News

Første skoledag… øh, skeptisk!!

Jeg trodde liksom og sikkert i likhet med min datter Josefine på seks og ett halvt år, at første skoledag skulle være en vakker solskinnsdag. Men vi tok feil.


En hånd og holde i. Josefine og Kristine har funnet hverandre i mengden av små skolelys.

 

Vel, det skal vel sies at den regntunge, mørke dagen ble opplyst av mangt et ungt, håperfullt skolelys der ute på den store åpne plassen foran den rødmurte bygningen.

Og bokstavelig talt som tente skolelys, så står de der da, og lyser opp tilværelsen for alle pappaene og alle mammanene, og venter og venter i det svette regntøyet, og venter og venter på det som snart skal hende den første skoledagen. For det skal snart skje noe, det hender sikkert noe nå snart, det som skal skje. Nå kanskje, etter at andreklassingene har sunget ferdig sangen sin. Nå? Etter at han mannen har snakket ferdig i mikrofonen sin? 

Eller nå kanskje, etter at alle elevene har blitt ropt opp og skolelysene står skolerett igjen, men nå på den andre siden av skoleplassen. Men nei da.


Vente, vente…

 

-Mamma, hvor lenge skal vi stå her? 

-Mamma, skjer det noe snart?

-Jada kjære, nå skal dere sikkert inn snart. Og da får du egen plass i garderoben og egen pult og sånt, og det kommer til å bli… øh… kjempespennende.


Nye sko…

 

Og det er da jeg tenker på hvordan voksne har det med å hause opp ting. Folk, ikke jeg selvsagt, for jeg er et sjeldent unntak, begynner allerede før sommeren, ja, kanskje noen begynner like etter jul med -steike ta, kun et halvt år igjen til skolestart, og noen spesielt ivrige voksne allerede i skiftet sommerferie/førskolebarn:

-Herre Gud, kun ett år igjen av barnehagen før du begynner på skolen. Og kanskje begynner nok litt før der igjen:

-Herre Gud, gravid, kun seks år til skolestart, hører du det? Lille cellenklumpen min? Barna blir liksom pest på hele tiden, og forventningen om at noe stort skal hende, krydrer liksom hele livet helt til de har bikket 6 år.

-Det fårnsi, du skal snart begynne på skolen du, da? 

-Jøss, så stor du har blitt! Tenk, førskolebarn og greier. 

-Førsteklassing og greier. Gleder du deg? Det blir sikkert spennende!

OG SÅ BLIR DET IKKE DET! Det blir faktisk veldig kjedelig.

Små femteklassinger og stolte faddere syntes det var greit å begynne, men ikke noe mer. Taranthan, Johannes, Teodor og Markus.

 

Og det er da jeg lurer litt på, fordi voksne har hauset det opp over lang tid, om barna tenker:

-What the fuck? What the fuck is this? Blikke skolelys av sånt, vettø!

Hva skjera? 

-Jåg føles besviken!! Tenker nok mange små skolelys der ute i dag. Vel, men de får nok ikke reflektert så lenge over det, for det er nå det begynner. Kjøret. Og da kan en ikke bruke tid på å reflektere at første skoledag var sånn passe greit, men ikke noe mer. Nesten som det første samleiet som forhåpentligvis kommer en del år senere.


Skal vi se, grønn, gul… ja, alt er her.

 

At første skoledag kanskje ikke blir helt som barna tenkte, hører vel med til livets skole. Men at denne dagen er et girskifte, et nytt kapittel i ens liv – er ganske sikkert. Det er da det begynner – all jobbingen som skal vare helt til vi pensjoneres. For det er hva skolen er, læring, forberedelser og jobbing. Og det har vi jo ikke akkurat markedsført for barna våre. Jobb. Og sånn går no dagan.

Anyway, lykke til alle dere små og store skolelys. Det blir nok kanongøy!! Og slapp av folkens, dette innlegget er ikke seriøst ment:-) Poenget er at vi voksne har en tendens til å hause opp ting. Got it?

 

 

 

0 kommentarer på “Første skoledag… øh, skeptisk!!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: