Please, please, like me, please!

Please, like me, please! Jepp, med jevne mellomrom kommer en epidemi farende over oss som nå. I skrivende stund er det raushet på sosiale medier. Vi teller likes og antall godord og tror at det er oppskriften på lykke og fremgang. Og vi må gi – skal vi få, må vite.

-Åh, flinka! Jeg heier på deg – og du heier på meg, så smaaaart!! 🙂

Kvinnelig selvforherligelse på gang. Noen har sikkert fått med seg via aviser og sosiale medier, den rosa, rose-bølgen blant kvinner i tiden, …kvinner i tiden – ja, jeg ironiserer selvsagt over et meget velbrukt begrep nå om dagen. Kvinner i tiden. Spørsmålet vi må stille da, er følgende; – er vi ikke alle her eller der, på samme tid?

Vel, det det har seg nå slik at kvinner i lederposisjoner tydeligvis lever i en spesiell tid og har nå samlet seg sammen i et raust fellesskap hvor de fremsnakker og heier på hverandre som om det var OL på Lillehammer. Og fremsnakking er viktig, serru!

– Ekte, nådeløst ærlig, troverdig, fantastisk, fineste deg, flott og bra, You go girl, du er superflink. Fiiineste deg! #Fremsnakking

Kvinnelige toppleder følger tenåringsjenter. Ja, det er som en evigvarende champagnesprett, adjektivene hagler på Twitter, Instagram og FB – av kvinner og for kvinner. Gladstemmer og hurrarop svever som en vakker vårvind over hele Norge, drevet frem, ikke av tenåringsjenter, men derimot av voksne kvinner i ledende stillinger. Denne trenden er jo selvsagt hyggelig og skaper sikkert god stemning, men er den troverdig og ikke minst, er den konstruktiv og nyttig – eller vil den kanskje virke mot sin hensikt på sikt? Jeg bare spør.

Hverdagsord. Kvinnelige toppledere kopierer altså tenåringsjenters adferd i sosiale medier, dette i raushetens ånd. Men selvsagt er dette også litt sniktaktikkeri – for alle med unntak av meg vil selvsagt være med i rose-klubben, der en kan bli rost opp i skyene sammen med likesinnede. Å være med i gruppen bestående av vellykkede kvinner, betyr at du også er det, ikke sant, og dette selv om det ikke er tilfelle – men kun et stakkerslig bedrageri. Så jeg vil beskrive denne rause kvinnevinden som nå feier flott og vakkert over våre kvinnelige toppledere, som en luftboble. Den vil sprekke, og hverdagen komme tilbake.

For i den rosa tenåringsverden er nemlig ikke ros-i-ord lenger ord med kraft. Det er hverdagsord, fyllord, mainstream ord som brukes hele tiden. Selv om hun, tenåringsjenten, en dag poster et bilde som ikke er like fullt så vakkert, men faktisk ganske stygt, så kommer det:

-Åhhh, så vakker du er! Fiiineste deg, du er så tøffffff!

Og slik er det også med kvinnelige toppledere som nå lar seg rive med i denne rause rosa rosebølgen. Selv om de leverer middelmådigheter som leder eller foredragsholder – så blir det ros å få. Gir dette mening? Selv liker jeg å være selektiv med ros og bruke ord med substans.

Måtehold gir troverdighet – troverdighet gir mening.

En hund etter ros og «fremsnakking» – en ny trend. Trenden nå er altså at alle kvinner, inklusive meg tydeligvis – bør heie på kvinner, og helst på kvinnelige ledere fordi de utgjør kun 3% blir det til stadighet påpekt i media av de 3% ene. De er i fåtall og trenger støtte og ros! Vel, dette er svært ulogisk for meg – bare fordi de er kvinner og i mindretall, så skal jeg liksom fremsnakke dem?

Dette strider like mye i mot min natur som kvotering gjør det, og jeg har fortsatt til gode å la meg bli revet med av kvinnelige foredragsholdere i Norge, nettopp fordi det er for mye navlebeskuende rosa og for lite substans. Ja, beklager om jeg tråkker noen på tærne nå, men det er nå min ærlige mening og den står jeg ved.

Vårmoter går vanligvis over til høsten. Jeg ser derfor på denne fremsnakkingstrenden som en ny vårmote som vil gå over. Ja, det faktum at kvinner nå heier på hverandre, fremstilles jo som noe veldig nytt noe, litt sånn trendy, hipt og kult for kule kvinner i lederstillinger – det hele fremstår som en liten, feministisk revolusjon – kun for eliten.

-Åh, så flink og fin du er, ekte, nådeløst ærlig, troverdig, fantastiske deg, fiiiineste deg, flott og bra, You go girl, du er superflink.

Kvinner, kvinner verst er altså sååå ut! Ja, det var ironi – for har det noen gang vært «in»? Motebildet nå er altså tydelig – ros, ikke ris – er hva vi skal leve av fremover. You just watch – I think this pink sky will fade away!

Igjen, misforstå meg rett – jeg elsker altså raushet og poengterer ofte i mine artikler og foredrag følgende: snakk til, ikke bak, snakk opp, ikke ned – myntet på kvinner som vanligvis er ekspert i det motsatte. Men alt med måte var det en som sa en gang, jeg tror det var meg – for som nevnt, når raushet og godord blir en ukritisk, rosenrød flodbølge i enkelte grupper og i tillegg særdeles opportunistisk, så blir den lite spiselig for folk flest inklusive meg.

And by the way, er det virkelig nødvendig å være så veldig godt likt hele tiden? Bør vi ikke lære oss at noen kanskje ikke liker oss eller det vi gjør, og at det faktisk er helt greit?

Menn bør lære av kvinnelige ledere. Vel, «den lekne kvinnen er den nye sterke mannen», forteller Aftenposten og skal ha det til at menn i lederposisjoner bør lære av kvinnen. Vel, jeg er heller ikke fan av denne «xxx er den nye xxx…» type fraser. En tenåringsjente er en tenåringsjente, en kvinne er en kvinne, og en mann er en mann! Så la oss for Guds skyld holde det slik og ikke blande kortene. For den dagen menn, og spesielt menn i ledende posisjoner i samfunnet begynner med:

-Så fantastisk, heier på deg!! Nådeløst ærlig, utrolig givende, superbra, nyyydelig og vakker, og -You go man!! Etterfulgt av hjerter, smileys og bamser, blir jeg bekymret, virkelig bekymret!

Raushet på sosiale medier er absolutt bra og noe jeg støtter. Men måtehold gir troverdighet og mening. For mange hjerter og for mye ros blir meningsløst på sikt. Så jeg syntes med andre ord at det ikke er noen god idé at kvinnelige toppledere adopterer tenåringsjenters adferd i sosiale medier og med det tar helt av og lar det gå inflasjon med likes og ros fordi det liksom er litt trendy akkurat nå. Det blir nemlig for gjennomskuelig, for overflatisk og for lite konkret – ja, ganske enkelt litt for påtrengende og barnslig rosa. Hva med rødt? Rødt er bedre, litt sterkere lizzzzom.

Trude Helén Hole på en mandag. Gud, hvor jeg er flink! FLINKA!! Fiiineste meg!!

Peace and love, dere 🙂

KARRIERE I MK RØD TEKST

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s