Guest Authors News

Folkeaksjonen mot TISA krever at Norge trekker seg fra TISA-forhandlingene og at alle forhandlingsdokumenter offentliggjøres umiddelbart

I dag lar jeg Folkeaksjonen mot TISA, som er en partipolitisk uavhengig organisasjon, komme til ordet her på bloggen. Folkeaksjonen mot TISA krever at Norge trekker seg fra TISA-forhandlingene og at alle forhandlingsdokumenter offentliggjøres umiddelbart. Videre krever vi at Norge ikke skal slutte seg til liknende avtaler, som TTIP og CETA, og at investor-stat tvisteløsning (ISDS) ikke skal innlemmes i Norges bilaterale investeringsavtaler.

39497521_1875742079128844_4186241830989332480_n

Hva er TISA? TISA omtales gjerne som en handelsavtale, men er i virkeligheten en avtale for å beskytte flernasjonale selskapers økonomiske interesser. Avtalen forhandles i hemmelighet mellom 50 land, deriblant USA, EU-landene og Norge. Formålet med avtalen er å gjøre tjenester til en global handelsvare og liberalisere handelen med tjenester. Det skal skje gjennom å åpne markeder for flernasjonale selskaper som driver med handel innen tjenestesektoren og fjerne politiske og sosiale begrensninger mot slik handel. «Tjenester» er en svært vid betegnelse som inkluderer alt som ikke er håndfaste varer. Det som omfattes er blant annet helsetjenester, utdanning, kollektivtransport, elektrisitet, vannforsyning, renovasjon, finans og forsikring, kultur og medier. Avtalen vil med andre ord omfatte mye mer enn det vi vanligvis anser som handel og vil gripe dypt inn i politikk og samfunnsliv.

TISA-forhandlingene foregår bak lukkede dører, og verken befolkningen, organisasjonene eller Stortinget har innsyn i hva det forhandles om. Det meste vi vet om avtalen, er informasjon vi har fått fra lekkasjer, særlig fra Wikileaks. De store tjenestekonsernene og deres interesseorganisasjoner er imidlertid dypt involvert i prosessen. Langt på vei er forhandlingene en respons på den massive lobbyvirksomheten som drives av grupper som European Services Forum (ESF) og US Coalition of Services Industries (CSI). Disse mektige organisasjonene har utelukkende tanke for selskapenes profittmuligheter.

52269881_2128875340482182_4047602219409735680_n

TISA vil presse fram kommersialisering, konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester. Avtalen vil innskrenke det politiske handlingsrommet og retten til å regulere områder som arbeidstakerrettigheter, forbrukerbeskyttelse, helse, miljø og sikkerhet. På mange viktige samfunnsområder vil beslutningene bli overført fra folkevalgte, lokale og nasjonale myndigheter til administrasjonen og styremøtene i de store selskapene. Eventuelle tvister skal ikke avgjøres i det vanlige rettssystemet, men i lukkede, internasjonale tribunaler.

TISA vil være bindende på både nasjonalt, regionalt og lokalt plan. Avtalen utgjør en trussel mot lokaldemokratiet fordi den vil frata kommunene og fylkeskommunene retten til å velge hvordan tjenester til befolkninga skal organiseres. Vann- og energiforsyning, renovasjon og avløp, redningstjeneste, helse- og sosialtjenester, offentlig transport, boligbygging, byutvikling og utdanning er eksempler på tjenester som i dag er offentlige.

TISAs regelverk inneholder to klausuler, de såkalte frys- og skralleklausulene, som i praksis vil gjøre det umulig å reversere liberalisering og deregulering etter at den er gjennomført. Når en tjeneste først er deregulert, vil det være slik så lenge avtalen eksisterer. En regjering eller et kommunestyre kan ikke på et senere tidspunkt vedta å regulere denne tjenesten igjen. Med TISA vil det bare være mulig å gå i én politisk retning: i retning av mer og mer kommersialisering, ikke mindre. Avtalen vil på denne måten låse samfunnsutviklingen fast i ett bestemt spor og framtidige generasjoner vil miste den demokratiske friheten til å velge en annen politikk.

TISA-forhandlingene foregår utenfor Verdens handelsorganisasjon (WTO), men tanken er at avtalen skal gjøres til en del av WTO-regelverket etter at den er ferdigforhandlet. Det store flertallet av landene i WTO har ikke deltatt i forhandlingene, men skal likevel tvinges til å godta avtalen.

Målet er at TISA skal omfatte alle tjenestesektorer. Det eneste unntaket er tjenester der det er offentlig monopol og det omfatter kun noen svært få tjenester som politi, forsvar og brannvesen. Forhandlingspartene kan i tillegg unnta sensitive tjenestesektorer fra TISAs regelverk. Norge har for eksempel unntatt grunnskole og videregående skole, samt enkelte helsetjenester (såkalte sykehustjenester). Disse unntakene er vel å merke bare midlertidige.

TISA er utformet som en levende eller dynamisk avtale. Det innebærer at forhandlingene vil fortsette også etter at en avtale er inngått. Forhandlerne vil ha mandat til å utvide og videreutvikle avtalen, gjennom blant annet å inkludere nye sektorer og regelverk.

Om det bare er én ting du skal huske om TISA, så er det nettopp dette: TISA er en dynamisk avtale uten retrettmuligheter. Det lover ikke godt for demokratiet og det er grunnen til at mange omtaler TISA som en grunnleggende udemokratisk avtale.

Norges deltakelse i TISA-forhandlingene kom i stand uten debatt på Stortinget. Når avtalen er ferdigforhandlet, vil den bli lagt fram for Stortinget til godkjenning. Da får Stortinget bare anledning til å stemme ja eller nei til avtalen. Om vi kommer så langt, er det for sent å endre innholdet.

TISA-avtalen forhandles fram utenfor rammen av WTO. Avtalen forhandles fram med strengt hemmelighold. En tid tilbake visste vi kun det som er lekket av blant annet av Wikileaks. Debatten om TISA-avtalen er i gang, det strenge hemmeligholdet til tross. Det skyldes lekkasjer og antakelser. Blant annet den delen av avtaleutkastet som omhandler finans- og økonomitjenester.

Den 12. juni 2015 stemte et flertall på stortinget nei til SV og Senterpartiets sitt krav om åpenhet om TISA. Nå har WikiLeaks kommet oss til unnsetning. WikiLeaks har kommet med med flere nye lekkasjer i mai og juni 2015. I lekkasjene avslører de Norges rolle i de hemmelige forhandlingene. Norge er både part og aktiv i forhandlingene.

Avtalen skulle etter planen ikke bli kjent for andre enn deltakerne før etter fem år. Alt var dermed lagt til rette for at få andre enn utenriksminister Børge Brende og Europaminister Vidar Helgesen skulle få vite innholdet i avtalen. Men nå kan norske stortingsrepresentanter som ble nektet innsyn i prosessene, likevel få tilgang til informasjonen som vil forme norsk tjenestesektor i årene fremover.

31723443_1709339489102438_3196541186848325632_o

Attac, Handelskampanjen og Fagforbundet har frontet kravet om åpenhet om hva Norge er med på. Senterpartiet, Rødt, SV og MDG har fulgt opp. Da EU offentliggjorde sitt mandat, økte presset mot den norske regjeringen. Mandatet er et styringsdokument for de som skal forhandle fram avtalen. Siden de norske ministrene ikke selv kan sitte ved forhandlingsbordet, trengs det et dokument fra folkevalgte som gir føringer om hva som er viktig for Norge.

Den 17. mars slo Utenriksdepartementet tilsynelatende retrett. Da fortalte Utenriksdepartementet at de offentliggjorde det de kalte «Tisa – handel med tjenester: Norske forhandlingsposisjoner». En gjennomgang av dokumentet, viser imidlertid at det bare inneholder de samme, allmenne frasene Utenriksdepartementet har hatt liggende ute på sine hjemmesider fra før.

Motstanden øker. Fellesaksjonen, Nei til EU, Norge ut av EØS, Stopp TISA/TTIP, Attac Norge, Handelskampanjen, Fagforbundet, FO, Norsk Sykepleierforbund, MFO, El & IT Forbundet, NTL, Postkom, Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund, For velferdsstaten, Oikos – Økologisk Norge, Spire (Utviklingsfondets ungdom), Grønn Ungdom, MDG, SV, Rødt, Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Folkeaksjonen mot TISA er alle kritiske til TISA.

Folkeaksjonen mot TISA mener Norge bør trekke seg fra forhandlingene. Folkeaksjonen krever åpenhet om forhandlingene. Ved en eventuell inngåelsen av en TISA-avtale må det kreves folkeavstemning.

Vi jobber med å samle kunnskap om TISA og TTIP på en egen ressursside. Hemmeligholdet gjør det viktig å spre god informasjon om disse avtalene. På denne siden finner du linker til relevant litteratur, rapporter og andre ressurser som handler om avtalene. Vi håper siden vil være nyttig for folk som ønsker å skolere seg opp på disse avtalene som truer demokratiet.

TISA-avtalen vil kunne outsource og privatisere vår velferd. Fremtidig politikk bindes opp. Følg bloggen her og her er Facebookside.

Andre linker:

http://folkeaksjonenmottisa.blogspot.no/p/ressursside-for-tisa-og-ttip.html

http://www.nrk.no/ytring/tisa-til-besvaer-1.12241901

http://www.velferdsstaten.no/Forsiden/?article_id=128373

https://wikileaks.org/tisa/

http://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2015/07/01/1500/Personvern/wikileaks-avslrer-norges-rolle-i-hemmelige-forhandlinger

http://www.attac.no/stopp-tisa/

http://www.rorg.no/Artikler/3227.html

http://marxisme.no/tisa/

http://www.lmd.no/?p=14721

http://xn--rdt-0na.no/om-r%C3%B8dt/kampanjer/stopp-tisa/

http://www.attac.no/2015/02/03/trondheimskonferansen-gar-ut-mot-ttip-og-tisa/

http://www.abcnyheter.no/nyheter/2015/03/20/220369/liv-signe-navarsete-krever-ekte-tisa-apenhet-fra-borge-brende

http://www.bioteknologiradet.no/2013/08/genmodifisert-mat-pa-forhandlingsbordet/

http://www.velferdsstaten.no/Tema/Markedsretting/offentligstyring/?article_id=109546

http://www.underskrift.no/vis.asp?kampanje=5399

……..

KONTAKTINFORMASJON
post@folkeaksjonenmottisa.no

10940598_812306128805783_4888679806042422794_n

%d bloggere like this: