Vet du forskjellen på champagne, crémant, cava, prosecco og spumante, og ikke minst tysk sekt?

Som en del av dere vet, så er jeg utdannet sommelier. Jeg har drevet vinimport i over seks år og vært vinskribent i over 15 år. Jeg produserte Norges første TV serie om vin i 2011 og har holdt en rekke vinkurs over hele landet. Nå har jeg laget nye vinkurs, men med ny vri – vinkursene ser du hjemme hos deg selv – når du vil og har tid. Les mer her.

«Har gått gjennom hele modul 1 nå, og jeg blir å se den flere ganger. Så kjøper jeg modul 2 og 3 senere. Fantastisk kurs.» 🙂 Ann Irene Klo

I den forbindelse har jeg også laget et enkelt og lettlest vinkompendium som du finner her. Under finner du et lite utdrag om forskjellige bobler. Vel lest. 😉

Skjermbilde 2019-01-17 kl. 19.28.03.png

KLIKK HER FOR Å LASTE NED PÅ DRUEN VINKOMPENDIUM 

Bobler i alle varianter – men vet du egentlig forskjellen? Champagne, crémant, cava, prosecco, spumante og ikke minst tysk sekt og engelske overraskelser. Det er ikke helt feil å påstå at vi elsker musserende vin i alle varianter, men vet du egentlig forskjellen på de lekne boblene, som også av enkelte betegnes som kjærlighetens viner? Den svært så romantiske forestillingen vi har om musserende vin er nok en av grunnene til at vi føler så godt om bobler i glasset.

En annen er jo ”the fabulous look”, for musserende vin tar seg svært godt ut – for det er lite som overgår et elegant glass, når dansende boblene leker seg optimistisk oppover og skaper forventinger allerede før glasset settes til munnen. Det er ikke bare det visuelle som leker med følelsene våre – de florlette og tiltalende duftene følger fint opp med å pirre sansene våre og i munnen følger vinen opp som en deilig dans på roser.

Ja, musserende vin gir oss vanligvis en forfriskende og delikat smaksopplevelse der optimisme, lek, glede og romantikk er i høysetet. I tillegg er det jo gjerne i festlige lag og i spesielle anledninger at vi åpner en flaske musserende vin. Med andre ord får musserende vin relativt mye gratis når det gjelder å like eller ikke like – for vi er jo i strålende godt humør allerede før vi har åpnet flasken!

Hjerte

Og når vi er i godt humør, smaker det meste godt – så enkelt er det. Nevnte lille faktum forklarer nok litt av boblevinens popularitet – vi forbinder bobler, og spesielt de franske i stor grad med velvære og glede, og noe eksklusivt. Og da er det kanskje ikke rart at det smaker godt, uansett hvor dårlig det er.

Det finnes mange varianter i bobleverdenen. Sukkerinnholdet spriker fra øst til vest, og «sec» er langt fra den tørreste, så noen betegnelser kan vi derfor gjøre oss kjent med først som sist. Har du tørr humor og liker det litt tørt, kan du gjerne se etter extra brut eller brut nature. Dette betyr at vinene har minimalt med restsødme – noe som gir vinen et delikat preg uten tung og påtrengende sødmefaktor.

Tørre bobleviner fremstår altså som noe renere og slankere i stilen, og blir ofte forbundet med bedre kvalitet ettersom det også er et velkjent triks å dekke over eventuelle kvalitetsfeil med litt ekstra tilsetting av sukker. For musserende vin brukes egne betegnelser for søthetsgradene, og det er som følger;

• Doux – søt vin som har mer enn 50 g restsukker/liter

• Demi-sec – halvtørr vin som har 35-50 g restsukker/liter

• Sec – tørr vin, har 17-35 g restsukker/liter

• Extra sec, Extra dry – enda litt tørrere, har 12-20 g restsukker/liter

• Brut – er nesten helt tørr og har 0-15 g restsukker/liter

• Extra brut – er helt tørr og har 0-6 g restsukker/liter

• Ultra brut, Brut nature og Brut integral – tørrere blir det ikke. Disse vinene har 0-3 g restsukker/liter

“Champagne is appropriate for breakfast, lunch and dinner.” ― Madeline Puckette, 2010

Champagne – kongen av bobler, og et beskyttet varemerke. I Champagne-distriktet er det omlag 5000 små og større produsenter av Champagne-vin, og det er utelukkende vin som er produsert i området Champagne i Frankrike som får lov å kalle seg Champagne. Navnet er juridisk beskyttet i henhold til en traktat fra 1891, hvilket ble bekreftet i Versailles-traktaten etter første verdenskrig i 1919. I Champagne benyttes ”den klassiske metoden” som også kalles ”méthode traditionelle” eller ”champagnemetoden”. Denne metoden brukes også til andre typer musserende vin, men disse får ikke lov å kalle seg champagne.

Området Champagne ligger øst for Paris i Frankrike. Jordsmonnet består av mye kritt, noe som også bidrar til å gi champagne sin berømte karakter. I Champagne brukes det tre typer druer, den grønne er Chardonnay og viner produsert utelukkende på Chardonnay kalles Blanc de Blanc. De to røde druene som benyttes er Pinot Noir og Pinot Meunier, og vinen kalles da gjerne for Blanc de Noirs. De fleste vinene er derimot en blanding av disse tre druetypene og kommer vanligvis også fra flere vinbønder. Champagne er derfor ofte en ”blend” av flere ulike viner, såkalte cuvéer, men hvert champagnehus med respekt for seg selv har sin egen stil som vinmakeren verner og prøver å gjenskape år etter år.

Ikke bare klima og jordsmonn er ideelt for produksjon av musserende vin i Champagne, også de mange, lange og kjølige kjellergangene under byen og vingårdene bidrar godt med perfekte lagringsforhold. Det er altså resultatet av flere omstendigheter som har bygget opp merkevaren Champagne som noe vi forbinder med kvalitet – men dette betyr ikke at det som produseres utelukkende er av god kvalitet.

Et image kan være én ting – sannheten kan fint være noe annet.

VINKURS ONLINE

Crémant er fransk musserende vin som lages utenfor Champagne, og gjerne i Burgund, Jura og Alsace. Ofte brukes de samme druene som i Champagne, med andre ord Pinot Noir, Pinot Meunier og Chardonnay – men også lokale druevarianter brukes og smaksretningene kan derfor variere stort. Burgund er det nærmeste området til Champagne, og Crémant produsert på samme druesorter og metode som i Champagne, kan derfor minne om Champagne og er derfor et meget godt alternativ om du ønsker god kvalitet til en rimeligere penge.

I Spania kalles musserende vin for ”Cava” som betyr kjeller. Prosessen for å lage Cava er identisk med produksjon av Champagne i Frankrike. Hvert år brukes mer enn 160.000 tonn druer til produksjon av Cava som derfor er en sterk konkurrent til Champagne. I dag er det 280 produsenter som fremstiller Cava, og de største er Codorniu og Freixnet. Til sammenligning var det 65 produsenter i 1977.

Produksjon av Cava foregår hovedsakelig i området Catalonia som ligger i det nordøstlige Spania og grenser til Frankrike og Andorra i nord, Middelhavet i øst, samt Valencia regionen i sør og Aragón i vest.

Cava.png

Den første spanskproduserte boblevinen produsert etter ”methode champenoise” ble lagt på flaske i 1872, og i 1879 presenterte produsenten, vinhuset Can Codorníu de første 864 flaskene på markedet, hvilket ble en umiddelbar suksess. Dog, kun for det øverste sjiktet i samfunnet! Produsenten Codorníu ble raskt hoffleverandør til kongehuset i Madrid. Den store etterspørselen etter den eksklusive boblevinen førte til at mange forsøkte å produsere lignende viner, men med rimeligere og enklere metoder enn den tradisjonelle.

Som et motsvar til den påbegynnende masseproduksjonen av ”simpel boblevin”, bestemte de store vinhusene seg for å bruke betegnelsen Champan de cava (vinkjellerchampagne) for å skille kvalitetsvinene fra resten. Men betegnelsen Champan forsvant fra etikettene da Spania ble medlem i det Europeiske Fellesmarked og Frankrike forlangte forbud for å beskytte sitt varemerke. Etter dette har de spanske boblevinene rett og slett blitt kjent som Cava.

KLIKK HER FOR Å KJØPE PÅ DRUEN VINKOMPENDIUM 

Druene som benyttes er ofte Xarel-lo som gir både kraft og farge, Macabeo som bidrar med finesse og eleganse, og Parallada som gir aroma – og vanligvis benyttes altså den tradisjonelle champagnemetoden.  I tillegg produseres det en del svært kostbare varianter som utelukkende er basert på Chardonnay-druen.

Også Cava kan fremstå i hvite eller rosévarianter, og vinene har gjerne klassifikasjonen Denominación de Origen (DO). Personlig syntes jeg mange cavaer fremstår som noe påtrengende, tunge og uelegante, men det finnes også mye godt i Cava-verdenen – og Anna de Codorníu som nevnt, er en av de bedre.

Prosecco er den italienske varianten, og druen som brukes er vanligvis Glera, tidligere kjent som Prosecco, derav navnet. Prosecco produseres i regionene Veneto og Friuli-Venezia Giulia i det nordøstlige Italia nord for Venezia, og er Italias største DOC-appellasjon. Prosecco-podusentene satser stort på volum og produserer flere hundre millioner flasker i året. Dette kan de gjøre fordi produktet er noe en hel verden vil ha, til tross for at en del vinsnobber kaller Prosecco for rusbrus for voksne.

I motsetning til både Champagne og Cava, som gjennomgår en annengangsgjæring på flaske, brukes det trykktank til Prosecco.

Prosecco fremstår etter min mening som en lettere, friskere og fruktigere boblevariant som rett og slett er mer sjarmerende enn både Champagne, som kan oppleves for syrlig og utilnærmelig for enkelte, og Cava – som kan oppleves for pompøs og påtrengende. Men smaken er som baken, og godt er det.

Spumante er en musserende, italiensk vin fra den sørøstlige delen av Piemonte-regionen i Italia, spesielt rundt byene Asti og Alba. I 1993 ble vinen klassifisert som Denominazione di Origine Controllata e Garantita (DOCG), og i 2004 ble dette også Italias største produserende appellasjon. Det produseres eksempelvis ti ganger mer Asti i Piemonte enn den mer velkjente Piemonte-rødvinen Barolo.

KLIKK HER FOR Å KJØPE MINE ONLINE VINKURS – SE NÅR OG HVOR DU VIL

Spumante-vinene lages av Moscato Bianco druer som er relativt søte og inneholder lite alkohol, og vinen produseres i likhet med Prosecco på tankmetoden som også kalles cuve close eller charmat-metoden. Tankmetoden er mer hensiktsmessig å bruke når det skal produseres store mengder musserende vin.

22 juni 2014 ble Asti Spumante sammen med Canelli for øvrig plassert på UNESCOs verdensarvliste.

Det bør vel også nevnes at Asti Spumante har en lillebror som heter Moscato d’Asti. Denne vinen er laget i samme region med samme drue, men fremstår mer som en ”perlende vin” enn en musserende og har gjerne et lavere alkoholinnhold. Så hvorfor ikke prøve den også?

Check out the full blog post at www.TRUDEHELENHOLE.com (2)

Sekt er Tyskland og Østerrikets svar på Champagne, og er i all hovedsak produsert etter samme metode som i Champagne og noe ved bruk av tankmetoden – men ofte med litt andre druetyper. Nevnes bør Elbling, Silvaner, Kerner, Weissburgunder og ikke minst Riesling som regnes som en av verdens beste druesorter. Grüner Veltliner er den druen som oftest benyttes i musserende vin fra Østerrike.

Kjøper du Sekt, så pass på at vinen er merket med ”Tysk” vin – for Tyskland er storimportør av druer fra Italia, Spania og Frankrike som brukes i sektproduksjon, og kvaliteten her kan variere.

Men ille bobler er det nok ikke, ettersom tyskerne er det folkeslaget som drikker mest musserende i verden.

Tyskere på fremmarsj. Det har de siste tiårene skjedd store forandringer i den tyske bobleindustrien som helt frem til midten av 1970-tallet ble dominert av et fåtall sektfabrikker. De få Sektkellerienfabrikkene hadde bortimot monopol på all produksjon av tyske bobler, og det måtte en liten vinrevolusjon til før enkelte uredde bønder igangsatte sine egne kvalitetsproduksjoner med den nye betegnelsen Winzersekt.

Dette er en musserende vin som ofte har en egenartet stil og som gjerne er av høy kvalitet. Vinen må inneholde minst 10% alkohol og vinene som brukes i ”blenden” må komme fra samme område og vanligvis med årgang på etiketten. Vinene produseres på ”champagnemetoden” og må lagres i minst 9 måneder. Dog, en del kvalitetsprodusenter lagrer i opp til 18 måneder.

Was ist eigentlich Winzersekt? Winzersekt gehört zur Gruppe der Schaumweine und ist vergleichbar mit dem Champagner, der auf die gleiche Weise produziert wird, nämlich mitder traditionellen Flaschengärung.

Fra Tyskland til Frankrike, og tilbake igjen. På slutten av 1700-tallet utvandret en del tyske vinbønder til Frankrike, hvilket noen av de største champagnehusenes navn fortsatt bevitner. Vi har eksempelvis Bollinger, Heidsieck, G.H. Mumm og Krug, og i Tyskland har vi Kloster-Eberbach, Prinz von Hessen, Doctor Loosen og Weingut Wittmann som alle er kjent for sine gode kvaliteter – for på slutten av 1800-tallet gikk nemlig kunnskap etablert i Frankrike tilbake til Tyskland.

Allerede i 1783 ble det gjort forsøk på å produsere musserende vin i Tyskland, men det var først i 1826 at den første boblevinen ble tappet og ”labeled”. I området Rheinhessen, som er det største vinområdet i Tyskland og i Rheingau, produserer nesten alle vingårder med respekt for seg selv litt Sekt ved siden av produksjon av vanlig vin.

Sekt kategoriseres fra ekstra tørr til mild søt:

  • naturherb (brut nature)
  • extra herb (ekstra brut)
  • herb (brut)
  • extra trocken (ekstra tørr)
  • trocken (tørr)
  • halbtrocken (halvtørr)
  • mild (søt)

Om du ønsker en optimal smaksopplevelse av Sekt, er det greit å servere den ved riktig temperatur:

  • Hvit Sekt serverer du fra 5-7 ° C
  • Rosé Sekt serverer du fra 6 – 8 ° C
  • Rød Sekt serveres gjerne mellom 9-10 ° C

VINKURS ONLINE

England vil ut av EU, men inn i boble-eliten. Sør-England har samme kalkholdige jordsmonn som Champagne og et meget likt klima, hvilket forklarer noe av suksessen England nå opplever når det gjelder vinproduksjon – for sent på 80-tallet ble det bokstavelig talt plantet nye drømmer som nå viser seg å slå ut for fullt, både i England og internasjonalt. Frukttrær og grønnsaker ble fjernet fra sine vante plasser og erstattet med Chardonnay, Pinot Noir og Pinot Meunier.

“My only regret in life is that I didn’t drink enough Champagne.”  Robert Noecker

Tanken var å produsere champagnekopier, for hvorfor ikke? Ved de bratte kalksteinsklippene i Sør-England ligger nemlig noen av Englands beste vinmarker, og en av dem som har innsett dette og investert i området, er den berømte champagneprodusenten Taittinger.

Små klimaendringer har altså gjort England til en skikkelig outsider når det gjelder musserende vin, selv om den engelske sommeren ikke har blitt noe spesielt varmere. Dagtemperaturene er de samme, men døgnets andre halvdel har imidlertid blitt litt varmere. Fotosyntesen starter derfor tidligere på dagen, noe som igjen resulterer i høyere sukkerinnhold i druene.

Dette er små, men viktige endringer som utgjør store forskjeller i et marginalt klima for drueproduksjon. Det kjølige klimaet bidrar til en lang vekstsesong, som igjen resulterer i en intens fruktkonsentrasjon uten å gå på bekostning av vinens syre – og dette er akkurat hva vi vil ha i en god musserende, ikke sant?

Så neste gang du skal ha musserende vin – hvorfor ikke prøve engelske bobler?

Mer lesestoff om vin finner du her.

På Druen, en tv serie om vin finner du her.

Vil du lære om musserende vin kan du laste ned GRATIS kompendium her.

Ps, vil du bli med meg på vintur til Portugal og Italia, kan du sjekke det ut her. Med dette ønsker jeg dere alle en riktig fin dag. Følg drømmen din – for den kan bli så mye mer enn bare en drøm, og spre kjærlighet og glede hvor enn du ferdes. 🙂

Vel, da er det vel bare å ønske dere en riktig fin dag – spre kjærlighet, positivitet og glede! 😉

 

Mvh. Trude Helén Hole

MIN FORFATTERSIDE 

Vil du følge denne bloggen, meld deg på nyhetsbrevet eller trykk på FOLLOW oppe til høyre.

Mine bøker – Min TV kanal – Bilder – Vinkurs– Referanser – Linkedin – Twitter – Facebook – Instagram.

Time spent with good books is never wasted. (2)