Leseutdrag: -Hole, utdyper han, -jeg heter Barry Hole.

Gjør som du har fått beskjed om. Legg den naken i sengen med bind for øyene.

For nå kommer jeg og tar deg!

Lotte og Matchmorderen endelig cover

 

KAPITTEL 4. Jeg har akkurat satt fra meg tannbørsten når det ringer på døren. Klokken er 21:37 og jeg har tenkt å legge meg. Altså, hvem i huleste ringer på ubedt hos folk så sent på kvelden? Er det Jehovas Vitner, kanskje? Eller Mormonerne? Jeg håper at det ikke er den siste gærningen, nemlig Vestlandsfanden79.

Han er en slitsom, påtrengende og sta fyr som ikke vil gi seg. Han har i likhet med Konglemannen funnet min riktige e-postadresse og sender fortsatt mailer i tide og utide, for ikke å snakke om alle SMSene han har sendt. Jeg har dog blokkert ham på mobilen. Jeg visste ikke en gang at det var mulig å blokkere på mobil, men Evy viste meg funksjonen og den er jo helt fantastisk! Så jeg har blokkert hele fire stykker, nemlig Vestlandsfanden og tre til som jeg ikke vet hvem er og som jeg aldri har hørt noe fra.

Jeg har forøvrig tatt skjermdumper av alle SMSene han har sent meg. Evy mente det var best at jeg tok bilder av meldingene som bevis om noe skulle hende meg, om jeg ble voldtatt og kappet opp i biter eller noe slikt. Hun kan det med å spøke, men alle de grove vitsene hun sender meg i tide og utide, er ikke like oppmuntrende nå for tiden. Etter at jeg registrerte meg på Match.no har hun bare sendt skikkelige, grove og perverse vitser som får meg til å grøsse mer enn de får meg til å le – for nå som jeg vet hvor mange gærninger det faktisk er der ute, ser jeg litt annerledes på de vitsene.

dance-dancing-2026648_1280Ringeklokken gir lyd fra seg igjen, og jeg blir stående helt stille på badet og stirre på meg selv i speilet. Det skjer ikke så mye der akkurat, men jeg venter på at den som står utenfor skal gå sin vei. Fordufte for ever. Det ringer på en gang til og jeg vurderer om jeg skal fortelle vedkommende at jeg ikke er hjemme.

Jeg har virkelig ikke lyst å ha besøk av Jehovas Vitner eller en annen gærning nå som jeg står her i silkenattkjole og raggsokker. Virkelig ikke!

Plutselig banker det hardt på døren. Jeg skvetter til og grøsser så mye at huden nupper seg i frykt. Det er nemlig ikke ofte at noen banker på døren. Vanligvis forsvinner de etter to, tre ring når jeg later som jeg ikke er hjemme, men ikke denne gangen. Det må være noe viktig. Jeg lister meg bort til døren og gløtter forsiktig ut kikke-hullet. Jeg ser en mann og han ser ikke helt bra ut. Virkelig ikke.

Han ser nesten litt full ut, i hvert fall ganske uflidd. Det er noe veldig kjent med ham. Vet ikke helt hvor jeg har ham fra, men han ser ikke ut som noen du vil åpne døren for klokken 21:41 en torsdags kveld like før du skal køye. Jeg senker meg ned bak døren og skal til å liste meg usynlig og uhørbart bort. Jeg er ikke hjemme! Få det inn i den trange nøtten din!

-Jeg så deg, hører jeg plutselig fra utsiden. Stemmen er mørk og ganske rusten. Litt hes, tror jeg og kanskje litt sexy? Jeg holder pusten. Det banker på en gang til, og jeg tenker at om jeg ikke puster eller beveger meg mer nå, så vil han tro at han så feil. At ingen er hjemme.

-Jeg så deg i kikke-hullet og jeg ser deg fortsatt. Skyggen din under dørsprekken røper deg. Så spørsmålet er, heter du Usynlige Shybert eller Lotte-Marie Ellingsen?

Det blir stille utenfor. Jeg er også stille, men jeg drister meg til å kikke ut en gang til i det avslørende kikke-hullet. Jeg trodde det var en slik enveisgreie, men det er sikkert lyset eller mikroskopiske endringer i det, som avslører folk som ikke vil bli avslørt, slike som meg.

Mannen står fortsatt der ute, ikke uventet kanskje, med hendene på ryggen og stirrer på den nederste del av døren min der mikrolys fra gangen siver ut. Frakken, eller den hofteside brune jakken han bærer ser ut til å være av skinn. Den ser både sliten og gammeldags ut, og likner faktisk litt på min oldefars gamle skinnjakke, den han brukte som hvalfanger for 100 år siden. Jeg liker frakken hans. Idet jeg tenker dette, løfter mannen blikket. Han lener seg plutselig raskt fremover og legger øyet sitt tett mot kikke-hullet, cirka fem centimeter fra mitt. Ja, vi har tykke dører her i gården, men lystette er de ikke.

-Hei!

I ren forfjamselse blir jeg stående med et stort og vidåpent øye klistret til kikke-hullet, tett inntil hans.

-Hei, svarer jeg med store pupiller.
-Skal du ikke åpne, spør han.
-Hvem er du, spør jeg.

-Beklager, jeg skulle selvsagt presentert meg selv, jeg er Barry Hole, sier han.
-Barry hvem? Spør jeg, mens jeg tenker på Barry Gibb i The Bee Gees. Jeg digger nemlig Barry Gibb. Så ren, så plettfri og sexy. Han utenfor døren min er hans rake motstykke. Ustelt, og langt fra sexy.

-Hole, utdyper han, -Barry Hole.

Det er noe veldig kjent med både skikkelsen og navnet hans, men jeg kommer bare ikke på hvor jeg har det fra, men fordi det virker kjent, nesten litt sånn familiært – så åpner jeg døren forsiktig på gløtt. Men sikkerhetslenken lar jeg henge på. Han smiler og nikker mot meg som om han ønsker å formidle at jeg var riktig flink som åpnet litt opp. Og det syntes i grunnen jeg også.

-Får jeg komme inn? Spør han, -jeg er fra politiet.

Kjøp-boken-her

«Trude Helén Holes siste prosjekt «Lotte-Marie og Matchmorderen» er vellykket. Big time! Hole kjeder aldri. Hun tar mange (alle?) midler i bruk for å holde på oss: Her er spenning, humor, craziness, politiske vurderinger, tematisk informasjon – seriemordere: I loved it! Og sex!

Hole tar´n helt ut! Og ære være folk som tør å by på seg selv for sine lesere! Hva vi ønsker oss mer av i neste bok om Lotte-Marie: mer av alt!» Øyvind Fygd

Vil du vite hvordan det første møtet mellom Barry Hole og Lotte-Marie Ellingsen utarter seg klokken 21:37, så kjøper du bok her nå.

#Latterkule #Parodivarsel

Skjermbilde 2017-09-29 kl. 09.55.27

Reklamer