Jeg ble stalket!

Jeg ble stalket tett i tre uker av en rimelig ekkel fyr – han kunne gjøre rede for hver eneste dag; hva jeg hadde gjort disse ukene, hva jeg hadde hatt på meg på jobb, på kvelden og før leggetid, og hvem jeg hadde hatt besøk av. Han stod til og med i butikken og pustet meg i nakken uten at jeg visste noe om det. Det verste med det hele var at jeg ante ingen ting!

Ull
Foto Gro Storteig/G-Photo

Jeg som mener jeg er rimelig observant, merket absolutt ingen ting. Og det skremte meg. Han, stalkeren – skremte meg ikke. Du vet intuitivt om noe er farlig eller ikke. Jeg så bare på ham som en avstumpet stakkarslig sjel, og gikk inn for å leve livet som vanlig. Så jeg valgte å ikke respondere da jeg fikk tilsendt den utførlige mailen om hva jeg hadde gjort disse ukene. Og nettopp fordi jeg ikke responderte, viste interesse eller frykt – forsvant han ut av livet mitt. Tror jeg. Jeg tenkte som så at om han fant det interessant å forfølge meg, så vel bekommen.

Et mer kjedelig objekt å forfølge skal du faktisk lete lenge etter. 😉

Dette foregikk i 2009 i forbindelse med boken Lotte-Marie og Matchmorderen. Jeg gjorde research til boken som i korthet handler om noen bestialske drap hvor morderen finner sine ofre på Match.no. Lotte-Maries liv er muligens i fare. Og jeg kan i den forbindelse formidle at de jeg kom i kontakt med på Match var rimelig skrudd i hodene sine! Han ene fant altså ut hvor jeg bodde og jobbet, og stalket meg altså i tre uker – selv om jeg hadde fake profil.

Omslag lilla

Vel, i 2010 møtte jeg Jo Nesbø og vi holdt sammen i litt over tre år. Vi pratet selvsagt mye om film og bøker, blant annet om boken min; de perverse Matchmeldingene og mordene. Vi gikk deretter hver til vårt, og så kom altså Nesbø kommer ut med Tørst som er bygget på mitt konsept. Mer om dette kan dere lese her.

Dette resulterte i at jeg skrev om på min bok om Matchmorderen tidligere i år, og om du likte Tørst, kommer du i hvertfall til å like Lotte-Marie og Matchmorderen. #Parodivarsel 😉

Så kort fortalt ble jeg altså stalket i tre uker, men valgte altså å ikke gjøre noe annet enn å ikke vandre rundt halvnaken i leiligheten min på kveldene lenger. Men ellers levde jeg stort sett som før. Jeg så meg nok mer rundt de neste ukene, men jeg så ikke til noen som kunne vært «ham». Så jeg regnet med at han forsvant like fort som han kom.

Her er et lite utdrag fra boken som altså er tredje bok i Norges morsomste serie – for ettersom jeg var på Match i forbindelse med research – og opplevde så mange rare menn, så er stalkeren selvsagt med han også. Noe annet ville vært urettferdig.

Jeg legger mobilen fra meg i passasjersetet og ler høyt. Gud, livet kan være godt innimellom. Nå skal jeg bare få ordnet lyset på dasjen og smokke detaljene på plass med Hans Gotner på Scandic, og så er alt på stell og jeg kan dra hjem og gjøre andre ting som å slette profilen min på Match.no. Det er nå tre dager siden sist jeg var innom der og 4 dager igjen av perioden min. Jeg liker det ikke lenger. Jeg merker at det glimrende humøret mitt synker bare jeg tenker på Match.no. Det stedet er skikkelig creepy! I går klokken 15:55 like før jeg skulle dra hjem og nøyaktig én uke etter at jeg slettet Konglemannen, fikk jeg en lang mail fra ham. Den kom til min vanlige jobbmail og i mailen stod det rimelig detaljert hva jeg hadde gjort den siste uken. Han visste alt. Han var nemlig datahacker, skrev han – og fant lett ut hvem jeg egentlig var og hvor jeg jobbet og bodde, og det var slettens ikke i en enebolig på Vinderen, men i en leilighet i første etasje på Carl Berner. Han hadde stått utenfor og fulgt med meg, skrev han, fulgt alle mine gjøremål like utenfor vinduet – det er jo mørkt ute på vinteren, skrev han videre, og derfor veldig lett å se inn i lyse, trivelige hjem. Konglemannen kunne gjøre rede for hva jeg hadde hatt på meg til daglig, hva jeg hadde handlet i butikken og hva jeg skiftet til når jeg kom hjem fra jobb  – og ikke minst hvem jeg hadde hatt besøk av. Ja, Evy og Janne hadde vært innom en kveld, og vaktmesteren en annen ettersom doen gikk tett, og Konglemannen kunne fortelle meg når jeg hadde lagt meg og så videre. Han hadde til og med vært i butikken og handlet grønnsaker rett ved siden av meg en gang, og handlet melk og smør ved siden av meg en annen gang. Han kunne fortelle meg hvilken parfyme jeg brukte på kvelden, ikke på dagtid, for ettersom jeg jobber med vin er parfyme bannlyst. Armani Code. Ja jeg vet, det er parfyme for menn, men det er den jeg liker. Konglemannen har altså stalket meg tett en hel uke og jeg har ikke visst en dritt om det. Så utpå kvelden i går, gikk jeg altså litt rundt i ring med gardinene selvsagt igjen, og lurte på hva jeg skulle gjøre. Om jeg skulle ringe politiet eller noe. Men det slo jeg raskt fra meg. Jeg har ikke svart på mailen hans og har heller ikke tenkt å gjøre det. Og i kveld har jeg faktisk tenkt å la de støvete, fargerike og rimelig stygge gardinene være fra slik som før, for ikke pokkeren om jeg skal la en slik taper ødelegge for meg. Han bekymrer meg nemlig ikke i det hele tatt. For meg er han en stakkarslig, ufarlig og ødelagt sjel som bruker svada som kongler og fugler som innpass til kvinners rumpe, så jeg har tenkt å gjøre absolutt Nada! Dog, jeg skal kanskje ikke gå så mye rundt i silkenattøy lenger på kveldene. Jeg tror at ved å ignorere Konglemannen – om jeg viser ham at jeg ikke bryr meg, når han skjønner at han ikke betyr en dritt til eller fra her i gården – for det gjør han ikke, så vil han finne seg noen andre å plage og la meg være i fred. For om han tror han kan skremme meg, må han tro om igjen!

Klikk inn her, last ned boken og les nå.

Fortsatt god jul dere 🙂

Les også; Kjærlighet er å bry seg – si fra! og This is the person you should keep close to your heart

Mvh. Trude Helén Hole

MIN FORFATTERSIDE

Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.

Mine bøker – Min TV kanal – Mitt firma – Blogg – Bilder – Vinkurs – Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.

Lote pocket trippel

.

 

Reklamer