News

Norsk rettsvesen – en overgriper

I dag kom jeg over en kronikk skrevet av advokatene Gro Wildhagen og Gunhild Vehusheia med tittelen Straffe seg å anmelde voldtekt, som er anbefalt lesning. I den forbindelse henter jeg opp denne jeg skrev i august 2013 – for tematikken er viktig, og endringer må gjøres. Vi kan ikke ha en rettspraksis der offer blir utsatt for nye overgrep i norsk rettsvesen. 

Norsk rettsvesen – en overgriper. Og jeg snakker spesielt om voldtekt og misbruk av barn. Den 04.08 kunne vi i Aftenposten lese om den 16 år gamle jenta som anmeldte en grov overfallsvoldtekt for to år siden. I dag ligger anmeldelsen fortsatt i politiets skuff. Jenta føler at hun ikke blir tatt seriøst, at dette er et nytt overgrep – og hun har selvsagt rett – for dette er skammelig. Politiet burde etter min mening anmeldes for grov tjenesteforsømmelse, noe jeg også har skrevet om tidligere. Videre kan vi ta Vågasaken som et annet eksempel som jeg tidligere har skrevet om blant annet her. For hva var det Vågaanken egentlig gikk ut på? At det i det hele tatt hadde forekommet overgrep, eller omfanget

Og hvem måtte forsvare seg, jenta eller Øygarden. Hvem var offer og hvem var overgriper? Når norsk rett i rettsprosessen ikke er tydelig på dette, så er noe galt.

Sexdetaljer. Øygards forsvarer Mette Yvonne Larsen var gjennom hele farsen tro mot sin taktikk om å trekke jentas troverdighet i tvil, en strategi jeg har lite sans for. Om jenta i sitt korte liv har gjort ditt eller datt med vitners stempel, så skal ikke dette tillegges relevanse i denne eller andre saker av tilsvarende art.

At forsvarer Larsen og Øygarden i tillegg brukte media i sin skitne kamp og med det påførte jenta mer ufortjent dritt, er også skammelig. Forsvarer Larsen påpekte under anken at jenta hadde forklart seg noen nyanser forskjellig fra tidligere, og mente at antall samleier – tallet 50 var nevnt, var noe mindre enn først antatt. Og dette våset serverte hun altså i retten.

Alle mennesker er like mye verdt – spesielt barn. Et overgrep er et for mye!

47 eller 50 samleier/overgrep. At det forventes at jenta skal huske eksakt antall samleier, samt detaljer, for så å kunne videreformidle dette i retten, for offentligheten – er forunderlig og forkastelig, og hva er formålet? Et samleie med en mindreårig er et for mye! Jeg får for øvrig lyst å spørre Larsen om hun kan redegjøre for sine 50 siste samleier i detalj. På den annen side, kanskje hun kan det.

Offeret blir sittende med bevisbyrden. I overgripssaker må ofte den forulempede bevise at denne ikke har fremprovosert noe ved å være den personen en er. Og det blir feil i mitt hode. En god rettspraksis i overgripssaker må være å forholde seg til fakta, nemlig hva som konkret har foregått mellom overgriper og offer der og da. I dette tilfellet, en ung jente – en eldre mann, og bevisbyrden må plasseres der den skal. 

Hvis vi skal tillate rettslig anarki og intimspørsmål som ikke er relevant, slik praksisen tydeligvis er i dag –  hvorfor ble ikke Øygard spurt om tilsvarende som jenta? Hvorfor ble ikke Øygards adferd, sexpreferanser- og historikk et like stort element i saken som jentas. Jeg bare undrer.

Offeret utsettes for nye overgrep. Når det går så langt at forsvarsadvokaten tillates å trekke en 13 år gammel jentes troverdighet og integritet i tvil ved å spørre denne ut om intimdetaljer og ved å hente inn vitner som kan skitne henne til, og prosedere dette både i retten og i media – så har det gått for langt.

Det er hårreisende at offeret i overgripssaker i tillegg til å være et offer, må blottlegge seg og forsvare sitt menneskeverd.

Og det er her jeg mener norsk rettspraksis blir en ny overgriper, fordi den tillater intimgransking og dissikering av offeret. 

I tillegg til å ha vært utsatt for overgrep, må du som offer tåle ydmykelser –  du må tåle å bli stemplet

Dette er ikke ok. Den 16 år gamle jenta som anmeldte en grov overfallsvoldtekt, samt jenta i Våga -saken, og den 22 år gamle kvinnen som omtales i Straffe seg å anmelde voldtekt, og mange andre i samme situasjon, hadde fortjent å bli behandlet med respekt. Men i stedet blir de stemplet og neglisjert. Norsk rettspraksis i overgripssaker slik den utøves i dag, er en ny overgriper. Noe bør gjøres!

Trude Helén Hole 

0 kommentarer på “Norsk rettsvesen – en overgriper

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: