighet og glede!

Og ps, vil du lære om musserende vin kan du laste ned GRATIS kompendium her.

Mvh. Trude Helén Hole

MIN FORFATTERSIDE 

Mine online vinkurs og vinkompendium finner du her.

Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.

Mine bøker – Min TV kanal – Mitt firma – Blogg – Bilder – Vinkurs – Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.

Trude Helén Hole!-kopi 7

Kan vi ikke si at det er nok Giske-hets nå?

Jeg er ikke direkte forundret over det som nå skjer i «Giske-saken». Jeg vet jo at media opptrer i flokk og jager vilt etter «skandaler» og klikk – dette uten nåde, og gjerne med «anonyme kilder» som ofte smører litt på, og gjerne med overskrifter og vinklinger som er kyniske og utspekulerte og kanskje ikke helt riktige, og ofte uten å ha gravd seg inn i sakene de omtaler, og i tillegg dessverre – i økende grad bruker sin rolle som journalist, kommentator eller redaktør som en stemme i et skittent politisk spill farget av personlig agenda – men ærlig talt, kan vi ikke si at det er nok Giske-hets nå?

Skjermbilde 2019-02-23 kl. 08.44.39
Skjermdump.

Mektige menn som mister hodet og skjødesløst risikerer alt for ingenting, har tapt noe av sin sjarm de siste åra. Det er ikke bare metoo-bevegelsen som har fjernet sløret av beundring for en slik barnlig og narsisstisk risikoatferd. Trond Giske er ikke utsatt for en heksejakt. Han er utsatt for hva folk mener om oppførselen hans. I altfor lang tid kunne makta oppføre seg som de ville uten at noen hadde noe de skulle sagt. Det er det slutt på. De nederst på dansegulvet har fått en stemme. Kan ikke noen bare si at Trond Giske er en kødd? Skriver Marie Simonsen i et lite voksent innlegg i Dagbladet 22.2.2019.

Det er flere tiår siden media opptrådte som den fjerde statsmakt. I dag er de fleste avisene klikk-horer som selger pupper og rumper, sex og serverer fordummende artikler som «slik får du den fineste sommerfletten» i tillegg til å promoterer «restylinefyllte influensere» med opererte bakdeler uten å se bakdelen ved det – og ikke minst serverer avisene og de tilhørende kommentatorene i stadig større grad drittpakker om enkeltmennesker. Med dette etterlater de seg mange lik i kjølvannet.

Det er nemlig ikke bare enkeltmenneskene de jakter på som får merke blodsmaken i kjeften, men også dennes familie.

– Normalt ville videoen vært helt uproblematisk, forklarer Giske om den mye omtalte dansevideoen, – men med det bakteppet som er akkurat nå, burde jeg ikke sagt ja til det. Det hadde vært lureste å ikke være der i det hele tatt, sier Giske til NTB.

– Videoen ser verre ut enn det var. Det var ikke noe mer enn en dans. Det var vi som tok kontakt med Giske, ikke omvendt. Det var ikke noe annet enn hyggelig tone. Vi opplevde det som uproblematisk og greit, sier kvinnen ifølge NTB i en kommentar til videoen.

Alt i alt er dette altså en «ikke sak», men VG fyrer løs og fremstiller det slik – UTEN å høre med kvinnen selv:

Skjermbilde 2019-02-23 kl. 09.24.08
Skjermdump fra VG.

VG – Samme dag som tidligere Ap-nestleder Trond Giske (52) ble innstilt til et nytt toppverv i Trøndelag Ap og plass i Aps mektige landsstyre, mottok partisekretær Kjersti Stenseng en bekymringsmelding om Trond Giskes oppførsel overfor en ung kvinne. Ler mer i VG her.

At det sendes alvorlige bekymringsmeldinger og at media lager store saker UTEN at de involverte blir kontaktet og uten at fakta sjekkes, er oppsigelsesgrunn.

Knut Sandli bør etter min mening fratas sitt verv, og Gard Steiro i VG bør gå.

Giske har tidligere opptrådt uakseptabelt – og det var nok ikke et glupt trekk å krydre det hele med en «danseselfie» selv om dette av alle de involverte blir definert som uskyldig moro. Giske burde selvsagt visst bedre og takket nei. Men igjen – dette var ikke noe overtramp, et overtramp er derimot avisenes «dekning» av «saken».

At media som i dette tilfellet oppkonstruere saker og fremstiller det som noe det ikke er for å «ta» folk, er ikke ok. Denne forfølgelsen begynner å bli et patetisk skue.

Kjetil Rolness skriver følgende på sin FB side; Giske-varsleren Knut Sandli, som forøvrig «misliker at Giske i hele tatt er inne i varmen igjen. Også uavhengig av videoen», er svoger av VG-kommentator Anders Giæver, som utgjorde den ene halvdelen av podcast-duoen Giæver & Joffen, sammen med Frithjof Jacobsen, som måtte slutte i VG fordi han var blitt kjæreste med Jette F. Christensen, tilhørende anti-Giske-fløyen i Ap, etter at VG i lengre tid hadde vært pådriver i Giske-saken, med utstrakt bruk av anonyme kilder. Men som vi nå har lært: Det kan selvsagt se verre ut enn det var. Kjetil Rolness.

Pressens samfunnsrolle er å gjøre informasjon, politikk og kultur tilgjengelig for publikum i tillegg til å holde en kritisk debatt om samfunnet og samtiden. I dette ligger også å utøve press og kritikk mot politiske og økonomiske makthavere, samt utøve kritikk mot andre medier og journalister.

Med dette som bakteppe, har pressen et stort forklaringsproblem når de velger å kjøre nyopererte rosabloggere ut i nyhetsbildet. Når de i tillegg velger å forfølge og drive hets mot enkeltmennesker og oppkonstruere fiktive historier – begynner det hele å stinke.

Igjen – det er en god stund siden norsk presse var den fjerde statsmakt. Norge er et lite land. Kameraderi, grupperinger og bytte av tjenester er ganske synlig i en god del bransjer. Men at også media – som skal utøve sitt virke objektivt og nøytralt og etter klare retningslinjer, og i tillegg har «vær varsom plakaten» å forholde seg til – nå i økende grad lar seg styre av interne krefter med åpenbare fargelagte agendaer – er bare kjipt. Media er ikke hva den en gang var.

…….

Ps, vil du bli med meg på vintur til Portugal og Italia, kan du sjekke det ut her. Med dette ønsker jeg dere alle en riktig fin dag. Følg drømmen din – for den kan bli så mye mer enn bare en drøm, og spre kjærlighet og glede hvor enn du ferdes. 🙂

Mvh. Trude Helén Hole

MIN FORFATTERSIDE 

GRATIS vinkompendium og vinkurs finner du her.

Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.

Mine bøker – Min TV kanal – Bilder – Vinkurs– Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.

Trude Helén Hole!

 

 

Just DO it!

Vedlikehold, ja, jeg snakker om huset ditt og mitt. Jeg må vel først som sist få lov til å innrømme at jeg anser meg selv som rimelig flink til det meste når det gjelder hus og bil. Jeg skiftet vanligvis dekk selv, og skilt og sånt, senest i dag – og underplaten på Skodaen min som datt ned for 7 år siden, klistret jeg opp igjen med gaffa-teip – og ja, det holder fortsatt. Olje, lyspærer, rust og småting skifter jeg selvsagt også selv. Men så var det huset da…

274A29D7-97F8-447F-94D6-852B818BE677.jpeg
Jepp, en liten bloggpause nå, så skal gelenderet på Montepulcianoterrassen få samme behandling som inngangspartiet, og gulvet? Det har jeg selvsagt lagt selv. Elska da!

Hus er noe jeg også liker å fikse på selv. 🙂 Jepp, jeg murer og snekrer, og river vegger og bygger vegger – alene, fordi jeg liker det. I 11 år har jeg bodd i et herlig hus som jeg elsker ute på landet like ved skogen. Og jeg elsker ikke bare huset, men hele området – for like utenfor døren har jeg både ski inn & out, idylliske løpeløyper og et fantastisk, herlig og svært badevann – som jeg sa til naboen i går morges etter å ha startet dagen med en joggetur rundt Oppsjø og svømt noen lengder, er at vi har verdens kuleste og flotteste utendørsbasseng – for det har vi!

Og ikke nok med det, vi har mange herlige badevann her vi bor. Love to live it! 😉

Men grunnet til at jeg skriver dette innlegget, er altså det nedgrodde inngangspartiet mitt. Det har nemlig hengt over meg som et lite mareritt ettersom jeg har sett på grønsken og det sorte belegget på takrenner og planker flere ganger daglig i to, tre år nå -og hele tiden dyttet på det. I morgo, i morgo, men ikke i dag… DÆNG!

Men ettersom jeg er styreleder og hin dagen oppfordret mine kjære naboer i et skriv til å vaske skitten bort selv, så tenkte jeg plutselig og veldig akutt for ca 45 minutter siden at;

– NÅ GJØR JEG DET. JA, FAEN HELLER – NÅ GJØR JEG DET!

Vi må jo gjøre det vi predikerer selv også, ikke sant? Det var Jan-Roger i styret som inspirerte meg. Så da gjorde jeg det, da, veldig akutt. Og vet dere? Det tok 30 minutter! Hele 30 minutter tok det å vaske hele inngangspartiet mitt skinnende hvitt! Og dette har jeg altså latt meg plage av i to, tre år! Derfor, gjør i dag det du kan gjøre i morgen, og her er fem grunner til hvorfor du skal gjøre nettopp det:

  1. Den DÅRLIGE samvittigheten forsvinner naturligvis.
  2. Du blir i superherlig humør, ja, kanskje litt kåt også – av å ENDELIG få unna det du burde fått unna for LENGE siden.
  3. Du får plutselig TID og energi til å gjøre andre ting, ettersom du allerede har gjort det du burde gjøre. Tenker koffert jeg nå. Er det en uting?
  4. Det ser PENT og ordentlig ut rundt deg – og da blir det som en naturlig følge rimelig ordentlig inne i deg også.
  5. Du blir INSPIRERT av deg selv og kommer inn i en god «doer» spiral. Og før du vet ordet av det, har du pusset opp hele huset, solgt det og kjøpt nytt som du må pusse opp. Er det ikke herlig?

Før og etter bilder av inngangspartiet til inspirasjon! Jeg brukte bare en svamp, vann med litt mosemiddel i eller noe greier i – og en klut. Og vipps, rent og hvitt. Sjekk så fint det ble nå rundt stolen til Basse! Nå kommer han nok til å invitere damer med hjem. For 45 minutter siden var det altså grønt og sort, og meget, meget stygt! Love to live it! 😉

564EB7A5-2D56-40AB-A935-92AC0128EF91

Så tipset er klart – Just do it! 

Med dette ønskes alle en riktig fin dag! Spre kjærlighet og glede! 🙂

Mvh. Trude Helén Hole

MIN FORFATTERSIDE 

Mine online vinkurs og gratis vinkompendium finner du her.

Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.

Mine bøker – Min TV kanal – Mitt firma – Blogg – Bilder – Vinkurs – Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.

Love is not supposed to be easy, it´s supposed to be worth it.Trude Helén HoleAuthor, model and blogger (2)

Unngå å bli herset med – tre glupe tips fra meg

Blir du herset med? Hersketeknikker er et begrep som brukes om indirekte metoder mennesker bruker for å herske over andre. Det kan handle eksempelvis om å usynliggjøre andre, tilbakeholdelse av informasjon, latterliggjøring eller fordømmelse uansett hva du gjør, i følge ukeavisen Ledelse.Det svenske karrierenettstedet Shortcut.nu skriver i en artikkel om mottrekk til hersketeknikker, basert på en presentasjon fra Lindköpings universitet. Dette er tre av de rådene som gis – rimelig lite rocken roll, spør du meg:

A. Du blir usynliggjort. Forsøk å unngå offerrollen. Ikke vis sinne eller frustrasjon. Hevd i stedet rolig din rett til oppmerksomhet. Reager direkte og marker at oppførselen ikke er akseptabel. Hvis folk ikke lytter til deg, stopp opp. Gjør dem oppmerksom på at det er viktig at de lytter.

B. Du blir latterliggjort. Ikke la den latterliggjørende kommentaren passere ubemerket. Stopp samtalen og be om en forklaring. Behold roen, men gjør det klart at du ikke aksepterer handlingen.

C. Informasjon du burde få, blir tilbakeholdt. Minn de andre på at dere er en gruppe der alle bør få bidra. Hvis det skjer gjentatte ganger på arbeidsplassen, gi lederen beskjed om at det er noen strukturelle problemer her som fører til at du ikke får tilgang til all informasjon. Anta i første omgang at tilbakeholdelsen skjer på grunn av dårlig informasjonsstruktur eller ubevissthet fra folk rundt deg.

Så hva syntes dere – var dette bra tips???

Hva med å være en ulv, i stedet for et offerlam?

Vær en ulv! Vel, hva kan en si? Jeg skjønner ikke alt det snille maset som beskrevet over. Jeg sliter ikke med slikt, for jeg er en ulv – jeg glefser. Men om noen prøver seg, gir jeg dem først en anledning til å se seg selv for å innse hvor tåpelig de er – jeg senker meg derfor litt ned, gjør meg selv litt mindre og dem litt større slik at alle kan se dem, og sier:

– Og poenget ditt er?

Alternativt:

– Hva faen mener du med det, ditt lille kryp? Eller: – Kan du utdype det litt nærmere, din lille p…?

Så mitt beste tips for å unngå å bli herset med, er å først gi dem en sjanse til å BACKE UT, og deretter glefse som en ulv om det ikke hjelper – med andre ord sett deg i respekt – for ingen herser med folk de har respekt for. Så enkelt er det bare!

Tipsene som beskrevet over er altså etter min mening for snille.

Så her er mine tips og de er ganske kule:

A. Du blir usynliggjort. Gå bort til vedkommende, knips dem på nesen og si: – Du har en flått på deg. Ja, du vet, like barn leker best. Men fra det ene til det andre –  nå skal du og jeg ha en prat mellom fire øyne. Så, hvor vil du sitte? Her eller der, du kan velge.

Dette setter dem nemlig helt ut, spesielt om andre hører på.

Deretter sier du følgende: – Jeg noterer meg at du har problemer med å inkludere meg i en del sammenhenger. Det må være slitsomt for deg – jeg skjønner jo at du oppfatter meg som en trussel. Men du har fortsatt ikke sett meg bite! Om du vil unngå det får du jobbe med saken og endre den patetiske adferden din før jeg river over strupen din. Husk at vi er på lag – jeg er din venn!!

Hvis dette er litt mye å huske på og du egentlig ikke er sulten, kan du ta denne litt kjedelige varianten: – Slik finner jeg meg ikke i å bli behandlet og/eller snakket til. Skal det komme noe konstruktivt ut av dette, får du fjerne smokken fra munnen og la spade og bøtte bli igjen hjemme. Nu vel, skal vi fortsette som voksne?

B. Du blir latterliggjort. Le med vedkommende og si: – Jøss, dette er virkelig det vi kaller intelligent humor. Hvor tar du det fra? De underernærte barna i Afrika?

Underernæring går nemlig hardt utover hjernens kapasitet – dette er altså ikke vondt ment. Om du derimot syntes det er drøyt å trekke de sultne barna i Afrika inn i dette, får du et annet forslag her:

Til en mann:Jøss, tenk at en slik kommentar kan komme fra en slik stor og sterk og flott mann. Du har jo hele pakka, lissom. Hva er minuset, mon tro. Liten tiss?

Det er viktig å si tiss ikke pikk.

Små gutter har tiss, menn har pikk. Så tiss er et poeng i poenget. Got it??

Til en kvinne: – Jøss, dette var veldig uventet å høre fra deg. Jeg ble litt imponert over kunnskapsnivået ditt, jeg nå. Hadde du mye sex på skolen?

C. Informasjon du burde få, blir tilbakeholdt. Møt opp på kontoret, lukk døren stille bak deg og si: – Jeg noterer meg at du tilbakeholder informasjon for meg. Vel, du har sikkert dine grunner. Tenkte bare å nevne at jeg kom i fare for å ta noen bilder av deg på julebordet i fjor og tenkte å sende det til din mann/kone – for i motsetning til deg er ikke jeg av typen som tilbakeholder viktig informasjon. Alle skal få!

Vedkommende kommer til å spreng-tenke tilbake til det julebordet – for på julebord er det jo som oftest gratis alkohol å få, og vi er jo norske for faen!! Tips: om du ikke har et slikt bilde liggende – sørg for å få tatt det i år!

#SkrekkogGruHvaskjeddeegentlig?

Vel, budskapet mitt er klart; vær litt mindre ydmyk mot manipulerende drittsekker, for det er bare tull å møte drittsekker med snillisme. Gi dem den respekten de fortjener, nemlig 0 – og sett deg selv i respekt. Vis at du ikke bare kan spillet, men at du er en bedre spiller.

De fleste mennesker som bruker hersketeknikk er usikre og bruker vås i mangel av annet. Og noen av dem bruker hersketeknikker for å underholde seg selv og andre. Men dette skal altså ikke gå utover deg. Sett grenser!

Så fra spøk til alvor – i stedet for å spørre oss selv om hvorfor folk oppfører seg dårlig mot oss – bør vi stille oss spørsmålet hvorfor vi tillater det. 

Du bestemmer selv hvordan du vil være og bli oppfattet – be that person. 😉

Og ps, dere som tar alt så ALVORLIG – please don´t. Det burde ikke vært nødvendig å skrive det – men dette innlegget er ikke helt seriøst ment. Jeg mener ikke bokstavelig at dere skal bite strupen av folk, liksom… Oki??

Mer om mine kurs og coaching etc, finner du her, www.newspirit.no

To enjoy or not enjoy, that´s the question.

Ha en strålende dag, alle sammen – spre kjærlighet og glede. 🙂

Mvh. Trude Helén Hole

MIN FORFATTERSIDE 

Mine online vinkurs og vinkompendium finner du her.

Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.

Mine bøker – Min TV kanal – Bilder – Vinkurs – Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.

The reason most people never reach their goals is that they don't define them, or ever seriously consider them as believable or achievable. Winners can tell you where they are going, wha

Påskegodt, du spiser knuste insekter og grisehud. Nam, nam!

Det er påske igjen folkens – på tide å stappe i seg knuste insekter og grisehud? Svinegelatin, farge fra knuste insekter, sukker og herdet fett, nam, nam – hørtes det fristende ut? Tydeligvis, for dette spiser du store doser av hver påske, skriver det svenske nettstedet Råd og Rön, en artikkel gjengitt av Aftenposten for hundre år siden, nemlig i 2011. Men det er vel ingen grunn til å tro at det er annerledes i dag, er det vel? Never change a winning team, sies det. Morsomt er det, lell. 😉

Skjermbilde 2016-03-12 kl. 10.56.43

– Det er overraskende at det er så mange som er redde for tilsetningsstoffer i mat, men smågodt er vi ikke bekymret for i det hele tatt. Men i lys av ingrediensene så er dette et langt større problem enn tilsetningsstoffer, som alle er testet og godkjent, sier ernæringsfysiolog Åsa Brugård Konde til nettstedet.

Nordmenn spiser i gjennomsnitt 14 kilo godteri i året. Det er nesten dobbelt så mye som snittet i Europa. Finansavisen viser til tall fra AC Nielsen som forteller at det totale sjokoladesalget i påskeuken er 45 prosent høyere enn hva det er i en vanlig gjennomsnittsuke.

– Påsken fjerner det negative som er forbundet med godteri. Godteri sees ofte på som noe man kjøper for å belønne seg selv. I noen årstider er det tillatt å gi seg selv belønning, selv om man ikke har gjort noe, sier rektor ved Markedshøyskolen Trond Blindheim til avisen.

Smågodt inneholder rundt 300-350 kalorier per hekto, og den økende godterispisingen er trolig en medvirkende årsak til at vi i dag er tyngre enn før.

–Vanligvis bruker vi å si at det du spiser en gang i blant ikke spiller noen rolle. Men i tilfeller med så store tall, kan det være et problem, sier Brugård Konde.

Dette inneholder påskeegget:

Skumsopp: Inneholder fire forskjellige typer sukker: sukker, glukose fruktosesirup, glukosesirup og invertsukker. Inneholder også svinegelatin, fargestoffer og det kontroversielle middelet karnaubavax.

Sure Bubbliz: Inneholder glukosesirup, sukker, vann og svinegelatin. Godbiten er farget med E 120. Den sure smaken kommer fra sitronsyren 330 E, som er helt ufarlig.

Blåbærkule: De syrlige kulene inneholder sukker, sitronsyre og bikarbonat (som også finnes i natron), salt og smakstilsetninger. Godteriet inneholder en fargekoktail av E120 (karminsyre), E131 (blåfarge, som ikke har noen kjente helsemessige effekter, men som er forbudt i Australia og i New Zealand), E153 (vegetabilske kull) og E162 (rødbeter).

Pepperflaske: Bortsett fra sukker og maisstivelse, inneholder denne lakrisen salmiakk og lakrispulver, i tillegg til ulike smaksstoffer og fargestoffet E153. Ettersom lakris kan påvirke saltbalansen i kroppen, bør personer med høyt blodtrykk unngå å spise mye av dette. Studier har også vist at mye lakris under svangerskapet kan påvirke barns adferd, skriver nettstedet. Årsaken skal være stoffet glycyrrhizin, som kan svekke morkaken. Men dette skal kun gjelde ved inntak av store mengder.

Sjokolade: Dessverre inneholder smågodtsjokoladen ikke mye sjokolade. De fremste ingrediensene her er fremdeles sukker, og deretter fett. I mange sorter er fettet av dårlig kvalitet, ofte mettet fett og palmeolje.

Yoghurtnøtter: Yoghurtnøtter er sunnere enn vanlig godteri, men kun tilsynelatende. Yoghurten er nemlig ikke yoghurt, men hvit sjokolade med yoghurtsmak.

Biler: I godteriet finnes det gelatin fra storfe, og den røde fargen er fargestoffet E 120 som er laget av det knuste insektet kochenillsköldlusen. Fargestoffet har blitt rapportert å forårsake allergiske reaksjoner som anafylaktisk sjokk, elveblest, astma og hevelse. Nesten alt rosa, rødt eller lilla godteri inneholder dette fargestoffet.

Trallalaaaa, dette er vel strengt tatt kunnskap vi ikke trenger eller ønsker – men nå fikk du vite det, enten du ville eller ei – sett slikt? Jepp, du kan takke meg senere i påsken. 🙂 Knuste insekter og grisehud altså. Jeg liker Stratos, jeg, så da så. Del gjerne innlegget slik at flere får denne griseviktige kunnskapen nå i påsken, og ha en god og aktiv utedag dere! Nøff, nøff!

Les også Helt uten filter, intervju med Fanaposten før påsken.

To do or not to do, that´s the question!!

Da er det vel bare å ønske en riktig fin påske. Spre kjærlighet og glede!

Og ps, vil du lære om musserende vin i påsken, kan du laste ned GRATIS kompendium her.

Mvh. Trude Helén Hole

MIN FORFATTERSIDE 

Mine online vinkurs og vinkompendium finner du her.

Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.

Mine bøker – Min TV kanal – Mitt firma – Blogg – Bilder – Vinkurs – Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.

PÅSKETILBUD

NORGES MORSOMSTE SERIE (1)

Tett på eventyrer, polfarer og filosofen Inge Solheim

Du må komme deg ut av komfortsonen om du vil utvikle deg som menneske! Slik er det bare. Og da tenker jeg det passer fint å ta med et intervju jeg gjorde en vakker vinterdag i minus 8 grader ute i isødet, med polfarer, eventyrer og filosofen Inge Solheim. And it goes like this:

Inge 3

Hm… altså, jeg lurte litt på… øh… jeg tenkte…, æhh, skal vi se… øh, skal vi løpe litt?

Store oppdagelser via indre reiser. En samtale med eventyrer, polfarer, og filosofen Inge Solheim byr ikke bare på indre dypdykk. Nei da, her snakker vi om å bli ”døppet” så langt det lar seg gjøre. Døppet dypt og lengre enn langt ned i den iskalde snøen. Nevnte jeg dypt?

Ekte mannfolk, where are thi? Det er slik det gjerne blir det når en utfordrer en ekte Mann og Polarhelt med urinstinktene i behold! Det er mulig at eventyrer Inge Solheim hadde en intensjon om at jeg skulle «finne meg» selv der nede i snødypet. Ekspedisjonene hans dreier seg jo gjerne om indre så vel som ytre reiser. Men jeg glemte å spørre, jeg var opptatt med å spise snø og overleve.

For når jeg utfordrer til kamp, så er det på død og liv, og Solheim gir heller ikke ved dørene…

Vel, som den observante leser vil notere seg – jeg overlevde, og som jeg har sagt før og nå kan si på nytt, fordi jeg fortsatt lever; – jeg fatter virkelig ikke hva som er så interessant med Knausgårds navlelo når vi har folk som Nansen, Ingstad, Amundsen og Solheim. Ja, jeg sier som Bonnie Tyler, – gi meg en helt for faen. En ekte helt. En av dem som trosser det umulige. Trosser sine egne begrensninger, de ubarmhjertige naturkreftene og ikke stopper før de er i mål…

Sukk.

IMG_4289 lav

Og en vakker dag i begynnelsen av februar står det faktisk en helt i stuen min, og jeg tenker at om jeg noen gang skal dåne, så er det nå. Men før jeg rekker å tenke tanken ferdig, begynner Inge Solheim å prate på kav Otta – dialekt, og sånn fortsetter det faktisk de neste fire timene.

Jeg visste virkelig ikke at de kunne snakke så mye, de som er oppvokst i Gudbrandsdalen, med Rondane og Jotunheimen som svære, ruvende og voktende troll som kan få enhver med vettet i behold til å tie – omringet av urørt og majestetisk natur som forteller oss mennesker hvor små og ubetydelige vi egentlig er. Jeg trodde en liksom ble litt sånn nedtrykt, fåmælt og innesluttet ved å vokse opp i slike omgivelser. Jeg tok feil. Inge Solheim prater videre som en vilter foss etter en snørik vinter og jeg konkluderer med at det er lov å ta feil. Ja, selv de beste kan ta feil.

Jeg er en av dem.

– Jeg har nesten litt dårlig samvittighet nå, avbryter Solheim seg selv etter 20 minutter. Han stirrer inngående på meg, litt sånn akutt sjokkskadet med påfølgende konklusjon som bare er ment for ham, og den er slik;

– Jøss, det får en si, hun kan tenke! For det er klart, jeg har jo fått smelt inn noen fulltreffere jeg også under den 20 minutters lange, øh… samtalen til Solheim. Solheim løfter lett unnskyldende på begge hendene og fortsetter relativt ydmykt på, ja nettopp, kav Otta – dialekt. Jeg sier det fordi enkelte folk bytter gjerne ut dialekten sin sånn av og til, med noe annet, men Inge Solheim er ikke av den sorten. Ikke jeg heller.

– Jeg trodde du var en slik type bærumsjente med kamera, forklarer Solheim og lager hermetegn i luften for å illustrere noe i nærheten av en «bærumsjente med kamera», muligens type leke-kamera, og tar et sukk før han fortsetter.

– Jeg har jo bare sett bilder av deg og tenkte mitt, og det er nok en av mine svake sider. Jeg kan være litt forutinntatt, skjønner du, forklarer han og smiler passe beskjedent mot meg fra trappen min der han har slått seg ned.

Ja, tenke seg til, han trodde jeg var en bærumsjente som leker meg igjennom livet med et Canon kamera med en 70-200 mm linse og slikt. Det er forresten helt riktig. Men jeg er fra Bergen, og ikke Bærum!

Det slår meg forresten at det krever en viss selvinnsikt for å innrømme noe slikt som forutinntatthet, Gud for et vanskelig ord, og det påpeker jeg også ganske fort og raskt når jeg ser han trenger oksygen. Og Solheim trekker pusten dypt og lenge før han svarer.

– Ja, jeg tar meg selv i å noen ganger være forutinntatt og kanskje fordomsfull, forklarer Solheim, – selvinnsikt ikke er veldig vanlig. Det er en livslang prosess, og kun de færreste når noen grad av selvinnsikt. Som oftest de som har blitt testet i livet og har vært utenfor komfortsonen. Solheim kjæler med katten min Basse mens han øser av seg hvor vanskelig det kan være å finne rom å utforske sine styrker og svakheter. Han mener at den beste måten å få selvinnsikt på, er å få være i ro med tankene sine.

Sukk, en ekte polarhelt, eventyrer og filosof… Jeg tenker litt koffert, jeg nå.

– Naturen er et ypperlig sted å være når en ønsker selvinnsikt, og gjerne helt alene. Det er da du tenker de dypeste og mest betydningsfulle tankene, mener Solheim,

– Ja nettopp, skyter jeg fort inn når jeg ser han trenger oksygen igjen og fortsetter før han får pustet ut; -jeg arbeidet fem uker på en kvegranch i Australia sammen med en 80 år gammel mann og en like gammel bikkje. Vi arbeidet med fensing to kilometer fra hverandre hver eneste dag, fra 05.00 til 19.00, mens bikkjen løp logrende og slevende frem og tilbake. Da får du relativt godt med tid til å sortere litt i øverste etasje. Jeg nesten spyr ut ordene uten å puste fordi jeg vil snakke like fort som Solheim, men Solheim sitter bare avventende og ser på meg med det vakre falkeblikket sitt, så jeg fortsetter.

– Jeg både elsket og hatet det, bedyrer jeg litt stolt og legger til ganske så innsiktsfullt, -en kan fort bli gal av slikt!

– Ja, da skjønner du hva jeg prater om, svarer Solheim rolig og jeg nikker, for nå er vi liksom på nett, han og jeg. Vi vet hva vi prater om.

– Vi må ut av komfortsonen, ut av det daglige for å kunne sortere og endre tankesett, fortsetter eventyreren Solheim, mannen det ikke finnes noe som helst dagligdags med.Og med det sier jeg det er tid for å gjøre nettopp det – komme oss ut i naturen!

IMG_4279, liggelav

Ja, ta deg en cowboystrekk, du Inge. Du trenger å spare krefter til etterpå…

Med verden som tumleplass. Ti minutter senere i nesten like mange minusgrader er vi ute av komfortsonen. Inge Solheim begynner å lage til leirplass, mens jeg bare sikler og stirrer på helten min in action. Jeg later som jeg er busy og tar bilder, mange flere enn jeg trenger. Jeg skal ha dem i mitt private Heltealbum som jeg skal opprette når jeg kommer hjem, om jeg overlever villmarken. Den ligger veldig øde til ikke langt fra huset mitt. Jeg syntes jo at Inge Solheim passet veldig fint inn i trappen min, men han passer enda bedre her ute i den ubarmhjertige naturen, ute i Dikemarks isøde.

– Folk dør om en undervurderer natur og situasjoner, sier Solheim plutselig som om det er en alminnelig ting å dø. Han tråkker ned snøen der bålet skal være og slenger ut isbjørnskinnet, og jeg tenker med stjerner i blikket at dette er en mann som har vært ute en vinternatt før, og jeg føler meg med det høyst levende.

-Det er min jobb å ta de riktige beslutningene når vi er ute på ekspedisjon, og det stoler folk på at jeg gjør. Det ansvaret er så stort at jeg ikke kan dele det med andre, det må jeg ta selv, sier Solheim. Han rister smilende på hodet i det jeg overrekker ham en av de ti avisene jeg har tatt med meg for å få fyr på bålet, og går i stedet for å rive av litt bark fra den store bjørken like ved det store, dype Ulvenvatnet.

Eller var det Nordvannet? Verkensvannet? Det er i hvert fall ikke Oppsjø, for det ligger litt lenger oppe på en måte. Solheim river av tynne fliker med bark, bare en liten håndfull, mens jeg sikkert hadde flådd hele treet om jeg hadde visst om dette trikset.

IMG_3967

– Vi leser ikke aviser ute på ekspedisjon, roper han lett ironisk mens han river av den siste strimmelen. Han smiler mot meg og konstaterer, -det er tørt og fint her i området.

– Jepp, de bygningene der borte er opprinnelig et tuberkulosesykehus, svarer jeg meget fort, for å vise at jeg har én lokalkunnskap i besittelse jeg også. Utover dette tenker jeg ikke stort, for Solheim gjør det for meg. Jeg er bare tilstede, iakttar, absorberer, lytter og nyter.

This is life.

Polarhelten min er så fordømt vakker, så elegant, så i sitt rette element at jeg umiddelbart tenker at jeg kan bli med denne mannen på hans neste poltur, og det selv om jeg ikke tåler kulde og veldig fort kan rammes av akutt klaustrofobi, eller bli med til månen om det er det han vil. Og det er nettopp det han vil. Solheim mangler nemlig ikke ambisjoner.

Mannen som er mer kjent ute i den store verden enn sitt eget hjemland, har ikke bare verden, men universet som tumleplass og gjør det umulige mulig for vanlige dødelige, som å fly i jagerfly over Russland, nå polene, hoppe umulige basehopp, eller reise ut i verdensrommet hvis han får det som han vil. Solheim har som mål å bli verdensledende med sitt firma www.ingesolheim.com – og det er et mål jeg tror på, for denne mannen oser av trygghet, besluttsomhet og troverdighet. Han er tvers igjennom ekte og unik. Ganske enkelt hel ved, tenker jeg og ser på mannen som sitter på huk for å fyre opp bålet. Det kommer flammer på første fyrstikkforsøk.

Pussig.

Det er noe med den maskuline energien som bobler under den svarte boblejakken, kompetansen og kunnskapen hans som gir seg til kjenne i bitte små bisetninger, tryggheten han gir om seg, ydmykheten og nysgjerrigheten.

Jeg lurer på om det er upassende å spørre om vi kan kline litt før vi begynner. Bare et bitte lite kyss på kinnet om så det gjelder, og så kan jeg godt dø her ute i det øde isødet, lykkelig i hans armer. Men før jeg rekker å spørre eller hinte lett påtrengende som Scarlet O´Hara i Tatt av Vinden, nevnte jeg at det har begynt å blåse litt? kommer fotografen min Gro Storteig snikende fra intet sammen med et kraftig vindkast som får trærne til å vifte og skutte seg av kulde og med det bringe meg tilbake til nuet.

Akk, og så akkurat nå da, min kjære Gro, som Solheim har fått skikkelig fyr på bålet og ting begynte å bli litt hett her ute i ødemarken… Timing, kjære, timing!

Ville urinstinkter og survival of the fittest

– Vel, sier jeg til Solheim, – da kler vi av oss og tar bilder før det blir mørkt. Jeg regner med at en ekte polarhelt tåler litt bitende, iskald kulde og litt bryting på liv og død ute i isødet… Jeg setter på utfordrerblikket mitt og viker ikke en tomme. Jeg har øvd på det siden 3 klasse. Inge Solheim bare ler. Han har ikke akkurat tatt på seg sin beste boxershorts, påpeker han, men han leker gjerne.

– Det gjør ingen verdens ting, understreker jeg bestemt og forteller at Gro og jeg i New Spirit lever etter mottoene; – Fuck beauty, get real, og;  – Fuck rules, have fun!

– Mye fucking i New Spirit altså, påpeker Solheim med et stort glis rundt de kritthvite tennene og et skøyeraktig glimt i falkeblikket idet han vrenger av seg jakken og buksene. Nevnte jeg at hvite tenner og et skarpt blikk betyr gode gener? Denne mannen er det lurt å forplante seg med! Jeg bare nevner det.

– Vel ja, men øhhh…, sier jeg, plutselig lett rødmende, – ordtakene er dessverre det nærmeste vi kommer, ikke sant, Gro?

Hun hører ikke. Hun tar bilder av Solheim. Klikk, klikk, klikk.

Jeg kjenner plutselig det brenne akutt i tærne som etter to små sekunder i et fatalt og ubevoktet øyeblikk, er dekket av hvit, pudderformet og iskald snø. Jøss, frostskade allerede?

Jeg teller på fingrene og konstaterer at ingen av tærne er blitt blå og må amputeres, og løfter blikket i triumf, og der står han jaggu meg. Inge Solheim står der like foran meg strippet for klær og utstyr, i sin hvite, litt slitte boxershorts, og gliser i ekte New Spirit stil – ekte, ujålete og ready for some fun!

IMG_4151 kopi– Juhuuu, roper jeg og løper avgårde mens jeg kjenner den 6 år gamle, slitte sloggitrusen min bare så vidt henge om hoftene. Han ser det nok han også. At den holder på å skli ned, at sømmene er gått opp i sømmene, at den ikke lenger er svart, men i retning grå. But who cares?

Ikke Inge Solheim og ikke jeg, og slettens ikke Gro.

Klikk, klikk, klikk. Dette er det ville isødet.

Her er det survival of the fittest som gjelder, noe Inge har påpekt, og ikke Sloggi. Survival of the fittest handler forresten ikke om den sterkeste rett, men den som klarer å tilpasse seg. Vi tilpasser oss vi, Inge og jeg, og løper innover og bortover og oppover i den dype snøen, og vi tar litt armhevinger, for det er bra, mener Inge.

Vi er nakne i vårt rette element. Vi kjenner ikke kulde, vi kjenner bare tilstedeværelse, kicket og barnslig, ekte og boblende glede som blender seg med frykten for å bli døppet skikkelig.

IMG_4190

Vi løper og vender hurtig om som ville, lekne dyr. Slenger ut en labb, sparker og kaster myk snø på hverandre, myk snø som brer seg om oss som kaldt englestøv. Vi sloss for livet, bryter og bruker muskler, og så…

IMG_4170.JPG

– Så du vil sloss, bitch! Ps, han sa ikke det. Han er en gentleman med urinstinkter.

Han sa: – Så du vil slåss, tispe!?

IMG_4196.JPG

– Spis snø, bitch!! Ps, han sa virkelig ikke det. Han sa: – Gir du deg, din pingle?

IMG_4169 Spise snø

Og jeg svarte: – Nei, nei, neeeiii! Jeg gir meg aldri! Aldri…

Og spiste masse snø.

– Gir du deg? Spør Inge igjen. Jeg hører det bare så vidt, for hodet mitt er presset 40 cm ned i den kalde snøen og ørene er full av snø. Jeg lukter… gress? Er det vår snart, mon tro?

– Nei, aldri, roper jeg. Aldri! Og så er det på an igjen. Det er urinstinktene som råder, urinstinktene som Inge har pratet en hel del om. Det er disse instinktene som trigger menn til å dra på ekspedisjoner og sette seg selv på prøve – du er ikke mer Mann enn din siste tur, eller ditt siste basehopp – nevnte jeg at Inges rekord er et hopp fra 45 meter, ett av verdens laveste?

Ikke det?

Vel, jeg svømte til sammenlikning 50 meter crawl på 29,7 sekunder i mine glansdager under NM da jeg var dritings, og tenker da på sekunder og marginer før en deiser i bakken ved den type ekstremhopp. Det neste spørsmålet som da umiddelbart melder seg er hvorfor enkelte gjør disse… øh, sprellene.

Gutter blir menn. Inge tror det er fordi gutter i større grad blir oppfostret på en måte som dyrker frem instinktene om å sette seg selv på prøve. Motivasjonen er kicket å mestre det umulige. Han mener jenter blir oppfostret til å fremdyrke andre egenskaper. Egenskaper som skal lokke menn med gode urinstinkter rett i fella, tenker jeg da.

Merker du forresten at jeg for lengst er på fornavn med Inge? Vel, etter snøkamper som dette kommer en relativt fort på fornavn. Det er bare slik det er.

– Gir du deg? Spør Inge igjen mens han presser meg ned i snøen for tredje gang. Jeg lurer på om det er lov å bite, men biter meg i det. Her er det kun rå muskelkraft, list, smidighet og litt urinstinkter som skal få råde.

Inge og Trude isødet.jpg

– ALDRI! Roper jeg og spiser snø. Og så løfter han meg plutselig opp i de sterke armene sine and I am in heaven. Urmannen og gentlemannen Inge Solheim bærer meg lett som en fjær, ja jeg veier sikkert ikke mer enn 62,5 kilo tenker jeg lett innsiktsfullt, mens helten min holder meg oppe. Han ser meg intenst inn i øynene med falkeblikket sitt, holder det lenge og smiler vakkert, mens jeg tenker:

– Åhhh herreguud, er det nå vi skal kysse?

      IMG_4218 klem.jpg

Tilstedeværelse! Det er nettopp tilstedeværelse det handler om for slike som Inge og meg – barn av naturen. Vi er fullt og helt, og vi er her nå! 

Ekspedisjoner og minus 50 grader. Tilbake ved bålet henter vi frem pølser og sjokolade, og dveler rundt tanker om livet. Før i tiden var det selve naturopplevelsene som trigget Inge. Det å oppleve naturen – å skue utover. Men nå er det mer hva naturen gjør med folks indre som motiverer ham til å ta med seg folk ut på ekspedisjoner.

Det er endringsprosessen og den indre reisen som er interessant, forteller mannen som har vært med i en rekke norske og internasjonale TV produksjoner, både foran kamera som ekspedisjonsleder og bak kamera som sikkerhetsansvarlig.

I BBC – serien Blizzard der kappløpet mellom Amundsen og Scott ble rekonstruert, gikk Inge ned ni kilo da han som frontmann pløyde spor for det norske laget i hundre år gammelt utstyr. Og da skjønner en jo fort at en 6 år gammel sloggitruse ikke akkurat er noe som setter denne mannen ut av drift! Snarere tvert om.

IMG_4237 sittelelav

Inge forklarer at den tre måneder lange ekspedisjonen var som å gå Birkebeineren 60 ganger, og er noe av det røffeste og beste han noen gang har opplevd. En ytre og indre reise med tanke på å hente indre motivasjon og krefter, og overvinne reelle fysiske hindringer.

Polfarer Inge Solheim gjør med andre ord alt, også det umulige, som å bringe krigsskadde soldater 48 mil fra Sibir over det arktiske hav og til Nord polen i temperaturer som kan komme ned i minus 50 grader. Kan noen overleve slikt?

– Man må ha baller! Mot er den viktigste egenskaper for å prøve nye ting. Man må samtidig ha viljen til å endre tankesettet. Dette går på mental adferd, og mental adferd er viktig under ekstreme forhold, mener mannen som holder foredrag i nettopp dette, tankesett, drivkrefter og motivasjon.

– Når folk kommer ut i andre miljøer og omgivelser, så gjør det noe med dem. De blir mer mottagelige for nye innspill og endrer tankesett, sier Inge og hiver innpå med sjokolade, mens dagslyset sakte med sikkert endrer karakter. Bålet trer tydeligere frem med sitt nærvær, og hakkespetten gir seg til kjenne like bak oss.

To do or not to do, that´s the question. Inge mener at uansett hva man jobber med så er det universelle egenskaper og ferdigheter som gjør at man lykkes. Vær og vind er ikke den største utfordringen ute på ekspedisjoner. Hans oppgave som turleder er å gjøre andre gode sammen. Med andre ord, hente frem det beste i folk. Nøkkelord er motivasjon, kommunikasjon og samarbeid. And the key word for et godt samarbeid er å anerkjenne hverandres egenskaper.

– På ekspedisjon er anerkjennelse og respekt mellom deltakerne en plikt, og kommunikasjon et viktig verktøy, understreker Inge som er ekspert på å vurdere og håndtere risiko.
Det er mange elementer som skal passe sammen for å gjennomføre en vellykket ekspedisjon. Men det er i motgang en lærer, sier han og forklarer hva som må til for å kunne trekke lærdom.

– Man lærer mest av sine egne feil og det kan brukes positivt. Men for å kunne lære av sine feil, må man først tre ut av sin egen komfortsone, tre ut av den trygge indre sirkelen og inn den større sirkelen som ligger utenfor og venter. Inge tegner to sirkler i luften like foran månen som nå har gitt seg til kjenne, og som er bortimot full.

– Det er den ytre sirkelen som er spennende å utforske, og det er her du finner dine ukjente egenskaper og talenter. Derfor er det oppdagelsene i den ytre sirkelen jeg finner interessant når jeg tar med meg mennesker ut på ekspedisjoner. En kan forklare det slik at å komme seg ut i naturen handler egentlig om å foreta en indre ekspedisjon, gjentar polfarer, eventyrer, gentlemannen, men akkurat nå, først og fremst filosofen Inge Solheim.

IMG_4228.JPG

Og da er vi vel tilbake ved reisens begynnelse. Vi befinner oss nå i den blå timen, i den fantastiske, mystiske skumringstimen når dagslyset skifter ham og blir til silkeblått før det umerkelig stilner mot svart.

Skogen forstummer – det store, isbelagte vannet er blitt en tom scene og ligger nå helt øde. Vinden har stilnet, skiløperne har dratt hjem og bålet gnistrer i en vilter dans. Flaggspetten skifter tre et par ganger for natten, tilsynelatende lettere forvirret over vår tilstedeværelse. Det gule lyset fra flammene danser mystisk og forlokkende i Inges ansikt, og jeg sitter der på isbjørnskinnet og er til stede, iakttar, absorberer, lytter og nyter, og undrer meg over denne mannen, mannen med de gode instinktene, egenskapene og de gode genene – og jeg undrer meg over livet – vår fantastiske indre og ytre reise gjennom det, og alle de spennende møtene og oppdagelsene som endrer oss som mennesker. Min reise gjennom livet. Hans reise.

Jeg lurer på om det er nå jeg bør spørre om et aldri så lite kyss på kinnet, men før jeg rekker å undre ferdig, forsvinner Inge Solheim innover i mørket. Han skal hente noen engelskmenn som han skal ta med til Beitostølen, og deretter skal han hjem til sin vakre kone Anna. Anna, Anna, Anna – you lucky girl! 

To do or not to do, that´s the question!!

Foto: Gro Storteig, G-Photo og meg. Flere intervjuer i serien Tett på – finner du her.

Da er det vel bare å ønske en riktig fin påske. Spre kjærlighet og glede!

Og ps, vil du lære om musserende vin, kan du laste ned GRATIS kompendium her.

Mvh. Trude Helén Hole

MIN FORFATTERSIDE 

Mine online vinkurs og vinkompendium finner du her.

Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.

Mine bøker – Min TV kanal – Mitt firma – Blogg – Bilder – Vinkurs – Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.

PÅSKETILBUD

NORGES MORSOMSTE SERIE (1)

 

                    

 

Kvinner blir krenket, og det ER et samfunnsproblem!

Denne er jo litt morsom, jeg kom over den i går – jeg skrev innlegget den 16.4.2015, som et motinnlegg til Hobbelstad i Dagbladet som mente noe annet – at krenkelser og sextrakassering ikke var et samfunnsproblem. Og så kom altså #Metoo kampanjen i 2017 og feide all tvil til side. Jeg skrev følgende i 2015;

Skjermbilde 2015-04-16 kl. 19.25.25

Inger Merete Hobbelstad ror ved siden av problemet i sitt debattinnleggRødhette og ulvemennene, i Dagbladet 15 april. Saken hun tar opp er blant annet hvordan NRK behandlet Kari Jaquesson. Hobbelstad mener kvinner lager problemer som ikke er reelle, og jeg har med den påstanden store problemer med å ta henne seriøst – vi snakker nemlig om sextrakassering av kvinner – og det er høyst reelt!

Hobbelstad skriver følgende: –Det er ingen grunn til å betvile at det ligger reelle personlige erfaringer bak disse virkelighetsbeskrivelsene. Men når dette fremstilles som et ubestridelig samfunnsproblem, noe alle har et ansvar for å rydde opp i, er det til å stusse over. Verken jeg eller noen av kvinnene jeg snakker fortrolig med, ville noen gang beskrevet hverdagen vår på den måten.

Trakassering er et reelt samfunnsproblem – ikke noe kvinnen finner på. Det er fint at Hobbelstad er en av dem som ikke har følt dette på kroppen, men like fullt som hun ikke har det, er dette hverdagen til svært mange kvinner og unge jenter som vokser opp i et stadig mer seksualisert og utseendefiksert samfunn.

Når svært mange kvinner opplever at de sextrakasseres og påstemples klistremerker i den offentlige debatt, som rosablogger, undertøysmodell, bitch, hore, bimbo, støtdemper, dumt nek, kaklende høne, madrass, hysterisk, feminist, ludder, «hun er følelsesmessig ustabil», knulledukke, «innlegget hennes er preget av føleri og uvitenhet», og skal «hun skal denges og henges» som i mitt tilfelle fordi jeg ønsker å beskytte barn mot pornoindustrien, så er dette helt klart et samfunnsproblem.

Disse uttalelsene er ikke saksorientert – og de kommer fra menn!

Denne type trakassering og forsøk på avsporing fra sak til person – nettopp fordi vi er kvinner, slipper menn i den offentlige debatt. Igjen, om Hobbelstad ikke har opplevd noe av dette, er det fint. Men det skjuler ikke det faktum at svært mange opplever det, og dette er, dessverre – et økende problem.

Kari Jaquesson/Trygdekontoret er ikke et enestående tilfelle. Det er ikke lenge siden Radioresepsjonen krenket unge medieprofiler ved å bruke betegnelsen knulledukker, og Radio 3 skulle skaffe fellingstillatelse på Sandra Borch. Når også seriøse mediekanaler som NRK hiver seg på bølgen og sextrakasserer og latterliggjør kvinner fordi de uttaler seg kritisk til et program – så er problemet ganske innlysende.

At Hobbelstad ikke ser dette, er underlig. Moral og etikk er dessverre en mangelvare i manges hoder, men vi må kunne forvente annet av mediehusene, og spesielt kvinner.

Sextrakassering er altså et reelt problem. Svært mange jenter og kvinner blir utsatt for uønsket, seksuell oppmerksomhet. Dette er et faktum. Når kvinner nå går ut i media og forteller hva de opplever av trakassering – bør vi lytte, ikke neglisjere og «minimalisere problemet» slik Hobbelstad her gjør.

Hun blir med dette en del av problemet.

Vi må nå sette foten ned og sette grenser for hva kvinner i det offentlige ordskiftet skal måtte tåle av krenkelser, for dette utgjør en trussel for demokrati og ytringsfrihet. Våre døtre bør få vokse opp i et samfunn der det er trygt å gå i gatene – og trygt å delta og engasjere seg i samfunnsdebatten uten å risikere å bli trakassert av menn og mediehus.

Får denne type oppførsel fortsette – blir det få kvinner igjen i det offentlige ordskiftet. Inger Merete Hobbelstad syntes tydeligvis at dette er greit. Det syntes ikke jeg.

Dette skrev jeg altså våren 2015. Skulle vært morsomt å høre hva Hobbelstad syntes nå etter #Metoo kampanjen, om hun har skiftet mening eller om sextrakassering og krenkelser fortsatt ikke er et reelt problem i hennes hode.

Ha en strålende dag, alle sammen – spre kjærlighet og glede. 🙂

Mvh. Trude Helén Hole

MIN FORFATTERSIDE 

Mine online vinkurs og vinkompendium finner du her.

Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.

Mine bøker – Mitt firma – Min TV kanal – Bilder – Vinkurs – Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.

Skjermbilde 2018-03-06 kl. 16.54.36

Skreifiske i Lofoten med Laroche

Jeg har skrevet reiseartikler for en rekke magasiner og publiserer også en del artikler på bloggen min. Denne artikkelen ble skrevet i anledning et samarbeid med vinprodusenten Domaine Laroche, en Chablisprodusent som jeg er veldig glad i – for de er som meg. Det handler om å være profesjonell, men samtidig ha det gøy! Det lar seg nemlig fint kombinere. #AD

Det var altså en vakker morgen og en nydelig vinterdag at jeg satte meg på flytoget fra Asker for å være med en gjeng vin-entusiaster til Lofoten for å delta i VM i Skreifiske. Men det vakre eventyret holdt på å gå i do før det i det hele tatt var begynt! Jeg er vanligvis alltid presis, men selv de beste kan ta feil, og jeg er en av dem. Denne gangen tok jeg feil av tiden. Ja, det hender.

Flyet skulle ikke forlate Gardemoen klokken 09.25, men 08.25!

IMG_1704

Jeg satt faktisk på flytoget i Lillestrøm da jeg erfarte dette uheldige faktum ettersom jeg ble oppringt av min gode venn og kollega Peter Nagy som skriver for Vi Menn. På det tidspunktet var klokken nøyaktig 08.00 og alle de andre satt på flyet!!

Well, what can I say? Hørt om flyvende Bergensere? Vel, de finnes.;-)

Jeg ba min kjære kompis Nagy om å si fra til kapteinen at jeg kom snart, at de derfor måtte vente. At de måtte holde igjen flyet. Og det gjorde Peter, for Peter er en doer, en slow doer. Han sa fra, men mente det hjalp lite. Men så har det seg også slik at jeg er ganske rask når jeg vil eller blir tvunget til det! Og dette var et slikt tilfelle.

Flytoget var på Gardemoen presis 08.05, og jeg satt selvsagt i den bakerste vognen, det husket ikke jeg – ting skal liksom ikke gå på skinner når det først skjærer seg, ikke sant? Men fra togperrongen brukte jeg altså kun ti minutter på å løpe sikksakk mellom folkene på perrongen, hoppe oppover trappene, snike galant, svett og jævlig forbi den kilometer lange køen i sikkerhetskontrollen, selvsagt geleidet av en vakt jeg hadde huket tak i med trusler om evig pine om hun ikke var snill og hjalp meg forbi køen. Jeg smilte svett og happy til alle de sure ansiktene rundt meg, og sa:

– Sorry ass! Men jeg skal til Lofoten og drikke Chablis! Mye god og deilig Chablis fra Laroche, så det flyet må jeg bare rekke, ass!

Dette hadde selvsagt alle stor forståelse for, og deretter løp jeg som bare faen helt til utgang 21c, den som selvsagt ligger helt for seg selv langt ute på landet, den som har en lang korridor med tregt gulv der følgende kan leses: 7 min til gate, 6 min til gate, 5 min til gate… osv. Skjønner?

Anyway. Det skal mer til for å stoppe meg og Carl Lewis, så kvart over åtte var jeg på flyet! Mao kun 15 minutter etter at jeg satt på toget i Lillestrøm var jeg på flyet. Ja, hvem skulle vel ha trodd det! Ikke reisefølget mitt, i hvert fall.

Og da ble det bare litt sånn; – hay, hayyyy, I made it as usuall! Hvem er raskest i verden etter Carl Lewis? Jo, det er meg, lille Frk. Hole fra Bergen! Juhuuuuu! 🙂

Og så viste det seg at flyet var ti minutter forsinket. Var ikke det litt… teit?

Lofoten i seg selv er jo et eventyr – det vet alle som har vært der. Jeg og min kjære bestemor har et sted tilnærmet et paradis på Reipå ikke så langt fra Ørnes og Glomfjord. Og på godværsdager ser vi like ut til Lofoten. Jeg simpelthen elsker Helgelandskysten. That´s my kind of country – og så var jeg plutselig der igjen da, denne gangen med Laroche og Terje Ness for å overvære VM i skreifiske.

Vi kjørte rundt i ribber i all slags vær, fra skyfri himmel til helt på kanten vær. Enkelte deltakere/båter måtte avbryte fisket fordi forholdene var for røffe. Men selvsagt ikke vi. Vi var beruset av livet, stemningen og hverandre. Og av Laroche Chablis.

Vi bare lot oss rive med av energiene, den vakre naturen, luktene, lydene, lyset, naturkreftene og ikke minst herlig Chablis med pondus, kraft og fylde – som strengt tatt var nødvendig for å kunne hamle opp med nevnte elementer.

Laroche Chablis er nemlig en klassiker som byr på fin og ungdommelig duft med antydning til tropiske frukter. Men sitrus og epler er nok mest fremtredende, vil jeg da mene. Frukten følger godt i smaken og et fint mineralpreg kommer snikende på slutten. Bra syre og fin fedme gjør det hele balansert og godt.

Men gå gjerne hakket opp i kvalitet og prøv Laroche Chablis Premier Cru når du først er i gang, because that wine really rocks – med pondus og karakter i bøtter og spann. Simply love to love it!

Terje Ness, mest kjent for seieren i Bocuse d’Or i 1999 stod for maten. And what can I say? Jo, jeg kan si det samme som jeg har sagt flere ganger før, at den mannen er den eneste som lager mat som får meg til å holde kjeft!

Jeg blir faktisk målløs. Og når jeg er slik, nesten som i koma av nytelse – må heller ingen våge snakke til meg. Da er det nemlig: – Hysj! Ikke snakk til meg! Jeg nyter maten til Terje! Og så flekker jeg spisse tenner om de ikke holder kjeft. Det hjelper vanligvis.

Skjønner? Bedre enn sex, that is! …sukk…

Og selvsagt ble det bading, for jeg fikk lokket med meg Magnus og Kristina ut av stampen og ut i sjøen, flere ganger til og med – i relativ stiv kuling, og da blir det bare litt sånn: – Juhuuuuu!

Ja, du kan tro at dette var en flott tur! Nord-Norge er mitt paradis, og ingenting er bedre enn å nyte vakker og vill natur sammen med gode venner og kollegaer, og god vin. Mer om vinene fra Laroche finner du her.

Som bergenser og halvt nordlending er jeg selvsagt også svært glad i fisk, og ettersom fisken jeg lager faktisk er spiselig til tider, kjøper jeg fisk som de fleste andre – men det er ikke helt smertefritt! Dere som har fulgt meg en stund vet at jeg er svært kritisk til oppdrettsnæringen – jeg vet dessverre så alt for godt hvordan det driftes og hva dette gjør med omgivelser og oss som spiser fisken. Men det finne unntak!

Les min artikkel om Kvarøy Lakseoppdrett her. Flere flotte bilder nordfra finner du også. 🙂

Ps, vil du bli med meg på vintur til Portugal og Italia, kan du sjekke det ut her. Med dette ønsker jeg dere alle en riktig fin dag. Følg drømmen din – for den kan bli så mye mer enn bare en drøm, og spre kjærlighet og glede hvor enn du ferdes. 🙂

Mvh. Trude Helén Hole

MIN FORFATTERSIDE 

GRATIS vinkompendium og vinkurs finner du her.

Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.

Mine bøker – Min TV kanal – Bilder – Vinkurs– Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.

Time spent with good books is never wasted. (2)

 

Med barn på tur til Thailand, TV-episode 1

God fredag dere:-) I dag velger jeg å republisere en artikkel som kom i kjølvannet fra en TV serie vi lagde i 2011 – om Barn på tur – et reiseprogram der familier drar på tur til forskjellige destinasjoner, fordi en vellykket ferie med barn må tilpasses barn – og så enkelt er det. 🙂

I serien Med barn på tur reiser fem familier til forskjellige barnevennlige destinasjoner. På turen til Khao Lak i Thailand var det altså jeg og mine tre troll som skulle på tur. Her er link til tv-serien med meg og trollene mine som jeg er ufattelig stolt av, og hvorfor vil dere fort oppdage i første episode – men les gjerne intervjuet under her som Klikk.no gjorde med oss før dere ser tv-innslaget.

En reisevant familie. I tredje episode av serien Barn på tur, kan du se Trude og hennes tre barn finne roen i Thailand, dra på elefantsafari, herje i havet, utforske thaikjøkkenet og kose seg sammen i kveldsmørket. Tidligere har Trude hatt barna med til Egypt, Hellas, Portugal, Kanariøyene, Mallorca, fastlands-Spania og Nord-Norge.

-Vi pleier alltid å ha det fantastisk fint på tur sammen. Portugal er et land jeg særlig vil anbefale til aleneforeldre. Egypt kan derimot være en utfordring, i hvert fall i matveien, påpeker Trude.

Imøtekommende. Det kan være betryggende å vite at Thailand har et godt helsevesen, i hvert fall på turiststedene. Familien Hole mener ferien på Khao Lak er noe av det beste de har opplevd.

-Både ungene og jeg merket det med én gang vi var ute av flyet: Vi fant den roen og sinnsstemningen som er så viktig å ha på ferie. «Alle er jo så hyggelige og snille, og så smiler de så mye» kommenterte ni år gamle Johannes etter et døgn. Det er ingen selvfølge at gutter på hans alder reflekterer over mennesker og deres væremåte. Men det var slik det var, forteller Trude.

Én bag på deling. Programleder for Barn på tur, Silje Larsdotter Hådi, fikk hakeslepp da hun så hvor lite Trude og barna pakket med seg til ferieuken i Thailand.

-Bare én liten bag. På deling til alle fire. Det var alt de hadde med. Helt vilt! sier Hådi imponert. -Man blir aldri så skitten som man tror, poengterer Trude. -Det går fint å bruke samme t-skjorte flere dager på rad. Og hvis man har med litt vaskepulver, tar det ikke lang tid før skitne klær er rene og tørre igjen. Ikke minst i Thailand, hvor kveldene er så varme.

Episode 1

Episode 2

Å tilpasse ferien til barnas behov og tempo. Trude tilhører ikke dem som fyller reisebagen med makeup eller hårprodukter når hun skal på ferie.

-Hva skal jeg med det, hvis alt jeg vil er å leke og kose meg med ungene? Det meste vi gjør må være på deres premisser, og skje i deres tempo. Når barna kommer løpende og vil ha meg med ut i sjøen, så kappløper vi ut, sier Trude og fortsetter:

-Foreldre bør unngå å dytte på muligheter til å leke når de først dukker opp. Litt for ofte sier de «skal bare» for eksempel lese ferdig et kapittel i boka først. Trikset er å være spontan og leken, og ferien blir en berikelse for alle.

-Men hva med shopping, dere hadde vel litt ekstra plass i bagasjen for dét?

-Når jeg er på tur med barna, må deres behov stå i sentrum. De ville kjede seg hvis jeg dro dem med ut for å shoppe. Jeg liker det ikke selv engang, sier Trude og fortsetter:

-Men det er klart at ungene lar seg begeistre av markedene. Så vi blir gjerne enige om én kveld til felles shopping. Da får de en pott med penger som de fritt kan disponere, samt et regnestykke for hvor mye de bør klare å prute selv. Slik får barna et forhold til penger og kultur, og opplever gleden ved å føle at man har gjort en god handel.

Kompromisser og regler. Trudes barn er henholdsvis 5, 9 og 11 år gamle. Da må det nødvendigvis inngås kompromisser på tur. Ingen kan få dekket sine behov hele tiden.

-Hvor enkelt det er å reise alene med barn, avhenger av hvilken kustus man har på dem. Jeg føler meg trygg på mine. De er reisevante, ganske selvstendige og aksepterer at de må følge opp det ansvaret jeg gir dem, sier Trude. Grensesetting for barn er en kunst som Trude har erfaring i, ikke minst på tur:

-Før vi drar på ferie, blir vi i fellesskap enige om hvilke regler som skal gjelde på turen. Regel nummer 1 er alltid at vi skal være hyggelige og hjelpsomme mot hverandre.

Herlig / farlig. Maten i Thailand er langt mer spennende og risikabel enn på de fleste charterdestinasjoner i Europa. Thai-kjøkkenet er høyt elsket. Men faren for å bli matforgiftet krever visse forholdsregler.

-Vi styrte unna salater, frukt uten skall og iskrem i boks. I tillegg hadde jeg mageregulerende tabletter på lur. Én ting er om barna blir syke. Men ekstra utfordrende blir det hvis jeg som eneste voksne skulle bli slått ut. Jeg er alltid ekstra forsiktig med hva jeg får i meg når jeg reiser med barn, og har aldri blitt matforgiftet på familieferie, forteller Trude.

Gode buffeter. Både i Thailand og andre feriesteder har hun vært opptatt av å la barna utforske den lokale maten.

-Thaimat trenger ikke å være for sterkt for norske barn, for kryddernivået styrer man selv. Mitt tips er å finne spisesteder som tilbyr gode buffeter. Da kan ungene teste ut mange forskjellige typer kjøtt, fisk og grønnsaker, plukke med seg det som ser fristende ut og smake litt av hverandre.

Alt inkludert. Trude anbefaler dessuten hoteller med all inclusive-tilbud til foreldre som reiser alene med barn.

-Det blir mindre stress når man får alt på ett sted. Familien kan konsentrere seg om å slappe av og ha det moro sammen. Neste gang vi reiser – det blir til Rhodos i juni – har vi også bestilt all inclusive. For vi må jo sikre oss en skikkelig sommer med sol, latter og glede, og tid.

Ålriiiight – gode minner der altså! Jeg vil på tur igjen, og leter for tiden etter et passende solfyllt sted med muligheter for litt action å reise til i vinter. Trollene vil helt klart tilbake til Thailand. Sist gang reiste vi med Star Tour, nå TUI, og var super fornøyd. Et lite tips er allikevel å sjekke ut All Inclusive turer, and then just go with the flow:-)

2. episode i Barn på tur til Thailand med flere bilder, finner du her – og i denne episoden dykker vi etter hai, så følg med. 😉

Flere artikler om reiser finner du her.

Ps, vil du bli med meg på vintur til Portugal og Italia, kan du sjekke det ut her. Med dette ønsker jeg dere alle en riktig fin dag. Følg drømmen din – for den kan bli så mye mer enn bare en drøm, og spre kjærlighet og glede hvor enn du ferdes. 🙂

Mvh. Trude Helén Hole

MIN FORFATTERSIDE 

GRATIS vinkompendium og vinkurs finner du her.

Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.

Mine bøker – Min TV kanal – Bilder – Vinkurs– Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.

Trude Helén Hole!-kopi 7

Hva jeg og andre kvinner vil ha i en mann

Walk alone

Ja, i dag tenkte jeg å skrive et litt snodig innlegg. Jeg får svært mange spørsmål om hva jeg ser etter i en mann. Dette er et spørsmål jeg selvsagt ikke gidder å svare på, men så tenkte jeg at spørsmålet fortjener svar, for det jeg ønsker, ønsker sannsynligvis de fleste andre kvinner også, ikke sant?

Og i går kveld kom jeg til å tenke på at min serieheltinne, Lotte-Marie i Norges morsomste serie, i den siste boken sitter på kafé og tenker på nettopp dette – menn. Hun lager seg da en liste over hva hun ønsker, mens hun venter på at «daten» skal komme – og daten er Matchmorderen!

Ja, er det ikke litt vittig? Hun er altså i motsetning til meg på søken etter en kjæreste, derav er hun på Match.no. Så da publiserer jeg like godt litt av dette kapittelet til dere menn som lurer på hva en kvinne ønsker i en mann. So here we go!

Omslag lilla

Det er ingen tvil – det aller viktigste at han er ærlig og til å stole på! Jeg er rimelig lei folk som er så feige at de tyr til løgner og ikke evner å ta ansvar for sine handlinger. Og så må han være stabil, en som lytter og viser omsorg. En mann som tar seg tid til å bli kjent med meg, både mentalt og fysisk, og som godtar meg slik jeg er med alle mine feil og mangler. Hvorfor skal dette være så jævlig vanskelig?

Jeg vil ha en ekte mann, en som stoler på seg selv og er trygg nok til å være seg selv fullt ut. Jeg vil ha en mann som forstår at det ikke handler om å betale en restaurantregning og en ferietur eller to, at det ikke handler om penger i det hele tatt. Jeg vil ha en mann som er tilstede i livet mitt, som støtter meg når jeg trenger det og som korrigerer meg når det er på sin plass.

Jeg vil ha en mann som er trygg på seg selv og sin egen seksualitet, og som faktisk vet hvordan en kvinnekropp fungerer – også i sengen. Som ved sin maskulinitet får frem hver eneste feminine celle i meg og som tillater meg å være sårbar. Også i sengen.

Jeg henter opp blokken min, den jeg alltid har liggende i vesken min og som jeg faktisk har begynt å bruke etter at jeg ble etterforsker – for nå skal jeg lage meg en liste over hva slags mann jeg vil ha. Jeg henter opp en kulepenn også. Det ligger 13 av dem i vesken. 13 er mitt lykketall og nesten alle er i likhet med blokken stjålet fra jobben. Lotte-Marie Ellingsens fremtidige Drømmemann skal være:

* En Mann som vet hvem han er og hva han står for, og er til å stole på.

* En Mann som vet hva han liker og hva han vil.

* En Mann som er ærlig, åpen og til å stole på.

* En Mann som er reflektert, moden og tålmodig.

* En Mann som følger opp det han sier ved handling.

* En Mann som evner å tenke langsiktig og er all inn.

* En Mann som kan diskutere rolig og saklig, og tåle at vi er uenig uten at det skal gå på respekten løs. Jeg kan ikke ha respekt for en mann som føler det nødvendig å slå i bordet og heve stemmen.

* En Mann som står stødig i seg selv, slik at han kan støtte meg om jeg skulle trenge det, og innimellom trenger jeg mye støtte.

* En Mann som ser det positive i uenighet og i ulikheter i stedet for å føle sin manndom truet fordi kvinnen (jeg) er uenig med ham. Uenighet er bra – uenighet fører til utvikling, fremskritt og utvidelse av horisonten.

* En Mann som evner å lytte og evner å formidle egne tanker, følelser og meninger.

* En Mann som sier det han mener og mener det han sier, og er til å stole på.

* En Mann som er Maskulin nok til å få min Feminine Kraft til å blomstre.

Jeg leser gjennom listen. Den er passe lang og ikke alt for kravstor. Det må jo finnes en slik mann der ute – en som er til å stole på. Ja, at han er til å stole på er nesten det viktigste. Med andre ord trenger jeg en mann som kjenner sin maskuline kraft og vet hvem han er og hva han står for, og det spiller ingen rolle om han er snekker eller jobber i bank – bare han er en mann som er trygg – for det er nemlig det kvinner vil ha.

Vi vil ha trygghet. Vi vil ikke ha menn som skal prøve å endre oss ved å fortelle oss at vi er for mye ditt eller for lite datt. Vi vil heller ikke ha menn som bruker ting vi har sagt eller gjort i en eller annen setting mot oss når det passer seg slik for ham, og med det gjør oss utrygg.

Eksen min, han jeg var sammen med i to år før Magne, gjorde nemlig dette titt og ofte, og jeg opplevde det som ufattelig irriterende og ikke minst barnslig. Han klarte aldri å holde seg til sak og måtte alltid dra inn all slags mulig uvesentlig oppgulp når vi diskuterte, muligens i mangel på fornuftige argumenter, jeg ser jo det i etterpåklokskapens lys. Ja, han var en som holdt meg nede ved å trekke inn uvesentligheter rundt meg som person i stedet for å forholde seg til sak – muligens for å få fokuset bort fra saken vi diskuterte som vanligvis var ham, og for å få meg til å tro at det var meg det var noe galt med. Han kunne til og med stå og skrike til meg så fråden stod om kjeften og slå neven hardt i bordet.

Vel, dette gjorde ham ikke til mer mann, tvert om. Det løste heller ikke problemene våre. Det forsterket dem. Han fikk meg bare til å føle meg liten en stakket stund, til å liste meg rundt på tå. Jeg ser mønsteret tydelig nå. Det var lite konstruktivt, det vitner om umodenhet. Hadde han derimot vært trygg på seg selv ville han aldri gjort noe slikt mot meg. Han ville vært løsningsorientert og bygget meg opp i stedet for å opprettholde konfliktsnivået og ubalansen ved å stadig prøve å bryte meg ned og endre meg.

En slik mann skal jeg aldri mer ha inn i livet mitt! Jeg husker jeg kom hjem en fredag etter et vinforedrag jeg holdt for Thon Hotels en vakker dag i mai. Det hadde gått fantastisk bra og tilbakemeldingene var helt suverene. Så da jeg kom hjem var jeg selvsagt i strålende humør og helt i hundre, og bablet lykkelig i vei helt til han sa følgende helt ut av det blå:

– Nå må du ikke bli for høy på deg selv! Jeg kommer aldri til å glemme den kommentaren. Når sant skal sies, så er det nettopp denne smålige kommentaren jeg husker best ved ham nå. Jeg husker nesten ikke hvordan han ser ut en gang, og det selv om det bare er åtte måneder siden vi slo opp. Dette var i en periode hvor vi hadde det rimelig travelt og tøft på jobb. Ting hadde ikke gått så bra for meg og jeg trengte en real opptur – men han unnet meg det ikke. Han unnet meg ikke å endelig kunne føle glede av å ha oppnådd noe stort noe etter å ha ligget lang tid i gjørma, i synkemyren. Han unnet meg ikke å være glad!

– Nå må du ikke bli for høy på deg selv! Jeg husker godt hvor skuffet jeg ble da han sa det. Jeg sluknet totalt og måtte gå meg en tur ut for å gråte for meg selv. Da jeg kom tilbake lot jeg som ingenting, ville ikke la en slik smålig kommentar ødelegge fredagskvelden for meg. Men fakta var at den gjorde det og mer. Jeg bestemte meg da i mitt stille sinn for å gjøre det slutt før sommeren, i det minste ta en seriøs prat og legge nye retningslinjer for forholdet vårt – men han kom meg i forkjøpet og det var i grunnen like greit.

Det eneste jeg angrer på var at jeg ikke kastet ham ut av leiligheten der og da, i det minste fortalte ham i klartekst hva jeg mente om all skrikingen han stadig oftere tydde til og ikke minst hva jeg mente om den barnslige kommentaren. En god kjæreste ville nemlig aldri sagt noe slikt, spesielt ikke når den andre har hatt en tung periode og virkelig trengte en opptur. En god kjæreste hadde sagt:

– Så utrolig hyggelig å høre, kjæresten min. Jeg er så glad på dine vegne. Dette fortjente du virkelig etter alt du har vært i gjennom. Nå må vi feire! For dette hadde jeg nemlig sagt til ham hadde det vært omvendt.

Vel, jeg vil altså ikke ha menn som bruker sin kraft til å få meg til å tvile på meg selv. Slike menn er små og smålige, og smålige mennesker vil jeg ikke ha i livet mitt. Smålighet vitner nemlig om utrygghet, og menn som er utrygge er ikke spesielt sexy. Det er som med kvinner som gjør for mye med utseendet – kvinner viser sin utrygghet ved å fikse for mye på seg selv, fordi de ikke tror de er god nok som de er, mens menn viser det i ord og handling.

Jeg vil ha en mann som aksepterer meg fullt og helt med alle mine feil og mangler, som står stødig i seg selv og er en trygg havn – en jeg kan stole på, som støtter meg og ønsker at jeg skal nå mitt potensiale, hva nå det måtte være. Verre er det ikke. For dette gjør jeg nemlig for kjæresten min, om jeg har noen. Jeg trenger en som treffer meg både i hjertet og i hodet, og i underlivet. Og kanskje en dag gjør jeg nettopp det, når jeg har blitt 83 år og skjeden har tørket ut.

Jeg klikker meg på inn på Match.no, men nei, ingenting av interesse. Så rart at Ulven ikke har svart. Han pleier jo å være rimelig kjapp på labben. Kanskje han er på sporet av oss? Kanskje han har forstått at jeg er Barry Holes hemmelige undercover agent. Jeg lurer også litt på om jeg skal bestille meg en ny kopp kaffe, men slår det fra meg. Fem kopper med kaffe får holde. Det er ikke noe vits i å sitte her lenger, da er det bedre å dra hjem og glo på tv. Klokken er tross alt fem. Burde kanskje dratt på trening, men jeg trener jo ikke, så det ville vært en unaturlig og rar ting å gjøre. Det er nok best å holde seg til normale rutiner i tilfelle jeg fortsatt blir forfulgt av gærningen. Men på den annen side så bør jeg vel begynne med det nå, trene, for ettersom jeg har blitt undercover agent gjør jeg sikkert lurt i å holde meg litt i form. Det kan jo hende at jeg en dag må løpe litt.

For livet, kanskje.

 

Kjøp-boken-her

Les også; Mamma, jeg syntes det er på tide at du får deg en ny kjæreste.

Ja, Lotte-Marie er jo en skikkelig skrulle. Men innimellom er hun litt reflektert, og det er nok derfor både menn og kvinner digger denne serien, for det mangler ikke på handling heller. Vel, om du vil lese boken og finne ut av hva som hender når hun møter Matchmorderen, så finner du den her.

Ønsker alle en riktig flott dag med mye kjærlighet og glede!

Mvh. Trude Helén Hole

MIN FORFATTERSIDE 

Del gjerne. Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.

Mine bøker – Min TV kanal – Mitt firma – Blogg – Bilder – Vinkurs – Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.

Time spent with good books is never wasted. (2)

Help save Norway’s wolves

Norway is about to eradicate the wolves in Norway. The Norwegian authorities have decided that a total of 50 critically endangered wolves can be taken out this winter. This equals about 90 percent of the wolves who live permanently in Norway. This horrible fact is now receiving great attention abroad.

Leonardo DiCaprio one of those trying to reach out to the wilderness of Norway. We, the nature – needs more people like him! Now, nine wolves have already been shot and three wolves are injured, but they are still out there – this only since New Year!

We need to stop the executions on the Norwegian wolf population NOW!

Ulv.jpg

«Help save Norway’s #wolves. Norwegian authorities have decided that a total of 50 critically endangered wolves can be culled this winter. This equals about 90% of the wolves that permanently reside in #Norway. So far, six wolves have been shot. Now, @wwfnorge is going to court to save the wolves. Learn how you can help: http://www.wwf.no/saveourwolves.» Leonardo DiCaprio Copyright: @efroystein

Skjermbilde 2018-01-04 kl. 17.51.25

Wolf is not the bad guy! Humans are! Racial opponents accuses the wolf for being a major threat to sheep, but the wolf comes far down on the list of carnivores that take sheep. Most sheep die for reasons other than predators. Bjørn Huso, Head of Section for the Environment and Climate Department, explains:

«In 2016 we estimated the total loss to 104 500 sheep and lamb out of 2,094,000 that were released. These are animals who die because of accidents, illness, they were not found or they were taken by predators. Of the 104 500 sheep – about 67,000 are lost for other reasons than predators,» he adds.

Skjermbilde 2018-01-04 kl. 18.08.31.png

There is absolutely no reason for humans to fear the wolf. The one documented case in Norway where a human being has been killed by wolf, is from 28 December in the year 1800, according to Senior Adviser Susanne Hanssen, Environmental Directorate of Norway. The victim was a six year old girl in Sørum in Akershus.

«We have no other information or evidence that people have been killed or attacked by wolves in Norway,» Hanssen says.
 .

10 facts about the Norwegian wolves

Normally, the wolf is very shy and avoids confrontation with humans, but some young wolves are more curious and can be observed fairly close to settlements as they walk out of their parents’ reefs – but this is very rare.

So why is this incomprehensible witch hunting on wolfs still going on – when we know the truth about the wolf’s beautiful nature – that is of no danger to us, or our sheep?
This has to stop now!
.
Please follow Leonardo DiCaprio and help WWF Norge in their work trying to save the wolves. Spread this message to and learn how you can help right here:
.

 Trude Helén Hole

MY AUTHOR PAGE 

Do you wan´t to follow this blog, please do so up to the right.

Mine bøker – Min TV kanal – Mitt firma – Blogg – Bilder – Vinkurs – Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.

Lote pocket trippel

Ida Wulff bommer grovt i et uklokt innlegg. #Metoo

#NOTME, skriver bloggeren Ida Wulff på sin blogg. Det er fint for henne at hun aldri har opplevd sextrakassering eller uønsket seksuell oppmerksomhet. De fleste andre kvinner derimot, har nettopp det. Og da er det ubegripelig at den ene kvinnen som ikke har det, føler det er riktig å «gå ut» med et innlegg som det er vanskelig å se hensikten i – annet enn å høste applaus for å skulle være en slags «motvekt».

Wulff skal også ha oss til å tro at kampanjen har gjort det vanskelig å være mann, at de ikke en gang kan be kvinner ut på kaffe. Dette er en direkte tullete, og i tillegg vitner det om manglende forståelse for kampanjens opprinnelse, hensikt og viktighetsgrad.

Skjermbilde 2017-12-15 kl. 08.00.38
Skjermdump/Wulff.

På bloggen sin skriver hun følgende: Hvis jeg var mann i dag. Så hadde jeg tenkt meg om 102 ganger før jeg gikk bort til en kvinne og viste henne interesse. Ga henne oppmerksomhet. Et kompliment. Kanskje ba om nummeret hennes.

#METOO er en hashtag som markerer at en person er blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet. Og etter min mening: den hashtaggen brukes nå over en lav sko. At kvinner (og menn) blir utsatt for trakassering, overgrep og voldtekt er forferdelig. Men jeg får en følelse av at disse grusomme hendelsene og historiene begynner å drukne i et virvar av hårsåre kvinner som hater menn.

En mannlig kollega som syns du er sjarmerende og inviterer deg ut på en kaffe. Bare dere to. Er det uønsket seksuell oppmerksomhet som bør deles på Facebook, etterfulgt av #METOO i caps lock? Eller hadde det holdt at du sa: takk for invitasjonen, men jeg er ikke interessert? Du er på et utested. Åletrangt dansegulv, og en fyr danser seg bort til deg. Inntil deg. Det føles upassende, du har jo en kjæreste som sitter hjemme og venter på deg. Er det uønsket seksuell oppmerksomhet som bør deles på Facebook, etterfulgt av #METOO i caps lock? Eller kunne du gitt fyren på dansegulvet beskjed om at du helst vil danse i fred? 

TIL IDA WULFF; SELVSAGT KVALIFISERER IKKE DETTE TIL #METOO.

Eksemplene over er totalt idiotiske. At nevnte har fint lite med #METOO kampanjen å gjøre – er noe enhver med normalt omløp i øverste etasje forstår, med unntak av Wulff. Å påstå at menn ikke lenger kan be kvinner ut på kaffe uten å bli dratt inn i kampanjen er flåsete og tullete påstand uten dekning.

Det er fortsatt noe som heter sunn fornuft, og den har de fleste i behold selv om vi med jevne mellomrom opplever diverse kampanjer. Og selvsagt som i det meste finnes det mennesker som overdriver. Men å gjøre dette til et «stort problem» er ikke bare latterlig – i en sak som dette kan den type innlegg som Wulff her fremmer få store følger. Kampanjen kan bli kvalt om flere velger å gå ut like uklokt, naivt og korttenkt som Wulff.

Sextrakassering ER et stort samfunnsproblem! At noen trykker for lett på #Metoo knaggen, er altså intet problem. Det som derimot er et stort problem, er den ukulturen som har satt sett i samfunnet; på arbeidsplasser og på idrettsarenaer – kort og godt overalt.

Kvinner trakasseres og blir sett på som sexobjekter – that´s a fact.

Og dette må vi gjøre noe med!

Et særdeles uvitende og uklokt innlegg. Nå ryddes det opp rundt om i arbeids- og organisasjonsliv i hele verden, spesielt innen politikk og media og i underholdningsbransjen. #Metoo kampanjen har også nådd unge menn og gutter som nå tar ansvar, engasjerer seg i debatten og oppfordrer kompiser til å oppføre seg ordentlig.

Å reduserer dette til en kaffekopp og et dansegulv, er idiotisk.

Derfor; at Wulff som aldri har opplevd trakassering i følge henne selv, nå går ut og skal «reversere» en særdeles VIKTIG kampanje som har resultert i at sextrakassering har blitt satt på agendaen og at det nå ryddes opp i ukultur verden over – ser jeg på som et særdeles stort svik mot unge jenter og medsøstre.

Jeg regner med at Ida Wulff muligens får barn en dag. Kanskje får hun en jente. Å angripe en utrolig viktig kampanje ved å bruke idiotiske eksempler som Wulff her har kastet frem – og som vi alle vet har lite med kampanjen å gjøre – er derfor direkte uforståelig.

Om flere nå går ut med liknende klønete innlegg, risikerer vi at dette slår tilbake på jenter og kvinner, med det resultat at ingen våger å si fra! Dette er INGEN tjent med. Der har vi vært!

Og nettopp derfor har ukulturen fått gro og spredt seg i et helt verdenssamfunn.

Innlegget til Wulff er altså av denne innlysende årsak direkte uklokt og det er vanskelig å se hensikten – annet enn å få noen klikk og klapp på skulderen av de av gutta som er enig.

Heldigvis er det nok av menn som ser at vi må ukulturen til livs.

Jan Arve Hammerseth skriver følgende i Haugesunds Avis: Gutta som filmer jenter under samleie, dickpicks og presidenter som » grabs them by the pussy» – hva er det som skjer? Er jeg som mann også en av dem? I løpet av de siste par døgnene har emneknaggen #metoo fått over en halv million meldinger. Dette er historier fra søstre, mødre, tanter, venninner og døtre som står fram med at de har blitt seksuelt trakassert. Som mann blir jeg helt dårlig, som far til en ung jente blir jeg bekymret Hva er det som foregår? Vi menn grabber, kniper, kysser og sender bilder av penis til kjente og ukjente jenter som et slags reklame-stunt eller hva det nå skal være godt for. Jeg orker ikke mer nå, vi må skjerpe oss gutta! Les innlegget her.

Tage S. Jensen (19 år) skriver følgende i Aftenposten: Du har faktisk et ansvar overfor din kompis og – ikke minst – overfor din venninne. Du er nødt til å ta grep. Fortell kompisen din at han må lære å oppføre seg. Fortell ham at handlingene hans kan få alvorlige konsekvenser, både for ham selv og jentene han trakasserer. Nesten hver dag dukker det opp nye #MeToo-avsløringer. Det gjør meg flau over å være gutt. Vi skal liksom være verdens mest likestilte land. Vi må skjerpe oss, gutter! Les innlegget her.

Kampanjen bør med andre ord få gå sin gang uten denne type usaklige «motkrefter» til det har blitt ryddet opp i ukultur og til vi har fått satt nye retningslinjer for samkvem og respekt mellom kjønnene. Og så får vi heller tåle at en dame her eller der bruker #MeToo en gang for mye eller to.

For dette er faktisk ikke et «samfunnsproblem» slik Wulff prøver å fremstille det.

Et stort samfunnsproblem er derimot sextrakassering!

Les også; -En jæævlig skænk vi møtte på lørdag. Hun pulte og sugde alle!

Hilsen Trude Helén Hole

Trykk på FOLLOW oppe til høyre, om du vil følge denne bloggen. Ønsker du å følge meg på YouTubeInstagramLinkedinTwitter eller Facebook, eller kjøpe mine bøker og vinkurs – kan du gjøre det her.

Tredje bok i serien om Lotte-Marie, Norges morsomste serie – er nå i salg.

Skjermbilde 2017-09-29 kl. 09.55.27.png

 

Hun var 3 barns mor og hadde havnet i barnevernets søkelys. Dette er hennes historie

Hun var 3 barns mor og hadde havnet i barnevernets søkelys. Dette er hennes historie. Også dette innlegget er skrevet av dyktige Målfrid Schartau Viken som deler sine dikt og tekster på denne bloggen, og med det gir hun deg et innblikk i Norges skyggeside – det du helst ikke vil se.

Kronikkforfatteren er utdannet spesialsykepleier i rus og psykiatri, med tilleggsutdannelsene traumebasert omsorg og sinnemestringsterapeut. Målfrid Schartau Viken arbeider tett med mennesker i krise, og har forfattet dette sterke innlegget til ettertanke – det handler om barnevernet.

Her kan du lese hennes sterke innlegg Den skamfulle, ensomme og forbudte sorgen.

Uten navn

Vilde Mødrehjem i Horten

Hun var 3 barns mor og hadde havnet i barnevernets søkelys. Dette er hennes historie: Jeg ble tvunget til å legge meg «frivillig» inn på Vilde Mødrehjem i Horten da min datter knapt hadde rukket å bli to døgn. Det vil si at barnevernstjenesten kom uanmeldt inn på fødestuen da min datter var nesten 24 timer med en kontrakt jeg måtte signere der og da, hvis ikke ville de ta det nyfødte barnet mitt fra meg. Så da skrev jeg under på det. Om man kan kalle dette frivillig, så har barnevernstjenesten og jeg svært forskjell syn på hva begrepet frivillig betyr.

Vi kom på kvelden det andre døgnet hun var utenfor min kropp. Vi ble passert inne på et skittent rom uten noen særlig møbler. Det var kaldt og jeg følte meg ganske alene i verden. Ingen hadde fortalt meg hva jeg måtte ha med, så det var bare tilfeldigheter som gjorde at jeg hadde tatt med eget sengetøy og håndklær. Ingen hadde heller forberedt meg på at man måtte være der i 13 uker.

Den første uken man er der, er man så heldig å få være i barsel. Det vil si at du da er overlatt til deg selv med redselen din inne i den skitne leiligheten med det nyfødte barnet ditt. Det er ingen som serverer deg varm suppe eller spør om du trenger en hvil etter tre gråtenetter på rad, men du slipper ihvertfall å delta på det obligatoriske opplegget som består av sanggruppe, kjøkkentjeneste der du lager mat til beboere og personal, vasking av fellesareal, baking og «utredning» av en sakkyndig. Det eneste du må stille opp på, er når noen fra personalet skal se på at du steller, ammer og bader barnet ditt.

Man får beskjed om at de kun skal observere deg og babyen din den første måneden, så det vil si at det ikke vil bli gitt noen tilbakemeldinger på det de mener de observerer. Man går altså i en hel måned og gruer seg til om man vil bli stemplet som foreløpig godkjent mamma eller ikke. De dagene var veldig lange. Jeg gråt mye, som kvinner som nettopp har født barn ofte gjør, og slet veldig med redselen og det å klare å sove på grunn av redselen jeg kjente på.

Siden jeg hadde nylig født barn, og hadde en kvinnekropp deretter, spurte jeg en av de første kveldene vi var der, om nattevakten kunne vugge litt på barnet mitt som var urolig mens jeg fikk tatt meg en kjapp dusj. Det sure svaret jeg fikk, var et spørsmål tilbake om hvorfor jeg ikke hadde dusjet tidligere på dagen. Som sikkert de fleste nybakte mødre vil kjenne seg igjen i, er det til nattevaktens orientering, slik at kvinner som nettopp har født barn, blør nedentil de første ukene. Det er videre faktisk ganske deilig da, å få vasket seg nedentil både morgen og kveld. Jeg lærte fort at man plager ikke nattevakten med slikt. Jeg lærte egentlig ganske fort, at på dette stedet er det ikke meningen at man kan være seg selv. Her må man «selge inn en pakke» som passer inn i det trange nåløyet «godkjent mamma». Det er det ikke mange som gjør.

7 eller 8 av 10 mammaer mister barnet sitt på Vilde. Den statistikken fortalte de ansatte selv til oss.

Så kommer «arbeidsukene». Du er altså ferdig med barselperioden din nå. Da plikter du å delta på sanggruppe, baking, matlaging, vasking, samtaler og «utredning» av de såkalte og selverklærte ekspertene på ditt barn. For det er de som vet hva ditt barn trenger og som visstnok kjenner barnet ditt. Ikke du, som har båret rundt på barnet i 9 måneder inne i deg. Man fyller ut døgnklokker om hvor mye barnet sover, når det er våknet, når det spiser, får ny bleie, gråter, er rolig, er urolig og lignende. Dette man gjøre tre døgn i strekk to ganger i løpet av oppholdet.

«Utredningen» består av at man er oppe til eksamen i hvor godt du kjenner barnet ditt hver uke, og hvilket svar man gir til enhver tenkelige (og utenkelig) situasjon som kan oppstå fra barnet er nyfødt og frem til det er voksent. Dessuten blir både barnet ditt og du iq- testet. Det er visst veldig viktig å ha høy iq hvis man skal få lov til å være «godkjent mamma». Det er visst også veldig viktig å ha allerede tenkt ut hvordan barnet ditt er når det er fylt 25 år, mens barnet fortsatt er 4 uker… Alt blir notert av den sakkyndige, samtidig som alt filmes, slik at det kan brukes (mot deg) senere.

Å ha kjøkkentjeneste betyr at du skal lære å lage mat og å bake som enhver god husmor skal klare, for det antas det at du ikke kan. Dessuten skal man lære å sette inn i en oppvaskmaskin, samt tømme denne og lære å vaske benker, kjøkkenskap og gulv. Vaskingen må foregå på kvelden, etter kveldsmaten, og sånn ca midt i den mest krevende tiden på døgnet for en mamma med et spedbarn. Mens du da altså vasker, for private stiftelser sparer nemlig inn på det de kan i kroner og øre for mest mulig overskudd til de som eier stiftelsen, og har derfor ingen vaskepersonell ansatt, er det en av personalet som overvåker dette og noterer i din journal om du vasker «rett» eller «galt».

Det noteres også ned som du ivaretar barnet ditt godt nok mens du vasker. Rommet du bor på blir inspisert hver onsdag, slik at de kan følge med på om man vasker rett nok der også. De skriver ned hvor ofte du vasker klærne dine, om du ser velstelt ut eller ikke etter deres standard, om du har nok øyekontakt med barnet ditt og med personalet, og om hvordan du har det inne i deg. For det vet de. Til og med uten at de trenger å spørre deg.

Alt du gjør og sier blir stilt spørsmålstegn ved, og de klarte til og med å gjøre en erfaren mamma som meg svært usikker og redd. Ingenting er godt nok, og av den kritikken jeg mottok, var blant annet at jeg bar barnet mitt for mye. Dessuten skjermet jeg henne ikke nok for støy, jeg snurpet henne ikke inn i helseteppe til enhver tid og jeg vasket henne for mye i rumpa etter at hun hadde bæsjet. Graverende omsorgssvikt altså. Det var også et tema om jeg klarte å ta barnets aktørperspektiv godt nok.

Lunch og middag spiser du sammen med personalet. Da skal vi være en stor og glad familie, der det ikke er til noe hinder, av for eksempel taushetsplikten, at personalet kan bedrive «veiledning» av enkelte mammaer mens de andre mammaene er tilstede. «Problemene» til mammaen blir påpekt, og den stakkars mammaen som det går ut over, må bare finne seg i å bli irettesatt og kritisert foran alle de andre mammaene.

Klokka 17 er det obligatorisk «observasjonstid», der mammaene (og noen pappaer) må ligge på gulvet sammen med barna våre og pludre, mens personalet sitter og ser på. Dette for å se om barnet responderer godt nok på oss, og om vi pludrer riktig med barnet. Enhver antydning til å barnet ikke ser nok på mamma, tolkes som om barnet «konsekvent avviser mor».

Hver innlagt familie har vært sitt rom. Vi får ikke lov til å være sammen med andre innlagte inne på rommet. Dette må foregå ute i en stue der den ene veggen er en glassvegg, slik at personalet til enhver tid kan se til hva vi driver med, eller overhøre hva det snakkes om. For det er mye på Vilde det ikke er lov å snakke om. Som om hvordan det egentlig er å være der, opplevelser man har av negativ art av barnevernet, og om hvor redd man er.

Utad skal man være takknemlig for å være så heldig å få lov å være der. Det er det man blir fortalt på inntaksmøtet, altså at man er heldig. At det brukes vanvittige summer på akkurat deg og barnet ditt. Døgnprisen på Vilde var for meg og jenta mi i 2014 ca 4.500 kr. Gang det med hundre dager…

Det tas barn nesten hele døgnet. Fra kl. 08.00 på morgningen til kl. 22.00 på kvelden. Det er ingen forvarsel, men man lærer seg etterhvert at når det plutselig kryr av barnevernsfolk der som man ikke har sett før, og man får beskjed om å gå inn på rommet sitt, så er det et barn som skal tas. Da sitter man der skrekkslagen og lurer på hvem det er denne gangen, mens hjertet banker så fort og hardt at det nesten ikke er mulig å puste. Det eneste du hører er en mamma som gråter, skriker eller roper ut sin fortvilelse og smerte. Og så blir barnet hennes kjørt vekk av de fra barnevernet, og mammaen må bli igjen for å vaske ut av rommet hun har bodd på med barnet sitt.

For det forventes det at hun gjør. Altså, bli igjen for å vaske…

Ingen snakker med deg om det som har skjedd etterpå. Ingen spør deg om det går bra med deg, om du er redd, eller om du trenger å snakke med noen om det som skjedde. Det er jo bare sånn som skjer i hverdagen til mammaer på Vilde, så det antas det og forventes det at du tåler.

Etterhvert lærer man seg å ignorere følelser. Du blir kaldere, mer kynisk og nummen. Du må det, for å overleve. Det eneste du må ha fokus på er å overleve og be til høyere makter om at barnet ditt ikke tar for stor skade av å være der. For det er ikke til barnets beste at mamma er livredd og stresset hver dag, hver time, hvert minutt, hele døgnet i opptil hundre døgn. De fleste mammaer der blir så stresset at de mister morsmelken. Men det bryr de seg ikke om på Vilde, de frister deg heller med gratis erstatningsmelk. Men så er det jo lettere å ta barn fra mødre som ikke ammer også da…

Mener virkelig våre myndigheter at dette er barnets beste? At et barns beste start her i livet, er sammen med en livredd mamma som kjemper sitt livs kamp sammenhengende hver dag, hvert minutt, i 13 uker? Eller kunne det faktisk tenke seg at den beste starten var hjemme – i eget hjem, sammen med trygge og kloke voksne mennesker der det er gjensidig tillit, massevis av empati og forståelse, og der det primære fokus lå på at dette skal denne mammaen klare, og dette barnet skal vokse opp der det primært hører hjemme?

Men for all del. Det var noe som var bra med Vilde også. Stort sett fikk vi annen middag enn posesuppe, rester fra i går eller Grandiosa. Noen ganger var ekstravaktene Tone eller Kirsti på jobb. Da kunne man senke skuldrene litt, oppleve å bli snakket til som et vanlig menneske med menneskerettigheter, egenverdi og som en mamma de antok hadde kunnskap og intelligens nok til å samtale om hverdagslige tema som var interessante. Og jeg møtte mange flotte, resurssterke mammaer og pappaer som av en eller annen grunn hadde kommet i unåde hos barnevernet, og som jeg er veldig glad for at jeg fikk anledningen til å møte. Vi trøstet, lyttet og holdt håpet til den andre oppe. Noen er mine venner den dag i dag, selv flere år etter.

Tre mammaer og en pappa ble fratatt sine barn mens jeg og barnet mitt var innlagt på Vilde. En mamma og en alenepappa fikk reise hjem med sine sønner. Vi andre gledet oss for deres barns del, og gråt sammen for de ulykkelige mammaene og den pappaen som mistet sine. Vi gråt for de barna som ble endel av den triste statistikken over hvordan det går med disse barnevernsbarna…

Til sist vil jeg opplyse om at denne mammaen fikk ta med seg sin nydelige datteren hjem igjen. Og hun vant til og med over barnevernet i fylkesnemnda. Dette på tross av sakkyndig fra Vilde som hadde dette og si om mammaens datter: «det er svært viktig at (datteren sitt navn) får et godt forhold til barnevernet, for hennes barn igjen skal jo være i barnevernet»….

Datteren hennes var på dette tidspunktet 7 måneder. Det sier vel egentlig det meste om hvordan de som er satt til å bestemme over hvor et barn skal få den beste starten i livet, selv antar at det går med disse barnevernsbarna…

Skjermbilde 2017-08-28 kl. 23.13.14

Målfrid Schartau Viken

……….

Del gjerne innlegget – takk.

Trude Helén Hole, New Spirit Communication

Trykk på FOLLOW oppe til høyre, om du vil følge denne bloggen.

Ønsker du å følge meg på YouTubeInstagramLinkedinTwitter eller Facebook, eller kjøpe mine bøker og vinkurs – kan du gjøre det her.

Kjøp to bøker og få Timewise Firming Eye Cream med på kjøpet Verdi_ 459.-

Den skamfulle, ensomme og forbudte sorgen

Den skamfulle, ensomme og forbudte sorgen, av Målfrid Schartau Viken som fremover vil bidra med flere dikt og tekster på denne bloggen. Kronikkforfatteren er utdannet spesialsykepleier i rus og psykiatri, med tilleggsutdannelsene traumebasert omsorg og sinnemestringsterapeut. Målfrid Schartau Viken arbeider tett med mennesker i krise, og har forfattet dette sterke innlegget til ettertanke – det handler om barnevernet.

Uten navn

Å miste sitt barn, er statistisk det største traumet en forelder kan oppleve. Med å miste, henvises til at barnet dør, enten av sykdom eller av skade. Tilbake står foreldrene, i en akutt og alvorlig krise. Lenge.

Både fysiske og psykiske reaksjoner kan inntreffe, akutt så vel som på mer langvarig basis. Det blir økt statistisk sannsynlighet for at foreldre opplever langvarig tap av livskvalitet og mening, og får forstyrret søvn- og næringsinntak. Langvarig uteblivelse fra arbeidslivet er ikke ualminnelig. Tap av arbeidsinntekt og derfor anstrengt økonomi følger ofte i kjølvannet. Faren for psykiske lidelser som alvorlig depresjon øker. Ekteskap og samboerskap går hyppigere i oppløsning enn hvis barnet ikke hadde gått bort. Fysiske symptomer som utmattelse, diverse smertetilstander og mer alvorlige som forhøyet fare for flere krefttilstander kan forekomme. Mange opplever både hukommelsesproblematikk og oppmerksomhetssvikt.

Mennesket blir totalt sett satt på den største prøvelsen man kan utsettes for. Noen forsoner seg etterhvert med at barnet lider i det minste ikke. Og det er sant. Barnet kjenner ingen smerte eller sorg. Det er det kun du som gjør.

Sjelden, eller aldri omtales hva som skjer med en forelder som mister sitt barn til barnevernet. Det er i det hele tatt lite fokus og forskning på dette. Hvorfor? Er det fordi ingen ønsker å bli med på et slikt forskningsprosjekt, eller er det fordi det er for liten interesse for feltet?

Når et barn dør, kobles fastlege og det akutte kriseteamet i kommunen stort sett alltid inn. Presten melder sin ankomst der dette er ønskelig. Familie og venner setter livet sitt litt på vent for å stille opp for den kriserammede familien. Naboer kommer med varme retter, og kondolansekort og blomster står på trappa når avisen hentes inn. Den eldre mannen borti gata tilbyr seg å måke innkjørselen fri for snø etter det kraftige snøfallet. Varme hender og forståelsesfulle hjerter lytter, trøster, deler gode minner om barnet, gråter sammen med og for, tørker tårer, hjelper til med å støvsuge gulv og få søsken på skolen. På butikken nikker bekjente og fremmede medfølende til deg. Barnehagen eller skolen har minnemarkering, og klassekamerater har høytlesning av egenproduserte dikt.

Men hva skjer med en forelder når et barn like brått og smertefullt blir revet ut av armene til en mor eller far, mens to store politibetjenter holder vedkommende fast, og saksbehandleren i barnevernet, som du knapt nok har møtt, bærer det livredde og hylende barnet ditt ut i en ventende bil?

Tar noen inn posten for deg da? Kommer presten på døra? Holdes det markering i barnehagen eller på skolen? Kommer noen med varm suppe?

Realiteten for mange foreldre som mister sine barn til barnevernet, er at NAV forventer at du skal tilbake på jobb neste dag. Det leveres ingen blomster eller kondolansekort på døra. For det var din feil. Du var ikke bra nok. Du var mindre verdt enn de andre, nådde ikke opp til den skyhøye terskelen som man som forelder må tilfredsstille, hvis man skal være bra nok hos de som tror de vet hva som er best for ditt barn.

Ord og formuleringer som manglende mentaliseringsevne, ingen evne til samarbeid, ikke eller ingen evne til å nyttiggjøre seg av støtte- eller hjelpetiltak, manglende utviklingsstøttende omsorg, og manglende evne til å se barnets aktørperpektiv står igjen på et papir som vil forfølge deg resten av livet. Som en dødsdom.

Ord som du knapt visste hva betydde, før du møtte den nedlatende og spydige saksbehandleren i barnevernet. Sakkyndige som synser og mener i forvaltningsorganet fylkesnemnda, der slitne dommere gjesper, dårlig skjult bak en slapp hånd, og tenker at barnevernet vet nok best. Der du er dømt til å tape. I hvert fall i ca. 96% av tilfellende skal vi tro offentlig statistikk. Det er David mot Goliat, og David vinner nok mest sannsynlig ikke denne gangen heller.

Den sviende klamme følelsen i brystet. Øynene dine som ser ned når du beveger deg ute. Møter sjelden blikket til noen. Sviende øyne bak mørke briller etter nok en søvnløs natt i stummende ensomt mørke. Det konstante trykket i brystet og tankene som kommer kastende på deg hele tiden. Pipingen i ørene, nummenheten i fingrene. Hjertebanken. Marerittene. Timelang våkentid på natta. Savnet. Sorgen. Nummenheten. Hatet. Maktløsheten. Skammen. Vennene som snur ryggen til deg. Familien som ikke orker.

Du hører ikke mer fra den spydige og nedlatende saksbehandleren. Du er ikke mer. Du er overlatt til deg selv og tomheten. Stillheten. Bare eksisterer. Venter. På anken, på samværet selv om du vet at det blir vanskelig det også. «De» vil jo være der som hauker. Lete etter feil, om du sier eller gjør noe galt. Da staffer de deg hardt. Både deg og barnet. Du må ikke vise følelser. Det er farlig. Da er du illojal mot overmakten, og det vil de ha seg frabedt. Du må ikke fortelle barnet ditt at du ikke er enig i dette, og kjemper med nebb og klør og av hele deg for at det skal bli oss igjen. Du må ikke. Du må smile, late som, spille falsk. Le, tøyse, leke. Det er det de forventer av deg. For de vet ikke, eller vil ikke forstå, at barnet ditt gjennomskuer dette fordi barnet kjenner deg, og blir mer urolig av at mammas uttrykk ikke stemmer overens med det mamma egentlig føler. Med det bryr ikke tilsynsførere seg om.

Du kjenner ikke lukten av barnet ditt igjen. Barnet lukter redsel. Annerledes hårsveis, annerledes kledd. Stirrende og triste øyne. Skjelvende, ser fra den ene til den andre. «Mamma, kan vi går hjem nå?» «Nei, vennen min, ikke nå, men kanskje snart». «Nå skal vi kose oss sammen», svarer du. Og for all del ikke gi barnet feil mat eller feil drikke eller feil gave. Alt blir skrevet ned og tolket. Det meste blir egentlig feil, for de som leter etter feil med forvrengte øyne.

Hvis barnet ditt protesterer ved avskjeden og adskillelsen, når de to korte timene er brukt opp og tilsynsføreren titter på klokka og ser bort på deg, er det du som gjør noe galt. Da er samværet skadelig for barnet, og nullsamvær kan bli en realitet. Det vet du, for de har allerede gitt deg nøye instrukser på hva som tolereres og ikke. Så du prøver å gjøre hadet-situasjonen så rask som mulig, og nærmest løper vekk fra barnet ditt. Egentlig vil du bare holde det tett inn til deg og gråte og trøste og love at alt skal bli bra igjen. Men det kan du ikke si eller gjøre. Det får du ikke lov til. Lojaliteten skal være på systemnivå, og ikke på individnivå i barnevernet.

Tomheten etterpå. Når du endelig kan puste igjen og gråte. Skrike. Skrike ut i raseri den lammende redselen du sitter igjen med. Sorgen. Den endeløse sorgen som lammer deg så kraftig at du tror at du ikke vil makte mer, kjempe lengre.

Sorgen over å miste sitt barn til barnevernet, er ikke bare det største traumet du kan oppleve. Den er i tillegg skamfull, ensom og forbudt. For det står ingen blomster på døra når du låser deg inn etter to timers julefeiring med tilsyn på et nakent kontor i mars. Og blomstene som vanligvis blomstret så frodig i vinduskarmen, de er døde. Du sluttet å vanne dem engang i desember da livet som du kjente det, plutselig ble ditt verste mareritt. Da grunnmuren under deg ble brutalt revet vekk, i løpet av et kort sekund.

Skjermbilde 2017-08-28 kl. 23.13.14

Målfrid Schartau Viken

……….

Det presiseres at kronikken refererer ikke til en enkeltsak, men er basert på kronikkforfatterens erfaringer og samtaler med en rekke barnevernforeldre. Kronikken ble første gang publisert på internett i 2014.

Del gjerne innlegget – takk.

Trude Helén Hole, New Spirit Communication

Trykk på FOLLOW oppe til høyre, om du vil følge denne bloggen.

Ønsker du å følge meg på YouTubeInstagramLinkedinTwitter eller Facebook, eller kjøpe mine bøker og vinkurs – kan du gjøre det her.

klikk-her-for-acc8a-lese

Bedre helse med magneter

Skjermbilde 2017-06-03 kl. 09.36.49.pngMagnetmann AS – Helseprodukter du ikke angrer på. Magnetmann AS ble startet opp av Sam Kristian Skår, og driver salg av diverse helseprodukter, samt at vi tilbyr behandlinger innen detox og vannmassasje. Vi har jobbet med magneter siden begynnelsen av 2000-tallet, og begynte med Detoxbehandling i 2006. I 2008 startet vi også opp med den vannmassasje, massasje med bruk av vann uten å bli våt. #AD.

Produkter. Magnetmann AS tilbyr en rekke forskjellige helseprodukter slikt som magneter fra Bioflow, BabyFoot, helsesjokolade , helsesokker fra Incrediwear og mye mer. Våre Bioflow helsemagneter er godkjent som medisinsk utstyr av myndighetene i England.

Forskning

Last ned og les hva Den Norske Legeforening skriver i sitt tidsskrift (pdf).

Les mer inne på Helse- og omsorgsdepartementet.

Jeg har prøvd magneter selv, det var på det glade 90 tallet og jeg arbeidet i Bergens hektiske utelivsbransje, nærmere bestemt på Maxime og Polar Bear Bar eller hva det nå het, og Den Stundesløse. Jeg var også aktiv idrettsutøver på den tiden, men knærne mine var ikke på lag med meg, hverken på jobb eller under andre aktiviteter. Jeg opererte i -95, hvilket er litt rart ettersom jeg kun er 32, men dog, knærne var og er fortsatt problematisk.

Men på Maxime den gangen i oldtiden, arbeidet det også en svært hyggelig dørvakt som jeg dessverre ikke husker navnet på nå, ettersom jeg tidlig utviklet seniliteter, men han tok altså i mot meg en kveld da jeg fløy med hodet først nedover trappene (ja, det hender at jeg stuper og ikke går) Jeg stupte nedover trappene fordi kneet mitt hadde låst seg som det gjerne gjorde på det glade 80 tallet. -Ta en prat med meg etter jobb, sa han og plasserte meg forsiktig på gulvet. Jeg tenkte selvsagt koffert, men det gjorde ikke han – for han tenkte magneter!

Dørvakten, kan han hete Pål, mon tro? Introduserte meg til kinesisk akupunktur tror jeg, eller noe som likner, for han lette ytterst i ørekanten etter et punkt som skulle være knyttet opp mot kneet mitt, og det punktet skal jeg love dere, fant han! Jeg skvatt til, skrek ut i et smertebrøl uten like og sparket Pål grisehardt i skritten fordi foten min bare spratt opp i ren refleks. Deretter tapet han en bitteliten metallkule/magnetkule på punktet – og vet dere? Etter dette kunne jeg løpe, danse, hoppe og gå i trapper i et 1/2 år uten å kjenne noe som helst vondt i kneet, som heller ikke låste seg flere ganger!!

Kne

Senere fikk jeg en magnetdings på ca 2,5×2,5 cm som jeg har plassert litt her og der, fordi det hjelper. Se bildet <- magnet med tape fra Coop:) Sist gang var for fire uker siden. Jeg har nemlig revet av noe like over høyre kne, og dette vil ikke gro. Det gjør fortsatt svært vondt etter 1 år og 8 måneder, og i sofaen må jeg bruke hendene for å løfte på foten. Så jeg tapet på den gamle magneten i håp om at dette skulle hjelpe litt på – deretter gikk det tre dager og jeg ble kontaktet av Sam Kristian Skår som driver «Magnetmannen» som jeg aldri har hørt om før.

Er ikke det litt merkelig? Vi sender kanskje signaler ut i universet og så kommer det som kommer, eller hur? 🙂

Vel, nå bruker jeg altså en magnet fra Skår, og det må jeg bare si, at når jeg bruker den kan jeg løfte foten rundt i sofaen uten å måtte bruke armene, og det er selvsagt meget bedre, men grodd er det ikke, så jeg må nok komme meg til legen og få fikset det. Men etter å ha lest tilbakemeldingene du finner under her – skal jeg jaggu kjøpe meg et magnetarmbånd, jeg også:-) Og det vil jeg jo kalle den perfekte gave, ikke sant, for flotte er de – og om de kan bedre helsen vår… Need say no more!

Magnetbutikken

Magnet som medisin, VG

Bedre helse med magneter

Magnetterapi kan virke, Forskning.no

                     

Her er andre tilbakemeldinger, så kan du jo vurdere selv om du vil forsøke magneter:

«Eg har slitt med slitasje og betennelse i knær og leggar i snart to år. I tillegg har eg nylig fått påvist fibromyalgi. Eg har alltid vore glad i å gå fjellturar og trene styrke, og dette er noko eg har gjort veldig lite siste åra då det har vore svært smertefullt. Eg har i perioden vore sjukmeldt 100% i 3 månadar og jobba 50% i 1 år. Ei venninne fortalde meg at ho hadde fått god hjelp av magnetar, og anbefalte meg derfor å prøve dette. Eg kjøpte Elite magnetarmband og brukte det først ei veke på venstre handa utan å merke noko forskjell. Deretter skifta eg til høgre handa ein kveld, og våkna opp dagen etterpå utan smerter. Armbandet har definitivt forandra livet mitt, og eg er no i gang med å trene meg opp att. Eg har gått fleire lange turar siste to månadane og har byrja å trene med tyngre vekter att. Ikkje alle dagar er smertefrie, men livskvaliteten er betydeleg forbetra etter at eg byrja å bruke armbandet. No jobbar eg 100% utan problem.» Mona

«Eg var i utgangspunktet skeptisk til magnetar. Høyrde frå fleire kollegaer at dei brukte magnetarmband og var fornøgd med det. Tilfeldigheitene gjorde at eg gjekk innom butikken din. Fekk i byrjinga av februar 2016 låne armbandet i tre veker. Kjende umiddelbart at noko skjedde. Det tok ikkje lange stunda før eg var overbevist og kjøpte armbandet. Etter å ha vore plaga med dagleg hovudverk i 25 år, er eg i dag kvitt plagene mine. Tusen takk for at du overbeviste meg.» Sissel Nilsen

«Nikkel-allergi og høyt blodtrykk. Undrenes tid er ikke forbi!! Jeg har hatt nikkelallergi i 40 år, og høyt blodtrykk i 20 år. Jeg har måttet ha brukt plaster på magen, da huden min reagerte på beltespennen jeg hadde på beltet mitt. I 2014 fikk eg låne et magnetarmbånd av Sam.Kristian Skår på Gran Canaria. Magnetarmåndet var nytt, så jeg fikk bare testet det ut over natten. Og dette ble en fantastisk opplevelse. På 8 timer, så forsvant nikkel-allergien!! Kjøpte magnetarmbåndet umiddelbart. Etter kort tid, så stabiliserte blodtrykket seg også!! Jeg har reklamert for ”magnetmannen” og magnetene hans, og mange av mine venner har kjøpt magnetarmånd av han. Bo Andersson, Lysekil, Sverige

«Hei hei! Kjøpte et magnetarmbånd av deg for en stund siden. Kjøpte det først og fremst for hjelp til en vond skulder. Det var så ille at nattsøvnen ble avbrutt mange ganger hver natt. Vanskelig med enkle ting slik som å ta på genser. Å ta armen bakover kunne jeg bare glemme. Er veldig fornøyd med resultatet. Har ikke smerter lenger og ingen problemer med å bevege armen. Kjenner jo at jeg ikke er helt som før, men dette kan jeg fint leve med. Må også fortelle at jeg har hatt store problemer med en ilke under foten, hatt problemer i 35 år. Vurderte faktisk operasjon fordi den var så plagsom. Veldig overrasket når jeg oppdaget nå at den omtrent er borte. Fantastisk bivirkning. Tusen takk for fantastisk hjelp!! Alice Henriette Tufte

«Betennelse i skulder pluss store problemer med ein finger. Enkelte ting tror man på, andre ting ikkje. Har i flere år hørt om magnet armbånd, men har bare tenkt på det som en fjollete mote sak. Men Sam.Kristian Skår lot meg låne ett – heilt gratis – i fjorten dager for å prøve å få skulderen min i orden. Etter 2 dager var skulderen bort i mot heilt fin. Men eg merka meg att en finger som eg har vert plaga med i 15-20 år, også begynte å fungere normalt igjen. Heilt utrulig, men sant Tidlegare så hadde eg problemer med å rette den ut, etter å ha knytt handa. Eg vart så imponert att eg kjøpte magnetarmbandet tvert, etter endt prøvetid. Så stikk innom ”magnetmannen” og kjøp eit armband. Det einaste du risikerer, er betre helse! Det har mest sannsynlig en forebyggande effekt også. No har eg blitt en BELIEVER.» Rune Frislid, Nordfjordeid

«Betent kne. Lovde å sende ei tilbakemelding på magnetbandet eg kjøpte av deg. Eg la på alle seks magnetane på baksida av det betente høgre kneet mitt. Vart smertefri på under eit døgn. Raudfargen er òg vekke. Heilt utruleg! Vart anbefalt av ein kamerat som var plaga med slitasjegikt. Anbefalast på det sterkaste!» Beste helsing Iver Berge.

«Slitasjegikt. Har vært sterkt plaget med slitasjegikt i venstre kne i mange år. Dette har medført mye smerter. Var heldig og komme i kontakt med Sam K.Skår på Eid, og han anbefalte meg å bruke Boost magnetbånd over venstre kne. Merket allerede etter ett døgn att smertene var så godt som borte. Har til nå brukt magnetbåndet i 3 dager og er veldig fornøyd. Kan anbefale magnetbånd til andre med samme plager som meg.» Audun Egge – Utvik

«Eksem. Eg kjøpte eitt magnetarmband på Strynemessa. Hadde ingen tru på at det ville hjelpe. Men med dei gunstige kjøpsbetingelsane, så tenkte eg at eg ville prøve. Hadde eksem og sprukne sår på begge handflatene og albogane. Har gått med hanskar, og prøvd alt innan salver, følte eg. Har fått sprøyta inn kortison. Var bra ei stund, men så kom det tilbake.No har det gått 6 mnd., og hendene og albogane mine er heilt fine. Det vart verre i begynnelsen, men så vart det mindre og mindre. No er det heilt borte. Eg tørr ikkje ta av armbandet, for eg er redd for at det kjem att!! Eg har ikkje brukt salve sidan eg begynte med armbandet.» Olaus Jogeir Sjåstad

«Beinhinnebetennelse. Eg har hatt beinhinnebetennelse i begge leggane i fleire år. Har operert begge leggane for dette, men blei aldri heilt bra igjen. Ved hard belastning, med meir enn 2 økter fotball, eller springing i veka, aukar smertene, og eg greier nesten ikkje å gå på beina! Prøvde ut Sam.Kristian Skår sine Bioflow-magnetar, direkte festa til det området som verkte mest. Veke 1: Magnetane festa innanfor høge strømper heile dagen og natta, på venstre legg. Veke 2: Same som veke 1, men på høgre fot. På den foten magnetane var festa, hadde eg lite eller ingen smerter, og følte ein varmeforskjel på beina. No har eg gått utan magnetar i 1 mnd. igjen, og det er ingen tvil om at eg skal kjøpe magnetar!! Dette virkar på meg!» Rolf Hagen

«Fibromyalgi! Dette er helt fantastisk, og jeg har fått en helt ny hverdag etter at jeg begynte å bruke et magnetarmband mot fibromyalgi. For 4 år siden fikk jeg diagnosen fibromyalgi, og jeg har vert plaget med stivhet i muskulatur og i leddene, i tillegg til mye smerter! Nå har jeg kuttet ut den smertestillende og betennelsesdempende medisinen min. Det hele startet med at mannen min vant et gavekort med aquamassasje hos “magnetmannen” Sam.Kristian Skår på Nordfjordeid. Dette passet veldig bra, da mannen min var helt “av” i ryggen, og tvilte på at han greidde å komme seg på hjortejakt. Etter 15 min. aquamassasje var han så klar som han kunne bli til en helgens jakt! Etter massasjen fikk mannen min høre om Bioflow-magnetene av Skår, og de avtalte at jeg skulle få låne et armbånd i 4 uker. Jeg gikk drastisk til verks, og sluttet tvert med tabletter. Etter noen dager, så hadde jeg mindre smerter og leddene var mer bevegelige. Fire uker senere kjøpte jeg et Pirouette-armbånd. Jeg har i ettertid kjøpt et magnetarmbånd til i “gull”! Og livet er blitt forandret på grunn av magnetarmbåndene. Nå klarer jeg meg – mer eller mindre – uten tabletter. Alle har jo sine dårlige dager, men nå er livet herlig MED magneter, og UTEN smerter hver eneste dag!! Til slutt vil jeg bare nevne en ting: Det eneste du som kunde risikerer når du kjøper et magnetprodukt av magnetmannen er bedre helse! Den økonomiske risikoen tar Skår, da han betaler tilbake 85 % av kjøpesummen etter 12 mnd til de kundene som IKKE er fornøyd med magnetene de har kjøpt! Så enten blir du fornøyd helsemessig, eller økonomisk! Kan det bli bedre!?» Med hilsen Nina Moen Haugen, Hønefoss.

«Hei, Sam.Kristian Skår! Jeg har fått en pangstart på et nytt liv!! Jeg hadde nesten glemt hvordan livet kunne vere. Skjønner at smerter stjeler masse energi. Jeg syntest at det var det noe med denne mannen der oppe på Nordfjordeid. Jeg følte at du overleverte en erfaring på de utvalgte produktene dine med en innsikt som gjorde meg nysgjerrig og samtidig trygg. Magnetene er fremdeles min trøst og støtte. Jeg kobler noen ”av og på”, av de 4 små magnetknappene og bruker nesten alltid armbåndet dag og natt. Ofte ligger «mega magneten» – H2FLOW – i senga eller er med meg i bilen på lengre turer. Jeg trenger ekstra «kick» når jeg skal slappe av eller når jeg må utfordre muskulaturen i en stilling (bilkjøring). Jeg skylder deg kanskje å fortelle at jeg har skoliose. En s-formet og dreid ryggrad. Skjevheten er målt til noe over 30 grader og det er litt usikkert om den hellingen har vært konstant siden tidlige ungdomsår, eller om den heller mer nå som årene teller over 60. Allmennlegene sier at det er ikke smertefullt å ha skoliose. Nei vel, sier jeg, men den er smertefullt å leve med! Meningene er mange. Se http://www.ryggforeningen/skoliose. Som du forstår er det tilfeldig hva helse-Norge møter meg/oss med.

Jeg tenker sånn: Støttemuskulaturen min er under stadig spenning, siden ryggraden utfordrer forskjellig dyptliggende støttemuskulatur til enhver tid, når jeg står, sitter og ligger på forskjellig måte, vil det alltid være noen som ikke får «hvile» og får ekstra spenning. Jeg fikk skreddersydd korsett først i 2011. (Jeg hadde lest om det i fagbladet og var heldig med spesialisten jeg ble henvist til.) Det har hjulpet meg mye, men ennå har jeg slitt med spenningsknuter i kroppen. Jeg har en spesielt dyktig fysioterapeut, som behandler meg med blant annet triggerpunkt massasje og laser. Hun har kjent forandringen i spenningen, som vi tenker skyldes magnetene. De plasserer jeg på triggerpunktene ved behov, så og si daglig. I helgen deltok jeg på et kurs i «Medisinske urter i norsk natur» med Rolv Hjelmeland (se http://www.rolv.no). Et spennende og inspirerende kurs som jeg gjennomførte” oppkoplet” til magneter – fordi jeg kunne delta som sittende og stående deltaker , som de andre – uten å ta ekstra pauser (legge meg ned eller sitte med ryggen langt tilbakelent.) Hurra for meg og takk til magnetene som ga meg støttende/motspenning eller stimuli, så muskulaturen ikke fikk utålelig høy spenning (spenningsknuter), så jeg kunne gjennomføre kurset. Tusen takk for at jeg har møtt deg og magnetene. Så langt en rapport fra min hverdag.» M.Sandvold

«Tilbakemeldinger om magnetarmbånd, aquamassasje m.m. Magnetarmbandet har redusert migrene-anfalla,og Xocai-sjokoladen har gjort meg meir opplagt! Eg må bare fortelle om dette fantastiske magnetarmbandet som har forandret mykje av min hverdag. Eg er ei dame på 46 år. Eg har hatt migrene siden eg var 18 år. Da har gått mange dager bort i migrene og smerter i nakke. På det verste hadde eg 5 anfall for veka. Da var nesten ikkje til å halde ut. Trudde av og til eg ikkje kom til å overleve. Ofte fekk eg anfall på ettermiddager og kvelder, med mange søvnløse netter. Kunne og vakne med migrene. Måtte mange ganger på legevakt og lege kom heim. Måtte få sprøyter med smertestillende og muskelavslappende for att eg skulle få sove. Da forsvant som oftast migrena.

Eg trur eg har prøvd dei fleste migrenemedisiner. Og i mange år gjekk eg på blodtrykk- medisiner som forebyggende, men da hjelpte ikkje. No tar eg ein migrene medisin som heiter Relpax. Den hjelper, men eg er utslått den dagen eg tar den. Eg har vel også prøvd da meste av alternativ behandling. Homøopat, akupunktur, healer, biopat, fotsoneterapi, kiropraktor, muskelterapaut. Kanskje litt bedre mens eg held på med behandlingene, men da kom igjen. Spesielt gale var da når eg hadde menstruasjon. Dei som ikkje har hatt migrene kan ikkje sette seg inn eller forestille kor jævlig desse smertene er. For 2 år siden var eg i Bergen på alternativ messa. Det var ein ven som sa at dar går dei som ikkje har noen alternativ….

Der trefte eg Sam. Han stod på stand og anbefalte desse magnet-armbånda. Eg kunne kjøpe dei, og virket dei ikkje, fekk eg levert dei tilbake innen 12 mnd., og få 85% av kjøpesummen igjen. Då fant eg ut att da var vert å prøve. Hadde da blitt behandlet i over eit halv år med kortison sprøyter for betennelse i ein arm. Eg hadde ikkje brukt armbandet lenge før eg merka at eg hadde mykje mindre smerter i arm, nakke og skulder. Tenkte med det samme att eg hadde sikker blitt bedre uten og. Migrene anfalla begynner å verte sjeldnere og sjeldnere. Eg som hadde opp i 5 anfall for veka har kanskje ikkje 5 for månaden i dag. Har fått eit nytt liv!

Eg kjøpte armband til mannen min og. Han hadde gått med betennelse i arm lenge og fått time til operasjon. Men etter han hadde brukt da ei stund ble han so mykje bedre at han avbestilte timen til operasjon. Eit godt bevis på att armbandet virker har eg eit godt bevis på. Eg mista eit ledd av armbandet so eg kunne ikkje gå med det. Eg måtte bestille noen ledd og hadde ikkje gått i mange dager før eg held på å verke meg i hel i armen. Fekk mykje migrene-anfall. Til slutt sa eg til mannen min att eg måtte få låne armbandet hans til eg fekk mitt i orden. Eg hadde ikkje da lenge på før eg merka at smerten i armen vart borte. Da var det for meg ingen tvil lenger om att armbandet var fantastisk. No tar eg da kun av når eg dusjar.

Neste gang eg var på Alternativmessa i Bergen fekk eg høyre Sam fortelje om denne fantastiske sjokoladen som kan ha bra virkning på helsa. Eg har jo migrene, høgt blodtrykk, høgt blodsukker, vil gå ned i vekt, og har lite energi. Eg kjøpte for å prøve, hadde lyst å få litt meir energi. Eg har vel spist på da ein månad no og eg merker stor forskjell. Er so mykje meir opplagt. Kan jobbe heile dagen og er sjelden eller aldri trøtt. Vakner opplagt og klar for ein ny dag. Da er ikkje tvil om at da er sjokoladen som virker. So eg tenker eg fortsetter med den og.» Hilsen ein fornøyd bruker

«Behandling av fotballskade med magneter og D-Tox. Min sønn går på toppidrettklassen i Molde og trener fotball. Vil gjerne dele min/hans erfaring med bruk av magneter og D-Tox. I 2005 rev han en liten muskel tilhørende låret/lysken fra hoften. Denne skaden gjorde at han fikk problemer med lysken i etterkant, noe som i perioder vanskeliggjorde det høye treningstempoet på skolen. Han måtte i perioder redusere treningen med halvparten. Fikk kontakt med Sam Kristian Skår i forbindelse med at vi jobber med samme behandlingstilbud innen aquamassage, detox-behandling, og magnetterapi. Fikk i 2008 låne 2 stk magneter (Boost Buttons) med Sam Kristian som jeg skulle prøve på sønnen min. Disse festet han i boxeren sin, en på høyre og en på venstre side. Etter bare 3 dager var han i normalt treningsrutine igjen. De gangene han får problemer med lysken under og etter trening, setter han på knappene. Det går ikke lenge før smertene er borte og neste dag er lysken helt smertefri.

Påsken 2009 forstuet min sønn foten sin kraftig. Neste dag la jeg på magneter innenfor bandasjen. En på hver side av ankelen. Behandlet han deretter med 2 D-Tox spa- behandlinger før han måtte reise på skolen igjen. Men magnetene beholdt han på. Han rapporterte til mor: «Jeg er så tørst og sulten og så sover jeg hele tiden». Jeg fortalte han at det må vel være bra, et godt tegn på at helbredelsesprosessen er i gang. Etter bare en uke var han i full trening igjen, noe som er helt uvanlig med sånne skader. Men dessverre så gjekk det ikke bedre enn at han fikk seg en ny smell i midten av mai. Det var en så kraftig smell at gutten ble sendt på sykehus med store smerter. De var sikker på at foten var brukket, men det var «bare» en stygg forstuing. Legene ble bekymret da de så på foten hans og mente at han var ute av fotballen i minst 8 uker. De var såpass bekymret at de kalte han inn til ny undersøkelse en uke etter skaden. Da skulle de vurdere om det var nødvendig med operasjon. I mellomtiden hadde han vært hjemme og fått behandling med D-Tox spa. Han hadde og i tillegg hatt magnetene på seg hele tiden. Etter en uke var han på sykehuset til ny undersøkelse og fikk da beskjed om at han bare kunne begynne å trene igjen!!! Da han kom hjem og fortalte dette spurte jeg han; ”Fortalte du legen hva du hadde gjort?” ”Nei”; sa han. ”De hadde ikke trodd på meg likevel….”, og det hadde han sikkert litt rett i. Igjen hadde magnetene og D-Toxen vist at den kunne speede opp helbredelses prosessen i kroppen. Tenk å kunne korte ned tiden med 7 uker….. Helt utrolig og virkelig verdt å prøve!!! Magny Kjølstad, mobil 900 21 267

«Smertefri etter 16 år! Jeg er en dame på 71 år som har slitt med nerve-smerter i bena i 16 år. Dette mente legene skyldes at jeg har diabetes. I tillegg har jeg måttet bruke sokker om nettene, på grunn av at jeg frøs på bena. Ullbukse i tillegg til stillongs har vert nødvendig å bruke store deler av året. Balansen har ikke vert helt slik som den skulle, og det har resultert i at jeg flere ganger har mistet balansen og falt. Det har resultert i at jeg måtte bruke rullator eller staver, for å føle meg trygg på å gå og hente posten, og gå på butikken. I 16 år har jeg følt at jeg har gått på puter, da jeg har hatt liten eller ingen følelse under føttene. Nattesøvn har det ikke vert mye av heller, da jeg har hatt mye verk i bena. Da har det bare vert å komme seg opp å gå, for å få i gang blodsirkulasjonen. Det har vert slitsomt å ikke få sove mer en noen timer hver natt. En dag jeg pratet med Bente Horsdal, – som er begynt med aquamassasje, detox-behandling, og salg av magneter i Bodø, og fikk jeg vite at hun skulle få besøk av en som kanskje kunne hjelpe meg med plagene mine. Den 25. september kom ”den reddende engel” – Sam Kristian Skår til behandlingslokalene til Bente Horsdal . Jeg var på plass, men måtte stå og støtte meg opp etter veggen, på grunn av dårlig balanse. Skår begynte med å ta detox-behandling – fotbad på meg. Da begynte det å stikke/prikke i føttene, spesielt i den venstre foten. Jeg fikk et magnetarmband på venstre hånd, for å få en bedre effekt av behandlinga. Etter en halv time var detox-behandlingen ferdig. Jeg reiste meg opp og gikk bortover gulvet uten å ha problem med balansen. ”Putene” som tidligere var under bena var borte. Men ikke bare det, jeg la meg kl. 22.30 om kvelden og sov til kl. 06.15 neste dag. (Avbrutt av 2 nødvendige ærend, som jeg må ta hver natt) Magnetarmbandet ble værende på venstre hånd, og det angrer jeg ikke på! Nå har jeg sluttet med smertestillende tabletter, som jeg tidligere måtte ta flere ganger hver dag. Jeg må ikke opp å gå flere ganger hver natt, for smertene er borte, og føttene er varme. Rullatoren er fått ferie enn så lenge, og jeg har fått et nytt liv, takket vere magnetmannen fra Nordfjordeid. Tidligere var jeg redd for å bo alene, da jeg var redd for å falle og skade meg, men nå er den frykten borte vekk! Tusen takk for hjelpen Sam.Kristian, du er fantastisk!» Hjertelig hilsen Olaug Hansen

«Hei Sam Kristian! Eg vil at du skal få ei tilbakemelding på magnetarmbåndet, som eg fyrst prøvde prøvde hjå deg, og seinare kjøpte. Det er den beste investeringen i mitt liv!! Du såg sjølv at eg ikkje kunne gå på foten etter at begge korsbånd og begge leddbånd var revet av. Du festet 6 magneter på foten min, – Boost – og etter 3 timer kunne eg både gå og hoppe. På den ferien var det eg som nektet å ta taxi!! Røykehosten har kommet seg etter at eg begynte med magnetarmband, og skuldrene som var steinharde, er blitt mykje bedre. Ps, sjølv hadde eg ingen tru på dette, men når eg kunne gå etter 3 timer, så trur eg virkelig på det. Alle må huske at kroppen er eitt, – ikkje som når du går til doktor, – og arm er ein arm, og eit bein er eit bein! :-)» Renate Husa

«Hallo Sam Kristian Skår. Jeg kjøpte et Elite magnetarmband i gull i juni, og etter 14 dager begynte jeg å merke forandringer i kroppen. Er i overgangsalderen med hetetokter, – har hatt det et par års tid – og det har blitt helt borte! I tillegg har jeg fått en regelmessig menstruasjon igjen. En del hodepine har forsvunnet, og jeg er blitt mindre stiv i bena om morgenen. Huden har blitt mykere, og ikke så tørr lenger. Jeg vil anbefale andre med liknende plager å prøve et magnetarmband!» Mvh. Nora

«Kalde føtter. Eg vil takke deg for at eg fekk låne eit magnet-armband gratis i 14 dg. Det forandra føtene mine. Som eg sa til deg då eg var innom kontoret ditt under Eidamessa 08, har eg hatt problem med kalde føter i over 20 år. Sjølv om eg har brukt ullsokka, og gode sko, har eg vore kald på føtene ute og inne i hus. Eg må nok sei eg var skeptisk på at eit lite armband kunne ordne på dette. Men då du sa eg kunne få låne det gratis, tenkte eg at det var no berre å prøve. Eg tok på meg armbandet og gjekk heim og sette meg for å sjå TV. Og virkninga kom etter 2 timar. For ein herleg følelse, eg var varm på føtene. Eg tenkte at dette er vel berre for ei stund. Men eg brukte armbandet om dagen i 2 veker. Då leverte eg det tilbake som avtalt, og tenkte eg får no vente litt å sjå. Men etter to dagar var eg like kald på føtene som før, og då det hadde gått ei veke bestemte eg meg for å kjøpe eit armband. Og det har eg ikkje angra på. Eg vart varm på føtene igjen, og kan no sitte i stova utan sokkar. Og det er fint å kunne gå tur utan å alltid fryse på beina. Så eg kan med god grunn anbefale magnetarmband til andre.» Mvh Abdoulie Gassama

«Migrene. Hei, hei 🙂 🙂 Huff denne mailen gikk i glemmeboka. Håper ikke det er for sent at jeg sender deg «mine erfaringer med magnetene». Jeg har da vært plaget med migrene siden 6-årsalderen. Verste perioden var mellom 14 og 20 år. Mye stress med skole, lite systematiske matvaner osv osv. I 20-årsalderen gikk migreneanfallene mer eller mindre tilbake, færre anfall. Kanskje bare 2-3 i måneden – noe som man faktisk kan leve med. Det var i hvert fall ikke annenhver dag som i ungdomsalderen. Så for omtrent et og et halvt år siden, i en alder av 26 år begynte det igjen. Med anfall nesten annenhver dag og flere dager i strekk. I 3-4 mnd hadde det holdt på da jeg ved en tilfeldighet kom i snakk med Sam Kristian. En av mine kolleger fortalte meg om hvor utrolige magnetene hans var og hvor mye de hadde hjulpet henne, med bla. ulike smerter og søvnproblemer. Og jeg var rett og slepp bare desperat av det faktum at migrenen var kommet tilbake og mye sterkere.

Aldri i mitt liv har jeg trodd på hverken alternativ medisin eller noe som helst form for helbreding av noe slag. Da Sam Kristian nevnte for meg at han hadde hadd mange gode erfaringer med kunder som hadde vært plaget med migrene og hadde blitt hjulpet av magnetene, tenkte jeg at kanskje det har verdt et forsøk. Dette med x antall alternativ medisinering prøvd ut (både homeopati og akupuntur) og veldig skeptisk til magnetene, men jeg kjøpte meg da et magnetarmbånd. Siden den dagen jeg satt på meg armbåndet, og det er da snart ett år siden, kan jeg telle antall migreneanfall jeg har hatt på en hånd!!! Jeg vet det høres for utrolig ut for å være sant, og det spiller ingen rolle om hvem som tror meg eller ikke. Og hvem som synes jeg er helt forstyrret som kan tro på noe sånt. For forandret livet mitt det har magnetene gjort og hjulpet meg så veldig veldig mye, at det er det eneste jeg bryr meg om! 🙂 Håper dette kan være veiledende for andre som har lignende problemer som jeg hadde:) Tusen takk Sam Kristian.» Vennlig hilsen Erika Olsen

«Smerter. Hei Sam og takk for at vi fikk møte deg. Det var en veldig nyttig ting for oss og veldig hyggelig. Som eg sa til deg om hvor mye smerter eg hadde i mine tomler og fingrer, eg hadde problemer med å gripe ting, så eg hadde problemer på jobben. Nå er eg helt fin, har ikke vondt, takket være magneten. Takk skal du ha Sam, er også blitt god i armen min. Bare et spørsmål, må eg bytte magnet fra arm til arm? Da eg bytter fra den vonde armen fikk eg vondt igjen, byttet tilbake og ble bra. Arne er også mye bedre i ryggen og føler seg i fin form. Takk skal du ha, Sam. Vennlig hilsen Gerd og Arne

«Hei Sam Kristian! Eg vil at du skal få tilbakemelding om magnetarmbandet som eg fekk til Jul. Det er heilt fantastisk! Eg har vert plaga med smerter i skuldrane og ryggen etter mange år i helsesektoren, med mange tunge løft. Det var spesielt venstre skuldra, der var eit punkt som var så vondt at eg knapt kunne halde ei avis. Skifta armbandet over på venstre arm om kvelden. Dagen etter hadde smertene forplanta seg over heile venstre side, nakke, skulder og rygg. Eg var heilt stiv, men utover dagen forsvann alle smerter som dogg for sola. Har ikkje hatt smerter sidan. Eg må også få med at eg har fått ei anna søvnrytme. Føler meg meir utkvild og opplagd. Eg vil anbefale magnetarmbandet på det varmaste.» Åshild

«Bronkitt. Hei Sam Kristian. Takk for sist! Jeg hadde bronchitis, og ingen medikamenter hjelpte meg, til Inger kom til besøk og ga meg magneter. Jeg var riktig fortvilet med smerter alt over kroppen, og første natt jeg har sovet godt var med magneten. Tusen takk skal du ha, også for informationen jeg fikk i dag. Unskyld for min norsk, fordi jeg er tysk, men «ja vi velsker dette landet…» Hjertelige hilsen fra Emily Wilczynski

«Eg har slitt med slitasje og betennelse i knær og leggar i snart to år. I tillegg har eg nylig fått påvist fibromyalgi. Eg har alltid vore glad i å gå fjellturar og trene styrke, og dette er noko eg har gjort veldig lite siste åra då det har vore svært smertefullt. Eg har i perioden vore sjukmeldt 100% i 3 månadar og jobba 50% i 1 år. Ei venninne fortalde meg at ho hadde fått god hjelp av magnetar, og anbefalte meg derfor å prøve dette. Eg kjøpte Elite magnetarmband og brukte det først ei veke på venstre handa utan å merke noko forskjell. Deretter skifta eg til høgre handa ein kveld, og våkna opp dagen etterpå utan smerter. Armbandet har definitivt forandra livet mitt, og eg er no i gang med å trene meg opp att. Eg har gått fleire lange turar siste to månadane og har byrja å trene med tyngre vekter att. Ikkje alle dagar er smertefrie, men livskvaliteten er betydeleg forbetra etter at eg byrja å bruke armbandet. No jobbar eg 100% utan problem.» Mona

For flere historier om du skulle trenge det:-) og informasjon, klikk her: Magnetmannen.

Forskning

Last ned og les hva Den Norske Legeforening skriver i sitt tidsskrift (pdf).

Les mer inne på Helse- og omsorgsdepartementet.

Kontakt. Adresse: Gågata 15, 2211 Kongsvinger
Tlf.: 997 03 871
E-post: samskaa@online.no

Vil du lære om vin? Klikk her.

Skjermbilde 2017-06-01 kl. 08.36.03

Min bok – Kunsten å være død i Wales

I dag har jeg æren av å nok en gang få presentere en spennende forfatter i serien Min Bok i Nytt om bøker her på bloggen, bloggens kategorier finner dere til høyre. Min bok er en serie der forfattere presenterer seg selv og sine bokprosjekter. I dag møter vi Tone Wasbak Melbye som har skrevet Kunsten å være død i Wales.
.
Hva skjer når det virkelige og det nærvirkelige møtes? Når vilje og skapelse går amok? Bli med paret Mari og Petter på tur for å skrive reiseguide om Wales for den moderne livsnyter. Et oppdrag som begynner haltende og går nedover derfra.
.416cdf4863524d649f78fd5f03b50365_8a9415aae9ddd1934b181f9234ab5e303d85c801_x300
I et forsøk på å redde en skrantende forlagskarriere sier Mari Grønnvang ja til å skrive en reiseguide fra Wales for den moderne livsnyter. Med seg på turen har hun samboer Petter, i håp om at dette skal knytte dem nærmere sammen og blåse liv i et traurig forhold. Mens de reiser nedover Pembrokeshire-kysten begynner merkelige ting å hende, og både den ene og den andre typen gjenferd fra fortiden dukker opp.
.
Boken handler om vilje og skapelse, og om grensene mellom det virkelige og det nær-virkelige. Den tar for seg de mulige fysiske konsekvensene av paranormale erfaringer, og hvordan virkelighet kan tenkes som mer enn en på/av- tilstand.
.
Fra forfatteren: Dette er tema jeg har studert i religionsvitenskap og filosofi, og noe jeg er interessert av som mer enn teorier. Jeg skriver for å utvide virkeligheten. Det handler om å slippe inn det rare rundt deg, de små tingene som venter i øyekroken og får deg til å stoppe opp og tenke ‘det var underlig’, eller lure på hvorfor, og så stoppe der. Det viktigste er spørsmålet, det er spørsmålet ‘hvorfor’ som skaper ringer i universets vannliljedam, det er ekkoet som kommer tilbake som skjønnhet. Og man skal ikke svare et ekko.
.
Boken er i salg fra 1 april på min hjemmeside og som ebok fra ebok.no.
 .
Skjermbilde 2017-03-29 kl. 11.51.31

Om meg

Det er ord enda ikke sagt på mitt språk, meninger og setninger aldri formet som blir klønete, klumsete og vonde, som om selve språket motsatte seg lydene, som om den gudfryktige stuepietismen den moderne talemåte nærer seg av instinktivt gjenkjenner og støter fra seg disse fremmedelementene. Jeg skriver om alt det underlige, og famler meg frem. I tillegg kan man si at:

– Jeg ble født i Bergen, men har sterke bånd til Narvik

– Jeg har studert religionsvitenskap og filosofi, har et hovedfag i det førstnevnte.

– Jeg prøver å følge sanglinjene i verden. Mer om det senere.

– Jeg er meget glad i moreller.

Hilsen Tone Wasbak Melbye, forfatter og litt til:-)

Leseutdrag: Petter hadde alt lagt seg til å sove. Omrisset av kroppen hans hevet og senket seg svakt i det blålige lyset fra vinduene.

«Petter?» hvisket jeg, men fikk ikke noe svar. Jeg prøvde igjen, men han reagerte ikke. Ikke si at han har sovnet allerede, tenkte jeg og gikk bort til ham. Pusten hans var jevn og rolig med den svake hvesingen av søvn. Hvordan kunne han sovne etter noe sånt? Hvordan vågde han? Jeg strakte ut hånden for å riste ham våken, vi måtte snakke sammen, vi hadde for mye usagt til at han kunne sove nå, men stagget meg. Jeg visste jo ikke hva jeg skulle si. I stedet gikk jeg ut på badet for å pusse tenner.

Mens jeg stod der prøvde jeg å samle tankene. Jeg kunne ikke ta tilbake igjen det som alt var sagt, men jeg kunne prøve å late som om det handlet om noe annet. Jeg kunne si det var et utbrudd av misunnelse, fordi jeg hadde skrivesperre selv. Om jeg klarte å appellere til forfengeligheten hans, ville jeg kanskje klare å glatte over hendelsen. Vi kunne fortsette som før. I alle fall litt til.

Da jeg kom ut, merket jeg røyklukten. Jeg ble stående midt i rommet og sniffe. Det var ikke sigarettrøyk, det var tydelig. Lukten var for tung, for skarp. Noe brant et sted. Øyeblikkelig ble jeg grepet av redsel. Hva om det faktisk brant på vertshuset? Hva om det brant og jeg ikke greide å vekke Petter? Ville jeg klare å løfte ham? Da den verste bølgen av panikk ebbet ut, lyttet jeg. Jeg lyttet etter hurtige skritt ute på gangen, stemmer, og fremfor alt, ilter during av brannalarm. Men jeg hørte ingenting. I kollektivet der jeg bodde mesteparten av studietiden, pleide selv en godt stekt grandis å utløse sirener som om tredje verdenskrig var i gang. De hadde vel brannvarslere her også, selv om det var et gammelt hus. Antagelig nettopp fordi det var et gammelt hus. Likevel burde jeg se etter. Om ikke for annet enn å greie å få ro i sinnet og ikke ha brann å bekymre meg for i tillegg til alt annet. Jeg åpnet døren.

Ute i gangen var det stummende mørkt. Det tok noen øyeblikk før jeg skjønte at branndøren måtte ha smekket igjen. Eller blitt lukket av en mer samvittighetsfull gjest på et av de andre rommene i korridoren. Jeg snuste etter røyklukten, men merket ingenting. Jeg lukket døren til rommet varsomt og tasset ut i gangen. Om jeg ikke merket noe lukt der og ikke hørte noe, var det antagelig ikke noe galt. Bare en eller annen idiot på kjøkkenet som ikke klarte å koke te uten å svi den, eller en tulling som hadde tatt seg en røyk på et av rommene og satt fyr på panneluggen sin. Jeg prøvde å holde på irritasjonen for å holde motet oppe, for jeg kan ikke si jeg trivdes noe særlig. Til slutt nådde jeg branndøren i den andre enden. Jeg åpnet den og snuste. Var det en svak lukt av noe brent?

Jeg listet meg ut mot trappeavsatsen for å kjenne etter. Det var kanskje en vag lukt av noe gammelt og emment, men ikke akkurat en brann. Kanskje det hadde vært et tilløp som hadde blitt slukket. Jeg gikk opp på det bisarre platået. Herfra kunne jeg se rundt hele rektangelet av teppekledd gang som omgav trappene. Jeg tittet ned trappen. Trinnene vridde seg snodig i det svake lyset fra lampettene før de stoppet brått i døren halvveis ned. Hvorfor noen hadde plassert en dør midt i trapen opp, var minst like uforståelig som det vesle platået. Uansett var det ingen lukt her ute. Heller ikke tegn til at andre gjester hadde reagert.

Da så jeg et annet menneske, en skikkelse som smatt forbi i gangen rett ovenfor der jeg stod. Det måtte være en av de andre som også hadde merket noe.

«Hei», sa jeg, men stemmen min var bare en hes hvisking. Innen jeg fikk rensket halsen, hadde de forsvunnet ut av syne.

Jeg fulgte etter dem. Sannsynligvis var det ikke noen brann, men om andre hadde merket lukten ville det være fint å få snakke med dem, sammenligne hva vi trodde det var for å ufarliggjøre situasjonen. Jeg småjogget bortover for å få fatt i hvem det nå var før de forsvant inn på rommet sitt. Jeg nådde bort til gangen på den andre siden akkurat i tide til å se noe som rundet hjørnet borte i enden. Litt mer varsomt fulgte jeg etter.

Det var veldig stille, lyden av en dør som ble åpnet eller lukket ville ha vært som et drønn. Dessuten var det ingen dører her, bare en karm på veggen som tydet på at en gammel dør hadde blitt fjernet. Personen måtte ha fortsatt rundt neste hjørne.

Jeg fortsatte etter. Heller ikke i denne gangen var det dører til noen av rommene. En snikende redsel krøp over meg, nå kjente jeg hvor kvelende trange disse gangene var og hvor isolert fra omverdenen man kunne bli på et hotell. Jeg listet meg forsiktig bortover og kom ut igjen til trappen i en åpning mellom der jeg gikk inn og døren inn til oss.

Noe strøk forbi rett ved døren inn til gangen vår. Figuren virket høy og veldig tynn, antagelig en kvinne eller hengslete ungdom, med en slags lue eller hette over hodet. Jeg rakk ikke å se om den gikk inn eller fortsatte til døren lengre borte.

«Hallo?»

Lyden av stemmen min ble sugd opp av tepper og forsvant i de krokete gangene. Igjen lå alt stille. Som om disse gangene var en avskåret dimensjon der ingenting fantes bortsett fra den mørke labyrinten der jeg og skikkelsen akkurat ikke traff hverandre. Den vage, beske lukten hang fortsatt over gangene, og nå virket den sterkere. Den begynte å bli ubehagelig, stikkende og vond og luften var tung å puste i. Jeg gikk forsiktig bort mot døren inn til gangen der rommet vårt lå. Øynene mine sved av anstrengelsen av å speide etter om det var noen der.

Nå burde jeg være fremme ved branndøren snart. Jeg så meg om. Hadde jeg gått forbi den? Foran meg strakte korridoren seg lang og mørk med veggen på den ene siden og rekkverk på den andre. Døren hadde bare vært rett rundt hjørnet i sted. Halsen min var knusktørr og synsfeltet smalnet inn til en liten stripe skrekk. Jeg måtte komme meg tilbake rommet nå. Jeg holdt meg inn mot veggen og speidet bortover. Hendene mine gled over grovstriet tapet, jeg følte meg langsomt frem. En lyd fra den andre siden av trappene fikk meg til å se opp. Det var lyden av løpende skritt, men raske og lette som barneskritt. Skikkelsen jeg hadde sett var definitivt ikke noe barn. Jeg holdt meg i ro og myste mot gangen på den andre siden, men kunne ikke se noe, så jeg fortsatte å ake meg bortetter. Nå visste jeg ikke når eller hvor jeg var lenger. Til slutt traff fingrene mine en hard kant. Dørkarmen. Jeg hev meg rundt og dro opp den tunge døren. Det måtte være rett dør.

Jeg så ikke noe ansikt. Skikkelsen var gråhvit, ikke gjennomsiktig, men utvasket og oppbrukt. En tynnslitt del av verden, kopiert for mange ganger. Armene viftet vilt og tynne hender grep og klorte der den stod og prøvde å komme seg inn på rommet vårt.

Jeg rygget tilbake med skjelvende pust. Den la ikke merke til meg i det hele tatt. Kunne jeg lokke det vekk? Jeg banket forsiktig i veggen for å se om det reagerte, men det var som om jeg ikke fantes. Vesenet lagde ingen lyd, det bare stod der og kavde. Jeg syntes nesten synd på det. Kulde drev over meg i bølger, skulderbladene mine var som klistret sammen av spenninger. Kunne jeg hente hjelp? Hvem da? Dessuten kunne jeg ikke ta sjansen på å gå min vei og etterlate Petter til muligheten for at vesenet klarte å komme seg inn. Vente her til det forsvant? Jeg ante ikke når det ville bli, og jeg visste ikke om jeg kom til å takle spenningen av å vente, presset mot sinnet av å sitte her i selskap av nærværet.

Den eneste løsningen jeg kom på var å gå gjennom det. Men om jeg åpnet døren, ville vel også vesenet komme seg inn? Skulle ikke sånne ting kunne gå gjennom dører uansett? Jeg lette desperat i hjernen min etter en klar tanke, men fant bare frykt og bruddstykker av gamle historier. Men hva om det var noe annet, en type annen sprerre som var der døren vår var nå, noe den ikke kom gjennom. En gammel dør eller en vegg, et vondt ønske eller en beskyttende mur. Og om den kom seg inn, kunne den egentlig gjøre noe skade? Petter lå kanskje hjelpeløs og sov, men jeg var våken og kunne, jeg visste ikke hva jeg kunne. Men nå var jeg i ferd med å gi opp og synke hen, så noe måtte jeg gjøre. Jeg måtte ta en sjanse.

Jeg presset meg fremover, luften var tett som gelé og øynene mine rant av den kvelende røyken som innhyllet meg. Det var ingen tvil om at det brant et sted. Jeg så ingenting, men merket det som et kuldesjokk da jeg nådde skikkelsen. Som å hoppe ut i isvann. Men hvor var dørhåndtaket? Pusten min kom raskt og støtvis mellom sammenbitte tenner mens jeg grep og famlet etter håndtaket. Duften av bomull la seg kvelende over nesen. Nyvasket bomull. Og den søtlige lukten av svidd hår. En stemme hvisket noe rett ved øret mitt, gispende veivet jeg etter døren. Jeg syntes fingrene mine strøk borti noe mykt og lett. Det strammet seg i brystet. Blodet suste faretruende i ørene. Jeg knep øynene hardere sammen, akkurat da fant jeg håndtaket og hev meg inn i rommet før jeg slengte døren igjen bak meg.

Jeg sank ned på gulvet og så meg panisk rundt, men kunne ikke se at noe hadde fulgt etter. Antagelig hadde jeg hatt rett. Det var ikke døren som sperret veien som sådan. Pulsen min gikk så raskt at hjerteslagene var en jevn during. Jeg ble sittende med hodet mellom knærne og prøve å puste rolig. Til slutt klarte jeg å raske meg sammen og reiste meg sakte. Petter lå tilsynelatende uforstyrret og sov. Lave, jevne åndedrag fylte rommet. Jeg gikk bort så jeg kunne se på ham.

Han lå på ryggen med ansiktet delvis til siden. Overleppen var trukket litt opp over tennene og øyelokkene flimret lett, som om han drømte. Neseryggen hadde et lite søkk etter brillene, han burde få seg noen lettere. Det var beroligende å se på ham. Han sov så fredelig, så fredelig og om jeg tok puten ved siden av og la den varsomt over ansiktet hans, og holdt den der, ville han fortsette å hvile i fred til lukten av nyvasket bomull, rent og mildt og utenfor fare.

kjop-boken-her

Les gjerne min anbefaling av boken her.

. l

lysbilde1Online-Yellow-970x250

Drømmer du om å bo eller ha hytte i Paradis? Nå kan du det.

I hjertet av Amazonas regnskogen i Brasil, i et av de vakreste stedene på planeten finner du et eksotisk retreat med 1,8 km sandstrand. Et lite paradis som du nå har muligheten til å eie en del av med din egen eksklusive hytte. Her skaper vi et community med felles yogahall på 300 kvadratmeter med utsikt utover Rio Arapiuns elven. Rio Arapiuns elven som er eldre enn Amazonas elven kan lett forveksles med et hav, men det finnes ikke saltvann her og vannet er så krystallklart og rent at det kan drikkes. I vannet svømmer det rosa delfiner som seg hør og bør i paradis.

Skjermbilde 2017-02-09 kl. 15.11.23.png

Paraíso da vida skapes for de sjeler som ønsker å komme hjem til seg selv og oppnå optimal helhetlig helse. Det er et sted hvor du kan finne fred og ro og lade opp dine oppbrukte batterier. Bortgjemt fra sivilisasjonens stress og forurensning, uten WIFI og mobilstråling er dette en unik plass med uendelige muligheter for å rense kropp, sinn og sjel.

Skjermbilde 2018-04-03 kl. 12.38.51.png

Her kan du eie en meget vakker hytte på verdens reneste og mest eksotiske beliggenhet. Opplev en helt ny verden, lev livet og finn deg selv sammen med andre hytteeiere fra Norge som utgjør community vi har grunnlagt i paradis. Du finner kun nordmenn på dette området utenom de få lokale og gjestfrie beboerne ca 1 – 3 km bortenfor vårt område.

a10

Nær din hytte etter kun 20 minutters gange får du tilgang til vår felles Lago Azul “den blå lagune”, en ferskvannsinnsjø på 1-2 km i diameter som er dannet av en undergrunnsspring ovenfor innsjøen som velter opp fra grunnen. Du finner ikke renere og mer mineralrikt vann på planeten og innsjøen er perfekt å fiske og bade i med vann på hele 26-30 grader.

Alt dette kan du få til en brøkdel av hva en slik hytte ville kostet i Norge og i tillegg bygget med kvalitetsmaterialer fra vakre lovlige hardtrær fra Amazonas som består tidens tann på minst 50 år.

Utbygger og eier av området Kjetil Dreyer sørger for at området blir bevart i tråd med strenge regler for bruk av skogen og området. Den lokale befolkningen har allerede ryddet området, byggerne og byggingeniør starter byggingen 10 januar.

a9

c1

Skjermbilde 2018-04-03 kl. 12.33.09.png

En rekke flotte hytter og bygg er allerede solgt og oppført på området. Du får din egen eksklusive hytte med stråtak. Stor privat hytte på 7 meter i diameter grunnmur med 8 hjørner. 2,5 etasjer med vindeltrapp på utsiden opp til høyre side av balkong i andre etasje, med sikker dør som kan låses fra begge sider. 1.5 meter ekstra balkong på halvparten av andre etasje, som gir 9.5m diameter på den ene siden, 8.5m på den andre. 1 avlukket rom med låsbar dør og vinduer på halvparten av andre etasje (side uten balkong). Trappestige opp til en halv etasje loftstue.

Til sammen er hytten ca 110m2 med kvalitets hardtre bæresøyler. Gulvet på alle etasjer vil være glatt oljet trepanel som er behagelig å gå på og ser flott ut. Underetasjen vil ha kjøkken og mulighet for toalett og dusj. Dette er inklusive i alle hyttene innebygget kjøkken med vask. Toalett (porselensskåler) i store og mellomstore hyttene de og rett utenfor små hytter. Dusj (innebygget i de store hyttene) og kan fås i alle små mot ekstra betaling. Rennende kildevann fra verdens reneste og rikeste vannreservoar.

For å få pristilbud på hytte eller ved spørsmål kan du kontakte info@paraisodavida.com
Bruk Kode Trude H for å få 20 000 i ekstra rabatt på din hytte.

 

 

Et hyggelig fellesareal. På området er det tilgjengelig et stort felleskjøkken i eget bygg, felles toaletter og vanntårn. Det bygges også en stor yogahall på 300 kvadratmeter fordelt på 2,5 etasjer (ca 12m diameter). Det vil bli bygd passasjer og forskjellige mindre fasiliteter med elektrisk belysning fra solcellepanel for å gjøre området omgjengelig og koselig å ferdes.

Felleskjøkken på 100 m2 med plass til 40 pers (allerede ferdig bygget) Tilknytning til gray water rensesystem for utslagsvann for å unngå forurensning av grunnvann. Felles TIPI (Stor Tipi, indianertelt) for små arrangementer og seremonier. Trehus/platform i det høyeste treet på området med vakker utsikt. Felles dyrkningsarena (drivhus som holder ute insekter, griser og kuer etc.) Tilknyttet vaktmester for området som holder stedet vedlike.

En av ekskursjonene man bare må oppleve er å reise gjennom the submerged (oversvømt) forrest og se og høre apene i trærne. Dette er ca 20 minutter med båt fra Alter do Chao. Se video her.

b8b12

 

skjermbilde-2017-02-09-kl-14-52-33

Prisen inkluderer:
1. 2,5 etg rund (8 kantet) hytte med grunnflate på 100 m2 og med låsbar dør til 2 etg. 8 meter høy hytte = like høy som en lyktestolpe.
2. Hems på ca 20m2.
3. Eksklusivt gulv i 1 og 2 etg.
4. 1,5 meter bred terrasse med utsikt.
5. Kjøkken i 1 etg med rennende vann fra verdens reneste kilde, grunnvannet i Amazonas.
6. Innebygget toalett med porselensskål.
7. Innebygget dusj.
8. Låsbart stort rom på 20 m2 med 3 vinduer, halvmåneformet med 3,5 meter på bredeste punkt, nok til en stor dobbelseng.
9. Tilgang på 100 m2 stort felleskjøkken med uteplass.
10. Tilgang på stort 400 m2 fellesbygg med «bar» samt 2 store fellessaler på 112 m2 x 2 etg – 8 kantet rund bygning.
11. Utkikkspost 8 meter oppe i fellesbygg – 4 meter i diameter og plass til en hengekøye.
12. Elektrisitet.

 

b1

b11

Ved å kjøpe hytte i Villa do Brazil bidrar du til å ivareta regnskogen i området! Utbygger er i gang med planer om å plante 1000 edeltrær av ulik art på områdets savanne ca 400 meter bak hyttene, og dette blir en del av avskogningsinitiativet alle vil kunne bidra med fremover.

Stjernehimmelen – nesten bare din. Fordi det ikke er noen lysstøy på himmelen her ute og at sola går i senit og gjennom natten hviler på andre siden av planeten vil du se stjernene svært godt. Stargazing og moon gazing får en annen betydning. En virkelig helbredende aktivitet for kropp, sinn og sjel.

Bad i ferskvann på 26 – 30 °C døgnet og året rundt. Ferskvannet i Rio Arapiuns elven er alltid rent ferskvann, elven er blant hovedpulsårene i Amazonas og det vi kaller Amazonas sitt hjerte og nyrer. Faktisk kan du oppleve hakket kjøligere vann på 22-25 grader i elven fra Lago Azul med krystallklart kildevann som renner ut i Rio Arapiuns elven bare 10 minutters gange fra vårt område. Der kan du ligge og kose deg og se fisker svømme forbi deg. Om du vil fange en fisk er dette et spennende område fordi fisker svømmer både opp og ned elven. Det er ikke flo og fjære i Amazonas. Det du tror er hav er faktisk elver med flere hundre meter til flere kilometer i bredde og så brede visse steder at du nesten ikke klarer å se over til andre siden. Du vil bli forbløffet over hvor enormt mye vann det er i Amazonas og hvor utrolig rent det er.

Helse i vann. Vi må ikke glemme hvor helbredende vann er for kroppene våre, og om du skal ha en seremoni for velsignelse av vannet så er det beste stedet Lago Azul som er en av innsjøene som skapes av ferskvann som velter opp fra grunnen i Amazonas, danner innsjøen som igjen renner over og gir liv til Rio Arapiuns elven som renner ned til Amazonas sin Grumsete hovedelv og videre ut i havet.

Vi er få skritt fra der hjertet i Amazonas pumper sterkest. Vannet er det reneste du finner på kloden, krystallrent og mineralrikt, og helt herlig å bade i hele dagen. Under ser du en film av solnedgang fra sandstranda i Alter med fjellet i bakgrunnen. Vakkert og storslått som kun Amazonas klarer det, hvilket er et vanlig syn her. Vannet er varmt hele døgnet.

Skjermbilde 2018-04-03 kl. 12.36.42.png

Utfyllende prospekt med priser og hyttestørrelser får du ved å henvende deg til post@altshop.no.skjermbilde-2017-02-09-kl-14-52-55

Glad vin? Slik lagrer du riktig.

Hei dere 😉 Jeg er som en del av dere vet sommelier. Jeg har drevet vinimport i over seks år og vært vinskribent siden 2003 – jeg produserte også Norges første vinprogram i 2011. En del innlegg om vin finner dere her på bloggen min. Gjesteskribent i dag er forfatter og sommelier Nicolas Mahé de Berdouaré, Vinhandler – Marchand de vins. Berdouaré har her skrevet et meget godt innlegg om riktig lagring av vin – for er du glad i vin, er lagring viktig. Du finner de to bøkene han har skrevet her.

skjermbilde-2016-11-15-kl-20-30-48

Kjære vinvenn! Gjennom årene har jeg blitt spurt mange ganger hvordan vin skal lagres best mulig, og hvor lenge tåler en flaske med edle draper å bli lagret. For å være en god vinkjenner må du være flink til å lytte på andre, være innstilt på å lære hele tiden, vise ydmykhet og interesse, og være i stand til å tilpasse deg. For 20 år siden spurte en kursdeltaker hvor lenge flasken vi holdte på å smake kunne lagres. Jeg liker å tenke meg om litt før jeg svarer nøye på slike spørsmål, og før jeg fikk tid til å svare (var i tvil om jeg skulle svare 2 eller 3 år), spurte den samme person: «Kan den lagres over helgen?». Jeg ble stående litt stille og tenkte at, «ja, alt er egentlig et spørsmål om tilpasning».

Uavhengig av tiden, er det også veldig viktig å oppbevare flaskene på best mulig måte:

  • Vinkjelleren/lagringsrommet skal være kjølig (8–13 grader er ideelt) og ikke ha for store temperatursvingninger. Lagring ved romtemperatur gikk for å være greit før i tiden – i hvert fall i den kjølige årstid – men den gangen var det heller ikke mer enn 16 grader i husene. Ikke sats på vinreol i stuen eller på kjøkkenet, det er for varmt. Husk at varm luft alltid stiger opp (fra panelovner, stearinlys, matlaging ved komfyren, osv.) Har du ikke en kjølig og mørk kjeller eller bod du kan bruke, legg vinen mørkt i det kaldeste rommet du har.
  • Flaskene skal lagres på et rom som ikke er for fuktig, men ikke knusktørt heller. En vinkjeller bør ha en luftfuktighet på ca. 60–70 prosent (med andre ord alltid over 50 og under 80 prosent!). Korken blir tørr med en luftfuktighet på under 50 prosent. Det er også veldig viktig å ha en god ventilasjon. I et altfor tørt og innelukket rom kan det danne seg lukter som kan overføres til vinen.
  • Et rom uten sterk lukt (maling, oster og liknende) siden vinen alltid trekker til seg sterke lukter. I 1990-årene slet mange produsenter i vindistriktet St. Emilion og de såkalte ”satellittdistriktene” (som omkranser St. Emilion) med et problem: Flaskevinen var i stor grad ødelagt (stort sett oksidert) – den hadde vært i kontakt med luft, noe som forårsaket en kjemisk ødeleggelse av vinen og ga den en svak lukt av ”gammelt og skittent fat”. Dette er en type problem som man ofte finner hos dårlige og ”slappe” produsenter som ikke respekterer alle nødvendige hygieniske regler under vinprosessen. Så var ikke tilfellet her. Etter hvert fant man ut at det var malingen som ble brukt til å male vinkjellerens murvegger, som var årsaken til problemet. Lukten og flyktige elementer fra malingen hadde forårsaket en god del uønskede kjemiske reaksjoner i tønnene slik at vinen til slutt ble helt ødelagt. Tilsvarende kan faktisk skje også gjennom flaskekorker – helt tette er de som kjent ikke.
  • Flaskene skal ligge stille og ikke berøres eller flyttes for ofte (egentlig aldri bortsatt fra den spesielle dagen den blir servert). Man skal ikke gå ned i kjelleren for å berøre flaskene hver gang det er vininteresserte gjester på besøk, for å vise frem siste innkjøp eller de aller største juveler i samlingen, selv om det er fristende! Flaskene skal ligge slik at væsken alltid er i kontakt med korken (for å holde den fuktig, så den ikke slipper inn luft som skaper uønsket oksidering) og at naturen og tiden kan få setter sine deilige spor i og på flasken.
  • Flaskene skal lagres i et mørkt rom, og styr unna neonbelysning – den er svært skadelig for vin. Igjen: Unngå vinreol i stua eller lagring rett over ovnen eller kjøleskapet på kjøkkenet,  det er også for lyst. Selv en kortere periode i lys kan forringe kvaliteten. Vinen blir fort ødelagt!
  • Lagringsrommet bør være mest mulig fritt for vibrasjoner (fra gate, høy musikk, tregulv som gynger når du går). Unngå vibrasjoner så langt det lar seg gjøre, og la vinen hvile noen dager etter transport. Har du kjøpt en nobel vin på polet, bør du altså ideelt sett ikke drikke den de første dagene. Planlegg gjerne dine vininnkjøp til en ”sosial anledning” deretter.
  • Det er en fordel hvis gulvet består av jord eller sand, mens betong ikke er særlig bra for fuktigheten, betong gir ofte tørr luft. En del vinkjennere dekker følgelig betonggulvet sitt med et tynt lag av grus og fukter det ved å dusje litt vann på det en gang i uken.
  • Det er en stor fordel å installere en  vinkjeller i det kaldeste rommet i huset, gjerne et nordvendt rom. Unngå rom med varmt gulv eller varmtvannsrør gjennom.
  • Man skal isolere døren til vinkjellere svært godt.
  • Etter et vinkjøp, pakk ut og kast (til gjenvinning) alle kartonger og annen emballasje med én gang. Ingenting er verre en våt og råtnet papp. Når det gjelder trekasser, skal du åpne hver kasse i toppen og ikke stable dem oppå hverandre – så det slippes til luft. Flaskene trenger faktisk å puste, som oss mennesker!

Nicolas Mahé de Berdouaré

……….

Flere artikler om vin finner du her.

PS!! Sjekk ut mine online vinkurs. Nå kan du lære alt du trenger å vite om vin på video – for jeg har også laget vinkurs på video til deg. Her finner mine online vinkurs som du kan se på video i din egen stue – når du har lyst og når du har tid!

Mine bøker, mitt bloggkompendium og På Druen vinkompendium finner du her. På Druen TV-serie om vin finner du her.

Skjermbilde 2018-01-27 kl. 11.03.10.png

.
Mine bøker – Min TV kanal – Mitt firma – Blogg – Bilder – Vinkurs – Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram
.

Skjermbilde 2018-01-27 kl. 11.19.03.png

Påskegodt, du spiser knuste insekter og grisehud. Nam, nam!

Snart påske folkens – på tide å stappe i seg knuste innsekter og grisehud? Svinegelatin, farge fra knuste insekter, sukker og herdet fett, nam, nam – hørtes det fristende ut? Tydeligvis, for dette spiser du store doser av hver påske, skriver det svenske nettstedet Råd og Rön, gjengitt av Aftenposten i 2011.

Skjermbilde 2016-03-12 kl. 10.56.43

– Det er overraskende at det er så mange som er redde for tilsetningsstoffer i mat, men smågodt er vi ikke bekymret for i det hele tatt. Men i lys av ingrediensene så er dette et langt større problem enn tilsetningsstoffer, som alle er testet og godkjent, sier ernæringsfysiolog Åsa Brugård Konde til nettstedet.

Nordmenn spiser i gjennomsnitt 14 kilo godteri i året. Det er nesten dobbelt så mye som snittet i Europa. Finansavisen viser til tall fra AC Nielsen som forteller at det totale sjokoladesalget i påskeuken er 45 prosent høyere enn hva det er i en vanlig gjennomsnittsuke.

– Påsken fjerner det negative som er forbundet med godteri. Godteri sees ofte på som noe man kjøper for å belønne seg selv. I noen årstider er det tillatt å gi seg selv belønning, selv om man ikke har gjort noe, sier rektor ved Markedshøyskolen Trond Blindheim til avisen.

Smågodt inneholder rundt 300-350 kalorier per hekto, og den økende godterispisingen er trolig en medvirkende årsak til at vi i dag er tyngre enn før.

–Vanligvis bruker vi å si at det du spiser en gang i blant ikke spiller noen rolle. Men i tilfeller med så store tall, kan det være et problem, sier Brugård Konde.

Dette inneholder påskeegget:

Skumsopp: Inneholder fire forskjellige typer sukker: sukker, glukose fruktosesirup, glukosesirup og invertsukker. Inneholder også svinegelatin, fargestoffer og det kontroversielle middelet karnaubavax.

Sure Bubbliz: Inneholder glukosesirup, sukker, vann og svinegelatin. Godbiten er farget med E 120. Den sure smaken kommer fra sitronsyren 330 E, som er helt ufarlig.

Blåbærkule: De syrlige kulene inneholder sukker, sitronsyre og bikarbonat (som også finnes i natron), salt og smakstilsetninger. Godteriet inneholder en fargekoktail av E120 (karminsyre), E131 (blåfarge, som ikke har noen kjente helsemessige effekter, men som er forbudt i Australia og i New Zealand), E153 (vegetabilske kull) og E162 (rødbeter).

Pepperflaske: Bortsett fra sukker og maisstivelse, inneholder denne lakrisen salmiakk og lakrispulver, i tillegg til ulike smaksstoffer og fargestoffet E153. Ettersom lakris kan påvirke saltbalansen i kroppen, bør personer med høyt blodtrykk unngå å spise mye av dette. Studier har også vist at mye lakris under svangerskapet kan påvirke barns adferd, skriver nettstedet. Årsaken skal være stoffet glycyrrhizin, som kan svekke morkaken. Men dette skal kun gjelde ved inntak av store mengder.

Sjokolade: Dessverre inneholder smågodtsjokoladen ikke mye sjokolade. De fremste ingrediensene her er fremdeles sukker, og deretter fett. I mange sorter er fettet av dårlig kvalitet, ofte mettet fett og palmeolje.

Yoghurtnøtter: Yoghurtnøtter er sunnere enn vanlig godteri, men kun tilsynelatende. Yoghurten er nemlig ikke yoghurt, men hvit sjokolade med yoghurtsmak.

Biler: I godteriet finnes det gelatin fra storfe, og den røde fargen er fargestoffet E 120 som er laget av det knuste insektet kochenillsköldlusen. Fargestoffet har blitt rapportert å forårsake allergiske reaksjoner som anafylaktisk sjokk, elveblest, astma og hevelse. Nesten alt rosa, rødt eller lilla godteri inneholder dette fargestoffet.

Trallalaaaa, det er ikke alt vi trenger eller ønsker å vite – men nå vet du dette enten du ville eller ei – sett slikt? Du kan takke meg senere:-) Knuste innsekter og grisehud altså. Jeg liker Stratos, jeg, så da så:-) Del gjerne innlegget slik at flere får denne griseviktige kunnskapen, og ha en god lørdag dere! Nøff, nøff!

Del gjerne:-)

Trude Helén Hole, New Spirit Communication

Vil du følge denne bloggen, trykk på Skjermbilde 2016-03-20 kl. 20.47.18 knappen til høyre. Følg meg gjerne også på Facebook. Ønsker med dette alle en riktig så fin dag:-)

Annonsebilde New Spirit

 

Kvinnens erogene soner

Du vet nok at kvinner og menn tenner ulikt – det er bare slik det er. Kvinner er kompliserte og det er mye som skal klaffe, spesielt ettersom kvinnens mest erogene sone, etter min mening – sitter i hodet. Det er ikke bare å trykke på en knapp, vri på en knott og så er en i gang, brum, brum! Å nei da! Det ville vært kjedelig, ikke sant – om kvinnen kunne tennes like lett som mannen. Skjønt, det hender jo!

tantra-grande

Men kvinnens mest erogene sone sitter altså i hodet, og deretter følger kroppen. Hele kroppen! Og det må en ikke glemme, så dere menn må også bruke hodet om ønsket er en fantastisk vinn – vinn situasjon. Så here it is, en svært fornuftig tekst om kvinnens erogene soner skrevet av Malena Ivarsson. Så les og lær – and then be a Man in the Kitchen. 😉

Det finnes flere områder på kroppen som kan tenne og velbehage kvinnen – til glede for flere enn henne selv. Kvinnens erogene soner er mangfoldige, akkurat som mannens. Malena Ivarsson forteller deg her hva du kan gjøre med kvinnen i ditt liv – og hvorfor.

Overleppen. I mange kulturer i Østen regnes munnen som en av våre sterkeste erogene soner. I følge Kama Sutra, den indiske kjærlighetslæren, er kyss like viktige som selve samleiet. Lange og inderlige kyss aktiverer leppene som erogene soner, setter fart på sexhormonene og øker opphisselsen under den erotiske oppdagelsesferden.

SLIK GJØR DU: Ansiktet og munnen skal være avslappet. Sug eller slikk langsomt og lett på overleppen hennes sånn at din underleppe berører båndet mellom overleppen og tannkjøttet. Jo mer avspent du er dess bedre kontakt får du med partneren. Det gjelder også når du kysser eller koser henne kjærlighetsfullt langs lårene, nakken og rompa.

HVORFOR: Ifølge den tantriske tradisjonen har kvinnens overleppe direkte kontakt med klitorisen hennes, og er derfor spesielt følsom. Kyss stimulerer også de akupunkturpunktene på leppene som har direkte kontakt med hjernens lyst-senter.

Korsryggen. Dette området er en viktig erogen sone fordi det der vrimler av opphissende sexpunkter og noen soneterapipunkter som har direktekontakt med både mannens og kvinnens kjønnsorganer. Alle som har prøvd vet at ryggmassasje stimulerer kroppens seksuelle energi.

Berøringen frigjør også fred-og ro-hormonet oxytycin som gjør at partneren kjenner seg trygg og avslappet. Konsentrer deg om det lystfremkallende punktet som ligger omtrent fem centimeter ovenfor skinkene. Kos langsomt med det. Jeg er sikker på at hun gir den 10 poeng.

SLIK GJØR DU: La en finger langsomt gli langs hele ryggraden nedenfra og opp. Hold fingeren fast langs ryggraden og følg hver virvel og skive helt opp til nakkehåret. Stans ca. fem centimeter ovenfor skinkene og masser ekstra lenge. Etter en stund kommer kroppen hennes til å pirres av lyst.

HVORFOR: Pudendusnerven som styrer følsomheten i kvinnens kjønnsorgan stimuleres av din følsomme hånd, og nytelsessignaler sendes med ekspressfart til kjønnsorganet hennes. Blodet ruser ned til vagina og opphisselsen vokser.

Magen. Her sitter mange følelser. Hvem har ikke hatt sommerfugler i magen? Roen innfinner seg når du masserer magen hennes og mellomgulvet med litt rosmarinolje som lindrer anspenthet og stress. Når pusten blir dyp og fri kan hun koble av og nyte sine erogene mage og dine beroligende og lekne hender.

SLIK GJØR DU: Masser i sirkler rundt magen, hold på til du kjenner at partneren slapper av. Kyss henne forsiktig på munnen og vis at du vil ha henne. Din attrå øker hennes nytelse og får henne til å begynne å lengte etter penisen din.

HVORFOR: Området ligger nær kjønnsorganet, og dine langsomme kjærtegn blir både beroligende og opphissende.

Lysken. Innsiden av lårene er en bortgjemt erogen sone som sjelden berøres. Lårmusklene er spesielt mottagelige for tennende berøring siden de har kontakt med nervene i underlivet via festene i lysken.

SLIK GJØR DU: Kjærtegn mykt og langsomt med følsomme fingertupper langs innsiden av lårene, forflytt deg rytmisk så nær kjønnsleppene som du kan. Veksl mellom områdene til hun blir skikkelig opphisset.

HVORFOR: Visste du at klitoris deler seg inne i kroppen? Disse forgreningene eller ben kan du kjenne om du legger en finger på den ene kjønnsleppen og trykker mens du fører fingeren forsiktig fra side til side. Bena føles omtrent som klitorisskaftet, men er smalere.

G-punktet. G-punktet kan være vanskelig å finne fordi det både kreves åpenhet og riktig berøringsteknikk for at hun skal slappe av og nyte fullt ut. Vær lydhør og la henne guide deg frem til det nytelsesfulle området. Sannsynligvis finnes det enda flere ekstrafølsomme punkter i vagina.

SLIK GJØR DU: Kos med henne først når hun har blitt skikkelig kåt, ellers er risikoen stor for at det bare gjør vondt. Før fingrene inn i vagina. Trykk oppover-fremover, mot den fremste skjedeveggen noen centimentre innover, beveg fingrene frem og tilbake. Når orgasmen kommer skal hun ikke holde igjen, men slippe seg løs.

HVORFOR: Kvinnen har flere nytelsespunkter i vaginaen. Noen kvinner kan også ha en følelsesnedsetting i klitoris og for dem er G-punktet kanskje den eneste muligheten for å få orgasme. For dem som har problemer med å få orgasme på andre måter kan stimulering av vaginas fremvegg være det beste knepet.

Føttene. I mange kulturer anses føttene å være seksuelt ladete, mange pynter dem med tåringer. Og fotmassasje er en naturlig del av forspillet. Å smøre inn og massere sin elskedes føtter med velduftende olje øker vitaliteten i kroppen hennes. Under fotsålen finnes dessuten en rekke reflekspunkter som får den seksuelle energien til å flyte.

SLIK GJØR DU: Olje inn føttene hennes og konsentrer deg om alle trykkpunkter som ligger og venter på å bli oppdaget. Masser først hele foten til den slapper av. La så lillefingeren gli ned langs innsiden av tærene. Stimuler stortåen ved å holde den mellom tommel og pekefinger. Ikke glem å trykke på alle reflekspunkter som finnes under fotsålen. Det frigjør energi og livslyst. Vær ekstra forsiktig hvis hun er kilen. Mange kvinner liker å få tærne slikket, kilt og suget på.

HVORFOR: Føttene er også erogene soner, særlig den myke hunden mellom tærene og storetåen. Massasje av undersiden på stortåen kan øke lysten i hele kroppen. Når du knar, kjæler og masserer frigjøres endorfiner og oxytocin og partneren din kan nyte en herlig fysisk rus. Denne artikkelen var først publisert i bladet Cupido 7/2007 – del den gjerne.

……….

Mind & body! Ut og inn og sprut – har altså lite med god sex å gjøre. Så mitt tips er å sette av tid til et langt og godt forspill der både hans og hennes hode og kropp er involvert og aktivert, for da, skal du se – blir det nok sus i serken og fart i trompeten. Lykke til! 🙂

 

To do or not to do, that´s the question!!

Da er det vel bare å ønske en riktig fin dag. Spre kjærlighet og glede!

Og ps, vil du lære om musserende vin, kan du laste ned GRATIS kompendium her.

Mvh. Trude Helén Hole

MIN FORFATTERSIDE 

Mine online vinkurs og vinkompendium finner du her.

Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.

Mine bøker – Min TV kanal – Mitt firma – Blogg – Bilder – Vinkurs – Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.

PÅSKETILBUD

NORGES MORSOMSTE SERIE (1)

Skal ikke kristne kunne hjelpe muslimer?

I dag kom jeg over denne artikkelen der UDI krever kristne symboler fjernet fra husrom før disse kan brukes til mottak. Dette kravet setter etter min mening norske verdier, tradisjoner og kultur i fare – og jeg hadde ikke forventet at initiativet til dette skulle komme fra oss selv/UDI. Det er noe som heter medmenneskelighet og nestekjærlighet, og dette har eksistert på tvers av religioner så lenge det har vært mennesker på denne kloden. Avgjørelsen må derfor være tuftet på uvitenhet og mistenksomhet, for med denne avgjørelsen bidrar UDI også til ytterligere polariseringen mellom «oss» og «dem», og det er ingen tjent med. Det er flere som reagerer på dette uforståelige kravet og det på tvers av religion, og nettopp det bør UDI ta innover seg. Under er artikkelen.

IMG_4021_3

(Dagbladet): På grunn av den store asyltilstrømningen til landet, har UDI sett seg nødt til å losjere asylsøkere på flere steder enn de ordinære mottakene. Det Norske Misjonsselskapet (NMS) driver flere kristne leirsteder, som de ønsker å leie ut til UDI. UDI sier ja takk, men på en betingelse. Alle kristne symboler må fjernes før asylsøkerne kan flytte inn. Det skriver avisa Dagen. Det har fått flere til å reagere.

– Hva er galt med at kristne hjelper muslimer? spør daglig leder i organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD), Akhenaton de Leon. Han minner om at folk har hjulpet hverandre på tvers av religioner i all tid.

– Profeten Muhammed søkte beskyttelse hos de kristne i Etiopia. Muslimer har hjulpet jøder. Gjennom historien har de store verdensreligionene hjulpet hverandre. Men nå som de kristne vil hjelpe, må de fjerne sine symboler så ingen skal bli støtt. Jeg forstår ikke hvorfor. Vi må ikke undergrave historien, sier De Leon og fortsetter:

– Den grunnleggende verdien i korset er Jesus sitt budskap, og det budskapet er godt. Kristendommen, jødedommen og islam har mye tilfelles. De har hjulpet hverandre før, og slik hjelp fører til forsoning.

De Leon er ikke alene om denne meningen. Med seg på laget har han Ahmed Aadan Warsame. Han kom til Norge i 1994, som flyktning fra Somalia. I dag er han leder for Kystpartiet i Tromsø.

– Jeg blir veldig provosert av UDI sin holdninger. Det er helt uakseptabelt, sier Warsame. Han mener at kristendommen er en del av de norske verdiene, og at ved å fjerne de kristne symbolene, øker man polariseringen mellom nordmenn og flyktningene.

– Da jeg kom til Norge ville et kors på veggen vært det siste jeg la merke til. Og de som måtte bli støtt av det, må huske at det er de som må tilpasse seg det norske samfunnet. Vi skal beskytte de som trenger det, men vi skal ikke undergrave norske verdier.

UDI sier til Dagbladet at selve overnattingsstedet skal være religions- og verdinøytralt fordi botilbudet må kunne brukes av mennesker som søker asyl i Norge, uavhengig av opprinnelsesland, politisk ståsted, religion og livssyn.

………

Jeg er enig med Akhenaton de Leon og Ahmed Aadan Warsame. Om mennesker har flyktet fra krig, død og elendighet, så er det underlig om de reagerer på et kors på veggen eller et bønneteppe på gulvet i det hus som skal gi dem trygghet, varme og mat. Og skal vi følge UDI´s begrunnelse om religions- og verdinøytralitet, bør forøvrig alle som oppholder seg også være strippet for «symboler» som viser hvem de er og hva de tror på. Alle med fornuft i behold ser urimeligheten i dette. Og nok en gang, å undergrave norske verdier øker polarisering og er ikke en god strategi når det gjelder integrering. Mennesker har som nevnt alltid hjulpet hverandre, fundamentet for å hjelpe bør derfor være som det alltid har vært; medmenneskelighet og omtanke på tvers av religioner.

Det er aldri for sent å snu – UDI bør fjerne kravet og la mennesker få beholde sine verdier i møte med hverandre – for det er nemlig hva toleranse og respekt handler om.

Les også Vi må lytte til asylsøkerne, som handler om det å hjelpe de riktige menneskene – de som tenger det mest.

Trude Helén Hole 

Faves for her and him

Aschehougs Hagefest – moro i by´n!

Dette er kun et lite innlegg fra Aschehougs flotte hagefest forrige torsdag. Jeg er nemlig i skrivende stund på fjellet fordi jeg er på fjellet. 🙂

imageSlik kan det gå – jupp, jeg tror jeg ble på en snurr… Det hender.

Vel, men aller først måtte jeg altså bestemme meg for kjole ettersom jeg skulle på fest, hagefest, …den lange eller den korte. Den lange eller den korte… hm, tenke, tenke!! Jeg er vekt, jeg – så jeg klarer ikke å ta slike beslutninger, jeg. Kjæresten min kom heldigvis like før jeg måtte gå og mente jeg burde velge den korte – så da ble det selvsagt den lange. Jupp, er virkelig godt med litt hjelp 🙂

image

image

Det ble den lange, gitt! Og her er vi – et svært flott og hyggelig arrangement, med mange hyggelig mennesker, kjente og ukjente:-)

image imageimageHer er jeg med min gode venninne Lena Falck fra Finansavsien, også kalt Virrende høne født bak en Låvedør, mens jeg er Vandrende Ulv!

image imageNam, nam!image

Tre gode venner 😉 😉

imageSånn, eller… tok vi nokke bilde?? Ikkje? No då?

imageDone!! 😉

Det var altså litt fra Ashehougs hagefest, å være litt på en snurr må være lov – jeg gleder meg stort til neste år. Da har jeg kanskje to nye bøker ute! Juhuuu! Ha en fin søndag dere:-)

Mine bøker finner dere bl. annet på Ebok.no.

Følg meg gjerne ved å trykke på FOLLOW—> 🙂

Flere skriverier om mine bøker finner dere her 😉

askeravisen_2012_nr-1-03_s-12

 

Kameraderi og urederlighet hos Protector?

Nå skal ikke jeg skrive om Protector hele uken, men jeg har jo fulgt sakene på Stopp Boligsvindel en stund og har sett meg lei på hvordan firmaet behandler mennesker og ødelegger familier, hvordan de bevisst opptrer på samme kyniske måte mot motpartene, og ikke minst hvor påfallende det er med kameraderi – en tydelig rød tråd i det hele.

bolig

Urederlighet. Her har jeg samlet sammen et knippe «teknikker» Protector benytter seg av for å ødelegge saken din – dette er ikke mine ord, men kommer fra folk som er i sak mot firmaet som opplever bruk av de samme metodene.

  • Protector bytter ut advokatene for å trenere og hale ut sakene mest mulig.
  • Forholder seg ikke til lovpålagte frister.
  • Operer kynisk for å gjøre saken kostbar for motparten.
  • Unnlater i enkelte tilfeller å møte i retten.
  • Bruker bekjente og i følge Kapital, usertifiserte takstmenn.
  • Forsøker å legalisere ulovligheter.
  • Fremmer falsk forklaring og dokumentsforfalskning.
  • Gir uriktige avslag og for lave erstatningstilbud, dette er også innrømmet av tidligere ansatte, les her.
  • Har profesjonelle og kyniske advokater som jobber med dette på fulltid. Gjør derfor research og skaff deg en advokat som kan jobben sin!

Kameraderi. Om du derimot har en fot innenfor Protector´s nettverk, er ståa en annen. Se forrige sak om Protector har ødelagt livene våre der tilknytning mellom selger/takstmann/Protector er godt skildret – dette er kameraderi. I facebookgruppen Stopp Boligsvindel forteller svært mange som har «opplevd» Protector om tilsvarende, og det kan se ut som at blant annet Smiths Venner har mye forbindelse med Protector. I saken om familien Woldstad som forteller hvordan Protector har ødelagt livene deres, gjør Protector seg også medskyldig i forsøk på svindel.

Skikkelig forretningsdrift, rederlighet, habilitet og troverdighet er med andre ord Protector bør slå opp.

Løse og raske utbetalinger til egne folk? Og det fortsetter – jeg fikk for to dager siden en mail av en som har lest sakene mine om Protector som ønsket at jeg skulle belyse den andre siden av saken. Vedkommende hadde forsikring hos Protector da de solgte huset sitt, og reagerte på at det forekom flere store utbetalinger uten at de en gang ble kontaktet – huset ble solgt til en av Protector´s takstmenn! Her er hennes mail, direkte sitert og publisert med selgers godkjenning:

-Hei, jeg leste innlegget ditt om Protector. Jeg har selv eierskifteforsikring hos dem, og jeg sitter vel kanskje på den andre siden som selger til en bolig med kjøper som har klaget på en god del og fått full pott hos Protector på sine krav. Første kravet var på stuegulv, ganggulv og soveromsgulv, der kjøper kalkulerte med 425.000 og fikk 400.000 på sin konto 8 dager etterpå.

Vedtaket ble gjort av Protector to dager etter kravet kom, og jeg fikk aldri spørsmål om noe, men fikk beskjed om å senke skuldrene for dette skulle de fikse selv.

Kjøper blir ofte leid inn av Protector som takstmann, for han driver sitt eget firma. Kjøper har også vært takstmann på huset han kjøpte i den tid vi kjøpte huset, og feil som ble oppdaget på det tidspunktet har han klaget på nå i ettertid, og fått medhold. Han har fått utbetalt tre krav av Protector, der to av de var på full pott og det ene var på tapt leieinntekter og en terrassedør, men han fikk ikke for vannkvaliteten.

Kapital skrev om dette for en stund siden, og jeg som selger er frustrert over at min forsikring blir brukt på denne måten, og spesielt når man leser om alle de som kjemper om å få noe, og han bare slenger inn krav på krav og får utbetalt med én gang.

Krav nr to fikk han tilslag på før Protector i det hele tatt hadde vært i kontakt med meg. XXXX sitter på en god del informasjon også. Vet ikke om dette er noe for deg, men tenkte nå bare å gi deg litt opplysninger fra denne siden. Mvh XXXX

……

Nevnte sak er også omtalt i Kapital nummer 6 i år, og følgende er å lese på s.120 – 125 i papirutgaven:

Full pott hos Protector. Var takstmann på hus ved tidligere salg – fikk erstatning som boligkjøper få år senere.

En takstmann på Vestlandet som Protector ofte benytter, fikk utbetalt nesten hele sitt krav, dvs. 400.000 kroner, alt to dager etter at han reklamerte på et boligkjøp. Selger reagerer, og mistenker at den lynraske utbetalingen, og ytterligere utbetaling senere, skyldes takstmannens relasjoner til selskapet. Noe Protector avviser.

Behandlet på vanlig måte. Ifølge en epost fra Protectors administrerende direktør Sverre Bjerkeli til selger, er reklamasjonsaken på huset på Steinsland behandlet på vanlig måte i Protector, der skaden er gjort opp «hurtig og korrekt».

Direktør for eierskifte i Protector forsikring, Merete Christensen Bernau, protesterer mot inntrykket av at forsikringsselskapet får levert rene bestillingsverk fra innleide, ofte ikke-sertifiserte takstmenn.

……

Vel, at saken som beskrevet i Kapital er gjort opp «hurtig» er tydelig når utbetalingene forekommer kun to dager etter reklamasjon. At dette er vanlig måte kan nok diskuteres. Jeg tenker at de familier som i årevis får sine saker trenert av Protector og til sist går konkurs, ikke er enig. Nå kan det se ut via Stopp Boligsvindel at forsikringsselskapet NCL ikke er stort bedre, så undersøk litt rundt og velg forsikring med omhu.

De tre raske utbetalingene til Protector´s takstmann er altså ganske påfallende, spesielt sett opp mot saken jeg omtalte for tre dager siden, om familien Woldstad´s treårige lange kamp mot innlysende boligsvindel, der Protector´s takstmann er selgers venn. Hva skal vi tro om dette? Og igjen – de samme historiene bekreftes igjen og igjen på FB gruppen Stopp Boligsvindel.

At meglere og selgere vil bruke dette firmaet er for meg totalt ubegripelig. Så sjekk selv før du kjøper forsikring og finn et rederlig firma. Og igjen, økokrim bør nå komme på banen og foreta en grundig vurdering av firmaet Protector. Jeg vil da anta at de kommer frem til følgende konklusjon – pill råttent tvers igjennom.

Trude Helén Hole

Følg meg gjerne på sosiale medier her. Og vil du følge denne bloggen – trykk FOLLOW til høyre:-)

Liknende saker: Protector ødela våre liv, og Kjøpe eller selge bolig? Styr unna Protector. Hjemmesiden finner du her www.boligsvindel.no. Flere saker om firmaet og deres metoder finner dere på nett. Del gjerne artikkelen så flere får vite hvordan Protector driver «business»!

Online-Yellow-970x250

Kjøpe eller selge bolig? Styr unna Protector

Forsikringsselskapet Protector tjener seg rike på eierskifte og urederlige metoder. I kjølvannet ligger ruinerte og fortvilte familier som får livene sine ødelagt. Hvordan et firma får ture frem på denne måten er for meg totalt ubegripelig. Her må politikerne komme på banen!

Skjermbilde 2015-06-28 kl. 10.32.40Hegnar.no. Misfornøyde boligkjøpere samler seg nå i sosiale medier for å utveksle erfaringer, tips og råd om hvordan de skal overleve økonomisk i møtet med eierskifteforsikringsselskapet Protector. – Vi oppfatter ikke selv at vi hates, kontrer Protector-gründer Jostein Sørvoll.

– Vi ønsker å få ut historiene våre og sette søkelys på Protector og andre eierskifteforsikringsselskapers metode og fremgangsmåte, slik at politikerne kan hjelpe oss å endre systemet til det bedre, sier Cathrine Woldstad, som er en av administratorene for Facebook-gruppen Stopp boligsvindel, til Kapital.

Fra TV2´s artikkel; Siden oppstarten i 2004 har forsikringsselskapet Protector tjent seg rike på eierskifte. I kjølvannet har de etterlatt seg ruinerte og fortvilte boligkjøpere.

Det er en risikosport å kjøpe bolig i Norge. Hvert år kunne Ullevål stadion i Oslo blitt fylt til randen med misfornøyde boligkjøpere. Hver femte boligkjøper ender med å klage på kjøpet. I en kjellerleilighet i Oslo møter vi en av dem. Sebastian Myre viser hvordan vannet siver inn gjennom veggene i leiligheten han kjøpte i 2005. Leiligheten ble solgt som totalrenovert, nå kan ikke Sebastian bo der.

– Du ser ganske tydelig at det er sopp og muggsopp, sier Sebastian og peker på veggen i stua, men problemene stopper ikke i stua. På badet et gulvet hakket opp. I løpet av to måneder flommet kloakk inn på badet hele 19 ganger, det var noe alvorlig feil med rørsystemet.

– Når man i utgangspunktet ikke har vært på do selv, og så kommer tilbake til andres dritt så er det helt forferdelig. Den lukta kan ikke beskrives, sier Sebastian med vemmelse i stemmen.

Eierskifteforsikring. I følge norsk lov har den tidligere eieren ansvaret for vesentlige skjulte feil og mangler, og det er her forsikringsselskapet Protector kommer inn i bildet. For en liten del av salgssummen tar de på seg selgerens ansvar. Dermed får huskjøpere som Sebastian en stor og sterk motpart.

– Jeg har Protector langt opp i halsen, sier Sebastian. Protector mener nemlig at de ikke har ansvar for feilene. “Feilene medfører ikke at leiligheten er i vesentlig dårligere stand enn kjøper hadde grunn til å regne med”, fikk Sebastian som svar fra Protector.

Les også Protector har ødelagt våre liv.

Tjener seg rike på avslag. Ola Fæhn er en av Norges mest profilerte forbrukeradvokater, og han mener Protector tjener penger ved å gi uriktige avslag og for lave erstatningstilbud.

– Du får enten avslag eller et dårlig tilbud. Da sparer forsikringsselskapet penger. Det er slik de kan tjene penger på eierskifteforsikring, sier Fæhn til TV 2 hjelper deg.

Innrømmer uriktige avslag. Advokat Tormod Berg kjenner Protector fra innsiden. Han var med på å starte opp selskapets skadeoppgjørsavdeling. Nå innrømmer han at han nektet flere boligkjøpere den erstatningen de hadde krav på.

– Det er flere kjøpere jeg ga avslag til da jeg jobbet i Protector, som jeg ville gitt tilbud til i dag, sier Berg. Årsaken er skremmende. Berg forteller at det er en spesiell tolkning av lovverket blant Protectors jurister.

– De har en rettsoppfattning som ikke nødvendigvis er den samme som en domstol har. Berg jobber nå for advokatkontoret Hammervoll og co, og tar saker mot sin gamle arbeidsgiver.

Mange eksempler. Protector skriver i sin egenreklame at de gir korrekte tilbud med en gang, noe de også har uttalt i tidligere intervjuer med TV 2 hjelper deg. I tv-reportasjen ble det presentert flere eksempler som viser at det ikke stemmer. TV 2 hjelper deg har blant annet sett på 18 saker fra Oslo tingretts arkiv. I over halvparten av sakene var Protectors utgangstilbud feil. I en sak var blankt avslag fra Protector blitt til 105.000 kroner, i en annen til 375.000 kroner, og i en tredje til 494.000 kroner. Slik bare fortsetter det.

Feilvurderinger. Merete Christensen Bernau i Protector forsikring tilbakeviser at de har økonomiske interesser i å nekte huskjøpere den erstatningen de har krav på.

– Det er veldig lite lønnsomt for oss å ikke komme med riktig tilbud i utgangspunktet, sier hun til TV 2 hjelper deg. Likevel innrømmer hun at de ikke alltid gir korrekte tilbud med engang.

– Jeg skal ikke påstå at vi alltid tar riktige avgjørelser. Det er unntak, vi er mennesker. Dette er et område der rettspraksis spriker og det ligger mye skjønn til grunn for avgjørelsen. Du vil helt sikkert finne noen tilfeller der vi har tatt en feilvurdering, innrømmer Christensen Bernau.

I reportasjen sees det også nærmere på Protectors bruk av takstmenn. Mange huskjøpere opplever nemlig at Protectors takstmenn kommer med utbedringsoverslag som ligger langt under det andre takstmennen i saken har konkludert med. Et av eksemplene finner man i en sak behandlet i Asker og Bærum tingrett, der Protectors takstmenn mente et hus kunne settes i stand for et sted mellom 150.000-90.000 kroner. Den sakkyndige oppnevnt av retten mente huset måtte rives. Tingretten gav de uheldige boligkjøperne 2,4 millioner i erstatning, men Protector har anket saken til lagmannsretten. Protector selv hevder de gjentagende takstsprikene skyldes en ulik tilnærming til hvordan en skade skal utbedres, og at alle takstmennene de bruker jobber selvstendig uten deres påvirkning.

____________

Denne TV2 artikkelen er fra 2008 med navn Boligkjøpernes Skrekk. Søker du opp Protector finner du flere saker, blant annet denne om et hus uten vann. Kapital/Hegnar.no skriver Folkeaksjon mot Protector i november 2014 som er referert til over her, hvilket også bør leses.

Les også Protector har ødelagt våre liv. Er du som mange andre i trøbbel med Protector, så gå til media som har omtalt dette før. Du kan også gå inn på Facebooksiden Boligsvindel og følge med på saker om Protector.

Derfor, skal du selge eller kjøpe bolig er budskapet klart, styr unna Protector – det er å be om trøbbel! Skal du kjøpe bolig, risikerer du nemlig å miste huset og bli ruinert. Skal du selge bolig bør du også velge noe annet – å velge boligmarkedets største skurk er neppe noe å skyte av, og når flere blir oppmerksom på hvordan Protector tjener seg rik på å ruinere familier – så risikerer du som selger å miste kjøpere selv om du har et bra hus.

Trude Helén Hole, New Spirit Communication

Følg meg gjerne på sosiale medier her. Og vil du følge denne bloggen, trykk på FOLLOW til høyre:-)

Online-Yellow-970x250

Likestilling i revers? But I have a dream!

I august 2013 holdt jeg talen I have a dream under årets Protestfestival sammen med blant annet Per Fugelli, Gunnar Stålsett, Hallgrim Berg, Stephen Muteba Kaumba og Esben Esther Pirelli Benestad. Talen min omhandlet Likestilling i revers – kvinner anno 2013 vil bli sett, ikke hørt. Jeg har lyst å publisere den nå, for den er ikke mindre viktig i dag.

Josefine stopp Rhodos-Du hører ikke på meg, sier barn ofte til oss voksne. På tide å begynne å lytte? Min skjønne datter Josefine, nå 9 år, har mye på hjertet. Måtte det aldri forstumme.

So here it goes: Likestilling i revers – kvinner anno 2013 vil bli sett, ikke hørt. En trist utvikling etter mitt syn, for med dette setter norske kvinner likestillingen tilbake. Så talen og drømmen min er at dette skal snu. Jeg velger å begynne med noen morsomme tips For et lykkelig samliv som jeg har hentet ut fra en heimkunnskaps bok fra det glade 50-tallet:

  • Ha middagen klar. Planlegg et deilig måltid kvelden før. Da viser du at du bryr deg om ham og hans behov. De fleste menn er nemlig sultne når de kommer hjem og forventer en god middag.
  • Forbered deg selv. Når du står opp, ta hånd om utseendet ditt. Fiks på sminken, se frisk ut.
  • Glem alle bekymringer du måtte ha og vær evig takknemlig for at mannen din snart kommer hjem. Han har vært sammen med mange frustrerte og arbeidstrøtte mennesker – så vær litt mer festlig og interessant enn vanlig.
  • Minimer all lyd. Legg spesielt merke til dersom mannen din må kjøre i rushtrafikken. Oppfordre barna til å være stille når han kommer. La dem bråke litt på forhånd slik at de får det ut av systemet .
  • Vær glad for å se ham. Motta ham med et varmt smil og vær lykkelig. Dette kan tilføre ytterligere verdi til dagen hans.
  • Hør på ham. Du har kanskje et dusin ting å fortelle ham, men la mannen din snakke først, så hører han kanskje på deg senere.

———

Dette var altså fra det glade 50-tallet. Det var ikke så viktig å bli hørt den gangen. Men har vi kommet noe lenger i dag, vil vi bli hørt? Jeg vil komme med følgende påstand: Kvinner i dag har et valg og det ser ut til at mange kvinner har tatt det valget om en tar en titt på sosiale medier og på enkelte kvinner som sirkulerer i media. Og budskapet er klart, det er utseendet som teller – det er ikke så viktig å bli hørt – det er viktigere å bli sett.

Sosiale medier flommer over av glansbilder og vakre fasader, pupper og rumper. Vestkantfruer som lever av mannens lommebok hvis gjøremål er å ta seg godt ut med påfølgende inngrep – spiser antidepressiva til den store gullmedaljen. Unge bloggere som har som mål å se ut som barbidukker – blir kjendiser. Hva forteller dette oss? Mister vi oss selv?

Kvinnen har valgt å gå fra objekt til subjekt – til objekt igjen. For å ta et eksempel; når kvinner tar pornografiske bilder av seg selv og legger det ut på Instagram, og senere finner det igjen på en porno-nettside, så er dette konsekvensen av et bevisst valg. Det blir da feil å skylde på menn som sprer bildene til steder de faktisk hører hjemme, for det er nemlig ikke FB og Instagram. Kvinnene må ganske enkelt skylde seg selv for:

1. å ha kledt seg naken

2. for å ha tatt bildet

3. og for å ha publisert det

Og hvorfor? For å bli sett. Å gjøre seg til objekt var et valg de selv tok. Kvinner må nå vokse opp og skylde seg selv. Vi kan ikke fortsette å bygge systemer rundt oss som gjør at det å være kvinne i dag blir problemfritt. Vi kan heller ikke fortsette å balleskjære mannen fordi vi skal ha et lettere liv. Vi må selv ta selvstendige valg med påfølgende ansvar og slutte å skylde på alt og alle rundt oss. Kler vi av oss og publiserer nakenbilder, må vi ta konsekvensene av det – så enkelt er det!

Og det her kvinnekampen nå ligger – internt i hver kvinne. Kvinner må ta ansvar for egne handlinger og ikke minst for hvordan vi ønsker å bli oppfattet av andre, for vi lever ikke lenger i 1899 da mannen definerte oss. Vi lever i 2014, vi definerer oss selv! Vi må nå begynne å bruke stemmen vi har fått, si det vi mener og mene det vi sier. Kvinner må slutte å snakke rundt og begynne å snakke til.

Og ikke minst – kvinner må slutte å se på seg selv som et objekt!

Jeg tror altså ikke lykke ligger i jakten etter ytre skjønnhet, for den falmer okke som, av tidens tann eller av inngrep som forøvrig gjør alle like, eller styggere. Jeg har derimot stor tro på å skape noe i eget liv som ikke går på kropp og utseende, noe som varer evig, eksempelvis å skape et fundament som gjør at du klarer deg selv og ikke er avhengig av andre eller utseendet du kun har til låns.

Som tolvåring jobbet jeg i Nærbutikken hver lørdag fordi jeg ønsket tjene mine egne penger og har siden gjort det. Det var et valg jeg tok. Jeg fikser også vaskemaskinen min selv, murer gulv og bygger vegger, skifter dekk og ordner avløp og regninger, og lån og forsikringer, fordi jeg velger å gjøre det selv og ikke overlate det til andre, dvs til menn. Dette gjør noe med meg og mitt selvbilde.

Rynker og valker er derfor underordnet – for det er virkelig ikke dette livet dreier seg om, og det har jeg forstått.

Det handler altså om å velge ditt liv, og jeg har valgt å satse på kompetansen min, den jeg stadig utvikler fordi jeg prøver meg på ting jeg ikke kan, og på styrken, intellektet og viljen min, og ikke minst min evne til å se at jeg faktisk har et valg – at livet består i å velge. Og jeg har valgt bort jaget etter å se perfekt ut og er rimelig avslappet til hvordan jeg ser ut enten jeg skal lede debatter, holde foredrag eller kommentere noe på TV. For jeg er nemlig ikke perfekt. Perfect is fucking boring and that´s a fact.

Girls stop trying to be perfect

For meg er det viktigere at folk lytter til meg og respekterer den jeg er enn hvordan jeg ser ut. Jeg hadde mine første kronikker på trykk i BT som 13 åring og hørt blir jeg fortsatt. Folk lytter til meg og velger meg på grunnlag av det jeg har mellom ørene, ikke mellom beina – folk vet hvem jeg er og hva jeg står for, og det er viktigere enn om jeg er pen på håret. Skjønner?

Jeg personlig har derfor mye å takke de virkelige store kvinnerettighetsforkjemperne våre. Uten dem kunne jeg ikke tatt de valgene jeg tar. Og nettopp derfor syntes jeg det er underlig at en del kvinner i dag velger å gjøre seg til objekter og med det fraskriver seg det andre kvinner før oss har kjempet hardt for. Det er trist!

For hadde de rett – de menn som for 100 år siden hevdet at kvinnen var det svake kjønn uten intellekt, meninger og følelser? Heldigvis finnes det fortsatt kloke og dyktige norske kvinner der ute som har noe fornuftig å si, kvinner som fremmer verdiskapning, som brøyter vei, bryter barrierer og tabuer, og er gode forbilder. Men du må lete litt etter dem. De genererer nemlig ikke like mange klikk som eksempelvis unge, usikre jenter som tror at lykken ligger i vippe- og hairextensions. Og mens det ytre stadig får mer plass enn det indre – øker selvmordene.

Vår skjønnhetsdyrkende, rosa verden begynner å bli svart – noen bør våkne snart. 

Et forkvaklet skjønnhetshysteri der vakre monstre dyrkes. Jeg syntes derfor det er trist at media og annonsører velger å dyrke frem dårlige «idealer» som har barbiedukker som skjønnhetsideal – som opererer seg til offentlig forlystelse og med det genererer klikk og penger. Media normaliserer med dette det unormale innen helse og skjønnhet ved å stadig fremme denne type galskap på forsidene. Vi lider nemlig under et forkvaklet skjønnhetsideal.  Samfunnets mentale helse begynner å rakne!

Dette handler om verdivalg – penger eller moral – der moral er den store taperen.

Bloggere skal selvsagt få blogge fritt om det de vil og gjøre som de vil med kroppen sin, men annonsører og redaksjoner har et samfunnsansvar og bør være voksen nok til å ta det. Jeg syntes derfor det er underlig at annonsører vil kobles opp mot denne uheldige trenden. Det hele er nemlig nedbrytende og strider mot all sunn fornuft. Unge mennesker som lever av sitt ytre og til stadighet foretar inngrep til offentlig forlystelse som om de er dyr på sirkus, blir til sist ødelagt, og i mellomtiden fråtses det i pengeklikk, mens flere unge følger etter galskapen. Dette er en særdeles trist utvikling.

Like trist er det at kvinnelige, norske redaktører med den muligheten de faktisk har til å gi nevnte utvikling en motvekt ved å skrive noe fornuftig i magasinene sine, heller velger å være egosentriske småkjendiser og produsere artikler om neglelakk, hårspray og innholdet i skapet sitt – i stedet for hvor skapet skal stå. Og jeg forstår det virkelig ikke. Mannlige redaktører skriver da ikke om skjortene sine, gjør de vel – eller om hårgeléen de bruker?

Så jeg må bare spørre: Er dumme, overfladiske kvinner det nye idealet? Mye tyder på det. At kvinner i dag kjører likestillingen i revers, er derfor min påstand. I tillegg til nevnte har vi kvinner som Hanne N. Herland som mener at norske kvinner er for kravstore, bør tie og ha sex når mannen har lyst. Skjønner? Dette kvinnetyper media elsker å fronte i moderne tid, fordi sex, nakenhet og dumhet er tre faktorer som selger.

Jeg vil også referere til en artikkel som stod i KK for en tid tilbake om Den nye Superkvinnen, direkte sitert: –Hovedpoenget er at penger alene ikke kan gjøre deg til en ekte superkvinne. Du må vite hvordan du skal bruke dem riktig. De aller kuleste av de nye superkvinnene er de som ikke kjøper hundrevis av plagg og ting, men som heller kjøper færre ting og er ekstremt bevisste på hvilke…

Vel, jeg er ikke feminist, ei heller superkvinne, men grunnen til at dette er et tilbakevendende tema for meg, er at noen må si fra – denne utviklingen er ikke kul, ei heller sunn, disse kvinnelige aktørene er ikke gode forbilder – tvert om, de fremmer dårlige verdier og gjør kvinnen til det lavstatuskjønn vi en gang.

  • Så stopp opp og tenk litt på det, du kvinne – før du velger å kle av deg og publiserer en selfie i undertøy og med det gjør deg selv til et objekt.
  • Stopp opp og tenkt litt på det – du kvinnelige redaktør, som heller vil skrive om vårens neglelakk enn om omskjæring av jenter på norske kjøkkenbord som jeg har skrevet en del om, som dere nekter å belyse fordi «det ikke passer inn i layouten». Så lenge neglelakken er rød, kan resten av verden forblø? Er det slik å forstå?

Antidepressiva og selvmord. Vakre fasader og forskrudde kvinnelige skjønnhetsidealer tilnærmet galskap er det som altså dessverre dyrkes i dag. Det er ikke rart at Norge er i verdenstoppen på antidepressiva og at selvmordsstatistikkene øker, for det blir aldri vakkert nok og vi kan stadig bli sett av flere om vi trekker det litt lenger. Penger å bruke på skjønnhet har vi tydeligvis – like tydelig har vi ikke lenger noe på hjertet – noe å formidleså det å bli hørt er underordnet. Så hva sitter vi da igjen med til slutt; -åh, du er så fin? 

For å oppsummere I have a dream. Min datter vokser opp i en verden der jenter oppfordres til å ha ufrivillig sex for å tekkes mannen, hun vokser opp i en verden der kvinnelige redaktører skriver om hårspray. Min datter vokser opp i en verden der unge kvinner vil se ut som barbiedukker applaudert av media og belønnet av annonsører. Dette er ikke en sunn lekeplass.

Min drøm er derfor at den enkelte kvinne nå tar ansvar for eget liv og hvordan hun ønsker å bli oppfattet av omverdenen. I tillegg må media og annonsører våkne opp og ta innover seg den dårlige trenden de sammen har skapt og forstår at dette vil få konsekvenser på sikt.

Media, annonsører og kvinnelige redaktører må fremover fokusere på sunne verdier og slutte å dytte neseopererte rosabloggere inn i nyhetsbildet – det har nemlig ingenting der å gjøre.

Det hele handler om sunn fornuft, moral og verdivalg – det ytre er en falmende og skjør verdi å satse på. Den vil slå sprekker til slutt og det er en sannhet. Det er indre verdier som skal bære oss gjennom tykt og tynt i livet, og det er her investeringene bør gjøres.

Min drøm er derfor at min lille datter står i mot denne negative utviklingen – at jeg gjør henne i stand til å stole på seg selv, at hun finner trygghet i egen ryggrad og forstår at hun har en egenverdi som ikke har med det ytre eller kjønn å gjøre, men som springer ut i fra hvordan hun er som person.

Min drøm er at Josefine blir en kvinne som først og fremst velger å bli hørt for det hun står for – for da blir hun også sett og det av riktige årsaker. For søt er hun okke som, så måtte det hun har på hjertet aldri forstumme. Det er min drøm.

Trude Helén Hole New Spirit Communication

Les også det populære innlegget Selfie me. Følg meg gjerne på sosiale medier🙂

Jeg skal bli mote- og interiørblogger!

For det er der klikkene er;-) Og ikke tro jeg ikke kan bli det bare fordi jeg stort sett har blogget om politikk etc i seks år! Å neida – dette kan jeg selvsagt like godt som noen annen og begynner like greit med et bloggkurs for alle dere som ønsker å bli mote- og interiørblogger som meg! Om du vil bli en like flink moteblogger som meg, les under, it goes like this:

Hey alle mine followers! For en bedriten dag, regn, regn og regn og litt sol. Føler meg deppa. Jeg har spist havregryn til frokost. Det er forresten bare løgn, for jeg har spist noe helt annet. Og det hjalp på humøret. Men jeg kan jo ikke skrive om ting dere ikke vil vite om, så her er rause bilder fra skapet mitt – i mitt første mote- og interiørinnlegg, to emner jeg virkelig ikke interesserer meg for, som dere sikkert skjønner. Nå skal jeg ta tre push – ups, så dere får ha meg unnskyldt! Ja, det er viktig å være saklig i en moteblogg og at innlegget er sammenhengende.

Her er bilder og konkrete bloggtips til dere som ønsker å bli like flink mote- og interiørblogger som meg:

IMG_5380

Interiørtips 1 – få deg en katt, drit i hunder. Dette er Basse – en katt er bra å ha, for den vet å pynte opp der det trengs, og det helt av seg selv.

IMG_5379

Interiørtips 2 – sørg for å ha noe av de samme fargene, så henger det på greip, lizzom. (Lilla på gulv og på skittentøyskurv, for de av dere som ikke legger merke til detaljer).

IMG_5384 IMG_5385

Motetips 1 – publiser mange bilder av samme antrekk, helst kule kjoler. Gjerne med veldig små variasjoner som ingen legger merke til – som over her, kontrasten på bildene er ulik. Dine lesere kan nemlig være litt trege og skjønner ikke at de ser på det samme bildet en, to, tre eller fire ganger.

Så pøs på med de samme bildene. Gjenbruk er miljøvennlig!

2012-10-26 19.28.57 - versjon 3

Motetips 2. Publiser bilder av deg selv på den røde løper, eller på sinnsykt kule arrangementer som alle drømmer om å være til stede på – som  egne boklanseringer og sånt som over her. Og bruk da de vakre klærne du har i skapet, helst de som glitrer som bare pokker. På denne måten får du vist alle leserne dine at du er den store stjernen og ikke de. Og akkurat det er veldig viktig – for vi vil jo at leserne skal digge navleloet ditt like mye som deg. Minst!

Husk at du er ditt eget navlelo! Så VIS det med stolthet!

Pøs på med navlelo og selvdigging – alle elsker det!

Motetips 3. Når du ikke er på den røde løperen eller i garderobeskapet ditt, tar du selfies, ikke en, men 300 selfies fra samme vinkel. Ta dem gjerne på badet selv om du er påkledt. Alle forbinder badet med nakenhet. Sett av noen dager til redigering og vipps, du er hottere enn noen gang før. Alle elsker selfies og selvdigging. Det er så digg!

dsc01514_2

Fy fader…. husk at selfies forteller mer om deg enn tusen ord.

Motetips 4. Og som under her, ta masse bilder av stillestående moteting som eksempelvis sko fra forskjellige vinkler, slik at du er skikkelig sikker på at alle får sett dritten som er samlet over tid – og husk å si at dette er «favorittskoene» dine. En av dem, eller rettere sagt – et par av dem. Da blir leserne dine glad og vil føle seg priviligert – for du deler favorittene dine med dem.

Du er altså raus – en meget god egenskap hos en blogger. Alle skal få!

IMG_5383

Ja, disse skoene, mine favoritter – har vært ute en vinternatt, før… sett slikt?

IMG_5382IMG_5388IMG_5387Igjen, få deg katt. Den pynter opp der det trengs. Mjaaauuu!

IMG_5389 IMG_5381

Interiørtips 3. Og til sist, ta bilder av små detaljer i hjemmet ditt som elefanten her. Folk liker uvesentlige detaljer og kommer til å bli trofast leser om du er raus med detaljer og meningsløse uvesentligheter.

Og om du f. eks er på besøk hos noen eller på restaurant – ta bilder av ting du liker og lat som om det er ditt for å virke enda mer vellykket – som den flotte lysekronen over her. Den er fra Village Tanoori i Bygdø Alle, min og Hans-Jacobs favorittrestaurant på de trakter – les forrige innlegg. En slik en vil nemlig jeg også ha, og inntil videre kan dere få tro at den er min og henger på kjøkkenet mitt, eller i stuen, tenker jeg, når jeg tenker meg om og det hender.

Så glem Fotballfrue, Pilotfrue, Komikerfrue, Treningsfrue, Bondefrue og Finansfrue og alle de andre fruene som ikke har egen identitet – glem bildemanipulering og kommentartriksing. Nå er det Frk. Hole som gjelder. Here I come, vår neste store mote- og interiørblogger. Alle skal få!

Det ultimate tips. Og helt sist – når du har publisert et innlegg som dette, så republiserer du det annenhver dag. Ingen vil merke forskjell. På denne måten kan du hvile deg og sove annenhver dag – skjønnhetssøvn er viktig for en moteblogger. Ser dere? Så lett er det altså å være mote- og interiørblogger, easypeasy;-)

I morgen tenkte jeg å blogge om det skiftende været and what to wear – and not! Nevnte jeg at jeg er nudist? Not?

Trude Helén Hole 😉

Innlegget er selvsagt ironisk ment – det finnes noen fantastiske dyktige og hardtarbeidende mote- og interiørbloggere der ute, en av dem er Karen Eriksen, Norges beste moteblogger. Ta en titt her – BlinyBlogg, er vel verdt det:-)

Alt du trenger å vite om å blogge til kun 99.- finner du her.

lysbilde1

99 av 100 voldtekter uten domfellelse – ønsker kvinnen å bli voldtatt?

I forrige uke kunne vi lese i Aftenposten at 99 av 100 voldtektssaker ender uten fellende dom.  Hver tiende kvinne i Norge blir voldtatt i løpet av livet, halvparten av disse er under 18 år når voldtekten skjer. Voldtekstofre og eksperter fraråder å anmelde voldtekter – hvorfor leser du i artikkelen over.

Skjermbilde 2015-04-26 kl. 12.41.33

Jeg har også mitt klare syn på problematikken, og nettopp derfor henter jeg opp igjen en artikkel jeg skrev som svar på et innlegg skrevet av Karin Monsen i samme avis for noen år siden i anl voldtekter.

Monsen legger skylden på kvinner – vi må tåle å bli voldtatt, fordi vår kultur, les «likestilling» nærmest tilrettelegger for det, og da kan det selvsagt ikke felles noen dom, eller hur?

Det handler etter mitt syn om holdninger som må endres hos mennesker som nettopp Monsen – men også innenfor rettsvesenet. Her er innlegget mitt i sin helhet:

En overseksualisert kultur, skriver statsstipendiat Nina Karin Monsen i Aftenposten 16 mai i anledning den pågående debatten om voldtekt. Og den overskriften støtter jeg fullt ut. Jeg har selv skrevet mye om hvordan blant annet media er en pådriver for denne ukulturen. Nettavisen er en av verstingene der fordummende sexartikler og nakenhet fremmes for å tjene penger.

Jeg er altså enig i overskriften, men har problemer med å følge resten av innlegget til Monsen. Jeg tolker det nemlig som sterk kritikk av kvinnen – vi må tåle å bli voldtatt fordi vi nærmest ber om det selv. Monsen skriver blant annet følgende:

-Dagens moderne kvinner krever rett til å kle seg utfordrende, gå full og alene på byen nattetider. Kommer det en ulv i mannsklær vandrende forbi, skal han forholde seg til kvinnens rettigheter og være blind for muligheten som et ubeskyttet offer gir ham…

Dagens moderne kvinner krever å gå full og alene – bare smak på den påstanden – den er direkte smakløs, latterlig, stigmatiserende og farlig. Moderne kvinner krever selvsagt ikke å kle seg utfordrende og gå full og alene nattestid. Men om vi en gang befinner oss alene i gaten en sen nattetime, beruset og kledt som vi er kledt – så krever vi å kunne gjøre det i likhet med mannen som skal hjem – uten frykt for voldtekt.

Moderne kvinner er rask og villig, skriver Monsen videre, og lar det gå inflasjon i bruken av moderne kvinner – kanskje for å skape distanse til dem hun kritiserer og seg selv. På den ene siden har vi altså moderne kvinner som hun skriver:

dåner av beundring over en erigert penis og vil ha så mange som mulig. Orgasmer i fleng er målet. Moderne kvinner er raske og villige. At kvinner sier nei, men mener ja, er evig sant i den maskuline verden – og så har vi Monsen på den andre siden; stemmen fra det dunkle mørket som sier nei og mener nei!

Monsen nevner serien Sex og Singelliv for å underbygge påstandene sine. Vel, livet er som de fleste vet ikke en film, tv-serie eller en musikkvideo, så sammenlikningen er totalt skivebom. Påstandene Monsen fremmer er derfor preget av uvitenhet og har overhodet ikke noen rot i virkeligheten. De fleste kvinner klarer utmerket å skille mellom underholdning og eget liv – og når jeg skriver eget liv – så mener jeg også at folk må få lov å leve det slik de ønsker uten at det skal moraliseres i hjel av slike som Monsen.

Villige og aktive kvinner. Monsen skriver at dagens menn har lært at kvinner er seksuelt villige og aktive. Og ja riktig – samfunnet har nemlig gått fremover og heldivis for det. Den vestlige kultur har endret seg – kvinnen er ikke lenger bare til pynt og en fødemaskin. Hun er ikke lenger umyndig – hun fikk stemmerett og rett til utdanning og arbeid. Menn setter ikke lenger dagsorden for hvordan kvinnen skal tenke, føle og oppføre seg – og vi trenger virkelig ikke kvinner som Monsen som tydeligvis ønsker å ta over den formynderrollen.

Til deg Nina Karin Monsen: Samfunnet har endret seg og det til det bedre. Når du påstår at moderne kvinner krever å kle seg utfordrende, gå full og alene på byen nattetider, så har du sovet i timen. Vi gjør selvsagt ikke det – men vi krever å få være mennesker vi også. Og vi går ikke i kortere skjørt nå enn for 40-50 år siden, da du var ung – vi ønsker å kle oss som vi vil uten å bli stigmatisert av slike som deg – og vi ønsker å kunne gå hjem trygt, selv om vi er beruset.

Hvem er så skyld i voldtekt? Alle må ta ansvar for egen trygghet, også ved inntak av alkohol – du kan bli ranet, slått ned og voldtatt – men det er kun når det gjelder voldtekt at skylden legges på offeret som du gjør i innlegget ditt. Det er skammelig og trist at vi ikke har kommet lenger!

Du undergraver også mannens intellekt ved å gjøre ham til et primitivt dyr som styres av enkle drifter og mulighet til å ta et lett bytte. Dette faller på sin egen urimelighet – menn er ikke dyr og han vet godt hva han gjør om han begår en vold-tekt. Og kvinnen er ikke ansvarlig om hun blir vold-tatt uansett hvordan hun går kledt og når tid på døgnet. Det ligger i ordet – voldtekt!

I dag kan heldigvis vestlige kvinner få lov å få orgasme uten å bli buret inn og lagt i reimer, eller brent på bål fordi menn bokstavelig talt, tente på henne. Dette er i Monsens øyne er en dårlig utvikling. Hun avslutter det hele med følgende:

Mens mannen voldtar henne, ødelegger hun kulturen rundt seg…

Vel, det finnes fortsatt regimer som steiner, pisker, brenner og henger kvinner fordi de har blitt voldtatt eller har en mobil. Kanskje du Monsen burde flytte dit? For holdningene dine hører så absolutt ikke hjemme i et moderne og likestilt samfunn.

Trude Helén Hole

Monsens artikkel. Les også, Iranske kvinner kaster sjalet på Facebook. Og Gravid kvinne dømt til pisking og dødstraff for «utroskap» og frafall fra Islam, vær snill og klikk inn og signer.

Cityscape 2

 

Kvinner blir krenket, og det ER et samfunnsproblem!

Inger Merete Hobbelstad ror ved siden av problemet i sitt debattinnlegg Rødhette og ulvemennene, i Dagbladet 15 april. Saken hun tar opp er blant annet hvordan NRK behandlet Kari Jaquesson. Hobbelstad mener kvinner lager problemer som ikke er reelle, og jeg har med den påstanden problemer med å ta henne seriøst – vi snakker om sextrakassering av kvinner. Det er reelt!

Skjermbilde 2015-04-16 kl. 19.25.25

Hobbelstad skriver følgende: –Det er ingen grunn til å betvile at det ligger reelle personlige erfaringer bak disse virkelighetsbeskrivelsene. Men når dette fremstilles som et ubestridelig samfunnsproblem, noe alle har et ansvar for å rydde opp i, er det til å stusse over. Verken jeg eller noen av kvinnene jeg snakker fortrolig med, ville noen gang beskrevet hverdagen vår på den måten.

Trakassering er et reelt samfunnsproblem – ikke noe kvinnen finner på. Det er fint at Hobbestad er en av dem som ikke har følt dette på kroppen, men like fullt som hun ikke har det, er dette hverdagen til svært mange kvinner og unge jenter som vokser opp i et stadig mer seksualisert og utseendefiksert samfunn.

Når svært mange kvinner opplever at de sextrakasseres og påstemples klistremerker i den offentlige debatt, som rosablogger, undertøysmodell, bitch, hore, bimbo, støtdemper, dumt nek, kaklende høne, madrass, hysterisk, feminist, ludder, «hun er følelsesmessig ustabil», knulledukke, «innlegget hennes er preget av føleri og uvitenhet», og skal «hun skal denges og henges» som i mitt tilfelle fordi jeg ønsker å beskytte barn mot pornoindustrien, så er dette helt klart et samfunnsproblem. Disse uttalelsene er ikke saksorientert – og de kommer fra menn!

Denne type trakassering og forsøk på avsporing fra sak til person – nettopp fordi vi er kvinner, slipper menn i den offentlige debatt. Igjen, om Hobbelstad ikke har opplevd noe av dette, er det fint. Men det skjuler ikke det faktum at svært mange opplever det, og det i tillegg, desverre, er et økende problem.

Kari Jaquesson/Trygdekontoret er ikke et enestående tilfelle. Det er ikke lenge siden Radioresepsjonen krenket unge medieprofiler ved å bruke betegnelsen knulledukker, og Radio 3 skulle skaffe fellingstillatelse på Sandra Borch. Når også seriøse mediekanaler som NRK hiver seg på bølgen og sextrakasserer og latterliggjør kvinner fordi de uttaler seg kritisk til et program, så er problemet ganske innlysende.

At Hobbestad ikke ser det, er underlig. Moral og etikk er desverre en mangelvare i manges hoder, men vi må kunne forvente annet av mediehusene.

Sextrakassering er et reelt problem. Svært mange jenter og kvinner blir utsatt for uønsket, seksuell oppmerksomhet. Det er et faktum. Når kvinner nå går ut i media og forteller hva de opplever av trakassering – bør vi lytte, ikke neglisjere og «minimalisere problemet» slik Hobbelstad her gjør. Hun blir med dette en del av problemet.

Vi må nå sette foten ned og sette grenser for hva kvinner i det offentlige ordskiftet skal måtte tåle av krenkelser, for dette utgjør en trussel for demokrati og ytringsfrihet. Våre døtre bør få vokse opp i et samfunn der det er trygt å gå i gatene – og trygt å delta og engasjere seg i samfunnsdebatten uten å risikere å bli trakassert av menn og mediehus.

Får denne type oppførsel fortsette – blir det få kvinner igjen i det offentlige ordskiftet. Inger Merete Hobbelstad syntes tydeligvis at dette er greit. Det syntes ikke jeg.

Trude Helén Hole

Følg meg gjerne på sosiale medier her 🙂

Ved å trykke på taggen under, kan du enkelt nominere meg til “Årets Gullpenn”. Det vil jeg sette stor pris på:-)

VIXEN_NOMINASJON_GIF1

Skjermbilde 2015-04-09 kl. 10.49.18

Fifty Shades of Fucking Boring – nå på film – IGJEN!!

Ålriiiiiight. Tid for film – for nå er hysteriet løs igjen! For en tid tilbake leste jeg Fifity Shades of Fucking Boring – så her er min anmeldelse av boken til dere som allerede er kåt på filmen.

Skjermbilde 2015-02-11 kl. 15.57.11
Fifty Shades of Fucking Boring… Jeg vet liksom ikke helt hvor jeg skal begynne… tenke, tenke… Vel, dere som ikke har lest boken ennå – DON`T, finn en granbusk og begynn å tell barnåler – det er mer givende!

Okay, fra spøk til alvor; det hele begynte egentlig ganske greit og jeg tenkte at; -jøss, her er det jo litt sex og greier, og litt kinky sex kommer vel også etter hvert skal vi tro media, og de er jo ganske så troverdig. Så jeg leste videre i håp og spenning, og håp igjen – om at jeg ville bli litt kåt av det hele, for det var faktisk hva jeg forventet etter alt oppstyret i media. En bok som ville gjøre meg litt kåt. Hva er det de kaller det? Husmorporno!

Vel, nå er ikke jeg husmor og ikke ser jeg noe spesielt på porno heller, ei på tv for den saks skyld. Men jeg leser ofte bøker, og jeg ville gjerne lese om sex, om underdanighet og dominanse, om å overgi seg eller ta kontroll, om reimer, pisk, klyper og alt slags greier som kunne pirre meg, min kropp og mine sanser. Jeg ville lese om det, ikke se, slik at jeg kunne blande det skrevne ord med mine egne tanker rundt dette. Mine skitne tanker. Så forventingene var selvsagt store rundt denne boken – but what the fuck?

I stedet opplevde jeg bare en stor skuffelse. Et eneste langt gjesp var det eneste jeg satt igjen med på side 556. Jupp, det er helt sant, så mange intetsigende sider leste jeg. Forfatteren som liker å kalle seg E L James har virkelig utøvet stor kunst – nemlig å få skrevet så mange sider med så lite innhold, en kunst jeg forøvrig behersker utmerket selv.

Utover dette har hun bare vært «a hell of a lucky girl» som av en eller annen grunn har fått verdens mediehus til å gå mann av huse for å gjøre et ordinært, intetsigende og klisjepreget mann-kvinneforhold til en salgssuksess.

For å si det rett ut, Erika Leonard, bedre kjent som E L James – kan svært lite om BDSM and that´s a fact!

Særdeles uoriginalt og kjedelig. Historien i første bok er altså uoriginal og kjedelig. Uskyldige, jomfruelig og naive Anastasia Steele gjør en klønete entre og faller bokstavelig talt for milliardær og forretningsmagnat Christian Grey, en visstnok veldig vakker mann i følge Ana selv. Det viser seg at Mr. Grey har en noe traumatisert barndom og klarer blant annet ikke å bli berørt. Men han har tilsvarende også falt for Ana, ja riktig, for han er nemlig litt menneskelig han også, noe forfatteren ustanselig minner oss om, og Mr. Grey lar derfor Ana berøre ham allikevel, sånn av og til, og da blir det fort litt mye sånn (direkte sitert):

Han, den dominante: -Åh, hva er det du gjør med meg, Ana. -Åh, Ana, du er så klar for meg. -Åh, du er så forvirrende, Ana.

Mens hun, den klønete, uskyldige og underdanige: -Åh, sir, vær så snill?! -Åh, himmelrike og min Gud. -Åh svarte, kroppen min er så sulten på ham. -Svarte huleste. -Åh, shit, i huleste heiteste, jeg vil ha ham allerede. -Woaw…

Skjønner? Du blir gærn!

Tynt, grunt og lite kompetent forfatter. Komplottet hadde vært langt mer spennende om Mr. Grey faktisk var blottet for følelser og kun ønsket en sexslave, for så å lokke leserne inn i et psykologisk, erotisk drama kretset rundt sex, ren sex & nothing but pure sex – og som nevnt litt psykologi. For hva trigger en dominant og hvordan tenker denne, og hva trigger en som underkaster seg – og hvordan er samspillet mellom disse?

Dette kan være faktorer som ikke trenger å være koblet til sex i det hele tatt. Men denne tematikken berører ikke forfatteren i teksten i det hele tatt. Tvert om kan det leses mellom linjene at forfatteren ikke er kompetent på temaet hun skriver om. Hun bare skraper i overflaten og boken fremstår som klisjeaktig med helt ordinære samleier som rød tråd.

Samleiene i seg selv er heller ikke til å bli kåt av, de er som nevnt høyst ordinære. Det psykologiske samspillet som er viktig i et BDSM forhold, er altså totalt fraværende, og hverken handling eller dialog trekker oss inn i denne verdenen. Mr. Grey snakker for øvrig ikke. Han bare knurrer seg igjennom boken og jeg skjønner virkelig ikke poenget – men å beskrive mesteparten av dialogene som konstant knurring fra den dominante (en alfahann?) er kanskje forfatterens måte å understreke at Mr. Grey er den dominante av dem i mangel av annet.

Irriterende er det også at alle tankene hennes, altså Ana, absolutt må illustreres med uthevet skrift bak hver eneste, hva skal vi si… overraskelse, for ja, en naiv jomfru lar seg selvsagt lett overraske når en mann drar frem den stive staken sin:

-Herre Gud min skaper, hva skal han gjøre med den, mon tro?! Herre Gud…!!! Woaw!!

Som leser blir en fort lei alle utropene som foregår inne i hodet hennes:

-Åh shit, å faen, woaw, whoa, wow, svarte, svarte heite, svarte huleste, svarte faen, himmel og hav, åh herregud og himmelrike, himmel. Woaw!!

Å lese om BDSM på Wikipedia er langt mer spennende! Boken rommer hele 556 sider, tar en bort alle utropene, regner jeg med vi sitter igjen med 50 kjipe sider. BDSM er for øvrig gammelt nytt. Christian Grey praktiserer altså enkelt og greit BDSM og han vil at Ana skal være hans slavinne. Han ønsker å eie henne, gjøre henne fullt og helt til sin. Et slikt forhold er ikke oppsiktsvekkende eller nytt, og denne type forhold finner vi atskillig bedre beskrevet i mange andre serier som blant annet Black Lace, Superstjerne og Harlequin bare for å nevnte noen.

Vi blir lurt! Det som er skuffende, er at det i denne serien er lagt så mye vekt på BDSM, og så får vi det ikke. Vi får ikke det vi tror vi kjøper. Vi blir lurt. Det hele er så jævlig hausset opp at det er til å få mark av. Og ja, jeg skylder på media som er helt på bærtur. Jeg får vel nevne at vi til gjengjeld får et stort innblikk i den skriftlige kontrakten, den mellom Dominant og Underdanig. Men en skriftlig kontrakt er ganske usexy og kjedelig lesestoff. Punktum! Praktiseringen av den finner vi kun ved to tilfeller, først der han smasker henne litt med pisken og deretter når han slår henne lett på rumpa med hånden. Dette holder bare ikke.

May Grethe Lerum mener dette er spennende. Jeg er med dette altså svært uenig med May Grethe Lerum som i sin anmeldelse i VG mener «fortellingens spenningskurve stiger så bratt og er så utholdende at man fristes til å tro at det finnes et Viagraprodukt for forfatterprestasjoner«. Og mens Lerum mener forfatteren etter hvert skriver språket opp, mener jeg boken er dårlig skrevet. Punktum. Lerum skriver for øvrig også at Ana til slutt godtar en kontrakt der hun villig vil la seg torturere. Sorry Lerum, dette er også feil – BDSM handler ikke om tortur!

Forfatteren av Fifty Shades of Fucking Boring beskriver med andre ord stort sett ordinære, kjedelige samleier der hun er klar som et egg bare han ser på henne, og han støter hardt før de begge kommer kraftig og segner utmattet om på gulvet. Vel, denne type samleier gjentatt til det kjedsommelige og gjør ikke boken unik – tvert om

Flere artikler om bøker finner du her.

…….

Ps, vil du bli med meg på vintur til Portugal og Italia, kan du sjekke det ut her. Med dette ønsker jeg dere alle en riktig fin dag. Følg drømmen din – for den kan bli så mye mer enn bare en drøm, og spre kjærlighet og glede hvor enn du ferdes. 🙂

Mvh. Trude Helén Hole

MIN FORFATTERSIDE 

GRATIS vinkompendium og vinkurs finner du her.

Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.

Mine bøker – Min TV kanal – Bilder – Vinkurs– Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.

Trude Helén Hole!-kopi 7

EAT DIRT!!

Ok, så har vi forsøkt noe nytt. Nemlig eplekake som smaker skitt. Det er veldig enkelt. Først går du i butikken og kjøper Regal Eplekake, og så går du hjem og heller pulveret i bollen sammen med noe vann og litt olje, and then visp!

Kake

Kraftig manipulert bilde. Det er ikke slik den ser ut!

Og vips – har du en kake som ikke bare ser ut som skitt, men smaker slik også.

Enklere Liv? Tja… Lærdommen er at det enkle ikke alltid er det beste, og at noen ganger er lurt å bruke melet du har i skapet før det går ut på dato. Vel, her er min egen oppskrift, som faktisk er god:

3 egg og 3,5 dl sukker – vispes til eggedosis

100 g smør og 1,5 dl melk – varmes opp

4,5 dl hvetemel og 2,5 ts bakepulver – blandes

Klissete masse – I hate it. Deretter blander du alt dette og visper noe voldsomt, og så vips, så har du en klissete masse som du heller i formen som skal inn i ovnen.

Hemmeligheten. Men før dette – og dette er meget viktig, så les det gjerne to ganger – putt i mange epleskiver, helst syrlige, og dryss over perlesukker og kanel. Fikk du det med deg? Putt i epleskiver. La det hele så stå og kose seg i ovnen i 180 grader i 30-40 minutter, mens du tar deg en runde på sofaen med partneren din eller naboen, alt ettersom. Noen ganger må du faktisk bare improvisere.

Sånn… godt å få det ut. Har tenkt på det lenge.

Trude Helén Hole, egentlig flink til å bake og sånt, men veldig, veeeldig lat…

Join meg gjerne på FB. Og om du vil dele denne oppskriften trykker du bare på Like, og vips…

 

 

Fifty Shades of Fucking Boring

Ålriiiiiight. Jul er boktid! Jeg holder i skrivende stund på med en ny dokumentar, den bringer frem tårer og ikke minst ømme skuldre og stiv nakke. Men når jeg sitter med et prosjekt og blekket spruter, så trenger jeg selv å avreagere litt og det gjør jeg ved å løpe i skogen og lese andres bøker! Og for en tid tilbake leste jeg Fifity Shades of Fucking Boring – så her er min anmeldelse nok en gang – STYR UNNA!

Here is the writer som liker å kalle seg E L James. Hun forstår ikke alt oppstusset og det gjør jaggu ikke jeg heller!

Ikke gi den i julegave unless du ikke liker den du gir til. Dere som ikke har lest boken ennå – DON`T – finn en granbusk og begynn å tell barnåler – det er mer givende!

Vel, det hele begynte egentlig ganske greit, og jeg tenkte at -jøss, her er det jo litt sex, og litt kinky sex kommer vel også etter hvert. Så jeg leste videre i spenning og håp om at jeg ville bli litt kåt av det hele, for det var faktisk forventet etter alt oppstyret i media. En bok som ville gjøre meg litt kåt. Hva er det de kaller det? Husmorporno!

Vel, nå er ikke jeg husmor og ikke ser jeg noe spesielt på porno heller, ei på tv for den saks skyld. Men jeg leser ofte bøker og jeg liker sex. Så jeg ville gjerne lese om sex, om underdanighet og dominanse, om å overgi seg eller ta kontroll, om reimer, pisk, klyper og alt slags greier som kunne pirre meg, min kropp og mine sanser. Jeg ville lese om det, ikke se, slik at jeg kunne blande det skrevne ord med mine egne tanker rundt dette. Mine skitne tanker. But what the fuck?

I stedet opplevde jeg bare en stor skuffelse. Et eneste langt gjesp var det eneste jeg satt igjen med på side 556. Forfatteren som liker å kalle seg E L James har virkelig utøvet stor kunst – nemlig å få skrevet så mange sider med så lite innhold, en kunst jeg forøvrig behersker utmerket selv. Utover dette har hun bare vært a hell of a lucky girl som av en eller annen grunn har fått verdens mediehus til å gå mann av huse for å gjøre et ordinært, intetsigende og klisjepreget mann-kvinneforhold til en salgssuksess.

Uoriginalt og kjedelig. Historien i første bok er altså uoriginal og kjedelig. Uskyldige, jomfruelig og naive Anastasia Steele gjør en klønete entre og faller bokstavelig talt for milliardær og forretningsmagnat Christian Grey, en visstnok veldig vakker mann i følge Ana selv. Det viser seg at Mr. Grey har en noe traumatisert barndom og klarer blant annet ikke å bli berørt. Men han har tilsvarende også falt for Ana, ja riktig, for han er nemlig litt menneskelig han også, noe forfatteren ustanselig minner oss om, og lar henne derfor berøre ham allikevel, sånn av og til, og da blir det fort litt mye sånn (direkte sitert):

Han, den dominante:

-Åh, hva er det du gjør med meg, Ana.

-Åh, Ana, du er så klar for meg.

-Åh, du er så forvirrende, Ana.

Mens hun, den klønete, uskyldige og underdanige:

-Åh, sir, vær så snill? Åh, himmelrike og min Gud.

-Åh svarte, kroppen min er så sulten på ham. Svarte huleste.

-Åh, shit, i huleste heiteste, jeg vil ha ham allerede. Woaw…

Tynt og grunt. Komplottet hadde vært langt mer spennende om Mr. Grey faktisk var blottet for følelser og kun ønsket en sexslave, for så å lokke leserne inn i et psykologisk, erotisk drama kretset rundt sex, ren sex & nothing but pure sex og som nevnt psykologi. For hva trigger en dominant og hvordan tenker denne, og hva trigger en som underkaster seg? Og hvordan er samspillet mellom disse? Dette kan være faktorer som ikke trenger å være koblet til sex i det hele tatt. Men denne tematikken berører ikke forfatteren i teksten i det hele tatt.

Tvert om kan det leses mellom linjene at forfatteren ikke er kompetent på temaet hun skriver om. Hun bare skraper i overflaten og boken fremstår som klisjeaktig med helt ordinære samleier som rød tråd. Samleiene i seg selv er heller ikke til å bli kåt av, de er som nevnt høyst ordinære.

Det psykologiske samspillet som er viktig i et BDSM forhold, er altså totalt fraværende, og hverken handling eller dialog trekker oss inn i denne verdenen. Mr. Grey snakker for øvrig ikke. Han bare knurrer seg igjennom boken og jeg skjønner virkelig ikke poenget – men å beskrive mesteparten av dialogene som konstant knurring fra den dominante (en alfahann?) er kanskje forfatterens måte å understreke at Mr. Grey er den dominante av dem i mangel av annet.

Irriterende er det også at alle tankene hennes, altså Ana, absolutt må illustreres med uthevet skrift bak hver eneste, hva skal vi si… overraskelse, for ja, en naiv jomfru lar seg selvsagt lett overraske når en mann drar frem den stive staken sin.

-Herre Gud min skaper, hva skal han gjøre med den, mon tro? Herre Gud… woaw!

Som leser blir en fort lei alle utropene som foregår inne i hodet hennes: -åh shit, å faen, woaw, whoa, wow, svarte, svarte heite, svarte huleste, svarte faen, himmel og hav, åh herregud og himmelrike, himmel. Woaw!

Skjønner? Du blir irritert! Boken rommer hele 556 sider, tar en bort alle utropene, regner jeg med vi sitter igjen med 298 kjipe sider.

BDSM er for øvrig gammelt nytt. Christian Grey praktiserer altså enkelt og greit BDSM og han vil at Ana skal være hans slavinne. Han ønsker å eie henne, gjøre henne fullt og helt til sin. Et slikt forhold er ikke oppsiktsvekkende eller nytt, og denne type forhold finner vi atskillig bedre beskrevet i mange andre serier som blant annet Black Lace, Superstjerne og Harlequin bare for å nevnte noen.

Det som er skuffende er at det i denne serien er lagt så mye vekt på BDSM, og så får vi det ikke. Vi får ikke det vi tror vi kjøper. Vi blir lurt. Det hele er så jævlig hausset opp at det er til å få mark av. Og ja, jeg skylder på media som er helt på bærtur.

Å lese om BDSM på Wikipedia er langt mer spennende!

Jeg får vel nevne at vi til gjengjeld får et stort innblikk i den skriftlige kontrakten, den mellom Dominant og Underdanig, og denne får vi servert over flere siden og repetert gjentatte ganger. Men en skriftlig kontrakt er ganske usexy og kjedelig lesestoff. Punktum! Praktiseringen av den finner vi kun ved to tilfeller, først der han smasker henne litt med pisken og deretter når han slår henne lett på rumpa med hånden. Dette holder bare ikke.

May Grethe Lerum. Jeg er med dette altså veldig uenig med May Grethe Lerum som i sin anmeldelse i VG mener –fortellingens spenningskurve stiger så bratt og er så utholdende at man fristes til å tro at det finnes et Viagraprodukt for forfatterprestasjoner. Det finnes nemlig ingen spenning etter min mening, kun gjentakelser til det kjedsommelige. Og mens Lerum mener forfatteren etter hvert skriver språket opp, mener jeg boken generelt er dårlig skrevet. Lerum skriver for øvrig også at Ana til slutt godtar en kontrakt der hun villig vil la seg torturere.

Sorry Lerum, dette er feil – BDSM handler ikke om tortur!

Forfatteren av Fifty Shades of Fucking Boring beskriver stort sett mange ordinære, kjedelige samleier der hun er klar som et egg bare han ser på henne, og han støter hardt før de begge kommer kraftig og segner utmattet om på gulvet. Vel, denne type samleie gjentatt til det kjedsommelige og gjør ikke boken unik, tvert om.

Flere artikler om bøker finner du her.

Ps, vil du bli med meg på vintur til Portugal og Italia, kan du sjekke det ut her. Med dette ønsker jeg dere alle en riktig fin dag. Følg drømmen din – for den kan bli så mye mer enn bare en drøm, og spre kjærlighet og glede hvor enn du ferdes. 🙂

Mvh. Trude Helén Hole

MIN FORFATTERSIDE 

GRATIS vinkompendium og vinkurs finner du her.

Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.

Mine bøker – Min TV kanal – Bilder – Vinkurs– Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.

Trude Helén Hole!-kopi 7

Er kvinnen på stadig jakt etter erigerte peniser?

En overseksualisert kultur, skrev statsstipendiat Nina Karin Monsen i Aftenposten tidligere i år i anledning den pågående debatten om voldtekt. Og den overskriften støtter jeg fullt ut. Jeg har selv skrevet mye om dette, hvordan blant annet media er en pådriver for denne ukulturen, blant annet på Nettavisen som er en av verstingene som fremmer fordummende sexartikler og nakenhet for å tjene penger.

Jeg er altså enig i overskriften, men har problemer med å følge resten av innlegget til Monsen. Jeg tolker det nemlig som kritikk av kvinnen – vi må tåle å bli voldtatt fordi vi nærmest ber om det selv. Monsen skriver blant annet følgende: 

Dagens moderne kvinner krever rett til å kle seg utfordrende, gå full og alene på byen nattetider. Kommer det en ulv i mannsklær vandrende forbi, skal han forholde seg til kvinnens rettigheter og være blind for muligheten som et ubeskyttet offer gir ham…

1. Dagens moderne kvinner krever å kle seg utfordrende. Monsen kritiserer altså den moderne kvinnens bekledning som i følge henne er utfordrende, og som om dette er et nytt fenomen. Men er det riktig? Jeg bare spør, for bhén ble kastet på 70 tallet, og skjørtelengden har vel aldri vært kortere enn på 60-70 tallet, og til opplysning, folk ble beruset den gangen også. Jeg kan også legge til at så vidt jeg vet, så går Ola Nordmann inklusive barn og kvinner i langbukse, boblejakker, skjerf og lue store deler av året. Den vanlige norske kvinne er altså ikke – som Monsen kanskje tror, den du vanligvis ser vrikke seg rundt naken i en platt musikkvideo. 

Kommer det en ulv i mannsklær vandrende forbi, skal han forholde seg til kvinnens rettigheter og være blind for muligheten som et ubeskyttet offer gir ham… Om Monsen med dette mener at mannen skal overse kvinnens rettigheter og se på henne som et ubeskyttet offer og ta for seg – så er dette meget skremmende lesning.

2. Dagens moderne kvinner krever å gå full og alene. Bare smak på den påstanden – den er direkte latterlig, stigmatiserende og farlig. Moderne kvinner krever selvsagt ikke å kle seg utfordrende og gå full og alene nattestid. Men om vi en gang befinner oss alene i gaten en sen nattetime, beruset og kledt som vi er kledt fordi vi for en gangs skyld har pyntet oss – så krever vi å kunne gjøre det i likhet med mannen som skal hjem – uten frykt for voldtekt.

3. Moderne kvinner er rask og villigskriver Monsen videre og lar det gå inflasjon i bruken av begrepet moderne kvinner – dette kanskje for å skape distanse til dem hun kritiserer – og seg selv. På den ene siden har vi moderne kvinner som hun skriver direkte sitert: –dåner av beundring over en erigert penis og vil ha så mange som mulig. Orgasmer i fleng er målet. Moderne kvinner er raske og villige. At kvinner sier nei, men mener ja, er evig sant i den maskuline verden – og så har vi Monsen på den andre siden, stemmen fra det dunkle mørket som sier nei – og mener nei.

Og igjen må jeg si meg uenig. Hun nevner serien Sex og Singelliv som et eksempel. Vel, livet er som de fleste vet ikke en film eller en musikkvideo. Sammenlikningen er serdeles skjør og det er vanskelig å følge påstanden «kvinner vil ha erigerte peniser og orgasmer i fleng». Påstandene Monsen fremmer i sitt innlegg er direkte latterlig, uvitende og fordummende, og har overhodet ikke noe rot i virkeligheten. De fleste kvinner klarer å skille mellom underholdning og egen virkelighet, og ønsker og søker i likhet med menn, først og fremst nærhet og kjærlighet, deretter god sex. For å finne dette, blir det innimellom noen sidesprang, og det må jaggu være lov uten at det skal moraliseres i hjel. 

4. Villig og aktiv. Monsen skriver videre at dagens menn har lært at kvinner er seksuelt villige og aktive, som om det skulle være noe negativt. Vel, samfunnet har heldigvis gått fremover. Den vestlige kultur har endret seg. Kvinnen er ikke lenger bare til pynt og en fødemaskin, hun er ikke lenger umyndig og underordnet mannen. Hun fikk stemmerett og lov til utdanning og arbeid. Menn setter ikke lenger dagsorden for hvordan kvinnen skal tenke, føle og oppføre seg. Og vi trenger virkelig ikke kvinner som Monsen som nå tydelivis ønsker å ta over den formynderrollen. 

Til deg Nina Karin Monsen: Ja – samfunnet har endret seg. Men når du påstår at moderne kvinner krever å kle seg utfordrende, gå full og alene på byen nattetider, så har du altså sovet i timen. Vi gjør selvsagt ikke det – men vi krever å få være mennesker vi også, og vi går ikke i kortere skjørt nå enn for 40-50 år siden da du var ung. Vi ønsker å kle oss som vi vil – uten å bli stigmatisert av slike som deg, og vi ønsker å kunne gå hjem trygt, selv om vi er beruset.

Å skylde på offeret/kvinnen. Alle må selvsagt ta personlig ansvar for egen trygghet, også ved inntak av alkohol – du kan bli ranet, slått ned og voldtatt. Men det er kun når det gjelder voldtekt at skylden legges på offeret som du gjør i innlegget ditt – og det er trist at vi ikke har kommet lenger. Du bør tenke på hvilke signaler du sender ut og konsekvensene av disse – det er store mørketall når det gjelder voldtekt og overgrep grunnet slike som deg. 

Når du videre påstår at kvinnen dåner av en erigert penis og vil ha så mange som mulig, orgasmer i fleng og er raske og villige – så latterliggjør du kvinnen i sin helhet. Det fortjener hun ikke. 

For meg er dette ganske enkelt – kvinnen er IKKE ansvarlig for en voldtekt uansett hvordan hun går kledt og tid på døgnet. Det ligger i ordet – voldtekt!  

Monsen avslutter innlegget sitt med følgende: Så hvem voldtar. Hvem er offer? Mens mannen voldtar henne, ødelegger hun kulturen rundt seg…

Vel, i dag kan heldigvis vestlige kvinner få lov å få orgasme uten å bli buret inn og lagt i reimer, eller brent på bål fordi menn bokstavelig talt tente på henne. Om dette i Monsens øyne er en dårlig utvikling og ødeleggelse av kultur, så henne om det. Det finnes fortsatt regimer som steiner, pisker og henger kvinner fordi de har blitt voldtatt. Kanskje Monsen burde flytte dit?

Trude Helén Hole

Monsens artikkel. Les også, Iranske kvinner kaster sjalet på Facebook. Og Gravid kvinne dømt til pisking og dødstraff for «utroskap» og frafall fra Islam, vær snill og klikk inn og signer.

 

Kjøpe eller selge bolig? Styr unna Protector

Protector er nemlig boligkjøpernes skrekk i følge TV2! Siden oppstarten i 2004 har forsikringsselskapet Protector tjent seg rike på eierskifte. I kjølvannet har de etterlatt seg ruinerte og fortvilte boligkjøpere. Så er du interessert i en bolig som har Protector i prospektet – styr unna! 

Fra TV2´s artikkel; Det er en risikosport å kjøpe bolig i Norge. Hvert år kunne Ullevål stadion i Oslo blitt fylt til randen med misfornøyde boligkjøpere. Hver femte boligkjøper ender med å klage på kjøpet.

I en kjellerleilighet i Oslo møter vi en av dem. Sebastian Myre viser hvordan vannet siver inn gjennom veggene i leiligheten han kjøpte i 2005. Leiligheten ble solgt som totalrenovert, nå kan ikke Sebastian bo der.

– Du ser ganske tydelig at det er sopp og muggsopp, sier Sebastian og peker på veggen i stua, men problemene stopper ikke i stua. På badet et gulvet hakket opp. I løpet av to måneder flommet kloakk inn på badet hele 19 ganger, det var noe alvorlig feil med rørsystemet.

– Når man i utgangspunktet ikke har vært på do selv, og så kommer tilbake til andres dritt så er det helt forferdelig. Den lukta kan ikke beskrives, sier Sebastian med vemmelse i stemmen.

Eierskifteforsikring. I følge norsk lov har den tidligere eieren ansvaret for vesentlige skjulte feil og mangler, og det er her forsikringsselskapet Protector kommer inn i bildet. For en liten del av salgssummen tar de på seg selgerens ansvar. Dermed får huskjøpere som Sebastian en stor og sterk motpart.

– Jeg har Protector langt opp i halsen, sier Sebastian. Protector mener nemlig at de ikke har ansvar for feilene. «Feilene medfører ikke at leiligheten er i vesentlig dårligere stand enn kjøper hadde grunn til å regne med«, fikk Sebastian som svar fra Protector.

Tjener seg rike på avslag. Ola Fæhn er en av Norges mest profilerte forbrukeradvokater, og han mener Protector tjener penger ved å gi uriktige avslag og for lave erstatningstilbud.

– Du får enten avslag eller et dårlig tilbud. Da sparer forsikringsselskapet penger. Det er slik de kan tjene penger på eierskifteforsikring, sier Fæhn til TV 2 hjelper deg.

Innrømmer uriktige avslag. Advokat Tormod Berg kjenner Protector fra innsiden. Han var med på å starte opp selskapets skadeoppgjørsavdeling. Nå innrømmer han at han nektet flere boligkjøpere den erstatningen de hadde krav på.

– Det er flere kjøpere jeg ga avslag til da jeg jobbet i Protector, som jeg ville gitt tilbud til i dag, sier Berg.

Årsaken er skremmende. Berg forteller at det er en spesiell tolkning av lovverket blant Protectors jurister.

– De har en rettsoppfattning som ikke nødvendigvis er den samme som en domstol har. Berg jobber nå for advokatkontoret Hammervoll og co, og tar saker mot sin gamle arbeidsgiver.

Mange eksempler. Protector skriver i sin egenreklame at de gir korrekte tilbud med en gang, noe de også har uttalt i tidligere intervjuer med TV 2 hjelper deg. I tv-reportasjen ble det presentert flere eksempler som viser at det ikke stemmer.

I over halvparten av sakene var Protectors utgangstilbud feil.

TV 2 hjelper deg har blant annet sett på 18 saker fra Oslo tingretts arkiv. I over halvparten av sakene var Protectors utgangstilbud feil. I en sak var blankt avslag fra Protector blitt til 105.000 kroner, i en annen til 375.000 kroner, og i en tredje til 494.000 kroner. Slik bare fortsetter det.

Feilvurderinger. Merete Christensen Bernau i Protector forsikring tilbakeviser at de har økonomiske interesser i å nekte huskjøpere den erstatningen de har krav på.

– Det er veldig lite lønnsomt for oss å ikke komme med riktig tilbud i utgangspunktet, sier hun til TV 2 hjelper deg. Likevel innrømmer hun at de ikke alltid gir korrekte tilbud med engang.

– Jeg skal ikke påstå at vi alltid tar riktige avgjørelser. Det er unntak, vi er mennesker. Dette er et område der rettspraksis spriker og det ligger mye skjønn til grunn for avgjørelsen. Du vil helt sikkert finne noen tilfeller der vi har tatt en feilvurdering, innrømmer Christensen Bernau.

I reportasjen sees det også nærmere på Protectors bruk av takstmenn. Mange huskjøpere opplever nemlig at Protectors takstmenn kommer med utbedringsoverslag som ligger langt under det andre takstmennen i saken har konkludert med. Et av eksemplene finner man i en sak behandlet i Asker og Bærum tingrett, der Protectors takstmenn mente et hus kunne settes i stand for et sted mellom 150.000-90.000 kroner. Den sakkyndige oppnevnt av retten, mente huset måtte rives.

Tingretten gav de uheldige boligkjøperne 2,4 millioner i erstatning, men Protector har anket saken til lagmannsretten. Protector selv hevder de gjentagende takstsprikene skyldes en ulik tilnærming til hvordan en skade skal utbedres, og at alle takstmennene de bruker jobber selvstendig uten deres påvirkning.

____________

Jeg gjør oppmerksom på at dette er en artikkel fra 2008. Søker du opp Protector finner du flere saker, blant annet denne om et hus uten vann – Protector nekter for at de har ansvar. Kapital og Hegnar media omtaler folkeaksjon mot Protector 7.11.14 hvilket bør leses.

Er du i trøbbel med Protector, så gå til media som har omtalt dette før. Du kan også gå inn på Facebooksiden Boligsvindel og følge med på saker om Protector.

Skal du kjøpe bolig er budskapet klart, styr unna Protector – det er å be om trøbbel! Skal du selge bolig bør du også velge noe annet – å velge boligmarkedets største skurk er neppe noe å skyte av, og når flere blir oppmerksom på hvordan Protector tjener seg rik på å ruinere boligkjøpere – så risikerer du som selger å miste kjøpere selv om du har et bra hus.

Protector is a BAD name!

Trude Helén Hole, New Spirit Communication

VIP Credit Card Eff. rente 22,90 %, 15 000,- 0/12 mnd. totalt 16 744,-

Thailand, et perfekt reisemål med barn

God mandag dere:-) Denne uken tenkte jeg å skrive om reiser og opplevelser – neste uke blir om mennesker som har betydd noe til eller fra. I dag velger jeg å republisere en artikkel som kom i kjølvannet fra en TV serie vi lagde i 2011 – om Barn på tur – et reiseprogram der familier drar på tur til forskjellige destinasjoner. 

T2

På turen til Khao Lak i Thailand var det liksom jeg og mine tre troll som skulle på tur. Her er link til tv-serien med meg og trollene mine som jeg er ufattelig stolt av, og hvorfor vil dere fort oppdage i første episode – men les gjerne nedover i intervjuet her før dere ser tv-innslaget.

En reisevant familie. I tredje episode av serien Barn på tur, kan du se Trude og hennes tre barn finne roen i Thailand, dra på elefantsafari, herje i havet, utforske thaikjøkkenet og kose seg sammen i kveldsmørket. Tidligere har Trude hatt barna med til Egypt, Hellas, Portugal, Kanariøyene, Mallorca, fastlands-Spania og Nord-Norge.

– Vi pleier alltid å ha det fantastisk fint på tur sammen. Portugal er et land jeg særlig vil anbefale til aleneforeldre. Egypt kan derimot være en utfordring, i hvert fall i matveien, påpeker Trude.

Imøtekommende. Det kan være betryggende å vite at Thailand har et godt helsevesen, i hvert fall på turiststedene. Familien Hole mener ferien på Khao Lak er noe av det beste de har opplevd.

– Både ungene og jeg merket det med én gang vi var ute av flyet: Vi fant den roen og sinnsstemningen som er så viktig å ha på ferie. «Alle er jo så hyggelige og snille, og så smiler de så mye» kommenterte ni år gamle Johannes etter et døgn. Det er ingen selvfølge at gutter på hans alder reflekterer over mennesker og deres væremåte. Men det var slik det var, forteller Trude.

Én bag på deling. Programleder for Barn på tur, Silje Larsdotter Hådi, fikk hakeslepp da hun så hvor lite Trude og barna pakket med seg til ferieuken i Thailand.

– Bare én liten bag. På deling til alle fire. Det var alt de hadde med. Helt vilt! sier Hådi imponert.

– Man blir aldri så skitten som man tror, poengterer Trude. -Det går fint å bruke samme t-skjorte flere dager på rad. Og hvis man har med litt vaskepulver, tar det ikke lang tid før skitne klær er rene og tørre igjen. Ikke minst i Thailand, hvor kveldene er så varme.


Å tilpasse ferien til barnas behov og tempo. Trude tilhører ikke dem som fyller reisebagen med makeup eller hårprodukter når hun skal på ferie.

– Hva skal jeg med det, hvis alt jeg vil er å leke og kose meg med ungene? Det meste vi gjør må være på deres premisser, og skje i deres tempo. Når barna kommer løpende og vil ha meg med ut i sjøen, så kappløper vi ut, sier Trude og fortsetter:

– Foreldre bør unngå å dytte på muligheter til å leke når de først dukker opp. Litt for ofte sier de «skal bare» for eksempel lese ferdig et kapittel i boka først. Trikset er å være spontan og leken, og ferien blir en berikelse for alle.

– Men hva med shopping, dere hadde vel litt ekstra plass i bagasjen for dét?

– Når jeg er på tur med barna, må deres behov stå i sentrum. De ville kjede seg hvis jeg dro dem med ut for å shoppe. Jeg liker det ikke selv engang, sier Trude og fortsetter:

– Men det er klart at ungene lar seg begeistre av markedene. Så vi blir gjerne enige om én kveld til felles shopping. Da får de en pott med penger som de fritt kan disponere, samt et regnestykke for hvor mye de bør klare å prute selv. Slik får barna et forhold til penger og kultur, og opplever gleden ved å føle at man har gjort en god handel.


Kompromisser og regler. Trudes barn er henholdsvis 5, 9 og 11 år gamle. Da må det nødvendigvis inngås kompromisser på tur. Ingen kan få dekket sine behov hele tiden.

– Hvor enkelt det er å reise alene med barn, avhenger av hvilken kustus man har på dem. Jeg føler meg trygg på mine. De er reisevante, ganske selvstendige og aksepterer at de må følge opp det ansvaret jeg gir dem, sier Trude. Grensesetting for barn er en kunst som Trude har erfaring i, ikke minst på tur:

– Før vi drar på ferie, blir vi i fellesskap enige om hvilke regler som skal gjelde på turen. Regel nummer 1 er alltid at vi skal være hyggelige og hjelpsomme mot hverandre.


Herlig / farlig. Maten i Thailand er langt mer spennende og risikabel enn på de fleste charterdestinasjoner i Europa. Thai-kjøkkenet er høyt elsket. Men faren for å bli matforgiftet krever visse forholdsregler.

– Vi styrte unna salater, frukt uten skall og iskrem i boks. I tillegg hadde jeg mageregulerende tabletter på lur. Én ting er om barna blir syke. Men ekstra utfordrende blir det hvis jeg som eneste voksne skulle bli slått ut. Jeg er alltid ekstra forsiktig med hva jeg får i meg når jeg reiser med barn, og har aldri blitt matforgiftet på familieferie, forteller Trude.

Gode buffeter. Både i Thailand og andre feriesteder har hun vært opptatt av å la barna utforske den lokale maten.

– Thaimat trenger ikke å være for sterkt for norske barn, for kryddernivået styrer man selv. Mitt tips er å finne spisesteder som tilbyr gode buffeter. Da kan ungene teste ut mange forskjellige typer kjøtt, fisk og grønnsaker, plukke med seg det som ser fristende ut og smake litt av hverandre.


Alt inkludert. Trude anbefaler dessuten hoteller med all inclusive-tilbud til foreldre som reiser alene med barn.

– Det blir mindre stress når man får alt på ett sted. Familien kan konsentrere seg om å slappe av og ha det moro sammen. Neste gang vi reiser – det blir til Rhodos i juni – har vi også bestilt all inclusive. For vi må jo sikre oss en skikkelig sommer med sol, latter og glede, og tid.

Ålriiiight – gode minner der altså! Jeg vil på tur igjen, og leter for tiden etter et passende solfyllt sted med muligheter for litt action å reise til i vinter. Trollene vil helt klart tilbake til Thailand. Sist gang reiste vi med Star Tour og var super fornøyd. Et lite tips er allikevel å sjekke ut All Inclusive turer, and then just go with the flow:-)

2.episode i Barn på tur til Thailand, kommer i morgo eller på onsdag – og da dykker vi etter hai, så følg med.

Flere artikler om reiser finner du her.

Ps, vil du bli med meg på vintur til Portugal og Italia, kan du sjekke det ut her. Med dette ønsker jeg dere alle en riktig fin dag. Følg drømmen din – for den kan bli så mye mer enn bare en drøm, og spre kjærlighet og glede hvor enn du ferdes. 🙂