Åpent svar til Kjell Inge Ropstad – barnevernet, et statlig monster!

I dag overlater jeg ordet til Oddvar Espegard, som har skrevet dette gode innlegget til Kjell Ingolf Ropstad om norsk barnevern, som jeg tidligere har beskrevet som et statlig monster. Norsk barnevern er ganske enkelt en skamplett på Norges historie – og ingen gjør noe med det. Les mer om det her.

girl-447701__480
Barn i Norge er en salgsvare. Les mer her.

Av Oddvar Espegard:

Barna frå Al Hol-leiren i Syria. «Barna er uskyldige» skriv Kjell Ingolf Ropstad på Facebook i dag. Ja, det er dei, det veit alle, det er ganske så innlysande, herr Kjell Ingolf! Eit ganske svakt og så innlysande moment du kjem med, at eg synes det er rart du vil skrive slik. «Å vise omsorg for sårbare og uskyldige barn, og finne en løsning for disse, samtidig som vi har en rettsstat som skal straffeforfølge der det er begått forbrytelser», skriv Ropstad vidare. – Dette er jo greit.

Men kva med alle dei andre barna, i Norge – som også er uskuldige, 5 stk til dagen, som du kvar einaste dag, året rundt, tek og nappar ut av deira rette, velfungerande, gode heimar, brått og brutalt, ofte med politi i uniform. Dei er også uskuldige. Me pratar om hundrevis, ja tusenvis av barn. Kvifor har du ikkje den same omsorgen for dei? Kvifor har du ikkje den same empatien for dei?

Dette er urettferdigheit på høgste plan, du godeste herr Ropstad! I tillegg så hevdar du at desse to barna frå Syria ikkje skal takast brått frå mor si. Det skrik i øyrene mine å lese slikt. Denne framgangsmåten brukar du og dine folk kvar einaste dag, nappar barna brått og brutalt ut av hendene på mor og far.

Du – den norske stat og regjeringa – er i tillegg dømd gong på gong i Strasbourg! – For kva? – Jau, for overgrep mot barn ! Overgrep du har gjort, stikk i strid med dei gode, rettferdige lovene me har, så forgrip dine lakeiar seg på barna våre. Og du ordnar ikkje opp i Strasbourg-domane, slik lova seier og dine kollegaer har skrivi under på at Norge skal gjera. Det er jo fyrste-oppgava di, herr Ropstad! – eller?

For kort tid sidan så døydde ei 13 år gamal jente i Sogn. Jenta var under di omsorg, i ein fosterheim, og fekk ikkje det lege-tilsynet ho trengte. Altså: Overgrep med døden til følge. Dette er godt handsama i veker og månader i avisene.

Skrevet av Oddvar Espegard

………..

Jeg støtter dette utspillet fullt ut. Så Kjell Ingolf Ropstad  – hva med å vise omsorg for alle de barn som hvert år rives bort fra sine familier? Hvor lenge skal barnevernet, vårt statlige og inhumane monster som hvert år fører barn i døden få holde på? Som kjent får en ikke andre resultater ved å gjøre det samme år etter år.

Barnevernet er en skamplett på Norges historie og må endres NÅ!

Jeg viser til rapporten Barnevernbarnas helse, skrevet av Lars B. Kristofersen som omhandler barn i Barnevernet fra 1990-2001. Rapporten er noen år gammel, men jeg tror ikke situasjonen er bedre i dag – tvert om!

I løpet av ett år – i 2001 – døde 114 barn og unge med barneverntiltak. I perioden 1990-2001, døde totalt 702 barn og unge med tilknytning til Barnevernet. Sannsynligvis har dette tallet økt siden rapporten kom ut. Særlig såkalte voldsomme dødsfall (trafikk- og andre ulykker, selvmord og drap) var utbredt.

150 av disse 702 tragiske dødsfallene var selvmord. Dette betyr en vesentlig høyere selvmordsdødelighet i barnevernsgruppen enn i den vanlige barnepopulasjonen i  Norge i perioden 1990-2001.

Kjell Ingolf Ropstad – skal vi ta deg seriøst, bør du derfor velge dine kamper. Å legge hele din stolthet i hjemhentelse av IS kvinnen, som frivillig reiste ned til en undertrykkende og mørk verden, og sluttet seg til en voldelig terrorgruppe der groteske drap og voldtekter er dagligdags, er direkte forkastelig.

Hva med barna her hjemme som ikke blir hørt og som ufrivillig og ved bruk av statlig vold frarøves sine familier? Det første du bør sørge for er at norske myndigheter innretter seg både norske og internasjonale domstoler, menneskerettigheter og FN´s barnekonvensjon – og følge lover og regelverk som alle andre!

Og deretter bør du sørge for en total omstilling av Barnevernet! Det bør bli slutt på «anonyme varslinger» og profesjonelle uavhengige aktører som ikke tjener penger på omplassering av barn bør settes inn i alle ledd. Gjentagende bruk av bevæpnede politistyrker mot barn som med tvang og vold tvinges bort fra sine familier er så grovt at jeg ikke har ord!

At norske myndigheter feier salg av barn og statlige overgrep og forfølgelse mot familier, samt sexmisbruk, vold, rusmisbruk, drap og selvmord under Barnevernets omsorg under teppet – kan heller ikke beskrives godt nok med ord.

Les også; Fagfolk melder bekymring om barnevernet

Fakta er at Barnevernet ikke fungerer etter hensikten og fremstår som et statlig monster der psykiske og fysiske overgrep mot barn er dagligdags. Barn tar sine liv under Barnevernets «omsorg». Skal dette bare få fortsette!

Vi må våge å kalle en spade for en spade – norske myndigheter terroriserer barn og familier, og vi må nå innse at barnevernet dreper! Tallene viser et tydelig og dystert bilde; 150 av 702 tragiske dødsfall blant barn og unge i perioden 1990-2001 var selvmord. Norske myndigheter og Barnevernet har ikke lenger barns beste i fokus. Tvert om, norske myndigheter fremstår som direkte inhumane og det er ditt ansvar Kjell Ingolf Ropstad, å gjøre noe med det!

……..

Spre kjærlighet, positivitet og glede, så blir verden et bedre sted å være for oss alle.

Del gjerne.

Mvh. Trude Helén Hole

MINE BØKER OG MIN FORFATTERSIDE FINNER DU HER

Gratis VIN kompendium og online VINkurs finner du her.

Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.

Mine bøker – Min TV kanal – Mitt firma – Blogg – Bilder – Vinkurs – Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.

Time spent with good books is never wasted. (6)-kopi

Hun var 3 barns mor og hadde havnet i barnevernets søkelys. Dette er hennes historie

Hun var 3 barns mor og hadde havnet i barnevernets søkelys. Dette er hennes historie. Også dette innlegget er skrevet av dyktige Målfrid Schartau Viken som deler sine dikt og tekster på denne bloggen, og med det gir hun deg et innblikk i Norges skyggeside – det du helst ikke vil se.

Kronikkforfatteren er utdannet spesialsykepleier i rus og psykiatri, med tilleggsutdannelsene traumebasert omsorg og sinnemestringsterapeut. Målfrid Schartau Viken arbeider tett med mennesker i krise, og har forfattet dette sterke innlegget til ettertanke – det handler om barnevernet.

Her kan du lese hennes sterke innlegg Den skamfulle, ensomme og forbudte sorgen.

Uten navn

Vilde Mødrehjem i Horten

Hun var 3 barns mor og hadde havnet i barnevernets søkelys. Dette er hennes historie: Jeg ble tvunget til å legge meg «frivillig» inn på Vilde Mødrehjem i Horten da min datter knapt hadde rukket å bli to døgn. Det vil si at barnevernstjenesten kom uanmeldt inn på fødestuen da min datter var nesten 24 timer med en kontrakt jeg måtte signere der og da, hvis ikke ville de ta det nyfødte barnet mitt fra meg. Så da skrev jeg under på det. Om man kan kalle dette frivillig, så har barnevernstjenesten og jeg svært forskjell syn på hva begrepet frivillig betyr.

Vi kom på kvelden det andre døgnet hun var utenfor min kropp. Vi ble passert inne på et skittent rom uten noen særlig møbler. Det var kaldt og jeg følte meg ganske alene i verden. Ingen hadde fortalt meg hva jeg måtte ha med, så det var bare tilfeldigheter som gjorde at jeg hadde tatt med eget sengetøy og håndklær. Ingen hadde heller forberedt meg på at man måtte være der i 13 uker.

Den første uken man er der, er man så heldig å få være i barsel. Det vil si at du da er overlatt til deg selv med redselen din inne i den skitne leiligheten med det nyfødte barnet ditt. Det er ingen som serverer deg varm suppe eller spør om du trenger en hvil etter tre gråtenetter på rad, men du slipper ihvertfall å delta på det obligatoriske opplegget som består av sanggruppe, kjøkkentjeneste der du lager mat til beboere og personal, vasking av fellesareal, baking og «utredning» av en sakkyndig. Det eneste du må stille opp på, er når noen fra personalet skal se på at du steller, ammer og bader barnet ditt.

Man får beskjed om at de kun skal observere deg og babyen din den første måneden, så det vil si at det ikke vil bli gitt noen tilbakemeldinger på det de mener de observerer. Man går altså i en hel måned og gruer seg til om man vil bli stemplet som foreløpig godkjent mamma eller ikke. De dagene var veldig lange. Jeg gråt mye, som kvinner som nettopp har født barn ofte gjør, og slet veldig med redselen og det å klare å sove på grunn av redselen jeg kjente på.

Siden jeg hadde nylig født barn, og hadde en kvinnekropp deretter, spurte jeg en av de første kveldene vi var der, om nattevakten kunne vugge litt på barnet mitt som var urolig mens jeg fikk tatt meg en kjapp dusj. Det sure svaret jeg fikk, var et spørsmål tilbake om hvorfor jeg ikke hadde dusjet tidligere på dagen. Som sikkert de fleste nybakte mødre vil kjenne seg igjen i, er det til nattevaktens orientering, slik at kvinner som nettopp har født barn, blør nedentil de første ukene. Det er videre faktisk ganske deilig da, å få vasket seg nedentil både morgen og kveld. Jeg lærte fort at man plager ikke nattevakten med slikt. Jeg lærte egentlig ganske fort, at på dette stedet er det ikke meningen at man kan være seg selv. Her må man «selge inn en pakke» som passer inn i det trange nåløyet «godkjent mamma». Det er det ikke mange som gjør.

7 eller 8 av 10 mammaer mister barnet sitt på Vilde. Den statistikken fortalte de ansatte selv til oss.

Så kommer «arbeidsukene». Du er altså ferdig med barselperioden din nå. Da plikter du å delta på sanggruppe, baking, matlaging, vasking, samtaler og «utredning» av de såkalte og selverklærte ekspertene på ditt barn. For det er de som vet hva ditt barn trenger og som visstnok kjenner barnet ditt. Ikke du, som har båret rundt på barnet i 9 måneder inne i deg. Man fyller ut døgnklokker om hvor mye barnet sover, når det er våknet, når det spiser, får ny bleie, gråter, er rolig, er urolig og lignende. Dette man gjøre tre døgn i strekk to ganger i løpet av oppholdet.

«Utredningen» består av at man er oppe til eksamen i hvor godt du kjenner barnet ditt hver uke, og hvilket svar man gir til enhver tenkelige (og utenkelig) situasjon som kan oppstå fra barnet er nyfødt og frem til det er voksent. Dessuten blir både barnet ditt og du iq- testet. Det er visst veldig viktig å ha høy iq hvis man skal få lov til å være «godkjent mamma». Det er visst også veldig viktig å ha allerede tenkt ut hvordan barnet ditt er når det er fylt 25 år, mens barnet fortsatt er 4 uker… Alt blir notert av den sakkyndige, samtidig som alt filmes, slik at det kan brukes (mot deg) senere.

Å ha kjøkkentjeneste betyr at du skal lære å lage mat og å bake som enhver god husmor skal klare, for det antas det at du ikke kan. Dessuten skal man lære å sette inn i en oppvaskmaskin, samt tømme denne og lære å vaske benker, kjøkkenskap og gulv. Vaskingen må foregå på kvelden, etter kveldsmaten, og sånn ca midt i den mest krevende tiden på døgnet for en mamma med et spedbarn. Mens du da altså vasker, for private stiftelser sparer nemlig inn på det de kan i kroner og øre for mest mulig overskudd til de som eier stiftelsen, og har derfor ingen vaskepersonell ansatt, er det en av personalet som overvåker dette og noterer i din journal om du vasker «rett» eller «galt».

Det noteres også ned som du ivaretar barnet ditt godt nok mens du vasker. Rommet du bor på blir inspisert hver onsdag, slik at de kan følge med på om man vasker rett nok der også. De skriver ned hvor ofte du vasker klærne dine, om du ser velstelt ut eller ikke etter deres standard, om du har nok øyekontakt med barnet ditt og med personalet, og om hvordan du har det inne i deg. For det vet de. Til og med uten at de trenger å spørre deg.

Alt du gjør og sier blir stilt spørsmålstegn ved, og de klarte til og med å gjøre en erfaren mamma som meg svært usikker og redd. Ingenting er godt nok, og av den kritikken jeg mottok, var blant annet at jeg bar barnet mitt for mye. Dessuten skjermet jeg henne ikke nok for støy, jeg snurpet henne ikke inn i helseteppe til enhver tid og jeg vasket henne for mye i rumpa etter at hun hadde bæsjet. Graverende omsorgssvikt altså. Det var også et tema om jeg klarte å ta barnets aktørperspektiv godt nok.

Lunch og middag spiser du sammen med personalet. Da skal vi være en stor og glad familie, der det ikke er til noe hinder, av for eksempel taushetsplikten, at personalet kan bedrive «veiledning» av enkelte mammaer mens de andre mammaene er tilstede. «Problemene» til mammaen blir påpekt, og den stakkars mammaen som det går ut over, må bare finne seg i å bli irettesatt og kritisert foran alle de andre mammaene.

Klokka 17 er det obligatorisk «observasjonstid», der mammaene (og noen pappaer) må ligge på gulvet sammen med barna våre og pludre, mens personalet sitter og ser på. Dette for å se om barnet responderer godt nok på oss, og om vi pludrer riktig med barnet. Enhver antydning til å barnet ikke ser nok på mamma, tolkes som om barnet «konsekvent avviser mor».

Hver innlagt familie har vært sitt rom. Vi får ikke lov til å være sammen med andre innlagte inne på rommet. Dette må foregå ute i en stue der den ene veggen er en glassvegg, slik at personalet til enhver tid kan se til hva vi driver med, eller overhøre hva det snakkes om. For det er mye på Vilde det ikke er lov å snakke om. Som om hvordan det egentlig er å være der, opplevelser man har av negativ art av barnevernet, og om hvor redd man er.

Utad skal man være takknemlig for å være så heldig å få lov å være der. Det er det man blir fortalt på inntaksmøtet, altså at man er heldig. At det brukes vanvittige summer på akkurat deg og barnet ditt. Døgnprisen på Vilde var for meg og jenta mi i 2014 ca 4.500 kr. Gang det med hundre dager…

Det tas barn nesten hele døgnet. Fra kl. 08.00 på morgningen til kl. 22.00 på kvelden. Det er ingen forvarsel, men man lærer seg etterhvert at når det plutselig kryr av barnevernsfolk der som man ikke har sett før, og man får beskjed om å gå inn på rommet sitt, så er det et barn som skal tas. Da sitter man der skrekkslagen og lurer på hvem det er denne gangen, mens hjertet banker så fort og hardt at det nesten ikke er mulig å puste. Det eneste du hører er en mamma som gråter, skriker eller roper ut sin fortvilelse og smerte. Og så blir barnet hennes kjørt vekk av de fra barnevernet, og mammaen må bli igjen for å vaske ut av rommet hun har bodd på med barnet sitt.

For det forventes det at hun gjør. Altså, bli igjen for å vaske…

Ingen snakker med deg om det som har skjedd etterpå. Ingen spør deg om det går bra med deg, om du er redd, eller om du trenger å snakke med noen om det som skjedde. Det er jo bare sånn som skjer i hverdagen til mammaer på Vilde, så det antas det og forventes det at du tåler.

Etterhvert lærer man seg å ignorere følelser. Du blir kaldere, mer kynisk og nummen. Du må det, for å overleve. Det eneste du må ha fokus på er å overleve og be til høyere makter om at barnet ditt ikke tar for stor skade av å være der. For det er ikke til barnets beste at mamma er livredd og stresset hver dag, hver time, hvert minutt, hele døgnet i opptil hundre døgn. De fleste mammaer der blir så stresset at de mister morsmelken. Men det bryr de seg ikke om på Vilde, de frister deg heller med gratis erstatningsmelk. Men så er det jo lettere å ta barn fra mødre som ikke ammer også da…

Mener virkelig våre myndigheter at dette er barnets beste? At et barns beste start her i livet, er sammen med en livredd mamma som kjemper sitt livs kamp sammenhengende hver dag, hvert minutt, i 13 uker? Eller kunne det faktisk tenke seg at den beste starten var hjemme – i eget hjem, sammen med trygge og kloke voksne mennesker der det er gjensidig tillit, massevis av empati og forståelse, og der det primære fokus lå på at dette skal denne mammaen klare, og dette barnet skal vokse opp der det primært hører hjemme?

Men for all del. Det var noe som var bra med Vilde også. Stort sett fikk vi annen middag enn posesuppe, rester fra i går eller Grandiosa. Noen ganger var ekstravaktene Tone eller Kirsti på jobb. Da kunne man senke skuldrene litt, oppleve å bli snakket til som et vanlig menneske med menneskerettigheter, egenverdi og som en mamma de antok hadde kunnskap og intelligens nok til å samtale om hverdagslige tema som var interessante. Og jeg møtte mange flotte, resurssterke mammaer og pappaer som av en eller annen grunn hadde kommet i unåde hos barnevernet, og som jeg er veldig glad for at jeg fikk anledningen til å møte. Vi trøstet, lyttet og holdt håpet til den andre oppe. Noen er mine venner den dag i dag, selv flere år etter.

Tre mammaer og en pappa ble fratatt sine barn mens jeg og barnet mitt var innlagt på Vilde. En mamma og en alenepappa fikk reise hjem med sine sønner. Vi andre gledet oss for deres barns del, og gråt sammen for de ulykkelige mammaene og den pappaen som mistet sine. Vi gråt for de barna som ble endel av den triste statistikken over hvordan det går med disse barnevernsbarna…

Til sist vil jeg opplyse om at denne mammaen fikk ta med seg sin nydelige datteren hjem igjen. Og hun vant til og med over barnevernet i fylkesnemnda. Dette på tross av sakkyndig fra Vilde som hadde dette og si om mammaens datter: «det er svært viktig at (datteren sitt navn) får et godt forhold til barnevernet, for hennes barn igjen skal jo være i barnevernet»….

Datteren hennes var på dette tidspunktet 7 måneder. Det sier vel egentlig det meste om hvordan de som er satt til å bestemme over hvor et barn skal få den beste starten i livet, selv antar at det går med disse barnevernsbarna…

Skjermbilde 2017-08-28 kl. 23.13.14

Målfrid Schartau Viken

……….

Del gjerne innlegget – takk.

Trude Helén Hole, New Spirit Communication

Trykk på FOLLOW oppe til høyre, om du vil følge denne bloggen.

Ønsker du å følge meg på YouTubeInstagramLinkedinTwitter eller Facebook, eller kjøpe mine bøker og vinkurs – kan du gjøre det her.

Kjøp to bøker og få Timewise Firming Eye Cream med på kjøpet Verdi_ 459.-

Barnevernet driver sorteringssamfunn

(TV2) Barnevernet tar hvert år over 200 barn fra foreldre som har hatt lærevansker eller er lett utviklingshemmet. Smak litt på den! Barnevernet stjeler altså hvert år flere hundre barn fra foreldre kun timer etter fødselen fordi foreldrene ikke er helt A4. Om du, som kommende mamma eller pappa ikke leser fort nok, er du i følge Barnevernet ikke skikket til å ha barn og får ikke en gang en mulighet til å motbevise det. Barnevernets ansatte med politifolk, våker over fødselen som gribber, og stjeler barnet ditt før mor får lagt det til brystet.

Dette er Norge i dag – Barnevernet er en folkefiende vi må vernes fra!

skjermbilde-2017-02-13-kl-09-55-52

Se innslaget her på TV2.

Barnevernet driver mao med sortering av mennesker – og dette er fullstendig uakseptabelt! Hvordan det har blitt slik er en gåte, men vi har vært der før. Det finnes nok av eksempler på sorteringssamfunn, 2 verdenskrig er ett eksempel. At vi i Norge så sent som på 70 tallet steriliserte og lobotomerte tatere er et annet.

Jeg trodde virkelig vi var kommet lenger i dag, men nei – å stjele barn like etter fødsel fordi en av foreldrene har hatt lærevansker eller er lettere utviklingshemmet, er direkte grotesk og har intet i et moderne demokrati og samfunn å gjøre!

Når skal noen gripe inn mot Barnevernet? Etter hva som har kommet frem i nyhetene de siste årene, trenger ikke Barnevernet å forholde seg til dokumentasjon og faktiske forhold, ei heller trenger Barnevernet å følge egne eller internasjonale lover. Resultatet av Barnevernets umenneskelige fremtreden er unaturlige mange dødsfall og selvmord i og blant barnefamilier som er rammet av Barnevernet.

Hvordan kan de ansvarlige la dette fortsette, år etter år?  

Barnevernet trenger, i følge seg selv – kun å følge egne bestemmelser om hvordan de ser på deg som menneske. I norsk Barnevern er det altså mer enn nok å la inkompetente ansatte foreta en subjektiv vurdering om du er verdig foreldrerollen eller ikke. Punktum.

Om denne subjektive vurderingen som altså ikke er basert på fakta eller dokumentasjon, går i negativt favør – har de i følge seg selv rett til å ta barnet fra deg – også like etter fødselen og før du får lagt det til brystet.

Og dette kan de gjøre kun fordi «Barnevernet sier det!»

Barnevernet – en folkefiende vi må vernes fra. Ja, det er forunderlig hvordan denne institusjonen har utviklet seg til å bli en grotesk folkefiende som uten å vike en tomme ødelegger barns oppvekst og knuser familier, ofte uten annen grunn enn at «de kan» og uten at de ansvarlige griper inn. Med dette fremstår Barnevernet som en skamplett i vår historie.

Fakta er at Barnevernet er en statlig institusjon som driver sorteringssamfunn og som bryter både lover og menneskerettigheter – mao en institusjon vi må vernes fra!

Så takk til de medier som belyser hvordan Barnevernet holder på, så kanskje noen ansvarlige griper tak i dette monsteret og får ristet styggedommen bort slik at Barnevernet fremstår slik det er ment og med det også følger lover og regler slik de fleste av oss andre gjør.

Barnevernet, som altså frarøver nybakte foreldre sine barn før de i det hele tatt har fått prøvd seg som foreldre – kun fordi de leser for sakte i følge Barnevernet – burde antakelig lest seg litt opp om menneskerettigheter og vedtak fattet av internasjonale domstoler – da ville Barnevernets ansatte, om det fantes litt omløp i i hodet, sannsynligvis forstått at om du leser fort eller sakte er ganske uvesentlig!

Omsorg, bruk av sunn fornuft og kjærlighet er nøkkelen til en god og trygg barndom! Som forelder er det viktigste at du har kjærlighet og omsorg å gi – og har du det, er du selvsagt skikket til å ha barn. Å bruke sunn fornuft og vise omsorg, derimot – er tydeligvis en mangelvare i Barnevernet.

Konklusjonen er derfor ganske enkel, Barnevernet er ikke skikket til å drive barnevern og bør fratas oppgaven umiddelbart!

Når vi nå vet at Barnevernet ubarmhjertig og uforståelig stjeler over 200 barn fra foreldre like etter fødselen fordi en av foreldrene ikke leser fort nok eller var urolig på skolen, i tillegg til all annen tydelig dokumentasjon som har fremkommet om Barnevernets skitne og umenneskelige metoder de siste årene – så er dette særdeles sterk dokumentasjon på at Barnevernet overhodet ikke er skikket til jobben de utfører.

Barnevernet har totalt misforstått og misbrukt sin samfunnsoppgave og bør avvikles i sin helhet – og en ny organisasjon bygges opp fra bunnen av!

Trude Helén Hole

Del gjerne, og trykk på FOLLOW til høyre om du vil følge denne bloggen.

Les flere saker her.

To do or not to do, that´s the question!!

Da er det vel bare å ønske en riktig fin dag. Spre kjærlighet og glede!

Og ps, vil du lære om musserende vin kan du laste ned GRATIS kompendium her.

Mvh. Trude Helén Hole

MIN FORFATTERSIDE 

Mine online vinkurs og vinkompendium finner du her.

Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.

Mine bøker – Min TV kanal – Mitt firma – Blogg – Bilder – Vinkurs – Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.

Trude Helén Hole!-kopi 7

Når barnevernet selger barn

Da den 10 år gamle jenta ble akuttplassert av barnevernet for noen uker siden, ønsket familien (og jenta) en familieplassering hos eldre søster på snart 30 år. Barnevernet godtok ikke dette, og plasserte henne istedet hos teamleders søster som p.t. var uten jobb. 


Barnevernjuss, skrevet av advokat Olav Sylte. Teamleders søster fikk samtidig med plasseringen penger fra barnevernet, for å være beredskapshjem. Nærmere begrepet handel med barnevernbarn kommer vi ikke i Norge.

Saken er nå klaget inn for kontrollutvalget og hele barneverntjenesten er krevd inhabil, i tillegg til at barnevernet er saksøkt som følge av det inntrufne.

Jentas eldre søster hadde egne barn og ønsket sterkt å hjelpe veslesløsteren sin, og var godt rustet til å bistå i en familieplassering. Hun ville dessuten gjort dette helt gratis. Det er grunn til å anta at inhabiliteten var en medvirkende årsak til plasseringen som barnevernet foretok utenfor hjemmet. Ihvertfall fremstår det slik sett utenfra, og fra familiens ståsted. Dette er tilstrekkelig for å konstatere inhabilitet i en slik sak.

Det er ikke første gang vi har opplevd lignende. For ca. et år siden opplevde vi akkurat det samme; men da ble plasseringen foretatt hos saksbehandler selv. I den saken ble det fastslått inhabilitet, og nytt barnevernkontor måtte overta saken.

Begge tilfellene har funnet sted i forskjellige barneverntjenester på østlandet. Olav Sylte.

Ingen konsekvenser går på troverdigheten løs. Vel, dette er nok en trist eksempel om hvordan mennesker i offentlig administrasjon misbruker sin stilling. Det er på tide at det offentlige nå begynner å stramme inn hvordan etatene utøver sitt virke og hvordan tjenestene forvaltes – ja, jeg snakker også om NAV hvis arroganse, system og inkompetente saksbehandlere gjør folk syke. Saksbehandlere som åpenbart bryter regler og setter egne interesser foran den/de det gjelder – bør vite at den type utøvelse vil få konsekvenser – for saksbehandleren!

Mennesker som misbruker sine stillinger som i disse to tilfellene, der ordet korrupsjon kommer høyt, bør ganske enkelt miste jobben. Her er tilsvarende grotesk sak fra Drammen, der saksbehandler burde mistet jobben for lenge siden. Flere saker fra Advokatfirmaet Sylte finner du her. Her kan du lese om hvordan NAV driver dokumentforfalskning.

Noen i barneverntjenesten må nå ta ansvar om troverdighet og tillitt skal tilbake – for slik som illustrert over kan vi ikke ha det. Barn er ikke en salgsvare!

Trude Helén Hole

Norge vanstyres og bør endres fra et representativt demokrati til et direkte demokrati

For det har vist seg med det vanstyre våre folkevalgte bedriver, at et representativt demokrati ikke lenger fungerer. Norge er formelt en enhetsstat bygget på maktfordelingsprinsippet og parlamentarisme. Dette betyr at politisk makt og myndighet i følge Grunnloven er fordelt mellom regjering, Storting og domstolene. Stortinget har videre delegert myndighet til kommuner og fylkeskommuner i egne lover.

pinwheel-4718768_1280

Dette står i kontrast til enkelte forbundsstater som eksempelvis USA og Tyskland, hvor delstatene har egen myndighet definert i landets grunnlov. I slike forbundsstater har delstatene vanligvis også egne grunnlover og regjeringer. Norges politiske system, er derimot et parlamentarisk, demokratisk og enhetsstatlig konstitusjonelt monarki.

Tanken var sikkert god en gang i tiden. Men fungerer det i dag når politikerne ikke lytter? Jeg syntes altså ikke det, og mener Norge bør endres fra dagens representative demokrati der vi velger våre representanter til Storting, fylkesting og kommunestyrer til et direkte demokrati der vi selv tar større ansvar i forhold til styre og stell i Norge.

I et direkte demokrati bestemmer folket selv ved folkeavstemninger, og i 2020 bør vi være opplyste nok til å ta bedre beslutninger enn våre politikere som ikke lenger lytter til folket de representerer.

Det er altså på tide å endre vårt styresett av den enkle grunn at våre folkevalgte representanter har vist seg komplett ubrukelige i en lang årrekke. Ja, jeg har alltid likt å kalle en spade for en spade, og det gjør jeg også i denne saken. Og hvorfor lar vi det bare skure og gå? Når skal vi omsider våkne opp og protestere!

Et grotesk eksempel på vanstyre er regjeringens salg av Norge som du kan lese mer om her. Et annet eksempel er ødeleggelse av norsk kultur, samt sløsing av milliarder i «bistand», Clinton Foundation fikk 410 millioner bistand fra Norge, naturødeleggelser innenfor og utenfor Norges grenser, salg av norske skoger – Statskog vil ikke avsløre hvem som har kjøpt enorme skogområder, Nav skandalene, salg av norske barn, salg av norsk vannkraft, økende kriminalitet og innvandring, for ikke å snakke om Norges skandaløse knefall for menneskefiendtlige og voldsfremmende religioner og regimer bare for å nevne noen.

At Siv Jensen nå syter og vil ut av en regjering der de har vist sin komplette udugelighet, er altså i den store sammenheng ikke spesielt viktig ettersom det tydeligvis er det samme hvem som sitter der, okke som! Fakta er at norske myndigheter, som elsker å tyne folket økonomisk med økende skatter og avgifter, og da tenker jeg spesielt på de fra før av vanskeligstilte – mens de samtidig selger landet på billigsalg og kjører staten Norge i grøfta.

Den eneste måten å bevare det vi har igjen av norsk kulturarv, historie og natur, er altså å gå fra et representativt demokrati til et direkte demokrati, hvor vi selv avgjør viktige saker. Og i samme slengen bør vi redusere den lite bærekraftige veksten i norsk administrasjon, dvs redusere antall kostbare konsulenter, rådgivere og papirflyttere – og ansette flere i eksempelvis skole, politi og helsevesen.

Og når vi først er i gang, bør vi selvsagt også halvere antall politikere og deres lønninger – for «disse» har vi rett og slett ikke bruk for. Eller hva mener du?

Økende inflasjon i offentlig administrasjon inklusive politikk, og når skal dette ta slutt? La meg gjerne utdype litt; – vi ser stadig at skoler, politi og sikkerhet, helsevesen, vei og transport etc, er undervurdert og underestimert i forhold til kostnader, ressurser og brukere – og at det aldri tas lærdom!

Politikerne lytter ikke til signalene de får fra grasrota, muligens fordi de aldri har vært i jobb selv – samtidig vet alle med et fornuftig hode at den stadig voksende offentlige administrasjonen er en fare for vår egen velferdsstat.

Men politikerne er blinde og fortsetter å bruke pengene våre feil.

E24 skrev for en tid tilbake at Norge fikk 9.000 nye byråkrater bare i 2012! Det vil si 39 nye byråkrater hver eneste arbeidsdag i 2012. Vår kjære Jens Stoltenberg var en flink «versting» i så måte, ettersom det den gang ble ansatt 22 prosent flere ansatte på tre år kun på Statsministerens kontor! Var det virkelig nødvendig? Stoltenberg gjorde ikke en spesielt god jobb, han heller.

Også konsulentbruken er stadig økende, ifølge en undersøkelse utført av Direktoratet for forvaltning og ikt. Både departementer og spesielt direktoratene oppgir økende bruk av konsulenter. Konsulenter? Er det virkelig statlige konsulenter vi trenger? Jo, det glemte jeg – vi selger jo landet vårt, så det er klart vi må ha selgere, eller?

Les også Fra mars 2013 til mars 2014 økte antall ansatte i statsforvaltningen med 3296 personer.

Jeg har altså vanskelig for å fatte hvordan det er mulig å ansatte 12.300 byråkrater på omlag to år – og dette er altså 2012, 13 og 14 tall – hvordan er ståa i dag, mon tro? Dette gigantiske havet av mennesker i norsk administrasjon, samt håpløse politikere og byråkrater betaler vi altså i dyre dommer for å kjøre Norge i grøfta!

En byråkrat, for de som er litt usikker, er per definisjonen i følge Bokmålsordboka: – en formalistisk og sneversynt person på et offentlig kontor. Skjønner? Dette kan da ikke fortsette.

Det er på tide å skifte styresett og ta landet og fornuften tilbake ved å gå fra et representativt demokrati til et direkte demokrati hvor vi selv tar avgjørelsene i viktige saker. Nuff said!

Sånn, godt å få det ut.

Les også Norge trenger ny ledelse, ikke nye politikere, et innlegg skrevet i 2013.

Norge er usolidarisk mot sine skattebetalere

……..

Spre kjærlighet, positivitet og glede, så blir verden et bedre sted å være for oss alle.

Del gjerne.

Mvh. Trude Helén Hole

MINE BØKER OG MIN FORFATTERSIDE FINNER DU HER

Gratis VIN kompendium og online VINkurs finner du her.

Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.

Mine bøker – Min TV kanal – Mitt firma – Blogg – Bilder – Vinkurs – Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.

Time spent with good books is never wasted. (6)-kopi

Nå flyttet vi fra Søndre Nordstrand. Årsak: Grov trakassering fra muslimske guttegjenger!

I dag gir jeg ordet til Sverre Avnskog som nå tar med seg sin familie og flytter fra Søndre Nordstrand. Avnskog har omsider fått nok. Søndre Nordstrand er et av de områdene rundt Oslo hvor nordmenn ikke lenger føler seg trygg, og med dette er området et godt eksempel på at noe er fryktelig galt i Norge – vi er ikke lenger trygg i eget land!

violent-1166556_1280

Det er på tide å kalle en spade for en spade. Det må slåes hardt ned på ungdomskriminalitet og feige ungdommer som opptrer i flokk og ikke innretter seg gjeldende normer, regler og lover – men som derimot sprer frykt og hat med voldsbruk og trakassering av sine omgivelser, spesielt er dette rettet mot barn og unge som ranes, bankes opp og utsettes for grotesk vold av guttegjenger som i tillegg filmer overgrepene og legger dette ut på nettet. Når skal vi våkne?

Og hvor er media som tidligere ble beskrevet som den fjerde statsmakt? Når skal media opplyse oss om faktiske tilstander? Når media unnlater å fortelle oss sannheten, setter de oss alle i fare – spesielt gjelder dette våre skolebarn! Det er IKKE greit at nordmenn må flytte fordi områdene vi bor i blir utrygge. Det er på tide vi reiser oss og beskytter våre barn! Politikere, politi og skoler må våkne – disse gjengene og ungdomskriminalitet må det slås hardt ned på! Vi må ta tilbake landet vårt!

Her er Sverre Avnskog´s innlegg; «Nå flyttet vi fra Søndre Nordstrand. Årsak: Grov trakassering fra muslimske guttegjenger!

– Vi skal finne dere uansett hvor dere flytter og kaste egg og steiner på huset deres og knuse vinduer, har vi fått vite.

Jeg er ikke helt sikker på om jeg burde skrive offentlig om dette. Truslene vi har fått er ikke særlig hyggelige. Men trangen til å la offentligheten høre om våre erfaringer, får veie tyngre enn angsten for at de som har truet oss, skal spore oss opp og fortsette trakasseringen.

Gjennom vår erfaringer med muslimske guttegjenger fra henholdsvis Holmlia, Mortensrud og Bjørndal har jeg fått en ganske unik innsikt i hvordan muslimsk klankultur er i full virksomhet i vårt eget land.

Etter å ha bodd i en av disse bydelene i mange år, flyttet vi for få år siden til en nærliggende del av Søndre Nordstrand. Vår datter, som jeg kan si uten beskjedenhet meget lett vekker interesse hos det motsatte kjønn, ville gjerne forsøke å få nye venner på det nye hjemstedet. Hun oppsøkte ungdomsklubben, og fikk straks mange nye venner, både gutter og jenter. og ikke minst fikk hun mange beundrere blant guttene, som for det meste hadde innvandrerbakgrunn, og da særlig muslimsk.

Alt så ut til å være såre vel. Men det var inntil vår datter erfarte at miljøet i denne bydelen ikke var det hun trodde eller ønsket å være en del av. Hun søkte tilbake til sine venner på vårt gamle bosted, som altså var en annen bydel i Søndre Nordstrand. Vi tenkte ikke videre over det, men regnet det som selvsagt at en ung jente selv måtte få velge sine venner.

Men det mente åpenbart ikke guttene på Bj…… Det varte ikke mange dagene før vi hørte noen uforståelige smell i husveggen en kveld. Og da vi gikk ut for å undersøke hva det skyldtes, så vi knuste egg som rant nedover veggen. Og dette gjentok seg i flere uker. Vi skjønte først ikke hva det dreide seg om, men etter hvert fikk vi vite via ulike kjenninger, at det var de muslimske guttene sin reaksjon på at vår datter hadde valgt dem bort, og gått over til «fienden».

Egg-kastingen på huset fortsatte med ujevne mellomrom, og noen ganger ble det også kylt steiner mot huset vårt. Heldigvis ble ikke vinduer truffet i begynnelsen men både vi og barna ble selvfølgelig skremt av smellene når steinene traff døra og husveggen. Like ubehagelig var det når det ble banket på døra eller ringt på ringeklokka av ungdommer som løp av gårde.

Hva gjør man når man opplever slikt? Selv er jeg en tålmodig mann med stor sinnsro, og formanet familien til å ta det rolig. De gir seg nok snart, sa jeg. Men det gjorde de ikke. Min kones søster var på besøk hos oss, og hun opplevde å bli angrepet med appelsiner på en joggetur. Og en dag min kone og døtre var ute på tur, ble det ropt «hore» og andre skjellsord etter dem.

Situasjonen toppet seg da det en kveld smalt voldsomt i stua vår, av en stein som ble kastet av all kraft mot stuevinduet vårt, og forårsaket et stort hull i vinduet. Da hadde selv jeg fått nok.

Vi kontaktet både politiet, de nærliggende skolene, barnevernet og ungdomsklubben som lå rett ved huset vårt. Vi hadde nemlig begynt å se et mønster i angrepene mot huset vårt. Egg- og steinkastingen mot huset vårt skjedde nemlig stort sett alltid på fredager, samme dag som ungdomsklubben var åpen. Og via venner fikk vi vite at ungdommer planla på klubben at de skulle gå opp til huset vårt og plage oss.

Hva sier alle dem som mener flere fritidsklubber er løsningen på alle problemene med halvkriminelle og voldelige ungdommer til det? Hva når fritidsklubben fungerer som et arnested for planlegging av trakassering og vold?

Jeg kan ikke se på våre opplevelser som annet enn følger av en muslimsk klankultur i Søndre Nordstrand. De ulike bydelene har sin klan, og aksepterer ikke at en jente svikter sin klan og går over til fienden. Jentene er åpenbart guttenes eiendom, og ikke selvstendige individet som har rett til å velge sine venner.

Jeg kjenner fornavnet til flere av disse muslimske guttene, og har forsøkt flere ganger å få dem i tale. Men det er umulig, for de er livredde for meg. Jeg traff en av dem en gang, og han ville bare snakke om jeg sto ti meter unna. Det var første gang jeg hørte et eksempel på Oslo Syd sin variant av norsk: Det såkalte gangsterspråket. En type kebabnorsk, med harde konsonanter, mørk undertone og «bror» i annenhver setning.

Dette er en verden som få nordmenn kjenner til. Alle min datters tidligere venner ble presset til å bryte med henne. Mortensrud-gjengen hadde oppdaget at en av hennes venner virket veldig homo og hadde planer om å banke han opp. Holmlia-gjengen hadde snappet opp dette og tilbød han beskyttelse dersom han kuttet alle kontakt med datteren min. Og det gjorde han. På grunn av truslene, gikk han fra å være en hengiven og trofast venn til å bryte all kontakt.

Og som en liten tilleggsopplysning: Jeg ble mildest talt sjokkert da min datter kunne fortelle om meldinger som begynte å dukke opp på hennes mobil med forespørsler om hun kunne suge disse muslimske guttene. Hun er tolv år! Jeg et sjokkert! Er dette den nye verden i Norge?

Ja, folkens, dette er realitetene i Søndre Nordstrand! Vi har importert en muslimsk klankultur som truer, trakasserer, utøver vold og grov undertrykking av jenter! Slik er livet for unge jenter på Holmlia, Bjørndal og Mortensrud.

Og sosialistene tror at løsningen er flere fritidsklubber! Oh my God, for en grenseløs naivitet! Skal man le eller gråte?

Sverre Avnskog

……….

Del gjerne.

Mvh. Trude Helén Hole

MIN FORFATTERSIDE 

Gratis vinkompendium og online vinkurs finner du her.

Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.

Mine bøker – Min TV kanal – Mitt firma – Blogg – Bilder – Vinkurs – Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.

Time spent with good books is never wasted. (6)-kopi

Anniken Hauglie, samt ledelsen i NAV og en rekke innenfor politi- og domstol bør gå!

Norsk forvaltning har via NAV begått lovbrudd og justismord, dette med vitende vilje – og forsøkt å dekke over det i stedet for å rydde opp! Det er innlysende at Anniken Hauglie, samt ledelsen i NAV og en rekke innenfor politi- og domstol bør gå! For denne skandalen kan ikke en rettsstat som Norge være bekjent av – den bør gi konsekvenser!

prison-553836_1280

Ikke noe er mer undergravende for samfunnets tillit enn offentlige etater og ansatte som bryter, overser eller går rundt loven. Verst blir det om handlingene inneholder elementer av egeninteresse. I Nav-saken avdekkes lag på lag med svikt når det gjelder lovforståelse, saksbehandling og straffereaksjoner.

Ikke overraskende kan vi nå føye til et nytt element i denne kjeden av feil eller selvbeskyttelse. I et notat som Arbeids- og velferdsdirektoratet oversendte Arbeidsdepartementet 4. oktober, og som Bergens Tidende har fått tilgang til, går det fram at Riksadvokaten ikke fikk en skriftlig orientering om trygdeskandalen fordi Riksadvokaten «praktiserer full offentlighet».

Riksadvokat Tor-Aksel Busch praktiserte lovbestemmelsene om offentlighet i forvaltningene, slik vi har all grunn til å forvente. For direktoratet innebar det åpenbart en utålelig mulighet for lekkasje og avsløring. En muntlig orientering ville ikke etterlatt slike spor i dokumenter som kan bli offentlige, og dermed tilgjengelige for journalister eller hvem som helst andre.

Det er hårreisende at en offentlig etat benytter seg av slike tjuvtriks for å legge taushetens slør over en betent sak, men direkte overraskende er det ikke, skriver Trygderettsadvokat på sin Facebookside, og jeg er enig – denne unndragelsen er så alvorlig at den i seg selv bør granskes.

De ansvarlige i NAV bør selvsagt stilles til ansvar, og som en naturlig konsekvens  bør de fratas jobben de ikke er skikket til å forvalte.

Allerede høsten 2017 varslet Trygderetten om at NAV var på ville veier da de nektet å betale ut trygdepenger til folk som oppholder seg i andre EØS-land. Mellom juni 2017 og mars 2018 sendte de ni saker tilbake til NAV – men NAV endret likevel ikke praksis.

Høsten 2017 burde altså noen tatt grep, men i stedet har forvaltingen jobbet for at skandalen ikke skulle bli offentlig kjent. Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) og NAV-direktør Sigrun Vågeng orienterte først i november 2019 om feilpraktisering av EØS-regelverket som har ført til at en rekke mennesker har blitt uriktig dømt, den seneste ble dømt 17. september i år. Til sammen har 23 domstoler feildømt i minst 48 NAV-saker og minst 36 personer har fått ubetinget fengsel i opptil åtte måneder.

Jeg stiller med dette også et stort spørsmålstegn ved domstolene, og mener at også de involverte her bør fratre sine oppgaver.

– Mange har sviktet: Statsrådene har sviktet, NAV har sviktet, politiet har sviktet og domstolene har sviktet, sier Per Lægreid til VG. Lægreid, som er ekspert på offentlig forvaltning er ikke nådig i sin omtale av NAV-saken der folk på feil grunnlag er dømt til fengsel og har måttet tilbakebetale flere hundretusener kroner. Lægreid frykter at ansvaret koker bort i kålen, og det frykter dessverre jeg også – for som jeg har skrevet en rekke ganger før; loven gjelder tydeligvis ikke på samme måte for politikere og mennesker i offentlig sektor – som for oss vanlige dødelige.

Men denne saken er så graverende at den bør gi de involverte store konsekvenser! Norsk forvaltning har altså begått lovbrudd og justismord – dette med vitende vilje – og forsøkt å dekke over det i stedet for å rydde opp. Ingen ord kan beskrive denne skandalen godt nok, men i stedet for å ta ansvar, driver de ansvarlige nå med offentlig skittentøyvask og ansvarsfraskrivelse i media, hvilket er et patetisk og pinlig skue – ikke minst med tanke på de mennesker som ble gjort til svindlere og kriminelle, og uriktig dømt til fengselsstraffer og tilbakebetaling av penger de faktisk hadde krav på.

Det er urimelig at de som forvalter lover og regler slipper unna, mens vi andre dømmes over en lav sko! Det er innlysende at Anniken Hauglie, samt ledelsen i NAV og en rekke innenfor politi- og domstol bør gå – for denne skandalen kan ikke en rettsstat som Norge være bekjent av. Saken bør altså resultere i store konsekvenser for de ansvarlige involverte om tilliten til norsk forvalting og rettssystem skal gjenopprettes, men det gjenstår å se.

……..

Les også Når NAV tar liv

Andre saker; Hun hater Norge, men krever penger fra NAVNAV knekker menneskerNils-Odd (51) har amputert beina – må hvert år sende legeerklæring til NAVKen Morten (22) lever i smertehelvete – nektes uførepensjonSkremmende overprøving av NAVMin absurde kamp mot NAV og NAV driver dokumentsforfalskningNår barnevernet selger barn, bare for å nevne noen saker.

Del gjerne.

Mvh. Trude Helén Hole

MIN FORFATTERSIDE 

Gratis vinkompendium og online vinkurs finner du her.

Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.

Mine bøker – Min TV kanal – Mitt firma – Blogg – Bilder – Vinkurs – Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.

Time spent with good books is never wasted. (3)

Salg av barn i Norge

Jeg har skrevet en del saker om Norsk barnevern, hvis «vern» er meget misvisende.  Denne annonsen forklarer en del om «systemet». Den står under kjøp/Salg Ringsaker & omegn.

Kjøp og salg av  barn.jpg

Totalt 23 klagesaker verserer mot Norge i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i Strasbourg. Tirsdag denne uken falt dom i Lobben-saken, der Norge ble felt. 13 av 17 dommere i storkammeret mener retten til familieliv ble krenket da sønnen til Trude Strand Lobben ble adoptert bort. Les saken her.

I en kommentar i Bergens Tidende skriver Eirin Eikefjord at «Moren vant mot staten, men mistet sønnen. Lobben-saken ender ikke lykkelig, men bør gi et bedre barnevern». Hvilke refleksjoner bør nå norsk barnevern gjøre seg? spør hun i innlegget, les saken her.

Først og fremst bør de slutte å bruke barn som salgsvare, og dernest slå opp ordet «vern».

Et voksende monster. Etter hva som har kommet frem av saker de siste årene, forholder ikke Barnevernet seg til dokumentasjon og faktiske forhold, ei heller trenger Barnevernet å følge lover.

De trenger bare – i følge seg selv, å følge egne bestemmelser om hvordan de ser på deg som menneske – om du er verdig foreldrerollen eller ikke. Punktum. Og da har de i følge seg selv rett til å ta barnet fra deg, også før du får lagt det til brystet. Les mer om barnevernets sortering her.

Og dette kan de gjøre fordi «Barnevernet sier det!»

Barnevernet – en folkefiende vi må vernes fra. Det er forunderlig hvordan denne institusjonen har utviklet seg til å bli en grotesk folkefiende og en skamplett for et demokrati som Norge.

Barnevernet som skal hjelpe barn og mennesker som trenger det, har nå blitt en sorteringsinstitusjon som bryter både lover og menneskerettigheter – mao en institusjon vi må vernes fra!

Så takk til de medier som belyser hvordan Barnevernet holder på, så kanskje noen ansvarlige griper tak i dette monsteret og får ristet styggedommen bort slik at Barnevernet fremstår slik det er ment og med det også følger lover og regler slik de fleste av oss andre gjør.

Som forelder er det viktigste at du har kjærlighet og omsorg å gi – og har du det, er du selvsagt skikket til å ha barn. Dette, derimot – er tydeligvis en mangelvare i Barnevernet.

Omsorg og kjærlighet er nøkkelen til en god og trygg barndom! Punktum!

Konklusjonen er derfor ganske enkel; Trude Strand Lobben er bare et eksempel av mange. Når vi i tillegg vet at Barnevernet ubarmhjertig og uforståelig stjeler over 200 barn fra foreldre like etter fødselen fordi en av foreldrene eksempelvis ikke leser fort nok eller var urolig på skolen, i tillegg til all annen tydelig dokumentasjon som har fremkommet om Barnevernets skitne og umenneskelige metoder de siste årene – så er dette meget sterk dokumentasjon på at Barnevernet overhodet ikke er skikket til jobben de utfører.

Barnevernet har totalt misforstått sin samfunnsoppgave og bør avvikles i sin helhet – og en ny organisasjon bygges opp fra bunnen av!

Flere saker finner du her.

…….

To do or not to do, that´s the question!!

Da er det vel bare å ønske en riktig fin dag. Spre kjærlighet og glede!

Og ps, vil du lære om musserende vin kan du laste ned GRATIS kompendium her.

Mvh. Trude Helén Hole

MIN FORFATTERSIDE 

Mine online vinkurs og vinkompendium finner du her.

Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.

Mine bøker – Min TV kanal – Mitt firma – Blogg – Bilder – Vinkurs – Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.

Trude Helén Hole!-kopi 7

Et sovende folk feirer 17 mai…

Dagens gjesteblogger er Nipe Torsteinson som i dag har publisert et tankevekkende innlegg på Facebook – og jeg kunne ikke vært mer enig. Jeg har sagt det før og sier det igjen – vi er ikke et sovende folkeslag, vi er et folkeslag i koma. Og mens vi brøyter oss frem i bjørkepyntede Teslaer, glitrer som bunadsølv, duller oss inn med Prosecco og ikke minst fanger begivenhetene med de nyeste og dyreste iPhonene som by the way er produsert ved hjelp av barneslaveri – fragmenteres vårt vakre land bit for bit. En del innlegg om akkurat dette finner du her.

60474861_10219166369207304_5367813872721854464_n

Her er dagens tankevekkende innlegg, skrevet av Nipe Torsteinson:

I morgen kan vi feire at vi er det landet i verden som selger mest krigsvåpen i verden per innbygger.

Vi kan feire at vi daglig avgir mer suverenitet til EU.

Vi kan feire at vi selger billig og rein strøm til EU og får skitten og dyr strøm tilbake.

Vi kan feire at vi har et barnevern som sammen med politiet fungerer som en terror-organisasjon.

Vi kan feire at vi setter folk i fengsel fordi de selvmedisinerer seg.

Vi kan feire at vi lovlig kan bære kniv offentlig EN dag i året.

Vi kan feire at snart samtlige hjem inneholder en mikrobølge sender (AMS) som ødelegger helsa.

Vi kan feire at vi har verdens høyeste avgiftsnivå og snart betaler bompenger uansett hvor vi skal.

Vi kan feire at vi snart har utryddet alle de store rovdyra våre og derfor må utrydde alt hjortevilt fordi de syke dyra ikke blir tatt av rovdyr…..

HURRA, som forøvrig betyr DREP… 

Her er et knippe politisk ukorrekte 17. mai taler du ikke vil få høre på nasjonaldagen vår.

“Du må ikke sove,” skrev Arnulf Øverland i sitt mest kjente dikt, men nordmenn flest sover ikke, de er i dyp koma, en tilstand det også ser ut til at de trives svært godt i.

Likegyldighet, naivitet og overfladiskhet er ikke en styrke men en svakhet, allikevel så kan det se ut til at mange er stolte når de fremviser disse lytene. Og 17. mai er dagen dette feires med brask og bram.

Hadde den dagen virkelig betydd noe for oss, så hadde like mange av oss vært ute i gatene alle dagene resten av året for å demonstrere mot all urettferdighet her hjemme og ute i resten av verden. 

Da kunne 17 mai vært dagen vi feiret den innsatsen og engasjementet vi viste resten av året, men slik er det ikke, derfor så er ikke 17. mai noe annet enn feiring av en bortskjemt befolkning som ikke er ferdig med trassalderen og som forveksler mimring over andres bragder med sine egne.

“Vi hyller taktfast våre nasjonale vrangforestillinger hver 17. mai med flåsete smil om munnen og ketchup på skjorta, tror vi er fredsmeklere og miljøvernere, en inkluderende foregangsnasjon, mens vi i virkeligheten er krigsprofitører og forurensere, (over)styrt av lidderlige politikere og broilere som kun vil sitt eget beste. For det er ikke fred vi driver med. Det er krig.

Og nettopp det er kanskje aller mest påfallende på en dag hvor folket roper hurra og marsjerer, samtidig som nasjonen «overlater forsvarsmakta til fremmede makter» og deltar i krigshandlinger en rekke steder i verden for å innføre vestens «demokratiske» modell, mot nasjoner som aldri har truet oss, nøyaktig slik § 25 sier at vi ikke kan gjøre.

Og ikke et vondt ord om ungdommene i uniform, for de tror på de som kaller krig for fred. Det er ikke bare de som burde visst bedre. Det burde vi alle. Det er rett og slett på tide at vi tar oss sammen.” Jon Smog

“Vi har nettopp feiret 8. mai, frigjøringsdagen. Snart skal vi juble for 17. mai. Flagg skal vaie. Det er tid for store ord om frihet, folkestyre og vi som vant vår rett. Men folk som er opptatt av sjølråderetten sin, burde ikke bare feire seirene fra i fortida. De bør reise seg i protest mot dem som bruker nåtida til styrking av elitenes makt på folkets bekostning.

En sånn «maktoverføring oppover» presses nå fram på to fronter samtidig. Først i avgivelsen av makt til EU med EØS-avtalen som brekkstang, så i sentralisering av lokaldemokratiet med Solberg-regjeringens reformer som brekkstang. Til sammen blir dette en knipetangmanøver mot innflytelsen til folk flest.

Sluttsummen et ord: Elitestyre. Det ordet gjør seg dårlig i 17. mai-taler. Men det må løftes fram og settes flomlys på. Det norske folket må ikke glemme så inderlig vel den urett som faktisk rammer dem selv.”

“17. Mai….. (Den som ikke kjenner fortiden vil heller ikke forstå fremtiden) Om et par dager skal vi feire vår nasjonaldag, feire at Norge fikk sin egen og første Grunnlov for 201 år siden. Om et par dager skal vi lytte til politikernes pompøse taler om et “frihetselskende folk”, som kjempet for sin frihet fra Danmark og Sverige.

Og på den store dagen går folket ute i gatene med svulmende hjerter i troen på at vi har det vakreste flagget i verden og at vi bor i verdens beste land, for det har vi jo blitt fortalt. Nasjonalismen brister nesten hjertene. Utover det bryr vi oss lite om hva som skjer, annet enn i enkeltsaker som rammer oss selv.

Vi har politikere som ivrer for å kraftig redusere befolkningens rettigheter. Politikere som favoriserer de aller rikeste på bekostning av de som har minst. Politikere som ikke har råd til å sørge for at de fattige får anstendige levekår, men som reiser til utlandet på shopping etter eiendomskjøp og til og med hele gater i London, Paris, New York, Boston osv…. De bruker milliarder på dette av folkets felles eiendom, pensjonsfondet, også kalt oljefondet.

Og på 17. mai står de på talerstoler over hele landet med sine pompøse taler der de skryter av at vi bor i verdens beste land. At vi er heldige som bor i et fritt, folkestyrt demokrati. Og folket jubler i sin ignorans.

Henrik Ibsen skrev i et privat brev i 1882: “Norge er et fritt land befolket med ufrie mennesker”.

Vil vi fortsatt ha det slik?

Skrevet av Nipe Torsteinson

Nipe

……….

Denne bloggen eies av Trude Helén Hole. Har du lyst å være gjesteblogger, send ditt innlegg til trude@newspirit.no

 

Artikler om vin finner dere her, og om bøker her – reiseartikler finner dere her og flere innlegg om ledelse, selvutvikling og helse finner dere her.

Mvh. Trude Helén Hole

MIN FORFATTERSIDE 

GRATIS vinkompendium og vinkurs finner du her.

Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.

Mine bøker – Min TV kanal – Bilder – Vinkurs– Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.

Trude Helén Hole!-kopi 7

Mustafa 16 år kastes ut etter ti år og dømmes til å betale saksomkostninger på over 100.000.-

Som mange av dere vet, så har jeg skrevet flere artikler om min kjære Mustafa Hasan. Mustafa er 16 år, og jeg har kjent ham i ti år – Mustafa kom til Norge som seks år gammel gutt sammen med sin mor og sine søsken. Han har gått i klasse med min sønn i 10 år, og de har spilt fotball sammen siden de var barn. I fjor ga jeg ut diktsamlingen hans.

Mustafa har fått ødelagt sin ungdomstid og mistet sin familie – det har norske myndigheter sørget for. Han har bodd alene i et år i påvente av utkastelse. Nå er han i tillegg dømt til å betale saksomkostninger på over 106.555.- Her er et innlegg Mustafa skrev på Facebook for to dager siden. Mitt hjerte gråter for Mustafa! Les!

Hei!

For noen dager siden hadde jeg et møte med verge, barnevernet og skolen. Der fikk jeg vite at forespørselen om å slippe å betale gjelden på over 120 tusen som jeg og min bror har fått, fikk avslag. 

Dette er noe som jeg går rundt og tenker på hele tiden, og det har blitt alt for tungt.

Man kan tro at denne meldingen er skrevet for å be om hjelp, men det er den ikke.
Jeg vill ikke be om hjelp, jeg vil be om en forandring.

Jeg har fått en straff jeg ikke fortjener.
Norge skal være et fritt land for å bo i.

Jeg har bodd i dette landet i over 10 år, og med det blir jeg nå straffet for å komme.

Jeg hadde ikke noe valg, jeg var en 6 år gammel gutt som ble med sine brødre og alenemor, med en drøm om et bedre liv.

Denne drømmen har nå blitt revet i filler akkurat som hele familien min og meg.
Dette var ikke det livet jeg hadde sett for meg at jeg skulle leve.

Jeg forventet ikke å miste hele min familie og bli værende alene i Norge.
Jeg ba ikke om at politiet skulle skremme sjelen ut av meg mens jeg sov om natten. Jeg ville ikke se min bror bli fengsla eller at min mor måtte gå med fotlenke bare fordi de løy i håp om en bedre framtid for over ti år siden, men alt dette skjedde.

Derfor spør folk hvordan jeg ikke knekker sammen og faller i fra hverandre akkurat som alt annet i livet mitt.

De sier at de aldri hadde klart å forestille seg det, eller i det hele tatt klart å overleve en dag med det livet jeg lever.

Men grunner for at jeg fortsatt står som jeg står – er at jeg har et håp.

Jeg har et håp om at en forandring skal skje.

Dette er galt – ingen 16 åring burde gå rundt å bære på den usikkerheten og tvangen om å forlate alle og alt han elsker på samme måte som jeg gjør.

Ingen burde føle noe som dette.

Mustafa Hasan.

Mustafa 2

…….

I tre år har Mustafa levd med utkastelses-spøkelset hengende over seg. Norske myndigheter har ødelagt familien og fire unge liv, politiet har terrorisert familien ved å komme midt på natten ved flere anledninger – fullt bevæpnet. Mor og lillesøster flyktet til Tyskland rundt juletider i fjor, og brødrene er kastet ut. Mustafa har det siste året bodd alene i Norge med utkastelsesordre hengende over seg – og nå har han i tillegg blitt dømt til å betale over 106.555.- i saksomkostninger. Han er et barn!

Videoen er fra støttekonserten i Vardåsen kirke 2016. Mustafa Hasan spiller piano.

Hva har skjedd med Norge? Vedtaket om utkastelse av Mustafa og familien hans strider mot FNs barnekonvensjon om barns beste og et generelt humanitært syn på at barn skal beskyttes og ha egne rettigheter som individ – og er i tillegg et klart brudd på vår egen 5 årsregel.

I tillegg til å bryte menneskerettigheter og eget lovverk, og kaste barn som har bodd i Norge i over ti år ut av landet – dømmer altså Norge et barn til å bære sine egne saksomkostninger. Det hele er totalt ubegripelig. Dette er uvirkelig. Jeg har ikke ord!

Flere innlegg om Mustafa finner dere her, og i Budstikka.

mustafas dikt (1)

Om du vil hjelpe Mustafa, kan du kjøpe hans såre diktsamling som jeg publiserte i fjor. Du kan også hjelpe vår innsamlingsaksjon ved å klikke deg inn på vår side på Bidra.no. Her kan du også bruke VIPPS. Tusen takk!

Del gjerne.

Mvh. Trude Helén Hole

MIN FORFATTERSIDE 

Mine online vinkurs og vinkompendium finner du her.

Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.

Mine bøker – Min TV kanal – Bilder – Vinkurs– Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.

FB annonse 3

Mammas hender

BARNEVERNET. Målfrid Schartau Viken er utdannet spesialsykepleier i rus og psykiatri, med tilleggsutdannelsene traumebasert omsorg og sinnemestringsterapeut. Viken arbeider tett med mennesker i krise, og har forfattet dette sterke og særdeles vakre diktet til ettertanke – det handler om barnevernet. Kronikkforfatteren deler hver uke sine dikt og tekster på denne bloggen, og med det gir hun deg et innblikk i Norges skyggeside – det du helst ikke vil se.

baby-feet-402844__340

Mammas hender

Mammas hender stryker over meg mens jeg kaster meg livredd rundt i halvsøvne.

«Rolig, vennen, du er trygg nå,» hører jeg henne lang borte hviske ut i mørket, «mamma er her.»

«Nei, nei,» skriker jeg ut mens lakenet blir klamt av svette og krøller seg innunder meg.

«Ikke ta meg, ikke ta meg, jeg vil være her.»

«Mamma er her, mamma passer på deg,» sier den bløte, myke og omsorgsfulle stemmen. Jeg leter etter mammas hender, leter etter et fast punkt å holde fast i og leter etter tryggheten jeg ble fratatt for mange år siden selv om jeg bare er et lite barnemenneske.

«Hjelp meg, jeg tåler ikke å miste deg en gang til, da dør jeg,» hulker jeg inn i mammas varme hender mens jeg forsøker å våkne helt opp. Rommet er mørkt, senga er klam og jeg husker ikke helt hvor jeg er akkurat nå. Er jeg hjemme? Hvor er hjemme akkurat nå? Er mamma min mamma?

Drømmen fortsetter rullende, hastende og kastene rundt i hodet mitt, mens jeg kjemper meg mer og mer våken og ut av den skremmende uvirkeligheten.

«Vennen min, mamma er her og du skal ingen steder,» forsøker hun å trøste meg med mens hun legger sitt varme kinn mot mitt og puster sin kjente pust mot huden min.

«Jeg får ikke puste,» hikster jeg. «Jeg må kaste opp.»

«Jeg er så redd, og de kommer og tar meg,» nærmest skriker jeg ut i det svarte mørke.

«Ingen skal ta deg, du er trygg nå. Du skal være her,» forsøker mammas myke stemme å berolige meg mens de varme hendene stryker og stryker på den skjelvene kroppen min. Jeg kjenner jo disse hendene egentlig så godt.

Eller – kroppen min husker dem i hvert fall. Trygge, faste, varme og lukter sånn deilig såpe og håndkrem. Jeg vil holde dem for bestandig, tenker jeg. Jeg vil aldri slippe dem mer. Jeg vil være her. Her hvor jeg hører til.

Men ingen kan trygge meg helt ennå, ikke engang mammas varme hender eller mammas myke stemme, for ordene har ingen sannhet i seg ennå når man nettopp har kommet hjem etter år i konstant redsel, sorg, brutte løfter og forvirrende løgner – i offentlig varetekt.

Skjermbilde 2017-08-28 kl. 23.13.14

……….

Del gjerne innlegget – takk.

Her er flere sterke innlegg fraMålfrid Schartau Viken:

Den skamfulle, ensomme og forbudte sorgen

Hun var 3 barns mor og hadde havnet i barnevernets søkelys. Dette er hennes historie 

Om våre glemte og bortgjemte barn som dør hver uke under offentlig omsorg

Om å miste seg selv

…..

Trude Helén Hole, New Spirit Communication

Trykk på FOLLOW oppe til høyre, om du vil følge denne bloggen.

Ønsker du å følge meg på YouTubeInstagramLinkedinTwitter eller Facebook, eller kjøpe mine bøker og vinkurs – kan du gjøre det her.

 

Skjermbilde 2017-11-07 kl. 21.25.55

Om å miste seg selv

BARNEVERNET. Målfrid Schartau Viken er utdannet spesialsykepleier i rus og psykiatri, med tilleggsutdannelsene traumebasert omsorg og sinnemestringsterapeut. Viken arbeider tett med mennesker i krise, og har forfattet dette sterke og særdeles vakre diktet til ettertanke – det handler om barnevernet. Kronikkforfatteren deler hver uke sine dikt og tekster på denne bloggen, og med det gir hun deg et innblikk i Norges skyggeside – det du helst ikke vil se.

420146_3226325694251_1183481037_n

Å miste seg selv.

Hun sto og så på seg selv i speilet og lette. Hvor er du, hvisket hun stille, og kjente den salte smaken av tårer på leppa. Hun tok frem mascaraen og førte den på øyevippene med skjelvende hånd. Bet seg selv i leppa og kjente kvalmen velle opp gjennom magen og videre opp gjennom halsen som en tung og tykk grøt som fylte til slutt hele henne. Det blir nok bedre hvis jeg kaster opp en gang til, sukket hun og stakk fingrene rutinert ned i halsen.

Hvor er du blitt av? Jeg trenger deg – nå! Det var litt mer kraft i stemmen nå. Kom frem igjen! Ikke forlat meg alene! Ikke mist meg på den lange og mørke veien!

Håret ble forsøkt satt opp, men hendene lystret ikke. Hjelp meg da, nærmest skrek hun mot speilet. Jeg må finne deg igjen nå! En gang var du jo der, og jeg visste hvem du var. Når ble du borte?

Kjolen ble forsøkt dratt over hodet og nedover den verkende kroppen. Hun så inn i speilet. Hei du, kom tilbake da, ikke svikt meg sånn. Ikke nå.

Hun snudde seg litt for brått og det prikket mot tinningen. Hun ble litt ustø og stoppet opp. Pustet. Pustet enda dypere og tok sats igjen. Måtte få beina fremover, for hun kunne ikke tillate seg selv å besvime akkurat nå.

Tingene ble pakket fort. Hun hadde dårlig tid, for ute ventet bilen allerede. Bilen som skulle frakte henne dit. Dit hvor steinansiktene og de skråsikre var på hjemmebane. Stedet der de hadde makten og retten på sannheten, og der hvor hun var ingen. Stedet der hun ble omskapt til en annen, noe annet, med ordene og papirbunkene deres.

Det hadde vært sånn mange ganger. 12 ganger før faktisk. Eller noe sånt. 12 ganger eller noe sånt hadde hun stått der med skjelvende bein foran steinansiktene og de skråsikre og snakket. Snakket og snakket, grått, forklart, tryglet og bedt. 12 ganger eller noe sånt hadde hun nedverdiget seg selv på det groveste, nærmest utslettet hver celle av det som engang var henne. Til ingen nytte.

Men du gjør det jo frivillig, sa de andre. Du kan jo bare slutte. Slutte? Å slutte betydde at det ikke ville være noe håp mer. Og håpet og drømmene var hun ikke helt klar for å gi slipp på helt ennå. Men hun angret nå. Nå, da hun snart sto der igjen. For 13. gang.

I begynnelsen trodde hun at det hun sa ville ha betydning. At det gjorde inntrykk. At de ville se henne, tro på henne, veie hennes ord mot de skråsikre sine. At hun hadde verdi, betydning, og hadde krav på noe slags beskyttelse eller vern.

Nå visste hun bedre. Erfaringene hadde gjort henne klokere, men ikke mindre redd og usikker.

Kom frem da!
Jeg klarer det ikke alene!

Enda en gang skulle hun skjendes på det groveste. Latterliggjøres. Hånes. Verbalt voldtas. Ville hun tåle det en gang til? Ville hun klare å komme seg opp igjen etter å nesten drukne i sorg, skam, fortvilelse og savn denne gangen også?

Hjelp meg da! Hjelp meg å puste!

Hun sto der igjen. For 13. gang. Lukket øynene i noen sekunder, svelget og trakk pusten dypt inn i lungene. Brystet verket. Kroppen dirret. Leggene og hendene skalv. Beina var iskalde, mens svetteperlene piplet frem på nesetippen. Hun åpnet sakte opp øynene. Gjennom halvåpne øyne så hun steinansiktene og de skråsikre forsvinne.

Og til slutt forsvant også hun helt selv. Det var ikke lenger de. Det var ikke lenger hun.

Det var ikke lenger, og hun var levende død i et skall som engang rommet et helt menneske. Et helt menneske som hun hadde mistet, litt etter litt gjennom rettssakene om hun skulle få lov til å være mamma for dem som hun elsket høyere enn selve livet og ikke maktet å leve uten.

Kanskje var det best sånn.

Kanskje var det best å være et tomt skall frem til barna var 18…

 

Skjermbilde 2017-08-28 kl. 23.13.14

……….

Del gjerne innlegget – takk.

Her kan du lese hennes sterke innlegg Den skamfulle, ensomme og forbudte sorgen, og her finner du hennes Hun var 3 barns mor og hadde havnet i barnevernets søkelys. Dette er hennes historie og Om våre glemte og bortgjemte barn som dør hver uke under offentlig omsorg.

Trude Helén Hole, New Spirit Communication

Trykk på FOLLOW oppe til høyre, om du vil følge denne bloggen.

Ønsker du å følge meg på YouTubeInstagramLinkedinTwitter eller Facebook, eller kjøpe mine bøker og vinkurs – kan du gjøre det her.

 

Skjermbilde 2017-10-22 kl. 15.34.39.png

Har Norge blitt et angiversamfunn?

Barnevernet. Ja, er dessverre mitt svar til dette. Og det er uholdbart. Jeg får stadig inn saker fra fortvilte mennesker som er utsatt for statlige Kafka prosesser fremmet på bakgrunn av anonyme meldinger, ofte ren løgn, også fra folk en aldri har møtt personlig – fordi noen har et horn i siden på en. Kanskje har en kranglet litt i kommentarfeltene rundt om på sosiale medier. En venninne av meg ble anmeldt til barnevernet fordi hun publiserte oppskrift på brenneneslesuppe på en Facebook side.

Det er rimelig innlysende at «anmeldelser» og «bekymringsmeldinger» mot enkeltindivider og familier, basert på anonym idioti som nevnte bør avfeies som nettopp dette – idioti, og innsender av slikt vås bør med dette bli loggført med full identitet og få opplyst konsekvenser når systemet misbrukes og mennesker og familier krenkes som i nevnte – for saker som dette bør få konsekvenser for riktig vedkommende.

truth-257160__480

Men slik er det dessverre ikke. Spesielt barnevernet syntes å nære godt på denne type angiveri, og går til oppgaven med brask og bram, for her skal noen tas, og brenneneslesuppe skal vi slettens ikke ha noe av! Og så blir en prosess startet til stor belasting for de familier og barn dette gjelder – basert på vås!

Om ikke dette er trakassering av høyeste sort i tillegg til ubegripelig sløsing av ressurser, ja, det er tross alt våre skattepenger som brukes til dette – så vet ikke jeg. Men jeg vet at dette groteske angiversamfunnet vi nå har endt opp med – er uholdbart og må ta stopp.

Våre menneskerettigheter og vår rettssikkerhet er truet. Det bør ikke være lov å gi anonyme og falske meldinger av den enkle grunn at vår rettssikkerhet er truet av det. Falske anmeldelser er straffbart når de skjer utenfor familien, men innenfor familien og i forbindelse med samlivsbrudd og barn, blir ikke falske anmeldelser straffeforfulgt.

Dette er en totalt ubegripelig praksis. Det må konsekvens eller straff til for å stoppe falske anklager som nå har blitt daglig rutine, spesielt i barnevernsaker. Og her må politikerne nå komme på banen med en lovendring.

Fra den dagen en blir ansvarliggjort for dette, vil folk tenke seg om to ganger før en melder fra om tull og tøys – og de som melder fra der det er reelt, vil bli hørt og tiltak iverksatt der det er riktig og nødvendig. Så enkelt er det.

I dag publiserer jeg et innlegg fra Gunn Lindflaten, som hele tre ganger har blitt «anmeldt» til barnevernet, blant annet av ekskonen til Lindflatens nåværende kjæreste og samboer, Are Hegrand. Ekskonen som er psykolog, har anmeldt Lindflaten som har en sønn til barnevernet – og dette har hun gjort visstnok uten å ha møtt hverken Lindflaten eller sønnen hennes. At dette i det hele tatt er mulig – er meget forunderlig. Her er Lindflatens innlegg, les og bedøm selv.

Kjære Venner. Jeg velger å dele det jeg skal dele nå som en offentlig status, fordi dette er viktig og dette må UT. Jeg har lenge latt meg engasjere på andres vegne, og nå har det vært min tur noen ganger. Jeg har opplevd å bli meldt til barnevernet for TREDJE GANG på ett og et halvt år.

Første gang var det en mann jeg avviste som var forelsket i meg som ville hevne seg. I meldingen (som var anonym) var det helt absurde påstander. Men barnevernet i Lørenskog gjorde undersøkelser og fant at ikke noe stemte, så det ble henlagt.

Ett år etterpå opplever jeg å bli meldt til barnevernet igjen, og denne gangen er det Are sin ekskone som melder meg. Helt uten å ha truffet verken meg eller sønnen min. I bekymringsmeldingen hennes var det bare mye stygt om Are. At han er en konspirasjonsteoretiker, at vi har kjøpt seilbåt, at ingen av oss kan seile, og at vi skal seile til Kypros med sønnen min og ha hjemmeskole på båten. At både Are og jeg «deler samfunnsfiendtlige innlegg på facebook». Ikke noe av dette er sant.

Hun brukte og sin tittel som psykolog, noe som er temmelig drøyt og manipulativt, da hun ikke kjenner verken meg eller Sondre. Jeg har og vært i kontakt med psykologforeningen som anbefalte meg å klage henne inn til dem. Noe jeg avsto fra, fordi jeg ikke ønsker personkonflikter.

Jeg oppfatter at hennes eneste agenda var å hindre eksmannen sin i å selge huset sitt og flytte. At hun var bekymret for et barn hun aldri har truffet finner jeg temmelig tvilsomt.

Ennå en gang må vi gjennom samme påkjenning. Stille på møter med barnevernet, de snakker med Sondre på skolen, og har hjemmebesøk. Alt dette for andre gang. Selv om vi har de beste skussmål fra forrige undersøkelse. Saken ble henlagt nok en gang, også denne gangen med de beste skussmål.

En uke etter henleggelsen av saken får jeg i dag telefon fra barneverntjenesten i Oslo kommune. Det er kommet en anonym bekymringsmelding, og barnevernet har besluttet å opprette en ny sak. Skal jeg le?

Jeg ga kvinnen i tlf klar beskjed; jeg kommer ikke på noe møte med dere for tredje gang. En sak er akkurat avsluttet hos Lørenskog barneverntjeneste. Har dere ikke en database dere kan lese i? Det må da være en smal sak å se at en undersøkelse akkurat er avsluttet i nabokommunen?

Hva er det som foregår i Norge? Hvilket angiversamfunn er vi blitt? Tiske og hviske Norge? Er du klar over at jeg kan melde deg anonymt til barnevernet i morgen om jeg vil? Jeg kan melde deg hvor mange ganger jeg måtte ønske – anonymt!

Dette er ren terror! Jeg har ingen fiender. I alle fall ikke som jeg vet om. Jeg er klar over at ikke alle liker meg, og det er ok. Jeg er en som er frittalende og samfunnsengasjert. Jeg er og kritisk og politisk ukorrekt til stadighet.

MEN NORGE ER ET LAND MED YTRINGFRIHET! ELLER ER VI DET BARE I TEORIEN?

Dette er en komedie. Jeg kunne gjort som mange andre: Blitt stille, sluttet å dele mine meninger. Men det nekter jeg å gjøre. Jeg skal ikke la meg kneble. Jeg skal bruke denne erfaringen til noe konstruktivt, for dette kan ikke få fortsette. Det er et system som ikke fungerer. Som min sønn på 9 år sa da de snakket med han på skolen:

«Jeg har det bra. Burde dere ikke hjelpe de barna som FAKTISK har det vondt?»

Gunn Lindflaten.

Gunn

 

Flere innlegg om barnevernet finner dere her.

Gi din underskrift i dag for at en ikke lenger skal slippe unna med falske anklager i saker om barn! Gå til underskriftskampanjen her.

Signer og del gjerne dette innlegget.

Skjermbilde 2017-10-19 kl. 09.23.01

 

Trude Helén Hole

Trykk på FOLLOW oppe til høyre, om du vil følge denne bloggen. Ønsker du å følge meg på YouTubeInstagramLinkedinTwitter eller Facebook, eller kjøpe mine bøker og vinkurs – kan du gjøre det her.

Tredje bok i serien om Lotte-Marie, Norges morsomste serie – kommer i november 2017.

Skjermbilde 2017-09-29 kl. 09.55.27.png

 

Om våre glemte og bortgjemte barn som dør hver uke under offentlig omsorg

BARNEVERNET. Målfrid Schartau Viken arbeider tett med mennesker i krise, og har forfattet dette sterke innlegget til ettertanke – det handler om barnevernet. Kronikkforfatteren vil hver uke dele sine dikt og tekster på denne bloggen, og med det gir hun deg et innblikk i Norges skyggeside – det du helst ikke vil se. Målfrid Schartau Viken er utdannet spesialsykepleier i rus og psykiatri, med tilleggsutdannelsene traumebasert omsorg og sinnemestringsterapeut.

Her kan du lese hennes sterke innlegg Den skamfulle, ensomme og forbudte sorgen, og her finner du hennes Hun var 3 barns mor og hadde havnet i barnevernets søkelys. Dette er hennes historie.

Rose

Om våre glemte og bortgjemte barn som dør hver uke under offentlig omsorg

En 13- åring dør antageligvis av underernæring hjemme hos mamma. Mamma har kjempet i årevis for hjelp til sin datter på grunn av spiseforstyrrelser etter mobbing på skolen. Mamma pågripes straks og siktes for omsorgssvikt med døden til følge, og polititet krever henne utlevert fra psykiatrien der hun sørger sin mest smertefulle sorg en mamma kan oppleve, for avhør. Det er store overskrifter landets aviser som føler saken time for time, store midler brukes på etterforskningen og polititet tar til slutt ut tiltale mot mamma.

En annen 13- åring dør nesten omtrent samtidig hjemme i sin seng dagen før hennes fødselsdag hos sine fosterforeldre. Kanskje på grunn av epilepsi, en diagnose barnet fikk da hun var 2 år gammel. Obduksjonsrapporten antyder i hvert fall dette som mulig årsak. Hun ble nektet medisiner og behandling av barnevernet som mente at hun ikke hadde denne sykdommen, men at foreldrene hennes gjorde barnet sykt, og tok henne derfor fra dem og fikk plassert henne i fosterhjem. Foreldrene varslet til ingen nytte om at epilepsianfallene igjen forekom. De ble aldri lyttet til eller hørt på. De fikk ikke engang svar på alle sine desperate henvendelser til det offentlige.

Saken blir først omtalt i landets aviser, når foreldrenes advokat går ut i media uker etter det tragiske dødsfallet, og forteller at han har anmeldt fosterforeldrene, barnevernet og en fastlege til politiet. Ingen ble avhørt med en gang. Ingen ble pågrepet.

Politiet uttalte i media i etterkant at de ikke engang hadde satt igang etterforskning, da det var ferietid og uttalte følgende:

«Det er jo ikke sånn at saken løper fra oss». 

Nei, saken «løper» ikke fra dere. Jenta løper nemlig ikke mer, for hun er død. Hun er 1 av de 1,8-1,9 glemte og bortgjemte barna under offentlig omsorg som dør hver uke.

Fred være med dere begge, kjære 13- åringer som døde alt for tidlig. 

 

Skjermbilde 2017-08-28 kl. 23.13.14

Målfrid Schartau Viken

……….

Del gjerne innlegget – takk.

Trude Helén Hole, New Spirit Communication

Trykk på FOLLOW oppe til høyre, om du vil følge denne bloggen.

Ønsker du å følge meg på YouTubeInstagramLinkedinTwitter eller Facebook, eller kjøpe mine bøker og vinkurs – kan du gjøre det her.

 

klikk-her-for-acc8a-lese

Den skamfulle, ensomme og forbudte sorgen

Den skamfulle, ensomme og forbudte sorgen, av Målfrid Schartau Viken som fremover vil bidra med flere dikt og tekster på denne bloggen. Kronikkforfatteren er utdannet spesialsykepleier i rus og psykiatri, med tilleggsutdannelsene traumebasert omsorg og sinnemestringsterapeut. Målfrid Schartau Viken arbeider tett med mennesker i krise, og har forfattet dette sterke innlegget til ettertanke – det handler om barnevernet.

Uten navn

Å miste sitt barn, er statistisk det største traumet en forelder kan oppleve. Med å miste, henvises til at barnet dør, enten av sykdom eller av skade. Tilbake står foreldrene, i en akutt og alvorlig krise. Lenge.

Både fysiske og psykiske reaksjoner kan inntreffe, akutt så vel som på mer langvarig basis. Det blir økt statistisk sannsynlighet for at foreldre opplever langvarig tap av livskvalitet og mening, og får forstyrret søvn- og næringsinntak. Langvarig uteblivelse fra arbeidslivet er ikke ualminnelig. Tap av arbeidsinntekt og derfor anstrengt økonomi følger ofte i kjølvannet. Faren for psykiske lidelser som alvorlig depresjon øker. Ekteskap og samboerskap går hyppigere i oppløsning enn hvis barnet ikke hadde gått bort. Fysiske symptomer som utmattelse, diverse smertetilstander og mer alvorlige som forhøyet fare for flere krefttilstander kan forekomme. Mange opplever både hukommelsesproblematikk og oppmerksomhetssvikt.

Mennesket blir totalt sett satt på den største prøvelsen man kan utsettes for. Noen forsoner seg etterhvert med at barnet lider i det minste ikke. Og det er sant. Barnet kjenner ingen smerte eller sorg. Det er det kun du som gjør.

Sjelden, eller aldri omtales hva som skjer med en forelder som mister sitt barn til barnevernet. Det er i det hele tatt lite fokus og forskning på dette. Hvorfor? Er det fordi ingen ønsker å bli med på et slikt forskningsprosjekt, eller er det fordi det er for liten interesse for feltet?

Når et barn dør, kobles fastlege og det akutte kriseteamet i kommunen stort sett alltid inn. Presten melder sin ankomst der dette er ønskelig. Familie og venner setter livet sitt litt på vent for å stille opp for den kriserammede familien. Naboer kommer med varme retter, og kondolansekort og blomster står på trappa når avisen hentes inn. Den eldre mannen borti gata tilbyr seg å måke innkjørselen fri for snø etter det kraftige snøfallet. Varme hender og forståelsesfulle hjerter lytter, trøster, deler gode minner om barnet, gråter sammen med og for, tørker tårer, hjelper til med å støvsuge gulv og få søsken på skolen. På butikken nikker bekjente og fremmede medfølende til deg. Barnehagen eller skolen har minnemarkering, og klassekamerater har høytlesning av egenproduserte dikt.

Men hva skjer med en forelder når et barn like brått og smertefullt blir revet ut av armene til en mor eller far, mens to store politibetjenter holder vedkommende fast, og saksbehandleren i barnevernet, som du knapt nok har møtt, bærer det livredde og hylende barnet ditt ut i en ventende bil?

Tar noen inn posten for deg da? Kommer presten på døra? Holdes det markering i barnehagen eller på skolen? Kommer noen med varm suppe?

Realiteten for mange foreldre som mister sine barn til barnevernet, er at NAV forventer at du skal tilbake på jobb neste dag. Det leveres ingen blomster eller kondolansekort på døra. For det var din feil. Du var ikke bra nok. Du var mindre verdt enn de andre, nådde ikke opp til den skyhøye terskelen som man som forelder må tilfredsstille, hvis man skal være bra nok hos de som tror de vet hva som er best for ditt barn.

Ord og formuleringer som manglende mentaliseringsevne, ingen evne til samarbeid, ikke eller ingen evne til å nyttiggjøre seg av støtte- eller hjelpetiltak, manglende utviklingsstøttende omsorg, og manglende evne til å se barnets aktørperpektiv står igjen på et papir som vil forfølge deg resten av livet. Som en dødsdom.

Ord som du knapt visste hva betydde, før du møtte den nedlatende og spydige saksbehandleren i barnevernet. Sakkyndige som synser og mener i forvaltningsorganet fylkesnemnda, der slitne dommere gjesper, dårlig skjult bak en slapp hånd, og tenker at barnevernet vet nok best. Der du er dømt til å tape. I hvert fall i ca. 96% av tilfellende skal vi tro offentlig statistikk. Det er David mot Goliat, og David vinner nok mest sannsynlig ikke denne gangen heller.

Den sviende klamme følelsen i brystet. Øynene dine som ser ned når du beveger deg ute. Møter sjelden blikket til noen. Sviende øyne bak mørke briller etter nok en søvnløs natt i stummende ensomt mørke. Det konstante trykket i brystet og tankene som kommer kastende på deg hele tiden. Pipingen i ørene, nummenheten i fingrene. Hjertebanken. Marerittene. Timelang våkentid på natta. Savnet. Sorgen. Nummenheten. Hatet. Maktløsheten. Skammen. Vennene som snur ryggen til deg. Familien som ikke orker.

Du hører ikke mer fra den spydige og nedlatende saksbehandleren. Du er ikke mer. Du er overlatt til deg selv og tomheten. Stillheten. Bare eksisterer. Venter. På anken, på samværet selv om du vet at det blir vanskelig det også. «De» vil jo være der som hauker. Lete etter feil, om du sier eller gjør noe galt. Da staffer de deg hardt. Både deg og barnet. Du må ikke vise følelser. Det er farlig. Da er du illojal mot overmakten, og det vil de ha seg frabedt. Du må ikke fortelle barnet ditt at du ikke er enig i dette, og kjemper med nebb og klør og av hele deg for at det skal bli oss igjen. Du må ikke. Du må smile, late som, spille falsk. Le, tøyse, leke. Det er det de forventer av deg. For de vet ikke, eller vil ikke forstå, at barnet ditt gjennomskuer dette fordi barnet kjenner deg, og blir mer urolig av at mammas uttrykk ikke stemmer overens med det mamma egentlig føler. Med det bryr ikke tilsynsførere seg om.

Du kjenner ikke lukten av barnet ditt igjen. Barnet lukter redsel. Annerledes hårsveis, annerledes kledd. Stirrende og triste øyne. Skjelvende, ser fra den ene til den andre. «Mamma, kan vi går hjem nå?» «Nei, vennen min, ikke nå, men kanskje snart». «Nå skal vi kose oss sammen», svarer du. Og for all del ikke gi barnet feil mat eller feil drikke eller feil gave. Alt blir skrevet ned og tolket. Det meste blir egentlig feil, for de som leter etter feil med forvrengte øyne.

Hvis barnet ditt protesterer ved avskjeden og adskillelsen, når de to korte timene er brukt opp og tilsynsføreren titter på klokka og ser bort på deg, er det du som gjør noe galt. Da er samværet skadelig for barnet, og nullsamvær kan bli en realitet. Det vet du, for de har allerede gitt deg nøye instrukser på hva som tolereres og ikke. Så du prøver å gjøre hadet-situasjonen så rask som mulig, og nærmest løper vekk fra barnet ditt. Egentlig vil du bare holde det tett inn til deg og gråte og trøste og love at alt skal bli bra igjen. Men det kan du ikke si eller gjøre. Det får du ikke lov til. Lojaliteten skal være på systemnivå, og ikke på individnivå i barnevernet.

Tomheten etterpå. Når du endelig kan puste igjen og gråte. Skrike. Skrike ut i raseri den lammende redselen du sitter igjen med. Sorgen. Den endeløse sorgen som lammer deg så kraftig at du tror at du ikke vil makte mer, kjempe lengre.

Sorgen over å miste sitt barn til barnevernet, er ikke bare det største traumet du kan oppleve. Den er i tillegg skamfull, ensom og forbudt. For det står ingen blomster på døra når du låser deg inn etter to timers julefeiring med tilsyn på et nakent kontor i mars. Og blomstene som vanligvis blomstret så frodig i vinduskarmen, de er døde. Du sluttet å vanne dem engang i desember da livet som du kjente det, plutselig ble ditt verste mareritt. Da grunnmuren under deg ble brutalt revet vekk, i løpet av et kort sekund.

Skjermbilde 2017-08-28 kl. 23.13.14

Målfrid Schartau Viken

……….

Det presiseres at kronikken refererer ikke til en enkeltsak, men er basert på kronikkforfatterens erfaringer og samtaler med en rekke barnevernforeldre. Kronikken ble første gang publisert på internett i 2014.

Del gjerne innlegget – takk.

Trude Helén Hole, New Spirit Communication

Trykk på FOLLOW oppe til høyre, om du vil følge denne bloggen.

Ønsker du å følge meg på YouTubeInstagramLinkedinTwitter eller Facebook, eller kjøpe mine bøker og vinkurs – kan du gjøre det her.

klikk-her-for-acc8a-lese

Tidligere motstandsmann kastes ut av Norge

Den tidligere motstandsmannen Kåre Grunnsund (92) kom i 2016 hjem med et ønske om å få lov til å bli begravet i sin hjembygd Drangedal. Kåres søknad om statsborgerskap ble henlagt, nå må han forlate Norge innen 29. august.

Skjermbilde 2017-08-24 kl. 21.01.25.png

–Jeg er veldig skuffet og opprørt, dette hadde jeg neimen ikke ventet meg, sier Kåre Grunnsund. For ett og et halvt år siden reiste 92 år gamle Kåre Grunnsund fra Australia og hjem til Kroken i Drangedal, stedet han vokste opp og bodde til han var 27 år gammel.

–Selv om jeg har bodd mange år i Australia, er det Kroken som ligger mitt hjerte nærmest. Jeg er blitt en gammel mann og hadde et håp om å kunne bli begravet på kirkegården i Kroken sammen med mine forfedre, forklarer han. Etter ett år med søknader og brevutveksling med politi og UDI sitter han igjen med et brev fra Politiet datert 29.05.2017 der det fremgår at hans søknad om statsborgerskap er henlagt. 29. august er siste frist, da må Kåre forlate Norge.

–Jeg ser en sammenheng mellom Kåres sak og måten krigsseilerne ble behandlet på etter 2. verdenskrig, forklarer Bjørn Tore Rosendahl, historiker og PhD-student på fagområdet Krigsseilernes historie. Bjørn Tore forklarer at nok en gang er det den kalde jussen som rammer blindt.

Ordfører Tor Peder Lohne forteller at basert på det han kjenner til kan han ikke skjønne hvorfor Kåre ikke skal få tilbake sitt norske statsborgerskap.

-Jeg stiller meg undrende til saksbehandlingen og tenker at her må det ha skjedd et byråkratisk feilgrep. Jeg håper at mennesker som jobber med slike saker evner å ta hensyn til mannens alder og tar i bruk alle virkemidler i saksbehandlingen, sier Lohne.

Les saken i Drangedalsposten.

…….

Jeg vet ikke hva jeg skal si – for en gangs skyld er jeg nesten målløs. Jeg har aldri hatt tillit til denne delen av norsk byråkrati, men det betyr jo ikke at jeg ikke fortsatt lar meg sjokkere. Hva med deg? Jeg har selv bodd i Australia, og reiser nok tilbake en dag – vi er mange som ønsker å oppleve flere land og kulturer i løpet av et liv, men skal ikke nordmenn som ønsker det – få dø og bli begravet i hjemlandet sitt Norge?

Er det blitt så hjerterått i byråkrati-kontorene i det kalde nord?

Ordfører Tor Peder Lohne sier at han tror (og håper) det har skjedd et byråkratisk feilgrep – og det gjør selvsagt jeg også. Men saken har jo pågått i et år, så det kan jo ikke bare være en glipp, eller hva tror du?

Kastes ut av Norge etter ni år

Norge stemte NEI til å forby atomvåpen

Barnevernet driver et sorteringssamfunn

Skolene tar ikke mobbing på alvor

26 bistandsmilliarder rett ut i løse luften?

Norsk bistandssløsing og kameraderi

Hun hater Norge, men krever penger fra NAV

NRK lisensen – et ran

Milliarder til utlandet – svikter kreftpasienter

En kvart million til USA i bistand

Clinton fikk 410 millioner av Norge

#NorgepåsittBeste

Del gjerne.

Trude Helén Hole, New Spirit Communication

Trykk på FOLLOW oppe til høyre, om du vil følge denne bloggen. Ønsker du å følge meg på YouTubeInstagramLinkedinTwitter eller Facebook, eller kjøpe mine bøker og vinkurs – kan du gjøre det her.

klikk-her-for-acc8a-lese

 

Ble satt under vergemål, ble ribbet for alt – og det er helt ok?

(GD.NO) Gerd Thordis Dyrud hadde god økonomi da hun ble satt under vergemål 19. juni 2015. Hun eide et gjeldfritt hus i Vestre Gausdal og hadde penger på bok, 250.000 i kontanter og en relativt god pensjon. Ti måneder senere var hun blakk og hadde 25.000 i utbetalte regninger. I tillegg har vergen tømt huset for alt innhold; kunst, arvegods, møbler, kjøkkenutstyr, minner og annet av verdi var borte.

skjermbilde-2016-11-14-kl-10-06-53

Sønnen ble ikke varslet om at mor fikk verge. Gerd Thordis Dyrud trengte hjelp og ble lagt inn på Forset omsorgssenter den 9. juni 2015. Vergen ble oppnevnt som økonomisk verge ti dager etter innleggelsen. Vergesaker hører vergemålsavdelingen hos Fylkesmannen i Oppland til. Vergen var en av avdelingens faste verger, en forretningsmann fra Lillehammer som hadde et enkeltpersonsforetak for å rådgi industrien, skriver GD.

Vergemålsloven er klar og detaljert. Den skal verge de som ikke kan verge seg selv, på beste måte. Ansvaret for vergene og loven er nettopp overført fylkesmannen, fra kommunene. Hos Fylkesmannen i Oppland er det en stab på 69. De har 2.166 verger, 30 profesjonelle verger og over 3.000 vergesaker. En av de 30 faste vergene har 55 saker alene. Sønnen ble ikke varslet til tross for at Vergemålsloven § 60 er klar:

«Når en person begjæres satt under vergemål, skal fylkesmannen underrette ektefellen eller samboeren og eventuelle barn over 18 år om begjæringen. Disse skal også underrettes om avgjørelsen i saken, om klage og begjæring om endring av vergemålet».

Verdier for 400.000 forsvant under det 10 mnd lange vergemålet. Grovt regnet kostet de ti månedene hun var under vergemål henne rundt 400.000 kroner. Vergen selv fikk anvist 25.000 kroner i godtgjørelse, en i vergesammenheng svært høy sum. Summen er godkjent og anvist av fylkesmannen. Pengene er trukket fra Gerd Thordis Dyruds konto.

Rengjøringsfirmaet fakturerte for over 160.000.- men huset ble ikke vasket. Til tross for at rengjøringsfirmaet hadde fått utbetalt over 160.000 kroner for jobben, var ikke huset vasket. I september 2016 betaler Per Jarle Dyrud 7.500 kroner til et annet annet rengjøringsfirma for vask av huset.

Oppdaget store bevegelser på mors konto. Ut på sensommeren får Per Jarle Dyrud tilgang til morens kontoutskrifter tilbake i tid. Der ligger det flere overraskelser. Det mest kuriøse er at vergen har betalt en regning moren hadde betalt et år tidligere. I oktober 2014 hadde moren betalt 2.439 kroner til et bilverksted. Et år senere betaler vergen den samme summen til samme verksted. Dyrud finner også en overføring til en av vergens andre klienter på kr 6.712,11. En «feilbelastning» i følge vergens håndskrevne kommentarer, men Dyrud finner ikke igjen beløpet som tilbakebetalt på utskriftene.

Anmeldelse blir henlagt. Dyrud stanger hodet mot veggen. Han velger til slutt å levere inn en anmeldelse på vergen til lensmannen i Gausdal, som sender den videre til Gudbrandsdal politidistrikt. Der blir saken raskt henlagt, uten at Dyrud får beskjed. Det vil si, nesten fem måneder forsinket får Per Jarl Dyrud brev om at saken er henlagt.

– Han kan klage på henleggelsen. Det er en fair sak, og jeg regner med at han legger ved ytterligere materiale, sier politijurist Lars Ringvik ved Gudbrandsdal politidistrikt. Klagefristen er tre uker. Saken ble henlagt etter at Ringvik hadde snakket «med en mannsperson» hos FMO. Han kan ikke huske navnet. Men mannen sa at alt var i orden, og at FMO var fornøyd med vergens arbeid.

Fylkesmannen beklager. Asbjørn Lund er stabssjef hos Fylkesmannen i Oppland. Han er vergemålsavdelingens øverste sjef. Det er nøyaktig sju uker siden Gerd Thordis Dyrud ba om å få innsyn i egen sak. Hun har ikke fått svar.

– Vi er klar over det, og det er beklagelig. Vi har ikke noe mer å si om det. Vi tar fatt i saken, sier Lund. Forvaltningen skal svare «uten unødig opphold» når folk henvender seg dit. Tre til fem dager er OK. Sju uker er dårlig forvaltningsskikk.

– Jeg ville ikke brukt det uttrykket, sier Lund. Han erkjenner imidlertid at sønnen ved en rekke anledninger ikke har fått svar i det hele tatt. Les hele saken her.

………

Dette er ikke et enkeltstående tilfelle. Det er skremmende hvordan mennesker tilknyttet denne type forvaltning kan ta seg til rette overfor oss andre. NAV og Barnevernet er andre gode eksempler på hvordan en slik type «forvalting» etterlater seg mennesker i økonomisk og menneskelig ruin. Og enden på visa er alltid den samme – det blir ingen konsekvenser for de tilknyttet «staten», dvs ansatte i forvaltningsorganer, politi, domstoler etc. De beskytter seg selv.

Tilfellet som beskrevet over om Gerd Thordis Dyrud, kan både beskrives og dokumenteres som et ran, rent hervær og åpenlys svindel fra vergen og derav også Fylkesmannen i Oppland, les hele saken her. Allikevel henlegges saken. Dyrud ble ribbet for alt hun eide. Verdier til over 400.000.- er borte, kontoen hennes er tappet for rundt 200.000.- og eiendommen rasert. Fylkesmannen i Oppland, som ikke en gang gidder å besvare hennes og sønnens ønske om innsyn i saken – nøyer seg med å bare «beklage» og har ikke noe «mer å si» om saken.

Hvor lenge skal vi akseptere at det er forskjell på folk? Media som en gang var den fjerde statsmakt er mer opptatt av forbrukerjournalistikk og neseopererte bloggere enn å belyse hvor dårlig forvaltning vi har, hvor dårlig rettsvernet er og hvordan myndighetene/politikerne faktisk tråkker over lik for å mele sin egen kake. Og fordi slike saker ikke belyses tilstrekkelig – kan ukultur og maktmisbruk i våre forvaltingsorganer fortsette uten konsekvenser. Folk kjemper sine egne, isolerte og ensomme kamper mot systemet – og tråkkes på. Det er David mot Goliat.

Det er tydelig at vi ikke er «ett folk». Det er stor forskjell på «stat og de som er innafor» og «oss andre» innbyggere. Det partiet som ønsker å opprette et kontrollutvalg og en folkedomstol som skal holde «myndigheter, departementer, kommuner og forvaltingsorganer» i ørene slik at lovbrudd, svindel, maktmisbruk og korrupsjon faktisk får konsekvenser for de som utøver det – får min stemme, for nå er jeg rimelig lei. Saken om Duryd er bare en dråpe i havet og egentlig ikke så alvorlig heller – jeg har tidligere skrevet om mennesker som har tatt sine liv i møte med norske forvaltingsorganer. Dette er ikke et demokrati verdig. Verdig er heller ikke behandlingen av Gerd Thordis Dyrud og hennes sønn – det er direkte skammelig.

Trude Helén Hole, New Spirit Communication.

Del gjerne. Vil du følge bloggen – trykk FOLLOW til høyre—>.

Ønsker deg en fin dag 🙂

cropped-lysbilde19.jpg

Hun hater Norge, men krever penger fra NAV

I går kom jeg over et godt innlegg skrevet av Amal Aden, spaltist i Dagbladet. Innlegget som kan leses i sin helhet her, avsluttes slik:

Hun hater Norge, men hun er veldig glad i pengene hun får fra NAV. En annen person jeg har møtt som ikke har noen interesse av å bli integrert, er en kvinne jeg velger å kalle «Fatumo». «Fatumo» er i trettiårene, hun kom fra Somalia til Norge for snart fem år siden. «Fatumo» går med en veldig lang hijab og hun er annerledes enn mange av de andre innvandrerne i den lille kommunen hun bor i. For «Fatumo» er det veldig viktig å vise det norske samfunnet at hun er muslim.

For henne er religionen viktigere enn alt annet i livet. «Fatumo» kan gå bort til muslimske barn og ungdom og si at de må huske på at de ikke er norske og at de må oppføre seg som gode muslimer. Da jeg besøkte voksenopplæringen «Fatumo» går på, forteller flere av medelevene hennes at hun er kontrollerende og plagsom, og at de føler at «Fatumo» presser dem til å be. Selv går hun ut midt i undervisningen for å be.

Hun hater Norge, men hun er veldig glad i pengene hun får fra NAV. Hun respekterer verken norske lover, regler eller verdier. Men hun går til NAV og forteller hva hun har krav på, hun kjenner til alle slags stønader. Personer som «Fatumo» tar og tar. «Fatumo» er en av de som nekter å jobbe der det selges alkohol eller svin. Hun har også fått tilbud om jobb på sykehjem, men hun vil ikke pleie menn. «Fatumo» mener det bør finnes egne jobber for muslimer, jobber der menn og kvinner ikke må jobbe sammen. Vi kan ikke lukke øynene for slike som «Fatumo». Vi må stille strenge krav, de kan ikke bare «ta og ta», det er vel ikke et slikt samfunn vi ønsker?

……..

Amal Aden har helt rett – det er ikke et slikt samfunn vi ønsker og jeg kan virkelig ikke forstå hvordan vi har kommet hit. Etter det jeg har skjønt, må en jobbe en viss periode og tjent et visst beløp for å ha krav til stønader fra NAV. Dette må gjelde alle, også mennesker fra Somalia etter en begrenset periode!

For det er ikke ok at religion og etnisk opphav skal bestemme hvem som skal få hjelp og ikke! 

Så spørsmålet som bør stilles er – hvorfor gjør NAV forskjell på folk? Fatumo har aldri jobbet, men har fått penger fra NAV i snart fem år – uten å ville integreres og uten å ha respekt for andre mennesker, verdier og trossystemer. Hvorfor gir NAV penger til slike snyltere – når våre egne, som betaler skatt – ikke får hjelp og sendes på gaten?

Les saken om Bjørnar som ikke lenger orket og kjempe mot NAV og tok sitt eget liv.

Hvorfor deler vi ut penger til folk som hater Norge og ikke vil bidra med noe som helst, og bare krever og krever?

  1. Er det greit at enkelte religioner kan frita friske mennesker fra å jobbe?
  2. Er det greit at vi med annen religion skal fø dem?
  3. Er vi nordmenn en underklasse?
  4. Hva hendte med likeverd og respekt, og integrering?

Vi må slutte å være en dørmatte for alle andre! Det er på tide å si stopp, nå er du i Norge og her er det disse reglene som gjelder! Det er ikke slik at Fatumo og flyktninger generelt er hevet over oss andre, fordi de ikke er født her eller fordi de tror på noe annet. Her må NAV gjennomgå sine rutiner og stille strengere krav, for slike mennesker kan vi virkelig ikke gi skattepengene våre til! Det er nok av andre vi bør bruke pengene på. Kreftsyke barn er noen.

Om folk som kommer til Norge ikke ønsker å være en del av det norske samfunn, bør de ganske enkelt sendes ut! Nå er det på tide å sette foten ned!

Du kan lese mer om Sykehusbarn, en stiftelse for barn på sykehus her.

…….

Les også Når NAV tar liv, NAV knekker menneskerNils-Odd (51) har amputert beina – må hvert år sende legeerklæring til NAVKen Morten (22) lever i smertehelvete – nektes uførepensjonSkremmende overprøving av NAVMin absurde kamp mot NAV og NAV driver dokumentsforfalskningNår barnevernet selger barn, bare for å nevne noen saker.

Del gjerne.

Mvh. Trude Helén Hole

MIN FORFATTERSIDE 

Gratis vinkompendium og online vinkurs finner du her.

Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.

Mine bøker – Min TV kanal – Mitt firma – Blogg – Bilder – Vinkurs – Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.

Time spent with good books is never wasted. (3)

Når NAV tar liv…

Tekst og bilde er gjengitt her med tillatelse fra Mona Misund som postet dette på FB 24.3.2016.

Mannen

Denne flotte mannen rakk bare såvidt å bli 40 år! I 16 år har han slitt mot NAV! Etter yrkesskade og brudd i rygg og hofte fikk han ikke forsikring fordi NAV ikke innvilget ufør! På fredag etter nok ett avslag fra NAV, valgte han å ta sitt eget liv!

Enkelte dager da smertene var på det værste måtte han ha ambulanse for å komme seg til legetime. Så å kjempe mot NAV ble for mye!

Jeg lever i troa på att han har kommet til ett bedre sted! Trist og vondt for hans nærmeste, men i dette tilfelle kan en se at selvmord ikke er egoistisk, men en befrielse fra en vond verden. Hvil i fred Bjørnar 

………

Innlegget er delt over 3400 ganger, og under posten hennes står følgende kommentarer:

Eivind Steinstoe skriver: – Norsk helsevesen har begrenset kompetanse vedrørende rygg lidelser. Har selv erfart brudd i ryggen og utglidning av ryggvirvel med prolaps. Fikk det godkjent som yrkesskade i trygdekontoret, men NAV valgte å fjerne yrkesskadevedtaket. Eg er avstivet i ryggen og ufør, men NAV har eg gitt opp. De vil ikke ha møte for å kartlegge hva eg trenger hjelp eller se på saksbehandler sine feil i saken. Eg føler Robert sin håpløshet. De som sitter sentralt i NAV trenger å åpne døren til oss som har lidd urett og mulig urett etter at trygdekontoret ble lagt ned og NAV ble det moderne arbeidskontoret.

Cathrine Woldstad skriver: – Når NAV systemet tar livet av folk de egentlig skal hjelpe, så er vi skikkelig ute å kjøre i vårt «kjære Norge». Bjørnar er dessverre garantert ikke den eneste som har valgt denne tragiske utgangen pga. håpløshet og fortvilelse. Nå må ansvarlige myndigheter se til helvete å rydde opp.

Reidun Fjæren skriver: – Hvor mange liv har NAV på samvittigheten? Dette er så tragisk at det finnes ikke ord, men han går nok inn i rekken av mange. Forferdelig er bare forbokstaven, en mann som skulle ha mange gode fremtidsutsikter. Nå må NAV stilles til ansvar. Hvil i fred unge mann.

Jeg mener at NAV bør gjennomgå en omfattende omorganisering, og ansatte bør læres opp i både folkeskikk og nestekjærlighet. Og det samme må norsk barnevern som du kan lese mer om her.

Det er helt ubegripelig at mennesker som trenger hjelp, ikke får hjelp av NAV – for er ikke NAV til for brukerne? Folk som trenger hjelp? Det er like ubegripelig at NAV-ansatte uten kompetanse og helsefaglig bakgrunn i det hele tatt har mulighet til å overkjøre helsemyndigheter, leger og andre profesjonelle innen helsetjenesten.

Jeg har sett så alt for mange tilfeller der syke mennesker med dokumentasjon på at en er alvorlig syk eller ufør, og mange hvis liv allerede er ødelagt, i tillegg til å takle sykdommen og holde seg i live – må kjempe mot NAV.

Dette er en stor skam for «velferdsstaten» Norge.

Systemet må automatiseres. I tilfeller der det er dokumentert fra kyndig personell at en er syk eller ufør, bør NAV-ansatte etter min mening IKKE FÅ LOV TIL Å SI NEI til å hjelpe! Systemet må forenkles. Om en har lege-erklæring, er syk, ufør og/eller er under behandling, så bør dette det automatisk kvalifisere til JA til bistand og hjelp fra NAV. Punktum!

Jeg foreslår å gå noen steg tilbake og splitte opp NAV slik det var før, og deretter ansette mennesker med spesialkompetanse og ikke minst menneskelige egenskaper og evne til å være medmenneske, innenfor hvert fagfelt. Dette i tillegg til automatisering av hjelp og bistand knyttet direkte opp mot helsevesenet.

For fakta er dessverre slik at NAV tar ikke bare menneskeverdet og håpet ditt fra deg – NAV tar også liv, og dette kan vi ikke lenger akseptere!

Hvil i fred Bjørnar.

…….

Les også Anniken Hauglie, samt ledelsen i NAV og en rekke innenfor politi- og domstol bør gå!

Andre innlegg: Hun hater Norge, men krever penger fra NAVNAV knekker mennesker, Nils-Odd (51) har amputert beina – må hvert år sende legeerklæring til NAVKen Morten (22) lever i smertehelvete – nektes uførepensjonSkremmende overprøving av NAVMin absurde kamp mot NAV og NAV driver dokumentsforfalskning, Når barnevernet selger barn, bare for å nevne noen saker.

Vel, da er det vel bare å ønske dere en riktig fin dag – spre kjærlighet, positivitet og glede! Og ikke gi opp!

Del gjerne.

Mvh. Trude Helén Hole

MIN FORFATTERSIDE 

Gratis vinkompendium og online vinkurs finner du her.

Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.

Mine bøker – Min TV kanal – Mitt firma – Blogg – Bilder – Vinkurs – Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Time spent with good books is never wasted. (3)

Likestilling, også for menn!

I disse likestillingstider velger jeg å børste støv av denne artikkelen som jeg skrev august 2012 på bloggen min ArtofLiving, en blogg som Nettavisen nylig slettet ulovlig. Mer om dette kan du lese her. Innlegget under hadde over 50.000 lesere første døgn, over 15.000 likerklikk om mellom 350-400 kommentarer, det meste fra fortvilte menn. Det er innlysende at saken engasjerer. Den berører først og fremst barn som via et utdatert system avskåres fra sine fedre, men selvsagt også besteforeldre og øvrig familie, samt mor og far. Så meldingen er klar: tilpass lover og systemer etter terrenget – vi vil ha et samfunn som tar likestilling på alvor i barnefordelingsaker. Her er innlegget fra 2012:

Skjermbilde 2016-03-10 kl. 06.41.42

Bilde: Skal ikke disse barna få se begge sine foreldre like mye ved samlivsbrudd – og skal ikke denne gutten ha like rettigheter som denne jenta når de selv blir foreldre?

Likestilling – også for menn! Hvert år velger en del fedre å ta sine liv i følge ressursenteret for menn. Mange føler de ikke lenger har noe å leve for. Vi snakker om maktesløshet og tap av det mest kjære i ens liv og økonomisk ruin – vi snakker barnefordelingssaker.

Systemsvikt. Jeg har tidligere skrevet en del om likestilling og kjører på videre selv om jeg rent prinsipielt ikke har så veldig stor sans for begrepet “likestilling”, spesielt ikke i Norge. Jeg ser på mennesker som selvstendige individer som har et valg om hvordan vi vil leve – hvor mye husarbeid vi vil gjøre, hvor høyt på karrierestigen vi vil klatre, hvor mange barn vi vil ha og hvor langt inn i styrerommene vi vil krype. Og i dette mener jeg at mennesket selv må få bestemme og velge over eget liv uavhengig av kjønn. Men hva når loven hindrer din rett til å velge? Når loven krenker deg som menneske og tar fra deg dine barn, på bakgrunn av kjønn?

Ingenting å leve for. På enkelte områder i samfunnet har vi fortsatt systemer som virker mot likestilling, systemer som er grovt urettferdig, svært utdaterte og som rammer mange – spesielt fedre og barn. En del fedre som taper i rettssystemet, som blir frarøvet sine barn og sitter igjen med store kostnader, går til det skritt å ta sine liv fordi det er ruinert og ødelagt. De har mistet alt de hadde å leve for – det norske regelverk har tatt det fra dem. Mange opplever at støtteapparatet, barnevernet, NAV, familivernkontor jobber mot far, og ikke for en god løsning til alles beste.

Dette er  i mine øyne systemdrap. Bare det å skrive ordet systemdrap svir i hjertet mitt, men jeg står inne for det fullt og helt. Jeg har på bakgrunn av mitt engasjement i saken pratet med en del fedre som har resignert etter harde kamper for å få tid med sine barn og tapt. Livsgnisten er borte. Det er sterk kost. Jeg har også opp i gjennom årene gjort en del intervjuer, også med en del internasjonalt store stjerner som har opplevd det meste av suksess. Når jeg stiller dem tusenkronersspørsmålet, hva de ønsker å bli husket for – så svarer stort sett den mannlige delen at de ønsker å bli husket for å ha vært en god far! Dette sier litt om den moderne pappa anno 2013. For vi må innse at vi ikke lenger lever i 1950, eller 1981 da lovene ble uttredet og far hovedsaklig var forsørger og mor omsorgsperson. Norske myndigheter bør våkne fra tornerosesøvnen, følge med i timen og se virkeligheten rundt seg – og den er at dagens fedre vil være med sine barn. Hvordan kan myndighetene nekte dem dette? Før likestilling går begge veier – kan vi ikke snakke om reell likestilling i Norge.

Regelverket er konfliktskapende fordi den skjevfordeler. Det er viktig å forstå at utdatert regelverk ikke bare rammer fedre, men også barn som opplever samlivsbrudd, og det hardt. I tilfeller der partene ikke blir enige kommer styresmaktene inn med loven i hånd – den som forskjellsbehandler, spiller fedre ut på sidelinjen og tramper på barna. Regelverket legger opp til en maktkamp der tid med barna byttes i penger. Dette er ikke greit – barn er ikke en vare, noe å tjene penger på. Loven tillater også at den som er tildelt “hovedomsorg” kan flytte hvor som helst i landet, noe som hindrer samværsrett for svært mange fedre (og enkelte mødre). Dette er heller ikke greit. Svært få har råd å fly Oslo/Bodø annenhver helg, ta inn på hotell og spise alle måltider ute, i tillegg til å betale bidrag for alle de dagene de ikke får sett sine barn. Dette er direkte urimelig og uforståelig.

Far taper kampen fordi han er mann. Aftenposten skrev for en tid tilbake saken: Far taper kampen fordi han er mann. Og det er riktig. Velger far å gå til kamp for barna må han gjennom en rettsprosess som tar år, som koster mye og som er en voldsom belastning på alle parter – også barna. Risikoen for at han går tapende ut av den fordi han er mann, er overveldende stor. Aftenposten har lenge forsøkt å få den politiske ledelsen i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet til å kommentere temaet, men fikk kun en e-post fra statssekretær Ahmad Ghanizadeh. Han skrev den gang følgende: -Det er ikke i nær fremtid planlagt noen ny gjennomgang med eventuelle regelendringer av barnelovens bestemmelser knyttet til samvær, foreldreansvar og bosted/delt bosted.

I en radiodebatt jeg deltok i, høsten 2013, var det gjentagende hovedargumentet fra KrF følgende: -Barn har det best med én seng å sove i og ett kjøkkenbord å spise ved. En slik virkelighetsfjern forenkling er ingen tjent med, og aller minst barna. Det er på tide at Likestillingsdepartementet får hodet opp av jorden og begynner å gjøre en jobb. Departementets mange rapporter om hvem som gjør mest husarbeid i dag – er i det store og det hele lite formålstjenlig. Regjeringen må ta innover seg at menn er like gode omsorgspersoner som kvinner, at de fleste fedre i dag ønsker å ta like mye del i sine barns liv som mødre, dette også ved samlivsbrudd. Regjeringen bør også ta innover seg det faktum at de fleste barn ønsker å være like mye med far og mor. 50/50 bør i likestillingens navn være riktig utgangspunkt for forhandlinger i henhold til samlivsbrudd og tvister. Det handler om likestilling, likeverd og sunn fornuft. Ikke minst handler det om å sette barna først!

Barn trenger nemlig begge sine foreldre – spesielt i et samlivsbrudd! Det bør myndighetene nå legge til rette for.

Barnefordelingssaker i Norge er på bakgrunn av nevnte et særdeles mørkt kapittel og det vil forbli mørkt fordi regjeringen ikke evner å tilpasse regelverket det moderne norske “likestilte” samfunn, ei heller å ta innover seg nye forskningsrapporter som viser at 50-50 er til det beste både for barn og voksne. Dette gjelder selvsagt ikke ved tilfeller med vold, rus eller kriminalitet inne i bildet.

Så meldingen er klar – tilpass lover og systemer etter terrenget! Vi vil ha et samfunn som tar begge kjønn og likestilling på alvor i systemet. Vi vil ha et rettsvesen som ivaretar først og fremst barna ved samlivsbrudd, og deretter likebehandler mor og far. Vi vil ha et samfunn der barn få se sine foreldre like mye ved samlivsbrudd. Et samfunn der gutter har samme rettigheter som jenter når de selv blir foreldre. Likhet for loven er det noe som heter – det må gjelde alle, også gutter og menn. Lovene i forbindelse med samlivsbrudd må tilpasses et samfunn anno 2016! That´s all!

Les også Barneombudet tar feil om skilsmissebarn: Mye taler for færre konflikter ved delt bosted | Frode Thuen.

Del gjerne.

Trude Helén Hole

 

 

 

Stopp falske anklager i omsorgssaker

Til alle – i dag videreformidler jeg denne oppfordringen fra Kjetil Thue etter å ha bevitnet hvor dårlig rettsystemet vårt fungerer på mange arenaer.

IMG_5817

Det lønner seg å lyve – det blir i dag brukt falske anklager for å vinne omsorgen for barn i Norge. Det lyves av den ene forelderen om den andre. Det lyves av offentlig ansatte om foreldrene, i Statsforvaltningen, kommunene, Barnevernet, krisesentrene, politiet osv.

Falske anklager kan være avgjørende i saker om samvær med barn. Både etter samlivsbrudd, og i saker om samvær for biologiske foreldre når barnet er fratatt dem av det offentlige (Barnevernet).

Saker vinnes ved bruk av falske anklager. Den som er ærlig taper sitt barn!

Dette er en direkte følge fordi det i Norge ikke får noen konsekvenser å anklage falskt og til og med å anmelde uten grunnlag – i tvist om omsorg for barn.

Falske ANMELDELSER er straffbart når de skjer utenfor familien, men innenfor familien og i forbindelse med samlivsbrudd blir ikke falske anmeldelser straffeforfulgt! Dette er en totalt ubegripelig praksis.

Det må konsekvens eller straff til for å stoppe falske anklager som nå har blitt daglig rutine for å vinne frem i barnesaker! Fra den dagen en blir ansvarliggjort for dette, vil vi se en slutt på det!

Gi din underskrift i dag for at en ikke lenger skal slippe unna med falske anklager i saker om barn! Gå til underskriftskampanjen her. Signer og del gjerne dette innlegget.

Trude Helén Hole

Les også disse innleggene om firmaet Protector og hvordan de med sin skitne forretningspraksis ruinerer og ødelegger familier.

Kvinne dømt for å ha beskyttet sitt barn

Barnevern.org. Kvinnens forsvarer hevdet i retten at barnets mor handlet i nødverge, og at politibetjentenes fastholding av henne var et angrep. Men adgangen til nødverge mot offentlige tjenestemenn er meget begrenset, og det er særlig viktig at politiet nyter respekt i samfunnet, påpeker Hammerfest tingrett.

Retten er enig i begrepene som «angrep» og «forsvar», samt mener at politibetjentene ikke gjennomførte omsorgsovertakelsen på en så skånsom måte som overhodet mulig. Blant annet refses politiet fordi de ikke foretok en selvstendig vurdering om barnet måtte fratas umiddelbart, og for at de overhodet ikke snakket med barnemoren selv.

Ikke rettsstridig. Politibetjentene stolte helt og holdent på barnevernets vurderinger, skriver retten i dommen. Men selv om retten slår fast at politiets handlemåte er klanderverdig og i strid med politiloven, så mener de samme domsmennene at den rettsstridige atferden til politiet likevel ikke er av en slik kvalifisert karakter, at kvinnen kan ansees å ha handlet i nødverge.

– Dersom politibetjentene overhodet ikke hadde hatt kompetanse til å frata kvinnen barnet, ville situasjonen vært en annen, konkluderer Hammerfest tingrett, som derfor dømte kvinnen til 20 dagers betinget fengsel med en prøvetid på to år. Aktor foreslo betinget fengsel i 45 dager.

Barnevernet i kvinnens hjemkommune i Vest-Finnmark hadde allerede før fødselen bestemt at barnet skulle fratas, og reiste til Hammerfest sykehus to dager etter fødselen i mai i fjor og orienterte barnets mor og far om at barnet skulle plasseres hos en fosterfamilie.

Sårbar situasjon. Representantene fra barnevernet oppholdt seg på sykehuset til dagen etter, og diskuterte både med leger, barnemorens familie, og barnemoren om når barnet skulle overgies. Men barnemoren nektet å gi fra seg barnet, og politiet ble tilkalt.

Også før politibetjentene dukket opp hersket det en svært kaotisk stemning på rommet hvor mor og barn lå. I retten forklarte kvinnen at hun var i en svært sårbar følelsessituasjon, og at hun verken hadde klart å spise eller sove på grunn av frykten for at barnevernet skulle ta barnet.

Da de to politibetjentene kom inn på rommet lå den lille babyen på morens bryst, og hadde nylig blitt ammet. Kvinnen ble flere ganger bedt om å gi fra seg barnet, men etterkom det ikke. Ifølge rettspapirene gråt hun kraftig, og begynte å be «Fader vår» høyt.

Betjentene frigjorde så barnet fra kvinnens hender med makt, og i basketaket som oppsto sparket og slo kvinnen den ene politibetjenten. For de impliserte var situasjonen svært spent og ubehagelig, går det fram av dommen.

Kvinnen bestrider at omsorgsovertakelse er nødvendig. Dette spørsmålet skal behandles av Indre Finnmark tingrett i neste uke. Barnevern.org.

………

Dette gjør meg så forbannet at jeg har nesten ikke ord! Hva pokker er det menneskene i barnevernet og disse politibetjentene tenker på? Å ta et nyfødt barn fra en ustabil, sliten og følelsesladet mor på sykehuset rett etter amming, er særdeles uetisk, ja, jeg vil beskrive det som tortur! Det hele er et grovt og umenneskelig overgrep, og jeg kan ikke fatte og begripe at slikt skjer i Norge!

Selvsagt reagerer moren når hun blir holdt fast og barnet frarøves ved fysisk makt. Jeg hadde garantert blitt fengslet på livstid om noen hadde forsøkt å ta mine barn fra meg! Vi SKAL nemlig beskytte vår barn. Å bli DØMT for dette forteller litt om hvilket samfunn vi lever. Barnevernet er pill råttent, politiet misbruker makt og politikerne sover i timen!

Det er rett og slett for jævlig!! Les også Når barnevernet selger barn.

Trude Helén Hole

Del gjerne innlegget – takk.

Trykk på FOLLOW oppe til høyre, om du vil følge denne bloggen.

Ønsker du å følge meg på YouTubeInstagramLinkedinTwitter eller Facebook, eller lese om mine bøker og vinkurs – kan du gjøre det her.

 

klikk-her-for-acc8a-lese

 

Regjeringen snur – likestilling også for menn

Det hjelper å kjempe for saker en tror på! At Solveig Horne nå tar grep i likestillingens navn er svært gledelig. Jeg har skrevet om denne skjevfordelingen i snart tre år og deltatt i ymse debatter, og selvsagt sender jeg også artiklene mine til regjering og regjeringsmedlemmer – og krever svar om handlingsplaner etc, samt publiserer innleggene på partienes sider, så jeg blir svært glad når jeg ser at fornuften omsider vinner frem:-)

Engasjement fører altså til resultater, så takk til alle som har engasjert seg i denne viktige saken – ps. kampen er ikke over, regjeringens forslaget må vinne frem – så spre gjerne innlegget og øk presset. Nå håper jeg regjeringen også tar grep i ett av mine andre hjertesaker som er omskjæring av jenter på norske kjøkkenbord, et tema som media ikke vil ta i og som dere kan lese mer om her.

Her kan du lese regjeringens nye forslag/pressemelding av 28.4.2015: Vil likestille foreldrene til barnas beste.

Jeg henter med dette opp igjen min siste artikkel:

Hvert år velger en del fedre å ta sine liv i følge ressursenteret for menn. Mange føler de ikke lenger har noe å leve for. Vi snakker om maktesløshet og tap av det mest kjære i ens liv og økonomisk ruin – vi snakker barnefordelingssaker.

Gutt og jente

Bilde: Skal ikke disse barna få se begge sine foreldre like mye ved samlivsbrudd – og skal ikke denne gutten ha like rettigheter som denne jenta når de selv blir foreldre?

Systemsvikt. Jeg har tidligere skrevet en del om likestilling og kjører på videre selv om jeg rent prinsipielt ikke har så veldig stor sans for begrepet likestilling, spesielt ikke i Norge. Jeg ser på mennesker som selvstendige individer som har et valg om hvordan vi vil leve – hvor mye husarbeid vi vil gjøre, hvor høyt på karrierestigen vi vil klatre, hvor mange barn vi vil ha og hvor langt inn i styrerommene vi vil krype. Og i dette mener jeg at mennesket selv må få bestemme over eget liv uavhengig av kjønn.

Men hva når loven hindrer din rett til å velge? Når loven krenker deg som menneske og tar fra deg dine barn?

Ingenting å leve for. På enkelte områder i samfunnet har vi fortsatt systemer som virker mot likestilling, systemer som er grovt urettferdig, svært utdaterte og som rammer mange – spesielt fedre og barn. En del fedre som taper i rettssystemet -som blir frarøvet sine barn og sitter igjen med store kostnader, går til det skritt å ta sine liv fordi det er ruinert og ødelagt. De har mistet alt de hadde å leve for – det norske regelverk har tatt det fra dem. Mange opplever at støtteapparatet – barnevernet, NAV, familivernkontor jobber mot far, ikke for en god løsning til alles beste.

Dette er  i mine øyne systemdrap. Bare det å skrive ordet systemdrap svir i hjertet mitt, men jeg står inne for det fullt og helt. Jeg har på bakgrunn av mitt engasjement i saken pratet med en del fedre som er akkurat der – de har resignert. Livsgnisten er borte. Det er sterk kost.

Ønsket om å være en god far. Jeg har også opp i gjennom årene gjort en del intervjuer, også med en del internasjonalt store stjerner som har opplevd det meste av suksess. Når jeg stiller dem tusenkronersspørsmålet, -hva de ønsker å bli husket for – så svarer stort sett den mannlige delen at de ønsker å bli husket for å ha vært en god far!

Dette sier litt om den moderne pappa anno 2013*. Vi lever ikke lenger i 1950, eller 1981 da lovene ble uttredet og far hovedsaklig var forsørger. Norske myndigheter bør våkne fra tornerosesøvnen sin og begynne å følge med i timen.

Regelverket er konfliktskapende fordi den skjevfordeler. Utdatert regelverk rammer ikke bare fedre, men også barn som opplever samlivsbrudd og det hardt. I tilfeller der partene ikke blir enige kommer styresmaktene inn med loven i hånd – den som forskjellsbehandler og spiller fedre ut på sidelinjen. Regelverket legger opp til en maktkamp der tid med barna kan byttes i penger. Dette er ikke greit, barn er ikke en vare. Loven tillater også at den som er tildelt «hovedomsorg» kan flytte hvor som helst i landet, noe som hindrer samværsrett for svært mange fedre (og enkelte mødre). Dette er heller ikke greit. Svært få har råd å fly Oslo/Tromsø annenhver helg, ta inn på hotell og spise alle måltider ute, i tillegg til å betale bidrag for alle de dagene de ikke får sett sine barn.

Far taper kampen. Aftenposten skrev for en tid tilbake saken: Far taper kampen fordi han er mann. Velger far å gå til kamp for barna, må han gjennom en rettsprosess som tar år, som koster mye og som er en voldsom belastning på alle parter – også barna. Risikoen for at han går tapende ut av den fordi han er mann, er overveldende stor. Aftenposten forsøkt lenge å få den politiske ledelsen i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet til å kommentere temaet, men fikk kun en e-post fra statssekretær Ahmad Ghanizadeh. Han skrev da følgende: -det er ikke i nær fremtid planlagt noen ny gjennomgang med eventuelle regelendringer av barnelovens bestemmelser knyttet til samvær, foreldreansvar og bosted/delt bosted.

I en radiodebatt jeg deltok i, høsten 2013, var det gjentagende hovedargumentet fra KrF følgende: -Barn har det best med én seng å sove i og ett kjøkkenbord å spise ved.

En slik virkelighetsfjern forenkling er ingen tjent med, og aller minst barna. Det er på tide at Likestillingsdepartementet får hodet opp av jorden og begynner å gjøre en jobb. Departementets mange rapporter om hvem som gjør mest husarbeid er i det store og det hele lite formålstjenlig.

Likhet for loven er det noe som heter – det må gjelde alle, også menn. Regjeringen må ta innover seg at menn er like gode omsorgspersoner som kvinner, at de fleste fedre i dag ønsker å ta like mye del i sine barns liv som mødre ved samlivsbrudd – samt det faktum at de fleste barn ønsker å være like mye med far og mor.

50/50 bør i likestillingens navn være riktig utgangspunkt for forhandlinger i henhold til samlivsbrudd og tvister. Det handler om likestilling, likeverd og sunn fornuft. Ikke minst handler det om å sette barna først!

Barn trenger nemlig begge sine foreldre – spesielt i et samlivsbrudd! Det bør myndighetene nå legge til rette for.

Et mørkt kapittel i Norsk historie. Barnefordelingssaker i Norge er på bakgrunn av nevnte et mørkt kapittel og det vil forbli mørkt fordi regjeringen ikke evner å tilpasse regelverket det moderne norske «likestilte» samfunn, ei heller å ta innover seg nye forskningsrapporter som viser at 50-50 er til det beste både for barn og voksne. Dette gjelder selvsagt ikke ved tilfeller med vold, rus, kriminalitet inne i bildet.

Så meldingen er klar: Vi vil ha et samfunn som tar begge kjønn og likestilling på alvor i systemet. Vi vil ha ett rettsvesen som ivaretar først og fremst barna ved samlivsbrudd, og deretter likebehandler mor og far – lovene i forbindelse med samlivsbrudd må tilpasses et samfunn anno 2013!

*Ja, det står 2013 i innlegget fordi jeg skrev dette i 2013, ett av mange. I dag, to uker etter 8 mars 2015, tar jeg opp igjen ballen og videresender denne til regjeringen for å høre om ting har endret seg – det første som bør endres om det ikke alt er gjort, er å innføre begrensninger på hvor langt foreldre kan flytte fra hverandre etter samlivsbrudd. Det beste for barnet er å bli værende i samme skole- og vennekrets, slik at det ikke blir for mange omveltninger for barnet å håndtere i tillegg til selve bruddet – og slik at alle har råd til samvær.

Foreldrenes ansvar! Når nevnte rundt likestilling, likeverd og lovverk er påpekt – et samlivsbrudd er først og fremst foreldrenes ansvar. Et brudd er tungt, men å få til en god ordning er ganske enkelt en forpliktelse om dere har barn – vel og merke om det ikke er rus, vold, kriminalitet og annet inne i bildet. At enkelte foreldre velger å rive den andre bort fra sine barn – er en primitiv og grusom handling overfor barna, den annen part og en selv. Her bør voksne være voksne oppe i det hele, både fedre og mødre – og ta ansvar ved å sette barnet i første rekke – for barna trenger dere begge, og spesielt ved samlivsbrudd! Tenk litt på det!

That´s all!

Er du for en likestilt lov vedr. samlivsbrudd, kan du bidra ved å signere dette oppropet Barnelovsreform – underskrift.no. Du kan også ta en titt på siden Likestilling for fedre som holder markering foran Stortinget første tirsdag hver måned kl. 17.30. Link til støttegrupper for menn finner du her: Mannsforum og Forum for menn og omsorg.

Trude Helén Hole, ps, du kan følge meg på sosiale medier her.

Lysbilde1

 

Når barnvernet selger barn!

Barnehjem

«Da den 10 år gamle jenta ble akuttplassert av barnevernet for noen uker siden, ønsket familien (og jenta) en familieplassering hos eldre søster på snart 30 år. Jentas eldre søster hadde egne barn og ønsket sterkt å hjelpe veslesøsteren sin, og var godt rustet til å bistå i en familieplassering. Hun ville gjøre dette helt gratis.

Barnevernet godtok ikke dette, og plasserte henne i stedet hos teamleders søster som p.t. var uten jobb. Teamleders søster fikk samtidig med plasseringen penger fra barnevernet, for å være beredskapshjem.

Nærmere begrepet handel med barnevernbarn kommer vi ikke i Norge. Saken er nå klaget inn for kontrollutvalget og hele barneverntjenesten er krevd inhabil, i tillegg til at barnevernet er saksøkt som følge av det inntrufne.

Det er grunn til å anta at inhabiliteten var en medvirkende årsak til plasseringen som barnevernet foretok utenfor hjemmet. I hvert fall fremstår det slik sett utenfra, og fra familiens ståsted. Dette er tilstrekkelig for å konstatere inhabilitet i en slik sak.

Det er ikke første gang vi har opplevd lignende. For ca. et år siden opplevde vi akkurat det samme; men da ble plasseringen foretatt hos saksbehandler selv. I den saken ble det fastslått inhabilitet, og nytt barnevernkontor måtte overta saken. Begge tilfellene har funnet sted i forskjellige barneverntjenester på østlandet.» Innlegget er skrevet av advokat Olav Sylte, i Barnevernjuss, og jeg har tillatelse til å gjengi det her.

……….

Barn er en salgsvare! Det begynner nå å bli klart for stadig flere at barnevernet er blitt en institusjon der barn er en populær salgsvare, hvis fosterfamilier og involverte tjener gode penger. Tilfellene som beskrevet over, er triste eksempel om hvordan mennesker i offentlig administrasjon grovt misbruker sin stilling. Dette er åpenbar korrupsjon!

Det er på tide at det offentlige nå begynner å stramme inn hvordan etatene utøver sitt virke og hvordan tjenestene forvaltes – ja, jeg snakker også om NAV hvis arroganse, system og inkompetente saksbehandlere gjør folk syke. Saksbehandlere som åpenbart bryter regler og setter egne interesser foran den/de det gjelder – bør vite at den type utøvelse vil få konsekvenser – for saksbehandler!

Bør få konsekvenser. Det er innlysende at Barnevernet bør fjerne en del råtne egg. I tillegg bør hele systemet evalueres og rutiner og prosesser bør endres. Prosessene bør være transparente og bør foretaes av uavhengige fagfolk som ikke tjener på hverken det ene eller det andre resultat.

BV er i dag en institusjon som ikke har kontroll på noe som helst, der sunn fornuft, empati og gode løsninger må vike for penger og grådighet.

Ansatte i barnevernet som misbruker sine stillinger som beskrevet, og tilegner barn til egen familie eller seg selv for å tjene en ekstra årslønn – bør ganske enkelt miste jobben. Her er tilsvarende grotesk sak fra Drammen, der saksbehandler burde mistet jobben for lenge siden. Flere saker fra Advokatfirmaet Sylte finner du her. Her kan du lese Kvinne dømt for å ha beskyttet sitt barn, og Når NAV tar liv.

Noen i barneverntjenesten må nå ta ansvar om troverdighet og tillitt skal tilbake – for som beskrevet over kan vi ikke ha det. Barn er ikke en salgsvare!

Anonyme bekymringsmeldinger utgjør en stor fare for barn og familier. Når nevnte er sagt – bør det heller ikke være lov å sende inn anonyme bekymringsmeldinger. Det bør være innlysende at tar en kontakt med Barnevernet, så skal det være fordi det er en grunn til det. I dag sendes det inn meldinger over en lav sko, og av grunner som er horrible og ikke en gang har med barn å gjøre – men dette ødelegger liv, og bør forbys.

Melder en noen til Barnevernet, bør en ha anstendighet nok til å gjøre det ved navn og fordi det er en reell frykt! For dette handler om barns liv!

…….

Ps, vil du bli med meg på vintur til Portugal og Italia, kan du sjekke det ut her. Med dette ønsker jeg dere alle en riktig fin dag. Følg drømmen din – for den kan bli så mye mer enn bare en drøm, og spre kjærlighet og glede hvor enn du ferdes. 🙂

Mvh. Trude Helén Hole

MIN FORFATTERSIDE 

GRATIS vinkompendium og vinkurs finner du her.

Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.

Mine bøker – Min TV kanal – Bilder – Vinkurs– Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.

Time spent with good books is never wasted. (2)

Marius Reikerås – åpent brev til TV2

I forbindelse med mitt innlegg som kommer om litt – Når pressen mobber og trakasserer, så dreper de ytringsfriheten og blir en fare for demokratiet, så begynner jeg med Marius Reikerås innlegg i anledning Rettsikkerhetsgruppen som enkelte av uvisse grunner var i mot. Dette er et meget godt, reflektert og tankevekkende tilsvar om hvordan norsk presse forvalter sin oppgave og sitt samfunnsansvar, rimelig dårlig etter mitt syn – og verre blir det om vi nå ikke sier stopp til pressens trakassering av enkeltmennesker.

writing-1209121__480

Brev til TV2  fra Marius Reikerås:

Åpent brev til TV 2 og Yvonne Fondenes. Brevet legges også ut på sosiale medier.

Det vises til innslag sendt TV 2 lørdag den 18. oktober kl 21, samt i repriser utover kvelden. Det vises også til Fondenes sms til meg av søndag den 19 oktober, som jeg velger å besvare gjennom et åpnet brev. På den måten forsikrer jeg meg om at ikke TV 2 har muligheten til å kryssklippe, eller å ta ting ut av sin sammenheng. I sms spør om hun om jeg vil svare på Ulf Leirsteins nedleggelse av gruppen.

For det første, så er det ikke Ulf Leirstein som legger ned gruppen. Han er ikke en del av gruppa, men en eventuell mottaker av en eventuell rapport om rettssikkerhetssvikt i samfunnet. Når jeg skriver eventuell, er det fordi det ikke lengre er sikkert at det noen gang blir en slik rapport. Som jeg skrev tidligere: Mye av motivasjonen er vekke, og mye å æren for det, skal deler av pressen ha.

For maken til tendensiøs, spekulativ og ondskapsfull journalistikk, som det TV 2 viste på nyhetene lørdag kveld, skal man lete lenge etter.

For en drøy måned siden, hadde Fondenes vært i kontakt med gruppas kvinnelige deltakere, og hvor hun ga uttrykk for at hun var interessert i å høre deres historier. Kvinnene konfererte både med meg og med Leirstein om hvorvidt det var greit at hun laget et intervju med dem. Leirstein var skeptisk, mens jeg mente at de historiene som disse kvinnene representerer, er så viktige i et rettsikkerhetsperspektiv at de burde la seg intervjue av deg.

Ikke minst ville deres historier, om de kom frem, kunne være til inspirasjon og støtte blant andre som har opplevd offentlige overgrep. Og de er det fryktelig mange av.

Intervjuet ble gjennomført, og alle tre kvinnene ga inntrykk av overfor Leirstein og meg, at Fondenes hadde vist interesse for deres historier. Så feil kan man ta, når man ser innslaget som ble vist.

Jeg ble også uthengt, og et av forholdene var at jeg hadde skrevet om det universelle temaet menneskeretter på en nettside som Tv 2 ikke liker, Nyhetsspeilet.

Da spør jeg meg: Hva er galt med å skrive om noe så universelt som menneskeretter?

Om TV 2 mener at dette er en konspiratorisk side; ville det ikke da være bra at noe så håndfast som læren om menneskerettene ble distribuert?

Eller er TV 2 av den oppfatning at læren om menneskerettene kun skal distribueres gjennom de kanaler som TV 2 aksepterer?

Det som gjør meg betenkt i denne sammenheng, er at TV 2 bruker sin ytringsfrihet til å skremme andre fra å bruke sin egen.

For det er det som er fasiten som jeg sitter igjen med. For min egen del, må jeg i fremtiden være varsom med på å publiserer mine tanker om menneskeretter, av frykt for at TV 2 kan stemple sidene det eventuelt publiseres på som både det ene og det andre.

Alle andre må være varsomme med å uttale seg, av frykt for at TV 2 kan bruke det mot vedkommende ved en senere anledning.

Alle er helt enig om at det som ble sagt om Stoltenberg for fire år siden, er totalt uakseptabelt. Også den personen som i sin fortvilelse over egen situasjon uttalte det. Hun har beklaget. Mer får hun ikke gjort.

Men, nettet florerer av uakseptable ytringer. Det TV 2 ikke forstår, er at mange av de som ytrer seg uheldig, er hardt rammet av et offentlig system som har ødelagt altfor mange mennesker på sin vei.

En kan ikke underminere alle de mennesker som sliter i vårt samfunn sin rett til å uttrykke seg. Det er ikke slik at det er noen få som skal ha monopol på ytringsfriheten. Den er, i likhet med de øvrige menneskerettene, universell.

Og hva er poenget med å angripe eller latterliggjøre mennesker som allerede ligger nede?

Men, etter lørdagens program, er det nok flere enn meg som vil være betenkt med å skrive, av frykt for at det som skrives kan bli brukt mot en ved en senere anledning. Selv mange år etter. På den måten skremmes mange folk vekk fra å ta del i samfunnsdebatten.

Med programmet lyktes Tv 2 med det som var sitt åpenbare formål. Å bruke sin mediemakt til å «drite ut» en gruppe mennesker som i det minste har gjort et forsøk på å sette rettssikkerhet og menneskeretter på kartet.

For hva er egentlig så galt med at mennesker som føler seg krenket av systemet skal få lov til å ytre sine meninger og erfaringer overfor våre folkevalgte?

Og hvorfor er det galt av en toppolitiker å invitere mennesker inn for å diskutere hvordan vi sammen kan bedre rettssikkerheten?

Hva er det egentlig Ulf Leirstein har gjort galt i denne sammenheng? Annet enn å ta vanlige folks problemer på alvor.

Jeg lurer veldig på hva som er grunnen til at noe som i utgangspunktet har universell interesse, menneskeretter, skal bli motarbeidet av mange av de som besitter makt, herunder pressen.

Etter at intervjuet var over, snakket Fondenes og jeg generelt om netthets. Vi er skjønt enige om at det er et økende samfunnsproblem.

Spørsmålet er om ikke hun og TV 2 selv har vært med på å bidra til denne netthetsen, ved å ta ting ut av sin sammenheng, kryssklippe som det passer, samt ålage intervjuavtaler med særdeles vikarierende motiver.

For TV 2 eller Fondenes var vel aldri genuint opptatt av å høre disse kvinnenes historier? I stedet oppfattet kvinnene av hun brukte dem på en særdeles spekulativ måte. Jeg angrer på at jeg rådet dem til å stille opp. Det beklager jeg overfor de det gjaldt.

Men, det er åpenbart at det ikke bare er de som føler seg misbrukt, se http://www.tvu.nu/index.php/2-uncategorised/4310-harry-danielsen-misbrukt-av-tv2

Et minimum må være at også journalister viser grad av ærlighet overfor de objekter de ønsker å intervjue. Slik det er nå, vil mange av oss aldri lengre stole på en TV 2 journalist.

Spørsmålet om TV 2s integritet, kan reise en rekke spørsmål. For det første:

Om TV 2 skal henge meg ut for å skrive om menneskeretter på nettsider som kanalen ikke liker, må den i alle fall gjøre et minimum av research før den korsfarer. Jeg har gått gjennom det jeg har skrevet om menneskeretter på «Nyhetsspeilet» for snart fem år siden og fant følgende artikler:

http://www.nyhetsspeilet.no/2010/02/krenkelser-av-menneskerettigheter-i-norge/

http://www.nyhetsspeilet.no/2010/05/barnevernet-fylkesnemdene-og-menneskerettene/

http://www.nyhetsspeilet.no/2010/02/l%C3%A6ren-om-menneskerettigheter-i-praksis/

http://www.nyhetsspeilet.no/2010/05/menneskerettigheter-og-psykiatri/

http://www.nyhetsspeilet.no/2010/05/menneskerettigheter-i-arbeidslivet/

For samtlige artikler heter det innledningsvis:

«NB: Denne artikkelen er kun synspunktene til forfatter. Den representerer ikke nødvendigvis Nyhetsspeilets profil, redaksjonens meninger eller andre forfattere på Nyhetsspeilet. Kun forfatter er ansvarlig for denne artikkelen og bare sine egne artikler.»

I min artikkel om «Læren om menneskeretter i praksis» av 25.2. 2010, skriver jeg:

«Jeg ser at det er et stort behov for å bidra til å øke kunnskapen om menneskerettigheter her i landet og er inspirert over at det ser ut som det er et økende fokus på å ta til motmæle mot norske myndigheters mangelfulle respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Jeg vil på denne måten forsøke å bidra, med å skrive artikler som tar for seg ulike temaer innenfor menneskerettighetene. Formålet med disse artiklene, er at de kan nå så bredt som mulig. På den måten kan flest mulig kan ha nytte av de temaer som tas opp.»

Akkurat: Hele poenget med det arbeidet jeg har gjort med menneskeretter i alle disse årene, er å forsøke å spre budskapet så langt som mulig. At TV2 har et problem med det, og bruker sin makt til å forsøke å innskrenke min ytringsfrihet, sier veldig mye om den kanalen.

Hadde TV 2 og Fondenes lest dette, hadde dere sett at de artiklene som jeg skriver om menneskeretter er mine synspunkter, og kun mine egne. Jeg tviler på at dere har lest det, eller så passet det ikke å lese nettopp dette.

For hadde dere lest det, ville et minimum av anstendighet være at dere hadde videreformidlet til deres seere/ lesere at artiklene omhandler mine og kun mine synspunkter om menneskeretter. Men, det passet vel ikke, og viser nok en gang «klipp og lim» mentaliteten til en del av våre journalister.

Derfor vil jeg ha svar på av TV 2 hvorfor den mener at det er galt at jeg forsøker å spre mine menneskerettsartikler til så mange som mulig? Jeg minner om at menneskerettene er gjeldende for alle mennesker. Absolutt alle!

Jeg stiller som sagt en rekke spørsmål ved TV 2 sin integritet og har derfor også gått tilbake i tid. For vel syv år siden, lagde TV 2 det som mange av nordsjødykkere opplevde som en skikkelig «drittpakke» mot dem. Jeg husker godt at noen av dykkerne ble så oppgitt over måten de ble uthengt på, at de ga uttrykk for at det stjal all energi. Han ene ble så deprimert, at han truet med å ta livet sitt. En skjebne han i så fall ville ha delt med over 25 dykkerkollegaer som ikke orket mer.

Som TV 2 er klar over, ble Norge domfelt av Menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Men, programmet som TV 2 sendte i 2007, kunne i verste fall ha knekt dykkernes motivasjon for å jobbe videre for rettferd. TV 2 har åpenbart mye å lære av dommen fra Strasbourg.

I andre sammenhenger har jeg sett hvordan TV 2 har manipulert med fakta overfor seerne. En kan i denne sammenheng ikke unngå å nevne hvordan TV 2 fusket med historien til Gardermoen- varsler Jan Wigborg, se vedlegg:

http://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/08/28/tv-2-profil-fusket-i-reportasje-om-gardermoen-varsler?

http://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/08/29/gardermoen-varslerens-sonn-sjokkert-over-tv-2-fusket

Et annet eksempel, er da en av TV 2s egne ansatte ble domfelt i oktober 2012 for seksuelle overgrep mot sin egen 15 år gamle niese. Ikke med ett eneste ord, nevnte TV 2 dette.

http://www.dagbladet.no/2012/10/15/sport/rettssak/trondheim/23881519/

Så hvor er troverdigheten og ikke minst integriteten? For øvrig ser jeg at mine artikler om menneskeretter, også de som er skrevet mange år tilbake i tid, har mer relevans enn noen gang.

Både i takt med at Norge stadig hyppigere blir domfelt av Menneskerettsdomstolen i Strasbourg, at Norge har fått til dels sterk kritikk av FN- Komiteen i Geneve, samt at Storting og regjering har hatt et økende fokus på våre menneskeretter.

Ikke minst ved Grunnlovsrevisjonen av i vår, der menneskerettighetene er tatt inn som et eget kapittel.

Og ytringsfriheten. Den har heldigvis ikke et fåtall maktmennesker monopol på. Selv om det kan virke slik. For det skal ikke være slik at Tv 2, med sin tendensiøse journalistikk, skal skremme andre fra å jobbe for et samfunn med bedre rettssikkerhet.

Det er tross alt de som har kjempet mot systemet som best vet skoen trykker.

Og den erfaringen, er det åpenbart at de som forvalter makt ikke besitter. Alle har en forhistorie, Men, uansett hvordan den er, skal ingen diskvalifiseres i samfunnsdebatten.

Det skal aldri Tv 2 lykkes med.

Et velmenende tips til neste gang: Forsøk heller å se det positive i mennesker. Bidra med på å skape energi og stimulanse for alle de mennesker som trenger det etter år med motgang.

Og når dere skal henge ut andre: Gi de i alle fall muligheten til å forberede et tilsvar. De færreste klarer det ved å få en mikrofon plantet i ansiktet, uten at de vet hva de skal svare på.

Det er ikke så mye man ber om. Annet enn likeverd og respekt for egne menneskeretter.

Det er vel ikke for mye for langt? Selv ikke for TV 2.

……….

Bergen, den 21. oktober 2014

Marius Reikerås

Helt koko av DN, Amund Djuve og Torgrim Eggen

Dagens Næringsliv, Amund Djuve og Torgrim Eggen, et underlig par på villspor. Torgrim Eggen som er kommentator i DN og en sentral del av HEF nettverket, kom i lørdagens utgave med en kronikk med overskriften: Kokohøyre. Når kvikksølvet kryper mot 30, kommer gærningene frem. De har en hjertesak og et skarpladd våpen.

Eggen begynner sin kronikk med følgende: – Sist søndag var det ekteparet Millers tur til å gå amok. De skjøt to politifolk. Deretter styrtet de videre og drepte en tilfeldig kunde og til slutt seg selv. Dette er kokohøyre. Kokohøyre er gjerne antifascister. Som regel er de også antikapitalister, anti-FN, anti-vaksiner, anti-GMO og antipsykiatri.

Noter dere hvilke grupperinger Eggen her setter i bås som farlige gærninger – det er deg og meg. Dette kommer jeg tilbake til lenger ned i denne artikkelen. I Eggens analyse der alt er «anti» konkluderer Eggen med at vi har Kokohøyre også i Norge og retter skyts mot «barnevernshaterne» og skriver følgende:

– I forrige uke oppsto en kontrovers da en knippe barnevernshatere lot seg fotografere på Stortingstrappa sammen med Frp-representant Ulf Leirstein. De hadde dannet en arbeidsgruppe for rettsikkerhet. Det ble altså klarlagt at kokohøyre og normalhøyre snakker sammen.

Vel, når voksne mannfolk omtaler mennesker og utvalg som skal arbeide for rettssikkerhet som barnevernshatere, gærninger og koko, så sier dette veldig mye mer om avsender enn mottaker, og det er for meg underlig at DN formidler slikt vås.

Ledelsen i Dagens Næringsliv burde kanskje lese Eggens innlegg før de trykkes – for de virker særdeles rabiate. Så la oss nå se litt nærmere på mannen bak innleggene og hans fremtoning i media slik at vi forstår hvilken mann dette er snakk om.

Torgrim Eggen, en svindler uten troverdighet. Torgrim Eggen er mannen som sammen med Gert Nygårdshaug i følge Dagbladet og Aperitif.no skrev fiktive restaurantanmeldelser på stedet han aldri hadde vært.

– Dette er de suverent best tilberedte kamskjellene jeg noensinne har smakt. Og jeg har smakt mange! Uttaler Eggen i en anmeldelse av restaurant Huset i Longyearbyen. Problemet er bare at han aldri har vært på Svalbard. Og slik har dette tospannet holdt på i årevis i en rekke anmeldelser.

Redelig? Troverdig? Sannferdig?

Er dette en mann som fortjener spalteplasser «rundt-om-kring»?

Å føre arbeidsgiver, restauranter og lesere bak lyset på denne måten sier ganske mye om integritet, eller mangel på dette. Jeg skal ikke gjøre som Eggen, late som jeg har svarene på alt, men ettersom Eggen selv er så opptatt av motiver – vel, det er rimelig innlysende at når begge kjører samme løpet, så dekker de rimelige mange restauranter, 45 i alt, og hevet med det kanskje rimelig mange honorarer på anmeldelser over steder de aldri har vært.

Ren løgn og svindel vil noen hevde, inklusive meg, men nok om det. E24 tok selvsagt tak i saken da de ble gjort oppmerksom på at de var blitt svindlet av Eggen og Nygårdshaug. 

Konklusjonen av denne historien er at hva Eggen måtte finne på å skrive om alle andre som tenker annerledes enn ham, må faktisk tas med en stor klype salt eller to. Når det er sagt, la oss nå ta en nærmere titt på hvordan han opptrer i sosiale medier for å danne oss et tydeligere bilde av denne karakteren. Her er noen skjermdumpere mot en bokanmelder som ikke akkurat ga Eggens bøker det vi kaller god kritikk, snarere tvert i mot – og det, skjønner dere, liker ikke Eggen:


Torgrim Eggen, denne gangen som «forfatteren», mener bokanmelderen har hjerneskade og spør om han skal lære ham hvordan han skal begå selvmord etter en rekke barnslige usakligheter. Jeg tviler på om andre forfattere opptrer på samme måte. Vel, dette sier en hel del om hva som foregår i denne mannens hode og hvordan han håndterer mennesker som ikke er «innafor». Om dette er akseptabel adferd kan diskuteres. Hva det lærer våre barn er jo også et tema. At nettopp han i DN skal fortelle oss hvilke type mennesker vi må passe oss for, er en dårlig vits.

Jeg regner med at Eggens utblåsninger i kommentarfeltene over taler for seg selv i tillegg til E24 saken – så ytterlige tilføyelser er ikke nødvendig, og nå kan vi gå tilbake til artikkelen i DN på lørdag som er grunnen til at jeg skriver dette: Kokohøyre!

Kokohøyre… er Dagens Næringsliv redusert til et medium for tullinger? Torgrim Eggen har fått boltre seg en tid i Dagens Næringsliv, og det er litt underlig, for jeg har alltid sett på DN som en avis for oppegående mennesker. Vel, Eggens innlegg kjennetegnes ved et stort og særdeles utidig bruk av betegnelser og merkelapper på dem som omtales som nettopp dokumentert.

Dette er ikke bare lavmål avsporing, det forteller mye om forfatteren som finner det nødvendig å hele tiden sette rare klistrelapper på folk og grupper, samt mediet som setter slike tåpeligheter på trykk. Det er som kjent når en ikke har argumenter eller sak, at en begynner med klistrelapper og skriver innlegg som får i hvert fall meg til å tenke på rabies – men slike tekster har overhodet ingen ting i en seriøs avis å gjøre.

Farlig kobling og ren propaganda. Innlegget om Kokohøyre føyer seg altså fint inn i rekken av idiotiske artikler. Millerepisoden er en tragedie der mennesker uvilkårlig dreper andre av uvisse grunner. Eggen derimot, påstår å vite mer enn etterforskerne i U.S.A, og koblingen massemordere – alle Eggens antier, samt vaksine/GMO kritikere, er særdeles utidig! Å bruke denne type tragedier i eget konspirasjonsvås i norske medier, er særdeles respektløst og kynisk.

Det er på tide at media nå våkner opp og ser hvordan de misbrukes av tåpelige mennesker til å spre latterlig, men dog på sikt – farlig propaganda om deg og meg.

Nationen beklaget og DN bør sette foten ned. Dagens Næringsliv bør altså sjekke fakta rundt innlegg som leveres, slik at avisen ikke reduseres til et talerør for mennesker med urederlige hensikter. Nylig kom Nationen med en beklagelse rundt en artikkel der John Færseth serverte usannheter om Tore B. Krudtaa, leder av nettstedet Monsanto.NO. I artikkelen ble Krudtaa assosiert med antisemittisme uten noen som helst brukbar dokumentasjon og faktasjekk. Artikkelen er nå redigert. DN bør gjøre det samme.

Urederlige metoder fra urederlige menn – og media som misbrukes. At Torgrim Eggen og John Færseth gjør seg til dommer over hvilke nettsteder og mennesker som er antisemmitisk eller ikke, er anti-FN og anti-kapitalister, nazister og pedosvertere, barnevernshatere og barnemordere – og sprer disse usannhetene, samt har fasit på hvorfor noen blir massemordere og ikke – bør være et varselsignal i seg selv.

Å spre usannheter for å stemple motstandere som noe de ikke er, og med det kneble ytringsfriheten er en særdeles feig, men også farlig metode. 

Media bør vokte seg for å bli en del av denne type løgnspredning – media skal som kjent bringe fakta på bordet. Et hvert mediehus med integritet og respekt for ytringsfrihet bør avstå fra å bli en brikke i denne type krigføring og håpløse konspirasjoner – og det bør DN også gjøre.

Tilbake til KokoEggens ville konspirasjoner. Vaksiner: I U.S.A og Europa stiller stadig flere seg kritisk til vaksiner. Vi får ganske enkelt ikke nok objektiv informasjon om bivirkninger. Stadig flere leger og forskere roper nå varsku. I følge Eggens godt gjennomtenkte teori, kan disse bli massemordere – er DN enig?

GMO: I Norge er det sterk motstand mot bruk av GMO innen landbruk, og av ikke statlige organisasjoner som sier klart nei finner vi blant annet Framtiden i våre hender, Greenpeace, Natur og Ungdom, Norges Naturvernforbund, Norges Birøkterlag, Norges Bondelag, Norges Bygdekvinnelag, Norges Bygdeungdomslag, Norsk bonde- og småbrukarlag, Norsk landbrukssamvirke, Oikos, Biologisk-dynamisk Forening og Debio.

Ser dere poenget? Og dette er altså grunnen til at jeg innledningsvis skriver at vi alle er potensielle massemordere i følge Eggens ville konspirasjoner. Ser DN det på samme måte?

Jeg bare spør – alle ser jo selvsagt at Eggens artikkel er ren idioti, men det får være grenser for hvor lenge vi skal finne oss i vås fra en som totalt mangler troverdighet. Media bør nå våkne opp – for å stille sine spalter til rådighet for denne type mennesker og tåpelige innlegg – er å undergrave egen integritet og troverdighet.

Trude Helén Hole

Link til Kokohøyre og om brunskvetting i media.

Skjermbilde 2019-03-22 kl. 11.15.30